Mer om vrange 17-åringer

[avidi]

Min 17 årige datter er en smule bortskjemt for å si det mildt. Hun har fra hun var bitteliten vært pappas øyensten og han har gjort absolutt alt for henne av praktiske ting, Dette har resultert i at hun nå ikke gidder å løfte en finger for å hjelpe til hjemme, det er en selvfølge at jeg skal være hennes "tjener".

Nå i skoleferien er hun hjemme hele dagen, har ikke fått seg sommerjobb. Sover til 11- 12 på formiddagen, står opp tar seg litt mat og ser på tv. Er det dårlig vær kan hun bli sittende foran tv i timesvis, skinner solen er det ut og sole seg.

Jeg har gått hjemme i 4 uker med en prolaps i ryggen og har mye smerter. Ber jeg henne om hjelp til å rydde på kjøkkenet, støvsuge eller lage middag får jeg til svar at det er min jobb, det er jeg som er mamma. Hun slenger tingene sine akkurat der hun befinner seg i øyeblikket.

Klesvasken, det vil si henens klær, er et kapittel for seg selv. Hun trener masse og er storforbruker av trenignstøy. Etter trening er det ikke snakk om å legge surt og vått tøy i vaskemaskinen. Som regel vrenger hun av seg på badet og lar det lligge der og stinke, til nød kan hun slenge det på vaskerommet. Jeg har opp igjennon årene bedt henne vaske og rydde tøyet sitt selv og det har blitt mange krangler ut av det.

Mannen min orker ikke å høre på kranglene og tar selvfølgelig datterens parti. Han rydder og vasker alle hennes ting fordi han ikke kan skjønne at det gjør noe for meg å stå på pinne for henne.

Det at jeg har vondt i ryggen er mitt problem i følge min datter, hun skal ikke hjelpe meg med noe, jeg kan jo bare la være å rydde, vaske klær og lage mat.

Manne min og jeg har et kommunikasjonproblem oss i mellom når det gjelder henne, som oftest ender det med at vi begynner å krangle. Vi har prøvd å løse det, men har kjørt oss fast og frustrasjonsnivået mitt er nå temmelig høyt.

[Digital]

Ta deg en velfortjent sommerferie!

Reis langt vekk fra utakknemmlige døtre så

får de klare seg selv en stund og du BURDE komme

hjem til ett skinnende hjem!

God ferie!

[laban]

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg leste Witas del 3-innlegg. Håpte du ville svare dersom dere hadde funnet noen løsning, men jeg skjønner at situasjonen er omtrent som før.

Er hun aldri alene hjemme slik at hun blir nødt til å ordne et visst minimum etter seg? Vi drar f.eks. på hyttehelger uten tenåringsdatteren, og da kan hun ikke la være å f.eks. rydde etter måltidene. Nå i sommer kommer vi til å være borte litt lenger (hun har en deltidsjobb å passe), og da repeterer vi vaskemaskinen også, slik at ikke alt skittentøyet venter på meg når jeg kommer fra ferie.

Vanligvis tar jeg all klesvask, men vi har foreløpig ikke treningstøy-problemet. Men på den måten vet jeg at hun _kan_ ta egne klær hvis det skulle bli nødvendig. Alle som vil bli behandlet som nesten voksne, bør kunne betjene vaskemaskinen.

Jeg respekterer at hun har skole og jobb å passe, men forventer at hun selv ordner sitt eget rom, ikke roter ned resten av huset og gjør noen få faste ting (f.eks. tømme oppvaskmaskinen) uten å bråke med det. Andre ting, som å støvsuge hele huset, får hun betalt for hvis vi avtaler at hun skal gjøre det.

Hva ville skje hvis du ble så dårlig en ukes tid at du måtte gå til full arbeidsnedleggelse, eller evt. reiste bort for å hvile slik Digital var inne på? Tror du at det ville gjøre inntrykk på henne og faren hvis du streiket helt noen dager, og innkalte dem til "evalueringsmøte" etterpå? Evt. at dere voksne lot henne være alene en helg, med uttalte forventninger om at huset var beboelig når dere kom hjem?

Hun kommer til å få et problem hvis hun har tenkt å flytte hjemmefra om ikke så altfor lenge, samtidig som hun ikke har begreper om hvordan man holder orden rundt seg. Så jeg synes godt hun kan trene litt på dette. Kan du få med mannen din på et slikt "opplæringsprosjekt" hvis det legges fram som om det ikke handler om deg, men om hennes evne til å være selvhjulpen - hun skal jo ikke bo sammen med dere hele livet?

[Gjest Elextra]

Det er jo tydelig at dere har sydd puter under armene hennes, men det er dere jo også klar over selv. Pappaen tror kanskje dette er å vise kjærlighet, men dere gjør henne en bjørnetjeneste.

En ting jeg ikke skjønner er: Hvorfor plukker dere opp skitne klær hun slenger fra seg? Om dere lar være det, må hun jo etterhvert gjøre det selv. Om hun bare lot det ligge, ville jeg bare skjøvet det mot veggen og latt det gro. Selvfølgelig bør man først forklare henne at man forventer at hun plukker opp og vasker i det minste treningsklærne selv.

Videre synes jeg det var en strålende idé å la henne være alene hjemme i mellom, og da selvfølgelig forklare henne når dere drar at dere forventer å komme hjem til et noenlunde ryddig hus.

Tenker ofte at jeg burde være flinkere til å få mine barn på fem og syv til å delta i den daglige ryddingen, og innlegg som dette er en god påminnelse. Men selv syvåringen min setter på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen, da (dog etter klare instrukser - utfordringen etterhvert er å få barna til å gjøre sånt uoppfordret).

[tonie]

Steike, jeg har nesten ikke ord. Hvis jeg kravla rundt med prolaps i ryggen og min nesten voksne diva av en datter nektet å lage middag eller noe som helst fordi det var min jobb, hadde jeg kasta henne ut. Rett og slett. Pell deg ut, drittunge. Skaff deg en hybel. Så grei er jeg.

Hvordan i alle dager klarer dere å skjemme bort ungene deres sånn?

Du må ta en alvorsprat med mannen din. Han ødelegger jo jenta. Han gjør det av kjærlighet, men like fullt.

[avidi]

Steike, jeg har nesten ikke ord. Hvis jeg kravla rundt med prolaps i ryggen og min nesten voksne diva av en datter nektet å lage middag eller noe som helst fordi det var min jobb, hadde jeg kasta henne ut. Rett og slett. Pell deg ut, drittunge. Skaff deg en hybel. Så grei er jeg.

Hvordan i alle dager klarer dere å skjemme bort ungene deres sånn?

Du må ta en alvorsprat med mannen din. Han ødelegger jo jenta. Han gjør det av kjærlighet, men like fullt.

Det var et godt spørsmål som jeg egentlig ikke har noe svar på.

Som jeg skrev har mannen min og jeg alltid hatt forskjelig syn på hva hun skal gjøre og ikke gjøre, og det har resultert i at han alltid tar henens parti for å unngå bråk.

Hun er veldig ambisiøs på egne vegne, topp skoleprestasjoner og en lovende utvikling som håndballkeeper. Dette medfører at hun etter fars og sin egen mening har nok å gjøre med sine ting og skal ikke belastes med plikter hjemme.

Jeg har sikkert en del skyld selv også som ikke har stått på hardere opp igjennom årene. Men jeg har ikke alltid hatt så mye overskudd til å kjempe og har valgt minste motstnds vei.

[avidi]

Jeg tenkte faktisk på deg da jeg leste Witas del 3-innlegg. Håpte du ville svare dersom dere hadde funnet noen løsning, men jeg skjønner at situasjonen er omtrent som før.

Er hun aldri alene hjemme slik at hun blir nødt til å ordne et visst minimum etter seg? Vi drar f.eks. på hyttehelger uten tenåringsdatteren, og da kan hun ikke la være å f.eks. rydde etter måltidene. Nå i sommer kommer vi til å være borte litt lenger (hun har en deltidsjobb å passe), og da repeterer vi vaskemaskinen også, slik at ikke alt skittentøyet venter på meg når jeg kommer fra ferie.

Vanligvis tar jeg all klesvask, men vi har foreløpig ikke treningstøy-problemet. Men på den måten vet jeg at hun _kan_ ta egne klær hvis det skulle bli nødvendig. Alle som vil bli behandlet som nesten voksne, bør kunne betjene vaskemaskinen.

Jeg respekterer at hun har skole og jobb å passe, men forventer at hun selv ordner sitt eget rom, ikke roter ned resten av huset og gjør noen få faste ting (f.eks. tømme oppvaskmaskinen) uten å bråke med det. Andre ting, som å støvsuge hele huset, får hun betalt for hvis vi avtaler at hun skal gjøre det.

Hva ville skje hvis du ble så dårlig en ukes tid at du måtte gå til full arbeidsnedleggelse, eller evt. reiste bort for å hvile slik Digital var inne på? Tror du at det ville gjøre inntrykk på henne og faren hvis du streiket helt noen dager, og innkalte dem til "evalueringsmøte" etterpå? Evt. at dere voksne lot henne være alene en helg, med uttalte forventninger om at huset var beboelig når dere kom hjem?

Hun kommer til å få et problem hvis hun har tenkt å flytte hjemmefra om ikke så altfor lenge, samtidig som hun ikke har begreper om hvordan man holder orden rundt seg. Så jeg synes godt hun kan trene litt på dette. Kan du få med mannen din på et slikt "opplæringsprosjekt" hvis det legges fram som om det ikke handler om deg, men om hennes evne til å være selvhjulpen - hun skal jo ikke bo sammen med dere hele livet?

Som du skjønner har vi ikke kommet næremere en løsning, heller tvert om. Det som digital sier om å reise bort en stund er en god ide, men på grunn av meget stram økonomi lar det seg ikke gjøre nå.

For 2,5 år siden var jeg borte på et 4 ukers rehabiliteringopphold. Far jobbet, stelte, hjemme, tok seg av lillebror som da var 7 år, det mest nødvendige i huset og var fast sjåfør for storesøster. Hun gjorde ingen ting da heller.

Jeg vet at om jeg reiser bort faller alt på far (han har ikke vondt av det) , hun fotsetter å kjøre sitt egoløp.

Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun. I det hele tatt skal hun etter egen mening ikke belastes med noe som har med husarbeid å gjøre.

Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.

[avidi]

Det er jo tydelig at dere har sydd puter under armene hennes, men det er dere jo også klar over selv. Pappaen tror kanskje dette er å vise kjærlighet, men dere gjør henne en bjørnetjeneste.

En ting jeg ikke skjønner er: Hvorfor plukker dere opp skitne klær hun slenger fra seg? Om dere lar være det, må hun jo etterhvert gjøre det selv. Om hun bare lot det ligge, ville jeg bare skjøvet det mot veggen og latt det gro. Selvfølgelig bør man først forklare henne at man forventer at hun plukker opp og vasker i det minste treningsklærne selv.

Videre synes jeg det var en strålende idé å la henne være alene hjemme i mellom, og da selvfølgelig forklare henne når dere drar at dere forventer å komme hjem til et noenlunde ryddig hus.

Tenker ofte at jeg burde være flinkere til å få mine barn på fem og syv til å delta i den daglige ryddingen, og innlegg som dette er en god påminnelse. Men selv syvåringen min setter på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen, da (dog etter klare instrukser - utfordringen etterhvert er å få barna til å gjøre sånt uoppfordret).

Det med å plukke skittent treningstøy fra badet har med lukt og hygiene å gjøre, jeg orker ikke å ha surt stinkende tøy rundt meg.

Jeg er ellers fult klar over at vi har sydd puter opp under armene på henne og det får vi igjen for nå.

Har nå bestemt meg for at hun skal få vaske tøyet sitt selv, dvs jeg lar være å ta med hneenes tøy når jeg vasker. Før eller senere må hun vel begynne nå savne rene klær.

[laban]

Som du skjønner har vi ikke kommet næremere en løsning, heller tvert om. Det som digital sier om å reise bort en stund er en god ide, men på grunn av meget stram økonomi lar det seg ikke gjøre nå.

For 2,5 år siden var jeg borte på et 4 ukers rehabiliteringopphold. Far jobbet, stelte, hjemme, tok seg av lillebror som da var 7 år, det mest nødvendige i huset og var fast sjåfør for storesøster. Hun gjorde ingen ting da heller.

Jeg vet at om jeg reiser bort faller alt på far (han har ikke vondt av det) , hun fotsetter å kjøre sitt egoløp.

Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun. I det hele tatt skal hun etter egen mening ikke belastes med noe som har med husarbeid å gjøre.

Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.

Det er ingen lett balansegang mellom å la dem få "fred" til å prestere på skolen og andre aktiviteter, og likevel bidra litt til fellesskapet.

Men selv om de ikke "belastes" med så mye husarbeid, finnes det visse grenser. F.eks. tolererer jeg ikke at skittentøy blir liggende på badegulvet, heller ikke av 9-åringen. Om man ikke har hovedansvaret for en oppgave, går det likevel an å bidra til at den ikke blir unødig mye større. Jeg hadde heller ikke tålt at noen slengte til meg at det var min jobb å ordne opp i sånt.

Jeg synes også det er et poeng her at du har ryggproblemer. I en slik periode burde alle kunne gjøre litt ekstra, selv om kanskje det er du som har lavest terskel for rot osv. til daglig.

[Gjest Elextra]

Som du skjønner har vi ikke kommet næremere en løsning, heller tvert om. Det som digital sier om å reise bort en stund er en god ide, men på grunn av meget stram økonomi lar det seg ikke gjøre nå.

For 2,5 år siden var jeg borte på et 4 ukers rehabiliteringopphold. Far jobbet, stelte, hjemme, tok seg av lillebror som da var 7 år, det mest nødvendige i huset og var fast sjåfør for storesøster. Hun gjorde ingen ting da heller.

Jeg vet at om jeg reiser bort faller alt på far (han har ikke vondt av det) , hun fotsetter å kjøre sitt egoløp.

Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun. I det hele tatt skal hun etter egen mening ikke belastes med noe som har med husarbeid å gjøre.

Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.

''Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun.''

*LOL* Stygt å le, kanskje, men det er jo tragikomisk.

[frosken]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg reist bort noen uker for å ta vare på meg selv og ryggen. La jentungen og faren stelle seg selv og huset ut sommeren.

[frosken]

Steike, jeg har nesten ikke ord. Hvis jeg kravla rundt med prolaps i ryggen og min nesten voksne diva av en datter nektet å lage middag eller noe som helst fordi det var min jobb, hadde jeg kasta henne ut. Rett og slett. Pell deg ut, drittunge. Skaff deg en hybel. Så grei er jeg.

Hvordan i alle dager klarer dere å skjemme bort ungene deres sånn?

Du må ta en alvorsprat med mannen din. Han ødelegger jo jenta. Han gjør det av kjærlighet, men like fullt.

Tror det er en utfordring å la være å skjemme bort unger:-)

Broren min valgte å ta bussen sammen med sin tenåringsdatter - tar ca 10 timer hver vei- i forbindelse med en familiebegivenhet en helg. Han mente at det ble for lettvint dersom hun trodde at man kunne bruke noen tusen på flybiletter bare fordi det var mest bekvemt. Jeg er imponert over hvor standhaftig han var, litt usikker på om jeg hadde fikset 20 timer i buss for å markere mitt standpunkt...*s*

[avidi]

''Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun.''

*LOL* Stygt å le, kanskje, men det er jo tragikomisk.

Det er ikke stygt å le, det er tragikomisk.

[Lillemus]

''Det at jeg har vondt i ryggen er mitt problem i følge min datter, hun skal ikke hjelpe meg med noe, jeg kan jo bare la være å rydde, vaske klær og lage mat.''

Hvem skal gjøre det da? Forøvrig er det jo en knakende god ide! La være å gjøre det noen dager og se hva hun sier da.... Kan du ikke dra til noen en helg f.eks?

[jubalong70]

Jeg lurer på hva mannen din ønsker å oppnå, og hvilke håp og drømmer han har for sin datter.

Ok, hun er flink på skolen og gjør det godt i sport.

Men hun vil bli en fullstendig grusom voksen når tiden kommer for å klare seg selv.

Hva når hun skal bo for seg selv, tjene penger selv, betale regninger selv, handle inn, vaske klær, vaske hus og takle de utfordringene som et liv uten tjener (les: mor og far) innebærer?

Du med ditt prolaps må ta et standpunkt og stå ved det.

Du må slutte å sy puter under armene hennes. Slutte å gjøre henne den store bjørnetjenesten dere har gjort for henne så langt.

Det er å håpe at mannen din også vil ta til fornuft. Hvis ikke, så får nå bare han holde på.

Du skal slutte, og du skal fortelle henne hvorfor - at du gjør det fordi du bryr deg om henne.

[filiokus81]

Det med å plukke skittent treningstøy fra badet har med lukt og hygiene å gjøre, jeg orker ikke å ha surt stinkende tøy rundt meg.

Jeg er ellers fult klar over at vi har sydd puter opp under armene på henne og det får vi igjen for nå.

Har nå bestemt meg for at hun skal få vaske tøyet sitt selv, dvs jeg lar være å ta med hneenes tøy når jeg vasker. Før eller senere må hun vel begynne nå savne rene klær.

Hva om du kjøper en skittentøyskurv til henne som hun kan ha på sitt eget rom? Så putter du bare surt og vått treningstøy som ikke blir plukket opp rett nedi der, så ser hun jo hvor delikat det blir etterhvert.

Bare en tanke herfra.

)

[Gjest ViViola]

Som du skjønner har vi ikke kommet næremere en løsning, heller tvert om. Det som digital sier om å reise bort en stund er en god ide, men på grunn av meget stram økonomi lar det seg ikke gjøre nå.

For 2,5 år siden var jeg borte på et 4 ukers rehabiliteringopphold. Far jobbet, stelte, hjemme, tok seg av lillebror som da var 7 år, det mest nødvendige i huset og var fast sjåfør for storesøster. Hun gjorde ingen ting da heller.

Jeg vet at om jeg reiser bort faller alt på far (han har ikke vondt av det) , hun fotsetter å kjøre sitt egoløp.

Dattern vår blir mektig fornærmet over at jeg ikke bretter tøyet hennes etter vask, det er forskjellsbehandling mener hun. I det hele tatt skal hun etter egen mening ikke belastes med noe som har med husarbeid å gjøre.

Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.

''Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.''

Tja, synes det høres ut som en skikkelig eksplosjon er på sin plass, jeg da.

Far i huset er en dott, og han kan da virkelig ikke skjønne stort her i verden. Helt seriøst.

Jeg hadde ikke orket å leve slik, jeg hadde tatt et skikkelig oppgjør og satt makt bak ordene. Skitne klær hadde jeg - om jeg hadde tatt i det - på hennes eget rom. Klær som er på vaskerommet hadde jeg nok tatt med i vasken, men jeg hadde ikke brettet og lagt på plass etterpå.

Rydding: Personlig hadde jeg kjøpt meg papp og plast og holdt det for meg selv noen uker. Så finn jentungen og faren leve som de ville, men det hadde vært en kraftig markering. Og jeg hadde ikke rørt noe som helst av hennes ting, ikke ryddet så mye som et viskelær.

Før jeg skulle vaske, ville jeg gitt klar beskjed om at jeg skulle vaske, og ting som lå rundt omkring ville bli kastet om det ikke var fjernet. Og ble det ikke fjernet, så hadde jeg kastet dem. Rett og slett samlet det i søplesekker og satt ut.

At hun ikke gidder hjelpe deg med noe som helst hadde jeg også satt kraftig ord på, og jeg hadde kuttet enhver pengestrøm til henne inntil så skjedde.

Sist, men ikke minst - jeg hadde tatt et kraftig oppgjør med min mann. Herregud, det er jo nesten så man ikke tror det man leser...

Lykke til!

[avidi]

Hva om du kjøper en skittentøyskurv til henne som hun kan ha på sitt eget rom? Så putter du bare surt og vått treningstøy som ikke blir plukket opp rett nedi der, så ser hun jo hvor delikat det blir etterhvert.

Bare en tanke herfra.

)

Hun har en skittentøykurv på rommet sitt, noe av tøyet havner der men ikke treningstøyet.

Kurven dumper hun på vaskerommet når hun ikke har mer rent tøy igjen. Når hun skal på trenigsleir eller cup skal hun selvfølgelig ha masse rent tøy med seg. Nå site gang hun skulle avgårde komanderte jeg henne til å vakse tøyet sitt selv, Hun tok noe etter en del protester men så skulle hun jo selvfølgelig på trening og hadde ikke tid til mer.

Hvis jeg er standhaftig nok innser hun kanskje at hun må bidra. Det lov å håpe....

[avidi]

''Det at jeg har vondt i ryggen er mitt problem i følge min datter, hun skal ikke hjelpe meg med noe, jeg kan jo bare la være å rydde, vaske klær og lage mat.''

Hvem skal gjøre det da? Forøvrig er det jo en knakende god ide! La være å gjøre det noen dager og se hva hun sier da.... Kan du ikke dra til noen en helg f.eks?

Jeg har nå konsekvent latt være å vaske tøyet hennes den siste uka. Foreløpig har hun ikke reagert i det hele tatt, men vi får se når det blir tomt for rent tøy.

Jeg har vært inne på tanken om å reise bort ,men nå har min mor blitt syk, og blir sanynligvis innlagt på sykehus i morgen. Hun er helt avhengig av hjelp så da må jeg være i beredskap.

[avidi]

''Jeg skal prøve å ikke fare opp i sinne når hun prvoserer meg men det er ikke lett.''

Tja, synes det høres ut som en skikkelig eksplosjon er på sin plass, jeg da.

Far i huset er en dott, og han kan da virkelig ikke skjønne stort her i verden. Helt seriøst.

Jeg hadde ikke orket å leve slik, jeg hadde tatt et skikkelig oppgjør og satt makt bak ordene. Skitne klær hadde jeg - om jeg hadde tatt i det - på hennes eget rom. Klær som er på vaskerommet hadde jeg nok tatt med i vasken, men jeg hadde ikke brettet og lagt på plass etterpå.

Rydding: Personlig hadde jeg kjøpt meg papp og plast og holdt det for meg selv noen uker. Så finn jentungen og faren leve som de ville, men det hadde vært en kraftig markering. Og jeg hadde ikke rørt noe som helst av hennes ting, ikke ryddet så mye som et viskelær.

Før jeg skulle vaske, ville jeg gitt klar beskjed om at jeg skulle vaske, og ting som lå rundt omkring ville bli kastet om det ikke var fjernet. Og ble det ikke fjernet, så hadde jeg kastet dem. Rett og slett samlet det i søplesekker og satt ut.

At hun ikke gidder hjelpe deg med noe som helst hadde jeg også satt kraftig ord på, og jeg hadde kuttet enhver pengestrøm til henne inntil så skjedde.

Sist, men ikke minst - jeg hadde tatt et kraftig oppgjør med min mann. Herregud, det er jo nesten så man ikke tror det man leser...

Lykke til!

Jeg har prøvd å ta et oppgjør med gemalen men det er ikke lett. Han går i skyttergraven når jeg blir sint. Han avskyr enhver form for bråk og som skrevet tidligere gjør han tingene selv.

Når det gjelder dattern vår står han på pinne for hennne hele tiden, kjører og henter på trening ( det er mulig å ta buss), henter hos venniner for at hun ikke skal ta buss hjem om kvelden osv. Han går fult og helt opp i henne og hennes ve og ve. Å gi jenta oppgaver og plikter og la henne komme seg hjem på egnhånd deter farlig det....