Mer om vrange 17-åringer

[Gjest Geir]

Men hvorfor syr du disse putene under armene hans, da? Får han lov til å utvikle seg i selvstendig retning om far ordner alt?

''Men hvorfor syr du disse putene under armene hans, da?''

Det er i grunn en lang historie, som det samtidig er vanskelig å

forklare ut at eg kommer inn på oppveksten hans og da vil dette berøre "tredjepersoner" og de kan/vil eg ikkje skrive om her.

I over 10 år så har han bodd på en annen kant av landet, og vært hos meg kun annenhver helg og i ferier o.l.

Da har eg strukket meg langt (kanskje for langt) for å unngå konflikter og prioritert at vi skal ha det hyggelig sammen, og at han skal kunne få kvile ut litt etter hektiske dager hjemme og på skolen, samt etter en lang og tildels slitsom reise.

Dette blir eg "straffa" for no (han flytta til meg for 1 år siden) da han forventer at eg skal fortsette med det å gjøre det meste av arbeidet hjemme, dette er en (har eg skjønt) langvarig prosess og få endra på, som best løses "med list og lempe", ikkje kjefting og straff for da oppstår det fullstendig fastlåste konflikter.

Dessuten "tror" eg han er liten enda, da eg ikkje har fått med meg at han er blitt nærmest voksen (eg setter det litt på spissen) når han ikkje har vært her til hverdags.

''Får han lov til å utvikle seg i selvstendig retning om far ordner alt?''

Klart han utvikler seg i selvstendig retning, det har han gjort i alle år, spesielt de årene han bodde hos sin mor, men også no, men han utnytter situasjonen her (det ville nok de fleste ha gjort) og det er eg klar over og prøver å "stramme skruen" gradvis ved å stadig gi han større ansvar.

Så "vi" jobber med saken...

[Gjest ViViola]

''Men hvorfor syr du disse putene under armene hans, da?''

Det er i grunn en lang historie, som det samtidig er vanskelig å

forklare ut at eg kommer inn på oppveksten hans og da vil dette berøre "tredjepersoner" og de kan/vil eg ikkje skrive om her.

I over 10 år så har han bodd på en annen kant av landet, og vært hos meg kun annenhver helg og i ferier o.l.

Da har eg strukket meg langt (kanskje for langt) for å unngå konflikter og prioritert at vi skal ha det hyggelig sammen, og at han skal kunne få kvile ut litt etter hektiske dager hjemme og på skolen, samt etter en lang og tildels slitsom reise.

Dette blir eg "straffa" for no (han flytta til meg for 1 år siden) da han forventer at eg skal fortsette med det å gjøre det meste av arbeidet hjemme, dette er en (har eg skjønt) langvarig prosess og få endra på, som best løses "med list og lempe", ikkje kjefting og straff for da oppstår det fullstendig fastlåste konflikter.

Dessuten "tror" eg han er liten enda, da eg ikkje har fått med meg at han er blitt nærmest voksen (eg setter det litt på spissen) når han ikkje har vært her til hverdags.

''Får han lov til å utvikle seg i selvstendig retning om far ordner alt?''

Klart han utvikler seg i selvstendig retning, det har han gjort i alle år, spesielt de årene han bodde hos sin mor, men også no, men han utnytter situasjonen her (det ville nok de fleste ha gjort) og det er eg klar over og prøver å "stramme skruen" gradvis ved å stadig gi han større ansvar.

Så "vi" jobber med saken...

OK - ha en fin dag!

[avidi]

''Men hvorfor syr du disse putene under armene hans, da?''

Det er i grunn en lang historie, som det samtidig er vanskelig å

forklare ut at eg kommer inn på oppveksten hans og da vil dette berøre "tredjepersoner" og de kan/vil eg ikkje skrive om her.

I over 10 år så har han bodd på en annen kant av landet, og vært hos meg kun annenhver helg og i ferier o.l.

Da har eg strukket meg langt (kanskje for langt) for å unngå konflikter og prioritert at vi skal ha det hyggelig sammen, og at han skal kunne få kvile ut litt etter hektiske dager hjemme og på skolen, samt etter en lang og tildels slitsom reise.

Dette blir eg "straffa" for no (han flytta til meg for 1 år siden) da han forventer at eg skal fortsette med det å gjøre det meste av arbeidet hjemme, dette er en (har eg skjønt) langvarig prosess og få endra på, som best løses "med list og lempe", ikkje kjefting og straff for da oppstår det fullstendig fastlåste konflikter.

Dessuten "tror" eg han er liten enda, da eg ikkje har fått med meg at han er blitt nærmest voksen (eg setter det litt på spissen) når han ikkje har vært her til hverdags.

''Får han lov til å utvikle seg i selvstendig retning om far ordner alt?''

Klart han utvikler seg i selvstendig retning, det har han gjort i alle år, spesielt de årene han bodde hos sin mor, men også no, men han utnytter situasjonen her (det ville nok de fleste ha gjort) og det er eg klar over og prøver å "stramme skruen" gradvis ved å stadig gi han større ansvar.

Så "vi" jobber med saken...

Jeg synes det virker som om du er på rett vei. Når sønnen din bare har bodd hos deg et år skal det noe til at alt funger prikkfritt. Du ser jo av hovedinnlegget mitt at jeg også sliter med grensesetting og plikter i huset selv om dattern min har vokst opp med både far og mor.

Lykke til videre.

[Gjest Geir]

Jeg synes det virker som om du er på rett vei. Når sønnen din bare har bodd hos deg et år skal det noe til at alt funger prikkfritt. Du ser jo av hovedinnlegget mitt at jeg også sliter med grensesetting og plikter i huset selv om dattern min har vokst opp med både far og mor.

Lykke til videre.

Tusen takk! :-)

Lett er det ikkje, men her i huset er det "tolmodighet" så er det mest effektive virkemiddel, samt å gradvis avvenne sønnen i huset med privilegier som han har hatt i forbindelse med helgesamvær.

Så eg har lært mye det siste året, men det er enda en lang vei å gå på dette området...

Om eg kommer på noen tips til dere så skal eg gi beskjed.

[Gjest Valnøtt]

At mannen din skjemmer henne bort får du ikke gjort noe med nå som hun er så stor. Men du trenger ikke holde på sånn.

Du lar klærne hennes ligge, så har hun ikke rent tøy neste trening. Ligger de og blir ekle, så kast dem da vel.

Og hvis hun ikke gidder å hjelpe deg med noe som helst, så sier du fra at du heretter ikke yter noen service du heller. Så da får hun handle selv, lage mat, lete etter rene kjeler når du ikke har vasket dem etter henne osv osv.

Deretter gjennomfører du dette en stund uten å demonstrere eller kjefte - du bare viser henne hvordan det er å bo med en som henne - så kan det nok hende hun skjerper seg litt.

[Skogstrollet]

''Min 17 årige datter er en smule bortskjemt for å si det mildt.''

Det er trist om du har forsøkt så godt du kan å gi henne en god oppdragelse, men har blitt sabotert av din mann. Kanskje det er på tide å skille lag?

[avidi]

At mannen din skjemmer henne bort får du ikke gjort noe med nå som hun er så stor. Men du trenger ikke holde på sånn.

Du lar klærne hennes ligge, så har hun ikke rent tøy neste trening. Ligger de og blir ekle, så kast dem da vel.

Og hvis hun ikke gidder å hjelpe deg med noe som helst, så sier du fra at du heretter ikke yter noen service du heller. Så da får hun handle selv, lage mat, lete etter rene kjeler når du ikke har vasket dem etter henne osv osv.

Deretter gjennomfører du dette en stund uten å demonstrere eller kjefte - du bare viser henne hvordan det er å bo med en som henne - så kan det nok hende hun skjerper seg litt.

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

[Gjest togli]

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

Jammen på tide du viser dem at du ikke er husets slave!! Jeg blir helt målløs når jeg hører sånt. Den pappaen kunne jeg tenkt meg å gi et spark i ræva!!!

[Gjest Valnøtt]

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

Hahaha - denne krigen _bør_ du vinne for å si det sånn :-)

Du - den mannen din trenger visst litt oppdragelse han også. La han vaske klærne hennes så lenge han gidder - det får være hans problem. Ettersom hvordan familien er beskrevet så langt, tenker jeg vesla skal få lære seg vaskemaskinen innen juli er omme.

Og om han sitter sulten og grinete hjemme - null problem. Du er ute og koser deg :-)

Sulten mann ved siden av brødboksen ja... Den er festlig.

Når du kommer ut av dette engasjementet som hushjelp som familien din har plassert deg inn i, så håper jeg du sørger for å ikke havne like selvfølgelig der igjen etterpå :-)

Stå på - dette er bare bra for dere alle sammen selv om det stormer litt :-)

[mariaflyfly]

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

I alle dager, jeg blir bare mer og mer forundret over denne pappaen. Jeg tillater meg å spørre: Har du det bra sammen med han? Hva bidrar han med for at dere skal ha et velfungerende og bra familieliv? For noe må det vel være...?

[PieLill]

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

Jeg forsøker å forestille meg min gamle far oppføre seg slik. Men det er faktisk lettere å se for seg den tornadoen min mor ville lage om noen prøvde å behandle henne slik, og de er begge langt oppe i årene.

Fortsett å la mannen din vaske klærne hennes - og sine egne, servere henne mat og dille med henne til han ikke orker mer. Kanskje de blir voksne begge to.

Det er bedre at det stormer noen mndr nå enn at du ender opp som forbitret evig husslave.

mvh

[PieLill]

Oh my god! Jeg synes virkelig synd på deg og jeg håper du kan ha litt mer bein i nesa for fremtiden.

Har selv tenåringer, faktisk har jeg to på samme alder, midt i pubertetskrisa.

Jeg vet hvor late og lite behjelpelig de kan være og noen gang lurer jeg på om de har utviklet noen form for empati i det hele tatt.

Jeg var rett og slett drittlei etter å kjeftet hver bidige dag over rot og mektig irritert over å snuble over sko og klær på dørstokken når jeg kom hjem fra jobb. I tillegg har de den evnen å rote på hele kjøkkenet bare for smøre ei skive.

Skittentøyet, ja det er jo et kapittel for seg selv og de har nå fått ødelagt en del klær ved å prøve å feile med vaskemaskinen.

Jeg gjorde følgende tiltak, da jeg var så sliten og lei:

- Sluttet å vaske klær og ba de fixe det selv om det ikke havnet i skittentøyet.

- Sluttet å lage middag om jeg kom hjem til rotete kjøkken.

- Sluttet å gjøre hvilken som helst tjeneste om de ikke oppfylte sine plikter.

- Nektet de å gå ut om de ikke ryddet egne rom til anstendig nivå.

- Nektet de å ta venner inn på besøk om det var for rotete.

- Beslagla datamaskin og fjernet TV mens jeg var på jobb.

Jeg nektet å godta at jeg skulle jobbe meg halvt ihjel, først på jobb og så hjemme og at dette skulle gå på bekostning av min bittelille fritid jeg har, mens de skulle leve livet og ikke gjøre en dritt.

Jeg synes du skulle gjort noe av de samme tingene.

Hvem dør om du ikke lager middag?? Man må ikke være så opptatt av hva man "bør" eller føler seg forpliktet til å gjøre..

Hvis eier ikke et snev av empati om hun ikke vil hjelpe sin mor når hun har problemer. Hvorfor skal du stå til tjeneste for henne, når hun ikke viser minimum av respekt.

Ta deg en skive, eller lag noe til kun deg selv. Be henne og evt. faren handle og lage sin egen mat. Lukk ørene dine og ikke kommenter evt. dritt. Bare gjennomfør det.

Om de skriker til deg, gå til en annet rom og vent til de er ferdig.

Eksemplets makt er her som gjelder, ikke gidd å diskuter. Si det en gang og bare gjør det. Hold ut, en dag eller to utgjør ingenting.

Klærne på badegulvet som plager deg, hiver du bare på hennes eget gulv og så får hun selv hanskes med luktet. Hiver hun det ut, så hiv det tilbake, med mindre hun vasker de.

Om faren velger å gjøre det for henne...so what? kanskje like greit, han vil iallefall merke hvor mye du gjør og må ta støyten selv. Hvis dere ennå ikke har klart å bli enige om dette, etter så mange år, kanskje like greit å overlate alt ansvar til ham.

Dette koster deg ingenting, og du sliter deg ikke ut.Ikke diskuter deg grønn, hold kjeft og drit i det.

Du gjør dine ting som gjelder deg selv, resten skuffer du bare vekk fra ditt åsyn.

Ingen skal dø om oppvask, skittentøy el blir liggende. Litt utrivelig, men du overlever og det gjør evt, andre som måtte se det også.

Jeg kommer gjerne hjem til rot nå også en gang i blant. Da går jeg rett i sofaen, skrur på TV, venter til de kommer og spør om mat...så skjønner de hva de har gjort og hva som venter.

De må først rydde, så kan de få penger til å handle mat, men da må de lage den selv, siden jeg gidder ikke når jeg først har satt meg ned. Sånn er det bare og det må de bare akseptere.

Høres som en en fornuftig og effektiv hestekur.

mvh

[Gjest Kirkerotta]

Nå er det krig i heimen. Jeg har nektet å vaske og brette henens tøy og fortalt henne hvordan vaskemaskinen fungerer.

Hun har forsåvidt akseptert å vaske noe selv. Men så er det far da;

Han vil ikke godta at jeg nekter å vaske henns tøy, det er jo helt forkastlig. Nå har han tatt saken i egne hender og går igjennom alt han finner av skittentøy og hiver i maskinen. Setter igang vaskemaskinen før han legger seg og henger opp tøyet neste morgen før han går på jobb.

Det er jo priverdig at han vil vaske men hva lærer datterne vår av det? Ingenting.

I dag bled et full krise i heimen. Jeg hadde avtalt med min søster at vi skulle gå ut og spise vi to. Jeg gadd da ikke å lage middag til resten av familien, tenkte at det kan de klare selv. Ungene tok seg noe brødmat, men far fikk hysterisk sammenbrudd, Kunne jeg vireklig dra av gårde uten å lage middag først?

Ja! jeg ble så sint og iiritert at jeg dro avgårde tidlige enn planlagt og lot dem klare seg selv, og under over alle under, de overlevde kvelden og klarte til og med å lage seg mat.

Hi, hi

Jeg gjorde noe lignende når datteren ( da 17, nå 18) min overså hver eneste henvendelse om å rydde rommet sitt. Der var så mye søppel og så skittent at det ble dratt rundt i huset til oss andre.

Jeg lot samboeren min ta saken ( hun hører mer på han, hvertfall hvis han blir sint), og jeg dro på hytta for noen dager med beskjed om at jeg ikke kom hjem før rommet hennes var rundvasket og resten av huset var støvsuget. De fikk heller ikke komme på hytta. Da ble det action kan du tro. To dager etterpå var huset i orden. (Ikke tipp topp, men godkjent)

Det hører også til historien at de bar ut tre søppelsekker med søppel fra rommet hennes.