Heia Norge... Nå gir jeg snart opp...

[Gjest Valnøtt]

''I Norge er det sånn at hvis du som mor ikke sender barnet ditt til samvær med far, så risikerer du å miste den daglige omsorgen for barnet ditt til nettopp far.''

Tja...Det kommer an på forholdene i den enkellte sak, om det finnes samværsavtale, rettskraftig dom, om far (eller mor) er straffa, tiltalt eller under etterforsking for overgrep, vold eller annnen misshandling mot barna.

Barnevernet vil ikkje ta fra deg barnet og overlate omsorgen til far, men om far reiser sak for domstolen så _kan_ retten karakterisere dette som samværssabotasje og vektlegge det til fordel for far.

Men, eg (tror) eg skjønner ka du mener og er enig i din påstand.

''Og i Norge er det slik at hvis du sender barnet ditt til samvær med en far som det viser seg at både drikker og bruker vold, så kan du miste den daglige omsorgen til barna dine fordi du utøver omsorgssvikt ved å sende dem til en slik mann.''

Det er riktig om du ikkje kan vise til en dom der retten og den barnefaglige sakkyndige anbefaler/fastsetter samvær med far.

Om far er voldelig ovenfor barna så må du sende skriftlig bekymringsmelding til barnevernet om at han bruker vold mm.(brudd på barnelov, barnevernslov) og samtidig melde dette til Politiet (brudd på straffeloven).

Eg "ser" helt klart dilemmaet ditt.

''Og i Norge er det slik at hvis du da oppsøker feks barnevernet for å få hjelp fordi du er sykt redd for hva som skal skje med ungene dine når de er hos far - som du er nødt til å sende dem til - så får du beskjed om at når det er konflikt mellom foreldrene så er det ikke en barnevernssak. De er bare opptatt av forholdene for barna, og kan ikke tilby meg annet enn å ta barna fra meg og sette dem i fosterhjem.''

Det er riktig om det pågår en prosess i forhold til barnefordeling og/eller foreldreansvaret, da skal _retten_ avgjøre dette spørsmålet men barnevernet vil normalt være vitne og komme med en anbefaling til retten, om noen av partene ber om det, eller retten (eller Barnevernet) ber om det.

''Nå er jeg sliten, jeg er redd, jeg er drittlei, rasende og fortvilet og JEG ORKER IKKE MER!''

Det skjønner eg svært godt.

Og du har et HELVETES dilemma, for å si det mildt.

Spør, om det er noe eg kan hjelpe med.

For du tenker med hjertet no, eg kan tenke med hodet når det angår andres barn, men eg tenker med hjertet når det gjelder mitt eget og da kan det være vanskelig å tenke rasjonellt og fornuftig.

Mvh, og med håp om at det ordner seg for dere alle...

Hei, Geir :-)

Ja - hvis jeg kan få noen vurderinger av deg hadde det vært fint.

Saken er at barnevernet ser på det som omsorgssvikt fra meg hvis jeg sender ungene til faren slik det er nå. Og etter planen skal de egentlig dit en uke fra neste fredag, så hjem en uke, så to uker til hos far.

Den første uka er det åttiårslag til farfaren, så da skal de være der han bor, det er tyve mil herfra. Dette åttiårslaget vil da bestå i stor slekt på farssiden deres, og de kommer til å være under oppsyn fra både farfaren sin og sin tante og onkel. Sannsynligheten for at de utsettes for noe der er lav, og de ønsker selv å dra. De er veldig glade i farfaren.

Jeg hadde tenkt å la dem dra dit, og deretter holde dem hjemme den toukersperioden da det ikke er noen planer - for den gruer de seg til og den stoler jeg ikke en millimeter på at faren klarer hverken å ta vare på dem eller å holde seg unna alkohol.

Men nå vet jeg ikke om jeg skal holde dem hjemme fra begge periodene. Du har helt rett - jeg tenker med hjertet og ikke med hodet akkurat nå. Så noen klare tanker hadde vært genialt.

Og noen ord om hva som skal til for at barnevernet plukker ungene ut av hjemmet sitt og slenger de inn på fosterhjem... Jeg blir bare så helt utrolig deppa når jeg forsøker å få hjelp til dem når de er hos faren, også finner jeg ut etterhvert at siden faren bor i en annen kommune så vil barnevernet antagelig fokusere mest på hvordan barna har det hos meg og ikke hos ham... Ikke at jeg har noe å skjule heller, men jeg blir jo stressa likevel :-(

[filiokus81]

Jeg har ikke noe nyttig å tilføre her.

Jeg ville bare sende deg en stor klem, og mange varme tanker. Håper virkelig dere løser dette, både for din og ungenes del! Det er jo helt hårreisende at de "tvinges" til samvær med en slik pappa!

*trøsteklem*

[Gjest Geir]

Hei, Geir :-)

Ja - hvis jeg kan få noen vurderinger av deg hadde det vært fint.

Saken er at barnevernet ser på det som omsorgssvikt fra meg hvis jeg sender ungene til faren slik det er nå. Og etter planen skal de egentlig dit en uke fra neste fredag, så hjem en uke, så to uker til hos far.

Den første uka er det åttiårslag til farfaren, så da skal de være der han bor, det er tyve mil herfra. Dette åttiårslaget vil da bestå i stor slekt på farssiden deres, og de kommer til å være under oppsyn fra både farfaren sin og sin tante og onkel. Sannsynligheten for at de utsettes for noe der er lav, og de ønsker selv å dra. De er veldig glade i farfaren.

Jeg hadde tenkt å la dem dra dit, og deretter holde dem hjemme den toukersperioden da det ikke er noen planer - for den gruer de seg til og den stoler jeg ikke en millimeter på at faren klarer hverken å ta vare på dem eller å holde seg unna alkohol.

Men nå vet jeg ikke om jeg skal holde dem hjemme fra begge periodene. Du har helt rett - jeg tenker med hjertet og ikke med hodet akkurat nå. Så noen klare tanker hadde vært genialt.

Og noen ord om hva som skal til for at barnevernet plukker ungene ut av hjemmet sitt og slenger de inn på fosterhjem... Jeg blir bare så helt utrolig deppa når jeg forsøker å få hjelp til dem når de er hos faren, også finner jeg ut etterhvert at siden faren bor i en annen kommune så vil barnevernet antagelig fokusere mest på hvordan barna har det hos meg og ikke hos ham... Ikke at jeg har noe å skjule heller, men jeg blir jo stressa likevel :-(

''Den første uka er det åttiårslag til farfaren, så da skal de være der han bor, det er tyve mil herfra. Dette åttiårslaget vil da bestå i stor slekt på farssiden deres, og de kommer til å være under oppsyn fra både farfaren sin og sin tante og onkel. Sannsynligheten for at de utsettes for noe der er lav, og de ønsker selv å dra. De er veldig glade i farfaren.''

Det første du gjør er å bestemme deg for å la de dra den første uka, da de er under oppsyn, er glade i farfaren og ønsker å dra sjøl.

Så får du ting "litt på avstand" og ro til å tenke ka du gjør videre.

''Jeg hadde tenkt å la dem dra dit, og deretter holde dem hjemme den toukersperioden da det ikke er noen planer - for den gruer de seg til og den stoler jeg ikke en millimeter på at faren klarer hverken å ta vare på dem eller å holde seg unna alkohol.''

La de dra den første uka i første omgang, så kan du ta toukersperioden opp til ny vurdering seinere.

Eg kommer tilbake seinere, eg må få noe "dritt" ut av verden i forhold til NAV, så eg jobber på spreng her...

[frosken]

Hei, Geir :-)

Ja - hvis jeg kan få noen vurderinger av deg hadde det vært fint.

Saken er at barnevernet ser på det som omsorgssvikt fra meg hvis jeg sender ungene til faren slik det er nå. Og etter planen skal de egentlig dit en uke fra neste fredag, så hjem en uke, så to uker til hos far.

Den første uka er det åttiårslag til farfaren, så da skal de være der han bor, det er tyve mil herfra. Dette åttiårslaget vil da bestå i stor slekt på farssiden deres, og de kommer til å være under oppsyn fra både farfaren sin og sin tante og onkel. Sannsynligheten for at de utsettes for noe der er lav, og de ønsker selv å dra. De er veldig glade i farfaren.

Jeg hadde tenkt å la dem dra dit, og deretter holde dem hjemme den toukersperioden da det ikke er noen planer - for den gruer de seg til og den stoler jeg ikke en millimeter på at faren klarer hverken å ta vare på dem eller å holde seg unna alkohol.

Men nå vet jeg ikke om jeg skal holde dem hjemme fra begge periodene. Du har helt rett - jeg tenker med hjertet og ikke med hodet akkurat nå. Så noen klare tanker hadde vært genialt.

Og noen ord om hva som skal til for at barnevernet plukker ungene ut av hjemmet sitt og slenger de inn på fosterhjem... Jeg blir bare så helt utrolig deppa når jeg forsøker å få hjelp til dem når de er hos faren, også finner jeg ut etterhvert at siden faren bor i en annen kommune så vil barnevernet antagelig fokusere mest på hvordan barna har det hos meg og ikke hos ham... Ikke at jeg har noe å skjule heller, men jeg blir jo stressa likevel :-(

Det er helt urealistisk å tro at barnevernet ''barnevernet plukker ungene ut av hjemmet sitt og slenger de inn på fosterhjem... ''

Det er en mengde tiltak som barnevernet må i verksette før det kan gjøres.

Jeg gjentar det jeg sa til deg tidligere i dag om å kontakte advokaten din. Akkurat nå virker det som om hjernen din har tatt ferie, du argumenterer lite ryddig i forhold til hva du pleier.

[Gjest Valnøtt]

Det er helt urealistisk å tro at barnevernet ''barnevernet plukker ungene ut av hjemmet sitt og slenger de inn på fosterhjem... ''

Det er en mengde tiltak som barnevernet må i verksette før det kan gjøres.

Jeg gjentar det jeg sa til deg tidligere i dag om å kontakte advokaten din. Akkurat nå virker det som om hjernen din har tatt ferie, du argumenterer lite ryddig i forhold til hva du pleier.

Ferie stemmer - eller full hetta-modus egentlig.

Jeg ble rett og slett helt satt ut da hun begynte å snakke om å sette dem i fosterhjem i dag.

Har roet meg nå, og fått en god prat med en fostermor jeg kjenner også. Og selvsagt står det ikke tusen fosterhjem klare til å ta over ungene mine når de nå en gang faktisk har det veldig godt hos mora si.

Jeg minner meg på at de er fine unger som klarer seg på skolen, som har venner og til og med en kjæreste, og som er rene og pene og deltar på både fotball og karate og som venninnen min sa - de er så veltilpasset at det nesten er ekkelt. :-)

Så selvsagt blir de ikke hentet fra meg en kveld uten forvarsel - men fy flate for en panikk jeg fikk likevel. Fikk helt behov for å skrubbe huset fra tak til kjeller og kun servere hjembakt grovbrød og hjemmeheklede gardiner...

Nei, jeg får bare håpe at de nå tar noen samtaler med faren så han kanskje på en eller annen måte kan klare å forstå at han ikke kan behandle ungene sine sånn.

Noen ganger når jeg sitter på jobben med dette kaoset her oppi hodet mitt og prøver å fungere likevel, så hender det jeg lurer på hva som foregår i de andre sine hoder. Om det bare er meg eller om det er vanlig at man sitter der og skal konsentrere seg med hele nøtta full av panikktanker... Jeg håper det bare er meg, for det er ikke noe stas.

[frosken]

Ferie stemmer - eller full hetta-modus egentlig.

Jeg ble rett og slett helt satt ut da hun begynte å snakke om å sette dem i fosterhjem i dag.

Har roet meg nå, og fått en god prat med en fostermor jeg kjenner også. Og selvsagt står det ikke tusen fosterhjem klare til å ta over ungene mine når de nå en gang faktisk har det veldig godt hos mora si.

Jeg minner meg på at de er fine unger som klarer seg på skolen, som har venner og til og med en kjæreste, og som er rene og pene og deltar på både fotball og karate og som venninnen min sa - de er så veltilpasset at det nesten er ekkelt. :-)

Så selvsagt blir de ikke hentet fra meg en kveld uten forvarsel - men fy flate for en panikk jeg fikk likevel. Fikk helt behov for å skrubbe huset fra tak til kjeller og kun servere hjembakt grovbrød og hjemmeheklede gardiner...

Nei, jeg får bare håpe at de nå tar noen samtaler med faren så han kanskje på en eller annen måte kan klare å forstå at han ikke kan behandle ungene sine sånn.

Noen ganger når jeg sitter på jobben med dette kaoset her oppi hodet mitt og prøver å fungere likevel, så hender det jeg lurer på hva som foregår i de andre sine hoder. Om det bare er meg eller om det er vanlig at man sitter der og skal konsentrere seg med hele nøtta full av panikktanker... Jeg håper det bare er meg, for det er ikke noe stas.

Var nettopp borte i en annen sak hvor også barnevernet mente at de kun hadde som oppgave å undersøke forholdene hos den av foreldrene som hadde daglig omsorg. Det var i den forbindelse jeg fikk vite om et relativt nytt regelverk på dette området, som klart pålegger barnevernet også å se på samværsforeldres omsorgsevne når det er uttrykt bekymring i forhold til dette. Juristen som fortalte meg om det, var ganske spesifikk., men i mellomtiden har jeg glemt detaljene. Men jeg tror det var et rundskriv - men det kan også være regulert på forskriftsnivå (litt bomull i hodet nå midt i juli).

Jeg ville hatt en egen advokatpost i budsjettet mitt hvis jeg var i din situasjon. En fordel å kunne drøfte slike situasjoner med en erfaren jurist når man kommer i tvil. Barnevern og familiekontor skal jo pr definisjon forsøke å være nøytral i forhold til konflikter og uenighet mellom foreldre, mens advokatens rolle er helt annerledes.

[mariaflyfly]

Jeg henger meg på anbefalingen til frosken om å kontakte advokat snarest, men det veit du jo. Og jeg ville funnet en som er et råskinn på feltet, var jeg deg...

[....AV]

Dette kan jeg (heldigvis) ingenting om, men det høres jo helt vilt ut. Derfor søkte jeg litt og fant en "Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær".

Det er mulig du kjenner den fra før, men der står det i hvertfall at barnevernet kan anbefale at man stopper samvær, og jeg vil tro at en slik skriftlig anbefaling fra barnevernet ikke vil tale mot deg i en eventuell barnefordelingssak senere. Det står også at barnevernet skal undersøke forholdene hos begge foreldrene, også hvis de bor i forskjellige kommuner.

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0010/ddd/pdfv/293678-q1121b_web.pdf

[Gjest Psyk av alt]

Hehe! Ja, dette vet jeg ALT om!

Har levd i dette i 14 år. Man får ikke gjort noe.

Mitt barn er nå så "gammelt" at det selv har satt foten ned og bestemt, dermed bor barnet kun hos meg, er ikke sammen med den andre forelderen.

Det har vært et helvete. Har i perioder seriøst vurdert og stikke av, altså flytte til utlandet, rømme. Men har vært for feig. Kombinert med at jeg helt sikkert ville bli funnet på et eller annet tidspunkt. Hadde da blitt tiltalt for kidnapping og endt med å miste omsorgen fullstendig.

Plutselig skjønner jeg hvorfor jeg er psyk. Dette er ihvertfall en "god" medvirkende årsak. Kvalm. Må spy.

[jubalong70]

Uff, Valnøtt, dette var vondt å lese.

Jeg har ingen råd, kan, heldigvis, ingenting om dette.

Vil bare gi deg en trøsteklem og håpe det går bra med dere.

[Gjest Valnøtt]

Dette kan jeg (heldigvis) ingenting om, men det høres jo helt vilt ut. Derfor søkte jeg litt og fant en "Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær".

Det er mulig du kjenner den fra før, men der står det i hvertfall at barnevernet kan anbefale at man stopper samvær, og jeg vil tro at en slik skriftlig anbefaling fra barnevernet ikke vil tale mot deg i en eventuell barnefordelingssak senere. Det står også at barnevernet skal undersøke forholdene hos begge foreldrene, også hvis de bor i forskjellige kommuner.

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0010/ddd/pdfv/293678-q1121b_web.pdf

Den var nyttig. Tusen takk!

Jeg har bestemt meg for å lese meg grundig opp på lovverket barnevernet forholder seg til, eller skal forholde seg til. Også ringer jeg advokaten min i dag. Han er veldig flink til å ta styringen, så for meg er det som å outsource stress å bruke ham - og det trengs, jeg sov ikke innmari godt i natt.

Ringte barneombudet også, og de mente at det å true meg med forsterhjem høres ut som noe en sliten ansatt med null motivasjon slenger ut for å få meg til å ta saken min og gå vekk.

Etter at jeg fant ut at det ikke bare er noe en sur dame på et kontor kan sette seg ned og vedta alene, så puster jeg litt lenger ned i magen igjen også. Jeg vet at jeg ikke er noen dårlig mor, men jeg vet også hvor vrange mennesker noen ganger kan bli hvis de går inn for det.

Jeg får håpe det ordner seg hjemme hos faren. Jeg har tenkt å forlange samvær kun med tilsyn hvis han skal ha dem mens barnevernet undersøker.

[Gjest Tatjana]

Huff, dette er forferdelig. Jeg har lest hele tråden, og kan ikke bidra med annet enn en trøsteklem.

[Gjest Valnøtt]

Var nettopp borte i en annen sak hvor også barnevernet mente at de kun hadde som oppgave å undersøke forholdene hos den av foreldrene som hadde daglig omsorg. Det var i den forbindelse jeg fikk vite om et relativt nytt regelverk på dette området, som klart pålegger barnevernet også å se på samværsforeldres omsorgsevne når det er uttrykt bekymring i forhold til dette. Juristen som fortalte meg om det, var ganske spesifikk., men i mellomtiden har jeg glemt detaljene. Men jeg tror det var et rundskriv - men det kan også være regulert på forskriftsnivå (litt bomull i hodet nå midt i juli).

Jeg ville hatt en egen advokatpost i budsjettet mitt hvis jeg var i din situasjon. En fordel å kunne drøfte slike situasjoner med en erfaren jurist når man kommer i tvil. Barnevern og familiekontor skal jo pr definisjon forsøke å være nøytral i forhold til konflikter og uenighet mellom foreldre, mens advokatens rolle er helt annerledes.

Har fått i gang advokaten nå, samt lest skrivet om barnevernets rolle når det er mistanke om overgrep under samvær - og snakket med krisesenteret (takk gode himmel for dem), så nå er jeg mye roligere. Det er standard at de skal se på begge hjemmene selvom det er samværshjemmet som ikke funker. Og jeg har nok ikke så mye å frykte. Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.

For at de skal kunne gå på meg som omsorgsperson så må de konkludere med at jeg burde få slutt på samværet og deretter må jeg la være å gjøre noe mer med det. Og det... kommer ikke til å skje!

[frosken]

Har fått i gang advokaten nå, samt lest skrivet om barnevernets rolle når det er mistanke om overgrep under samvær - og snakket med krisesenteret (takk gode himmel for dem), så nå er jeg mye roligere. Det er standard at de skal se på begge hjemmene selvom det er samværshjemmet som ikke funker. Og jeg har nok ikke så mye å frykte. Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.

For at de skal kunne gå på meg som omsorgsperson så må de konkludere med at jeg burde få slutt på samværet og deretter må jeg la være å gjøre noe mer med det. Og det... kommer ikke til å skje!

Nå høres det ut som om hjernen fungerer godt igjen :-)

Håper det blir en ryddig utredning. Jeg er imponert over barnevernets ansatte og den jobben de prøver å gjøre, men blir helt satt ut når jeg ser hvor mange unge mennesker som skal foreta usedvanlig kompliserte utredninger.

[Gjest Geir]

Har fått i gang advokaten nå, samt lest skrivet om barnevernets rolle når det er mistanke om overgrep under samvær - og snakket med krisesenteret (takk gode himmel for dem), så nå er jeg mye roligere. Det er standard at de skal se på begge hjemmene selvom det er samværshjemmet som ikke funker. Og jeg har nok ikke så mye å frykte. Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.

For at de skal kunne gå på meg som omsorgsperson så må de konkludere med at jeg burde få slutt på samværet og deretter må jeg la være å gjøre noe mer med det. Og det... kommer ikke til å skje!

''Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.''

Da har du kommet frem til en utmerket konklusjon, og her har du tydeligvis tenkt med hodet! :-)

Ps! Prøv å glede deg over hver minste lille ting som er positivt!

[mariaflyfly]

Har fått i gang advokaten nå, samt lest skrivet om barnevernets rolle når det er mistanke om overgrep under samvær - og snakket med krisesenteret (takk gode himmel for dem), så nå er jeg mye roligere. Det er standard at de skal se på begge hjemmene selvom det er samværshjemmet som ikke funker. Og jeg har nok ikke så mye å frykte. Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.

For at de skal kunne gå på meg som omsorgsperson så må de konkludere med at jeg burde få slutt på samværet og deretter må jeg la være å gjøre noe mer med det. Og det... kommer ikke til å skje!

Veldig bra!

[Gjest Valnøtt]

''Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.''

Da har du kommet frem til en utmerket konklusjon, og her har du tydeligvis tenkt med hodet! :-)

Ps! Prøv å glede deg over hver minste lille ting som er positivt!

Takk :-)

Og det gjør jeg. Jeg har gjort det til en livsstil å starte hver dag med å se etter noe å glede meg over slik at alle dager har glede i seg. Og når jeg er bevisst på å søke etter det som er å glede seg over, så ser jeg flere gledelige ting også.

I dag feks har jeg markert skifte av fokus bort fra kun elendighet med å finne familien vår en ny katt siden vår gamle pus døde for en stund siden. Så nå ligger det bilde av en nydelig liten pus på skrivebordet, rett under barnevernslova :-)

[trollemor;o)]

Er det mulig?? For et tungrodd system!! Ikke gi opp, noen må vel skjønne deg og din bekymring en eller annen plass??

[Sommerbris]

Har fått i gang advokaten nå, samt lest skrivet om barnevernets rolle når det er mistanke om overgrep under samvær - og snakket med krisesenteret (takk gode himmel for dem), så nå er jeg mye roligere. Det er standard at de skal se på begge hjemmene selvom det er samværshjemmet som ikke funker. Og jeg har nok ikke så mye å frykte. Det verste som kan skje er at de ikke finner noen kritikkverdige forhold under samværet - og det er ikke verre enn om jeg ikke hadde gjort noe her, så det kan i utgangspunktet da bare bli bedre.

For at de skal kunne gå på meg som omsorgsperson så må de konkludere med at jeg burde få slutt på samværet og deretter må jeg la være å gjøre noe mer med det. Og det... kommer ikke til å skje!

Flott Valnøtt!!!!

Lykke til videre med dette!!!!

Klem

[Elis31]

Har ikke lest alle svarene dine men synes du burde lage en stor nyhetssak, kontakte VG eller NRK eller noen. Du kunne gjerne være anonym for å ikke skade din egen sak. Det er jo mulig å intervjue folk med forvrengt stemme, eller enda enklere i en avis ta bilder som er lite avsløtende. Du kan jo også tillate barnevern å uttale seg om hva de mener i denne saken, uten å nevne ditt navn.

Så kunne du eller media kreve å få svar på hva Norske myndigheter mener om det.

Dersom media trenger flere eksempler kan de sikkert bare dra innom nærmeste krisesenter.