Hva er dine beste tips?

[Glimtipper]

Etter å ha lest skrekkeksemplene fra foreldre til tenåringer som ikke tar ansvar for noe som helst, som er kresne og uoppdragne, så føler jeg virkelig for å forebygge litt.

Hva er det du føler din familie virkelig får til og hvordan gjør dere det?

Her rydder 3-åringen lekene sine, i tillegg til å rydde av og dekke på bordet før/etter måltider. Vi fokuserer på at han skal være med på husarbeidet mens vi gjør det, slik at han føler dette er et felles ansvar.

Når det kommer til mat og kresenhet, så er Squishy med på matlagingen så ofte som mulig. Det er mye mer spennende å smake på mat mens den lages enn når den blir servert på tallerkenen. Han knasker derfor regelmessig paprika, salat, rå løk og agurk. I tillegg maser vi aldri om hva han spiser og ikke spiser, men han blir aldri tilbudt noe annet enn hva som serveres.

Her om dagen spiste vi kylling- og baconsalat med honning og senneps dressing. Det gikk ned på høykant.

Men hvordan opprettholde slike gode trender? Og hvordan lærer man barna respekt og høflighet?

[Gjest ViViola]

Jeg har også fullstendig panikk for å havne der flere beskriver, og er nok en ganske bestemt mamma... Ikke minst fordi jeg vokste opp med ultraservice hjemme, og fikk regelrett sjokk da jeg kom ut i RL. Det unner jeg IKKE ungene mine!

:-)

Hva mat og kresenhet angår, så har vi aldri laget noe styr rundt det. Det er ikke lov å si æsj og lage ulyder ved bordet om det serveres noe man ikke liker. Da må man smake på, men slipper med det. Så må man spise noe man liker. Det er imidlertid sjelden at skjer, heldigvis, de spiser både kjøtt og fisk og grønnsaker i rikt mon.

Oppdragelse ellers: Mine er 6 og 7 år, og de må hjelpe til hjemme. De har ikke alltid _lyst_ til det, men de begynner å forstå at jeg ikke er hushjelp for dem. Det snakker vi ofte om, at vi skal respektere hverandre, at vi skal hjelpe hverandre, og at vi skal opptre høflig og fint overfor hverandre.

Selvfølgelig har vi våre kuler her også, men når det roer seg ned snakker vi om dette igjen og igjen. Og de slipper sjelden unna sine forpliktelser, selv om jeg heller ikke rir prinsipper ut i det blå. Er det kjempefint vær og de er i en fin lek med besøkende, så tvinger jeg dem ikke til å dekke bordet - men jeg spør alltid om de vil.

Det som ser ut til å fungere veldig godt hos oss, er at de får se resultater av at de deltar i AS Hus & Heim. Om de hjelper til med det daglige, får vi mer tid sammen. Og da er det viktig å gjøre noe som de synes er gøy, enten lese for dem, spille et spill sammen eller lage god mat og se en film sammen. Dette er ting de elsker, og som vi gjennomfører når alle har gjort en ekstra innsats.

Noen helt klar fasit på hvordan man får "snille og greie tenåringer" tror jeg ikke det er. Men å legge seg på et servicenivå i stjerneklassen tror jeg _ikke_ er løsningen, for noen.

[Hugmee]

Det er mye av det samme som du nevner.

Det er en selvfølge her i huset at guttene (3 og 5 år) rydder etter seg når de er ferdige med en aktivitet, og før de kan ta ut noe annet.

De hjelper til med noe husarbeid, som dekke på bordet, rydde inn i oppvaskmaskinen, rydde på plass tøyet sitt når det kommer rent fra vask. De hjelper egentlig til med mye, men selvsagt så er det noe jeg må ta over etterpå. Som da 5åringen vasket gulvet og til slutt ikke orket ta i kluten for den ble så møkkete

Det vi prøver å lære dem er at alle som bor i huset må hjelpe til. Når vi ber om hjelp forventer vi at de trår til. Samtidig er det viktig å spørre på en pen og hyggelig måte så de får lyst til å bidra - det gjelder alle veier.

Vi er veldig strenge på noen høflighetsfraser. De skal si jatakk, neitakk, og takke for maten, hjelp og ting de får. Dette har vi fått bemerket av mange at barna er så flinke til å takke - da bringer jeg alltid rosen videre og sier til gutten at det er så hyggelig å få høre slike ting om dem.

Det finnes vel ingen oppskrift på hvordan en skal få velopdragne barn. Men det gjelder å velge seg ut noen ting og heller kjempe litt ekstra for de (og overse andre mindre viktige ting). Også er gjensidig respekt viktig. Forventer man en viss oppførsel fra barna er det viktig å oppfylle kravene selv.

[Katt-ja]

Jeg/vi har nok vært litt hushjelper for ungene,- de får en hel del service, og vi har ikke vært flinke til å kreve at de skal rydde osv. Ikke er vi så flinke til å rydde selv heller ;-)

Men de er greie tenåringer likevel,- forventer stort sett ikke full service, selv om de som regel får det. Er passe høflige og har passe respekt for oss. Overfor andre (enn familien) har de ord på seg for å være veldig høflige og greie.

Det eneste jeg ikke trives så godt med ang. dem, er at de krangler en del seg imellom,- hvilket jo er helt normalt. De var bare så kjempegode venner når de var mindre...

[Glimtipper]

Det er mye av det samme som du nevner.

Det er en selvfølge her i huset at guttene (3 og 5 år) rydder etter seg når de er ferdige med en aktivitet, og før de kan ta ut noe annet.

De hjelper til med noe husarbeid, som dekke på bordet, rydde inn i oppvaskmaskinen, rydde på plass tøyet sitt når det kommer rent fra vask. De hjelper egentlig til med mye, men selvsagt så er det noe jeg må ta over etterpå. Som da 5åringen vasket gulvet og til slutt ikke orket ta i kluten for den ble så møkkete

Det vi prøver å lære dem er at alle som bor i huset må hjelpe til. Når vi ber om hjelp forventer vi at de trår til. Samtidig er det viktig å spørre på en pen og hyggelig måte så de får lyst til å bidra - det gjelder alle veier.

Vi er veldig strenge på noen høflighetsfraser. De skal si jatakk, neitakk, og takke for maten, hjelp og ting de får. Dette har vi fått bemerket av mange at barna er så flinke til å takke - da bringer jeg alltid rosen videre og sier til gutten at det er så hyggelig å få høre slike ting om dem.

Det finnes vel ingen oppskrift på hvordan en skal få velopdragne barn. Men det gjelder å velge seg ut noen ting og heller kjempe litt ekstra for de (og overse andre mindre viktige ting). Også er gjensidig respekt viktig. Forventer man en viss oppførsel fra barna er det viktig å oppfylle kravene selv.

''Det finnes vel ingen oppskrift på hvordan en skal få velopdragne barn. Men det gjelder å velge seg ut noen ting og heller kjempe litt ekstra for de (og overse andre mindre viktige ting). Også er gjensidig respekt viktig. Forventer man en viss oppførsel fra barna er det viktig å oppfylle kravene selv.''

Det er nok et særdeles godt poeng. Gutten min "hermer" mye mer enn han hører på formaninger

[morsan]

Jeg/vi har nok vært litt hushjelper for ungene,- de får en hel del service, og vi har ikke vært flinke til å kreve at de skal rydde osv. Ikke er vi så flinke til å rydde selv heller ;-)

Men de er greie tenåringer likevel,- forventer stort sett ikke full service, selv om de som regel får det. Er passe høflige og har passe respekt for oss. Overfor andre (enn familien) har de ord på seg for å være veldig høflige og greie.

Det eneste jeg ikke trives så godt med ang. dem, er at de krangler en del seg imellom,- hvilket jo er helt normalt. De var bare så kjempegode venner når de var mindre...

''Men de er greie tenåringer likevel''

*puster lettet ut* ;-)

[Katt-ja]

''Men de er greie tenåringer likevel''

*puster lettet ut* ;-)

:-)

[AneM1365380603]

Jeg har en tikkende hormonbombe her selv, og jeg synes det er ganske slitsomt til tider. Jeg har begynt å bli ganske firkanta på enkelte områder. F eks plukker jeg ikke skrot eller tallerkener etter henne selv om jeg bruker lenger tid på å hente henne enn å rydde opp selv.

En av mine største tabber med de eldste har vært at jeg ofte har gjort ting selv istedet for å mase/be dem gjøre det selv. De har lært at det lønner seg å snike seg unna.

Jeg tror høflighet læres naturlig om en opptrer høflig overfor dem og andre selv.

Av en eller annen grunn innbiller jeg meg at jenter er mye verre enn gutter i den alderen, og jeg har 3 jenter :-O

[Lillemus]

Høflighet lærer barna ved å etterligne dere. ) Mine er flinke til å takke for ting de får, senest i dag da ste-bestefar spanderte saft på skogstur, da takket begge to helt uoppfordret for safta, koselig å se for mor! )

Jeg har sluttet å være hushjelp for mine (snart 8 og 10 år), om de ber om vann så svarer jeg blidt:"Du vet hvor glassene og vannkrana er." ) Jeg er jo ingen tjener og slike ting klarer de utmerket selv.

[Sofline]

Jeg har en tikkende hormonbombe her selv, og jeg synes det er ganske slitsomt til tider. Jeg har begynt å bli ganske firkanta på enkelte områder. F eks plukker jeg ikke skrot eller tallerkener etter henne selv om jeg bruker lenger tid på å hente henne enn å rydde opp selv.

En av mine største tabber med de eldste har vært at jeg ofte har gjort ting selv istedet for å mase/be dem gjøre det selv. De har lært at det lønner seg å snike seg unna.

Jeg tror høflighet læres naturlig om en opptrer høflig overfor dem og andre selv.

Av en eller annen grunn innbiller jeg meg at jenter er mye verre enn gutter i den alderen, og jeg har 3 jenter :-O

I min familie er det gutta som har vært ille og jentene som har vært eksemplariske (i hvert fall ryddet opp etter seg selv) i tenårene.