Uregjerlig 5 åring

[Gjest frustrerte foreldre]

Minstemann i huset blir 5 år om noen dager. Det siste halve året har han hatt en dårlig utvikling når det gjelder oppførsel. Han har alltid vært veldig viljesterk og sta, men i det siste har han tatt helt av. Får han ikke viljen sin blir han rasende og kan hyle og skrike i timesvis hvis han får muligheten. Det som utløser det kan være at han ikke får mer is, at storebroren får sitte i midten i bilen, at han ikke får sykle osv osv. Det er nesten blitt slik at vi "lister" oss rundt på tå for å unngå de værste utbruddene, men det er jo ikke riktig at vi andre skal ta slike hensyn. Vi har tre barn. Minstemann har også en tendens til å slå og klore når han er sint.

Han oppfører seg som om han er skikkelig bortskjemt, men vi føler ikke at vi har skjemmet ham ut. Vi har alltid tenkt at han ikke skal være "den lille søte minstemann" som snurrer foreldre og søsken rundt lillefingeren, slik vi har sett flere eksempler på.

Nå er vi inne i en dårlig sirkel der vi ikke klarer å være så tålmodige som vi sikkert burde, og der vi handler inkonsekvent og upedagogisk på hans mange utbrudd. Han forsurer virkelig hele familielivet til tider, og vi foreldre er både leie oss, oppgitte og maktesløse (og _ganske_ irriterte).

Gutten vår er sosial, leker godt sammen med andre barn, får bare gode tilbakemeldinger fra barnehagen (de har aldri sett ham sint!), og han er flink til å leke med alt mulig. Han er også flink motorisk, sykler og spiller fotball. Han strever litt med språket, og nå går han til logoped. Det er ikke slik at han ikke blir forstått, han har et godt ordforråd, men han har problemer med tre lyder. Vi har lurt på om dette gjør ham litt frustrert.

Vi klarer ikke mer av dette, og nå trenger vi virkelig tips og råd om hvordan vi skal håndtere dette!

[Gjest frustrerte foreldre]

Må også få med at han stadig plager søsken, gjør ting han ikke får lov til og nekter å gjøre som vi sier. Hvis jeg ber ham slutte å plage storesøsteren sin, bare ler han og fortsetter helt til jeg blir rasende og fjerner han fysisk fra rommet. I dag kjørte han med bilene sine på bordet slik at det ble riper. Jeg sa at han måtte slutte med det og ta bilene på gulvet. Like etterpå kjørte han med dem igjen. Vi må hele tiden bli skikkelig sinte for å få ham til å lye. DEt er slitsomt!

[Gjest Sliten alenemor]

Må også få med at han stadig plager søsken, gjør ting han ikke får lov til og nekter å gjøre som vi sier. Hvis jeg ber ham slutte å plage storesøsteren sin, bare ler han og fortsetter helt til jeg blir rasende og fjerner han fysisk fra rommet. I dag kjørte han med bilene sine på bordet slik at det ble riper. Jeg sa at han måtte slutte med det og ta bilene på gulvet. Like etterpå kjørte han med dem igjen. Vi må hele tiden bli skikkelig sinte for å få ham til å lye. DEt er slitsomt!

Min 5-åring kan høres litt lik ut, utenom skrikinga og problemer med praten. Han har gode sosiale antenner og leker godt med alle i barnehagen og de har heller ikke sett han sinna. Men når han kommer hjem til meg så blir det et hel.... så fort han ikke får viljen sin. Han skriker som sagt ikke, men prøver seg hele tiden på ting han ikke får lov. Sitter med furteleppa og kikker stygt på meg. Nekter å kle på og av seg når jeg sier det og tannpuss og legging - da er det krig! Og det verste av alt er at når han er hos pappa er han visst bare snill og gjør som pappan sier.

Vet ikke hva jeg gjør feil, jeg.

Håper det bare er en fase som snart går over. Han har vært sånn nå i snart et halvt år.

[pusi]

Må også få med at han stadig plager søsken, gjør ting han ikke får lov til og nekter å gjøre som vi sier. Hvis jeg ber ham slutte å plage storesøsteren sin, bare ler han og fortsetter helt til jeg blir rasende og fjerner han fysisk fra rommet. I dag kjørte han med bilene sine på bordet slik at det ble riper. Jeg sa at han måtte slutte med det og ta bilene på gulvet. Like etterpå kjørte han med dem igjen. Vi må hele tiden bli skikkelig sinte for å få ham til å lye. DEt er slitsomt!

Lillemor som snart er 6 er også inne i en trassperiode nå.

Hun nekter å gjøre alt hun blir bedt om (hjemme), og hun har virkelig kort lunte, noe som de to eldste vet å benytte.

Hun er mye verre mot meg enn mot pappan. Han er veldig klar i de beskjedene han gir, mens jeg er litt mere ettergivende (jobber med den saken).

Trøsten er at det vel snart går over...

[Shadow 650]

Heisann!

Han bør vite hva konsekvensen er ved å velge dårlige handlinger.

F.eks datteren min begynte med å ha føttene på stuebordet da hun såg film/BarneTV. Flere ganger måtte eg snakke til henne, og hun tok dem motvillig ned. (4,5år)

Til slutt sa eg at hun fikk en gullpenge mindre (dvs en 10er) for hver gang eg såg henne med benia på bordet. Og vips var den unoten borte...

Men ungen bør vite at du holder det du lover...

Det virker som at sønnen din tester grensene for tiden, for å vite hvor du står. Det gjelder å holde på ditt. Har noe med trygghetsfølelse å gjøre, tror eg... å vite akkurat hvor han har deg.

Dette foregår nopk for en periode, så slutter han nok med det, skal du se.

mvh

[filiokus81]

Hva med å innføre time-out? Hver gang han gjør noe han ikke skal får han én advarsel, og hører han ikke da bærer det rett i time-out på et nøytralt (og kjedelig) sted. Trapper er glimrende til sånt. Der sitter han i 5 minutter (1 minutt per leveår), og rømmer han nullstilles tiden og han må sitte de fulle 5 minuttene fra begynnelsen igjen.

Det blir krig en dag eller to, men er dere konsekvente skjønner han nok tegningen ganske kjapt.