Mer om vrange 17-åringer

[Gjest Geir]

Jeg har prøvd å ta et oppgjør med gemalen men det er ikke lett. Han går i skyttergraven når jeg blir sint. Han avskyr enhver form for bråk og som skrevet tidligere gjør han tingene selv.

Når det gjelder dattern vår står han på pinne for hennne hele tiden, kjører og henter på trening ( det er mulig å ta buss), henter hos venniner for at hun ikke skal ta buss hjem om kvelden osv. Han går fult og helt opp i henne og hennes ve og ve. Å gi jenta oppgaver og plikter og la henne komme seg hjem på egnhånd deter farlig det....

Eg må bare krype til korset å innrømme det, eg er _prikk lik_ mannen din! :-)

[Elis31]

Inviter med mannen din på familierådgivningskontoret. Så kan dere drøfte der.

Mange unger gjør lite hjemme i dag. Jeg synes dog det er en selvfølge at man skal hjelpe til gradvis mer etterhvert som man blir større.

Jeg kan skjønne at mannen din synes skoleprestenasjonen er viktig, men livets lærdom er også viktig. Og det er jo det å være hjelpsom.

Forsøk å finn noen regler som du er enig med mannen din om.

[Gjest ta tak nå]

Søk om rehabiliteringsplass for din rygg - du trenger det sikkert. Kanskje din mor er blitt frisk igjen når du får plass. Så får din datter og hennes far drive huset alene, så skal du se at pipen får en annen låt. Nekt å komme hjem til et rotet hus, er det rot, snu i døra og ta inn på hotell. Her må du være hard for å unngå å være slave resten av ditt liv

[Gjest stakkars menneske]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

[Gjest tuttamatilda]

Jeg vil bare takke deg for innlegget. Har ikke så mye å bidra med ang selve problemet ditt, men jeg ble minnet på at vi her i huset også bør ta tak i akkurat disse tingene, jo før - jo bedre.

Synes du har fått mange gode tilbakemeldinger, og er enig i at du (vi) gjør barna en bjørnetjeneste ved å la dem slippe unna alle de "sure" pliktene.

Lykke til med å "omvende" den lille divaen

[Gjest tuttamatilda]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

Her var det mange gode råd og tiltak. Vurderer å innføre et par av dem sporenstreks.....

Men si meg... hvor lang tid tok det før de skjønte tegningen? Og hvor gamle er de?

Jeg er mektig imponert over både handleviljen og standhaftigheten din. Hatten av for deg!

[Gjest stakkars menneske]

Her var det mange gode råd og tiltak. Vurderer å innføre et par av dem sporenstreks.....

Men si meg... hvor lang tid tok det før de skjønte tegningen? Og hvor gamle er de?

Jeg er mektig imponert over både handleviljen og standhaftigheten din. Hatten av for deg!

Jeg har en gutt og jente, tvillinger, på 15 år.

Det tok de vel en 2-3 mnd før de skjønte tegningen og selvfølgelig glemmer de seg ut rett som det er.

Men jeg har gitt opp å få et perfekt og ryddig hjem, de evner ikke å holde orden, sånn er det bare.

Guttungen må gjerne gå 2-3 dager i samme sokkeparet fordi han ikke gidder/glemmer å hive klærne sine i skittentøyet, men det får nå være hans problem.

Hvis jeg vet at det er noe spesielt han trenger rene klær til så minner jeg ham på det, men ellers får det bare være.

Så det har hendt flere ganger jeg har "godtet" meg fordi han stresser med å finne rene klær på morningen..

Jaja, sier jeg bare, du vet hvor skittentøykorgen står, det er bare snakk om noen få meter. Han pleier å være rimelig rask da, men han vet han stiller bakerst i køen ang. klesvask, med mindre han setter på maskinen selv.

Jeg har lært meg å gi blaffen, jeg orket ikke bruke opp energien min på å kjefte og mase. Jeg gir de beskjed en gang nå, om de ikke hører, får de ta konsekvensene selv.

Og de har gått glipp av en del middager også, har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt, for det er ikke vanskelig oppgaver jeg gir dem.

Synes ikke det er mye å forlange at de kan koste av skjærefjøla og slutte å kline nugattien utover benker og skap bare for en skive brød liksom. De er store nok til å skjønne det.

Det har faktisk hendt også at jeg har satt dem i sving med støvsuger og vasking av gulv også for å ta sitt eget rot.

Det blir mye uffing og klaging, men med dette illustrerer jeg hvor mye arbeid de gir meg med å gi blaffen i å rydde etter seg.

Dette året har de ikke sommerjobb, til tross for at jeg tidlig begynte å snakke om det. De har et enormt pengeforbruk og jeg gav de beskjed om at dette året får de ingenting av meg om de ikke gjør noe når de går hjemme om dagene.

Min datter har da vært flink å vaske klær og rydde en del, det skal hun ha. Det er verre med guttungen, han legger alt til et minimum, men så lenge han ikke roter,så skal jeg ikke si så mye.

Selv er jeg lært opp til å jobbe og tjene penger. Hadde sommerjobb hvert år fra jeg var 12 år gammel og ser jeg har igjen for det idag. Jeg ønsker å lære mine barn at ingenting kommer av seg selv og at får å få noe, kreves det noe.

Jeg tenker de kommer til å være sure på meg noen år fremover og se det som mas, men de vil takke meg når de blir voksne.

Jeg er iallefall veldig glad for at mine foreldre lærte meg verdien av å tjene egne penger.

[Digital]

Det var et godt spørsmål som jeg egentlig ikke har noe svar på.

Som jeg skrev har mannen min og jeg alltid hatt forskjelig syn på hva hun skal gjøre og ikke gjøre, og det har resultert i at han alltid tar henens parti for å unngå bråk.

Hun er veldig ambisiøs på egne vegne, topp skoleprestasjoner og en lovende utvikling som håndballkeeper. Dette medfører at hun etter fars og sin egen mening har nok å gjøre med sine ting og skal ikke belastes med plikter hjemme.

Jeg har sikkert en del skyld selv også som ikke har stått på hardere opp igjennom årene. Men jeg har ikke alltid hatt så mye overskudd til å kjempe og har valgt minste motstnds vei.

Dere gjør henne en stor bjørnetjeneste.Jenta er i ferd

med å bli "uspiselig"

Hva slags verdier har dere gitt hene?..som ikke tar hensyn

til sine nærmeste!

1,2, 3 Pakk!

[avidi]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

Takk for mange gode råd. Skal notere meg dem og prøve å gjennomføre det.

[Gjest togli]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

Kjempebra jobba )

[Gjest ViViola]

Eg må bare krype til korset å innrømme det, eg er _prikk lik_ mannen din! :-)

Men _hvorfor_? Hva tror du at du oppnår ved å styre på slik - evig stjerne i pappahimlen?

[Gjest ViViola]

Jeg har prøvd å ta et oppgjør med gemalen men det er ikke lett. Han går i skyttergraven når jeg blir sint. Han avskyr enhver form for bråk og som skrevet tidligere gjør han tingene selv.

Når det gjelder dattern vår står han på pinne for hennne hele tiden, kjører og henter på trening ( det er mulig å ta buss), henter hos venniner for at hun ikke skal ta buss hjem om kvelden osv. Han går fult og helt opp i henne og hennes ve og ve. Å gi jenta oppgaver og plikter og la henne komme seg hjem på egnhånd deter farlig det....

Jeg hadde blitt særdeles på vakt om min såvidt store datter hadde blitt vartet opp slik av pappan sin. Det bikker over til usunt.

Stakkars deg!

[Gjest Geir]

Men _hvorfor_? Hva tror du at du oppnår ved å styre på slik - evig stjerne i pappahimlen?

''Men _hvorfor_?''

Godt spørsmål!

''Hva tror du at du oppnår ved å styre på slik - evig stjerne i pappahimlen?''

Den siste der var vel litt vel arrogant vel?

[org]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

Flott!

En gang i blant har ungene kokkelert på kjøkkenet her også - det kan se ut som om Hurtigruta har vært innpå der og snudd. Lurer på om jeg må innføre samme regler som deg.

[mariaflyfly]

Det var et godt spørsmål som jeg egentlig ikke har noe svar på.

Som jeg skrev har mannen min og jeg alltid hatt forskjelig syn på hva hun skal gjøre og ikke gjøre, og det har resultert i at han alltid tar henens parti for å unngå bråk.

Hun er veldig ambisiøs på egne vegne, topp skoleprestasjoner og en lovende utvikling som håndballkeeper. Dette medfører at hun etter fars og sin egen mening har nok å gjøre med sine ting og skal ikke belastes med plikter hjemme.

Jeg har sikkert en del skyld selv også som ikke har stått på hardere opp igjennom årene. Men jeg har ikke alltid hatt så mye overskudd til å kjempe og har valgt minste motstnds vei.

''Hun er veldig ambisiøs på egne vegne, topp skoleprestasjoner og en lovende utvikling som håndballkeeper. Dette medfører at hun etter fars og sin egen mening har nok å gjøre med sine ting og skal ikke belastes med plikter hjemme.

''

Gudbedre, for en holdning. Jeg hadde ikke orka å ha det slik i min familie. Og hva slags signaler er det å sende ut til en 17-åring? *undrende*

[Lillemus]

''Hun er veldig ambisiøs på egne vegne, topp skoleprestasjoner og en lovende utvikling som håndballkeeper. Dette medfører at hun etter fars og sin egen mening har nok å gjøre med sine ting og skal ikke belastes med plikter hjemme.

''

Gudbedre, for en holdning. Jeg hadde ikke orka å ha det slik i min familie. Og hva slags signaler er det å sende ut til en 17-åring? *undrende*

Hun høres temmelig uspiselig ut alt nå og bedre blir det garantert ikke om far fortsetter å behandle sin lille primadonna på den måten og samtidig lar henne rakke ned på mor. Far gjør henne en vanvittig gedigen bjørnetjeneste!

Stakkars den mannen som blir sammen med denne jenta...

[avidi]

Søk om rehabiliteringsplass for din rygg - du trenger det sikkert. Kanskje din mor er blitt frisk igjen når du får plass. Så får din datter og hennes far drive huset alene, så skal du se at pipen får en annen låt. Nekt å komme hjem til et rotet hus, er det rot, snu i døra og ta inn på hotell. Her må du være hard for å unngå å være slave resten av ditt liv

Takk for gode ord.

Jeg skal søke om rehabilitering men jeg har ikke fått endelig fastslått at det er en prolaps selv om legen mener det. Uten en konkret diagnose vil ikke NAV godkjenne søknaden min. Skal til MR ndersøkelse om to uker og håper på et konkret svar da.

Det som sliter ekstra på meg i tilleg til ryggen er omsorgen for min mor. Hun blir stadig dårligere uten at noen skjønner hva som feiler henne, og legen hennes vil ikke legge henne inn på sykehuset.

Skal nå prøve igjen å få dattern min med på ta i et tak med husarbeidet selv om jeg har mine tvil.

[Gjest ViViola]

''Men _hvorfor_?''

Godt spørsmål!

''Hva tror du at du oppnår ved å styre på slik - evig stjerne i pappahimlen?''

Den siste der var vel litt vel arrogant vel?

Nei, jeg mener ikke å være arrogant, men jeg lurer virkelig på hva som er drivkraften.

Vår jobb som foreldre er å skape selvstendige, sterke mennesker av våre barn, og jeg forstår liksom ikke hvordan man oppnår det ved å frata dem alle muligheter til egenutvikling.

[Gjest Geir]

Nei, jeg mener ikke å være arrogant, men jeg lurer virkelig på hva som er drivkraften.

Vår jobb som foreldre er å skape selvstendige, sterke mennesker av våre barn, og jeg forstår liksom ikke hvordan man oppnår det ved å frata dem alle muligheter til egenutvikling.

''Vår jobb som foreldre er å skape selvstendige, sterke mennesker av våre barn,''

Det er eg faktisk 100% enig med deg i, tro det eller ei...

''...og jeg forstår liksom ikke hvordan man oppnår det ved å frata dem alle muligheter til egenutvikling.'''

Så påstår du det at _eg_ "fratar min sønn alle muligheter til egenutvikling", er ikkje _det_ arrogant (og ganske så frekt) så vet ikkje eg!?

Ps! Eg er normalt ikkje så veldig "hårsår", men akkurat på dette området så er eg nok det, naturlig nok.

[Gjest ViViola]

''Vår jobb som foreldre er å skape selvstendige, sterke mennesker av våre barn,''

Det er eg faktisk 100% enig med deg i, tro det eller ei...

''...og jeg forstår liksom ikke hvordan man oppnår det ved å frata dem alle muligheter til egenutvikling.'''

Så påstår du det at _eg_ "fratar min sønn alle muligheter til egenutvikling", er ikkje _det_ arrogant (og ganske så frekt) så vet ikkje eg!?

Ps! Eg er normalt ikkje så veldig "hårsår", men akkurat på dette området så er eg nok det, naturlig nok.

Men hvorfor syr du disse putene under armene hans, da? Får han lov til å utvikle seg i selvstendig retning om far ordner alt?