Vi blir ikke enige om navn

[Sofline]

Vi har et stort navneproblem til sønnen vår på tre måneder. Samboeren min har forkastet de to navnene jeg er totalt forelsket i. Jeg synes de forslagene han har er greie nok, så jeg har sagt han bare får velge ett av dem.

Det store problemet er hvorvidt han skal ha to fornavn eller ei. Jeg synes han skal det, samboeren synes ikke han skal det. Jeg mener han bør gå med til det fordi jeg har tillatt at han får hans etternavn. Han mener han har gått med til mer enn nok ved å la ham få mitt etternavn som mellomnavn fordi han som utgangspunkt synes at to navn er nok. Jeg synes som utgangspunkt at han skal ha to fornavn og mitt etternavn.

Hvorfor mitt etternavn? Fordi det er sjeldent og familien er de eneste som heter det og fordi jeg vet hvor det kommer fra (gården er stadig i familien eie). Hans etternavn var noe bestefaren hans valgte tilfeldig midt i forrige århundre. Den viktigste grunnen til at jeg synes det er svært storsinnet av meg å la sønnen vår få hans etternavn er imidlertid at det betyr noe nedlatende på norsk (samboeren min er dansk).

Han sier at han skal ha hans etternavn fordi det er tradisjon at barnet får farens etternavn (han skyr ellers tradisjoner som pesten). Siden jeg ikke vil være mindre sta enn ham, sier jeg at det er tradisjon at barnet får morens etternavn, men at det normalt er farens fordi moren i "gamle dager" tok mannens etternavn. "Uekte" barn, som vårt, fikk morens etternavn.

Forslag til hva vi skal gøre med dette mega-problemet? Datoen for barnedåpen er fastsatt... Jeg er vanligvis den som gir meg når vi er uenige når det gjelder alt fra fargen på gardinene til hvorvidt vi har bruk for en bil eller ei, men jeg denne gangen vil jeg bare ikke gi meg fordi det er så viktig for meg, og det vil han tydeligvis heller ikke.

[mariaflyfly]

Dersom jeg forstår det riktig har du gitt deg på

a) At han skal ha mannen din sitt etternavn, til tross for at du helst ville hatt ditt og at det har en pinlig betydning på norsk

Dine favorittnavn til fornavn, han får velge ett av tre av sine favoritter

Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn?

Jeg hadde aldri i verden gitt meg på at ungen skulle ha et etternavn som betyr noe kjipt på norsk framfor et som er sjeldent, men det er nå meg.

Vi brukte også lang tid på å komme fram til hva Datra skulle hete, og endte opp med 4 navn på henne også. Men hun har begge mine etternavn (4 stk i landet som heter dette: Broren min, meg og unga mine), samt to fornavn. Det første navnet klarte vi å bli enige om, det andre er en variant av min mors navn, siden jeg i utgangspunktet ville kalle opp etter henne.

Hvis dere ikke blir enige, er det bare å ty til stein, saks, papir-metoden...

[Sofline]

Dersom jeg forstår det riktig har du gitt deg på

a) At han skal ha mannen din sitt etternavn, til tross for at du helst ville hatt ditt og at det har en pinlig betydning på norsk

Dine favorittnavn til fornavn, han får velge ett av tre av sine favoritter

Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn?

Jeg hadde aldri i verden gitt meg på at ungen skulle ha et etternavn som betyr noe kjipt på norsk framfor et som er sjeldent, men det er nå meg.

Vi brukte også lang tid på å komme fram til hva Datra skulle hete, og endte opp med 4 navn på henne også. Men hun har begge mine etternavn (4 stk i landet som heter dette: Broren min, meg og unga mine), samt to fornavn. Det første navnet klarte vi å bli enige om, det andre er en variant av min mors navn, siden jeg i utgangspunktet ville kalle opp etter henne.

Hvis dere ikke blir enige, er det bare å ty til stein, saks, papir-metoden...

Jepp, du forstår meg riktig.

Jeg er enig med ham i at fire navn er litt smør på flesk, som er det viktigste argumentet hans mot to fornavn, men jeg synes han bør gi seg der når han har gitt seg på stort sett alt annet. Grunnen til at jeg gir meg på hans etternavn er han hvis vi eller sønnen vår (som voksen) velger å bo i Norge kan han bare bruke mitt etternavn. Kampen om bare mitt etternavn har jeg rett og slett gitt opp. Men hvis vi ender med å ikke bli enige og (lurer på om det noensinne har skjedd for noen) folkeregisteret ender med å gi ham et navn, får han jo uansett bare mitt etternavn.

[erin]

Dersom jeg forstår det riktig har du gitt deg på

a) At han skal ha mannen din sitt etternavn, til tross for at du helst ville hatt ditt og at det har en pinlig betydning på norsk

Dine favorittnavn til fornavn, han får velge ett av tre av sine favoritter

Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn?

Jeg hadde aldri i verden gitt meg på at ungen skulle ha et etternavn som betyr noe kjipt på norsk framfor et som er sjeldent, men det er nå meg.

Vi brukte også lang tid på å komme fram til hva Datra skulle hete, og endte opp med 4 navn på henne også. Men hun har begge mine etternavn (4 stk i landet som heter dette: Broren min, meg og unga mine), samt to fornavn. Det første navnet klarte vi å bli enige om, det andre er en variant av min mors navn, siden jeg i utgangspunktet ville kalle opp etter henne.

Hvis dere ikke blir enige, er det bare å ty til stein, saks, papir-metoden...

Vi hadde litt av samme problem med datteren vår. Det er bare 8 stk i Norge med mitt etternavn, og ca 12 med min manns... Begge er utenlandske navn.

Vi tok bare min manns etternavn, fordi begge ville vært helt på jordet!

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg gitt med på fornavnet. Men IKKE på etternavnet. Hvis det er grunn til å frykte at guttungen blir mobbet senere, har du all grunn til å styre unna.

[erin]

Vi hadde litt av samme problem med datteren vår. Det er bare 8 stk i Norge med mitt etternavn, og ca 12 med min manns... Begge er utenlandske navn.

Vi tok bare min manns etternavn, fordi begge ville vært helt på jordet!

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg gitt med på fornavnet. Men IKKE på etternavnet. Hvis det er grunn til å frykte at guttungen blir mobbet senere, har du all grunn til å styre unna.

[erin]

Dersom jeg forstår det riktig har du gitt deg på

a) At han skal ha mannen din sitt etternavn, til tross for at du helst ville hatt ditt og at det har en pinlig betydning på norsk

Dine favorittnavn til fornavn, han får velge ett av tre av sine favoritter

Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn?

Jeg hadde aldri i verden gitt meg på at ungen skulle ha et etternavn som betyr noe kjipt på norsk framfor et som er sjeldent, men det er nå meg.

Vi brukte også lang tid på å komme fram til hva Datra skulle hete, og endte opp med 4 navn på henne også. Men hun har begge mine etternavn (4 stk i landet som heter dette: Broren min, meg og unga mine), samt to fornavn. Det første navnet klarte vi å bli enige om, det andre er en variant av min mors navn, siden jeg i utgangspunktet ville kalle opp etter henne.

Hvis dere ikke blir enige, er det bare å ty til stein, saks, papir-metoden...

Ops! Beklager, feil!

)

[Sofline]

Vi hadde litt av samme problem med datteren vår. Det er bare 8 stk i Norge med mitt etternavn, og ca 12 med min manns... Begge er utenlandske navn.

Vi tok bare min manns etternavn, fordi begge ville vært helt på jordet!

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg gitt med på fornavnet. Men IKKE på etternavnet. Hvis det er grunn til å frykte at guttungen blir mobbet senere, har du all grunn til å styre unna.

Fornavn er viktigere for meg fordi man jo bare kan velge å bruke mellomnavnet (=mitt etternavn) til daglig. Etternavn er dessuten "lettere" å skifte senere hvis man vil det, og p.t. bor vi i Danmark hvor det ikke betyr noe mindre flaterende.

[mariaflyfly]

Jepp, du forstår meg riktig.

Jeg er enig med ham i at fire navn er litt smør på flesk, som er det viktigste argumentet hans mot to fornavn, men jeg synes han bør gi seg der når han har gitt seg på stort sett alt annet. Grunnen til at jeg gir meg på hans etternavn er han hvis vi eller sønnen vår (som voksen) velger å bo i Norge kan han bare bruke mitt etternavn. Kampen om bare mitt etternavn har jeg rett og slett gitt opp. Men hvis vi ender med å ikke bli enige og (lurer på om det noensinne har skjedd for noen) folkeregisteret ender med å gi ham et navn, får han jo uansett bare mitt etternavn.

Da er det jo bare å la tida løpe til din fordel.

[Sofline]

Da er det jo bare å la tida løpe til din fordel.

Men så ender han jo fortsatt kun med ett fornavn antar jeg, Og dato for barnedåpen er fastsatt. :-)

[mariaflyfly]

Men så ender han jo fortsatt kun med ett fornavn antar jeg, Og dato for barnedåpen er fastsatt. :-)

Du får mumle litt når presten spør hva barnets navn er.

[Gjest Elextra]

Hadde lignende problemstilling her. Jeg svelget dog en del kameler i denne forbindelse, tenkte at barna var friske og at navnene ikke betød alt i verden, så lenge de var ok.

Uansett ville jeg ikke valgt navn jeg absolutt ikke likte eller flere navn for å få med noe jeg ønsket.

[Gjest ei annen kone]

Jeg fortstår det slik at dere ikke er gift? Når du gifter deg, vil du da ha mannens etternavn?. Hvis det blir ja, så bør barnet ha samme etternavn som dere som familie velger.

Jeg har to etternavn og det begynte som du sier med at jeg tenkte jeg skulle bruke mitt pikenavn til vanlig. Men det funker ikke i det daglige fant jeg ut, så jeg bruker nå kun min manns etternavn konsekvent. Mye lettere for andre å forholde seg til og ikke minst det offentlige. Man slipper faktisk en del spørsmål.

Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

Men det som bekymrer meg her i problemet ditt er jo at hans etternavn kan bli noe barnet blir mobbet for i fremtiden i norge. Dermed burde barn og mann! ta ditt etternavn hvis dere bosetter dere i norge. Kanskje lurt å ha avklart hvor dere skal bo fast resten av livet først?

Også viktig at fornavnet som blir satt på barnet kan fungere både i norge og danmark uten at det blir stavelsesproblemer av det. Navn som ikke blir forstått i det ene eller andre landet er håpløst for et barn i oppveksten og også senere . Kjipt og alltid stave navnet sitt til alle.

[mariaflyfly]

Jeg fortstår det slik at dere ikke er gift? Når du gifter deg, vil du da ha mannens etternavn?. Hvis det blir ja, så bør barnet ha samme etternavn som dere som familie velger.

Jeg har to etternavn og det begynte som du sier med at jeg tenkte jeg skulle bruke mitt pikenavn til vanlig. Men det funker ikke i det daglige fant jeg ut, så jeg bruker nå kun min manns etternavn konsekvent. Mye lettere for andre å forholde seg til og ikke minst det offentlige. Man slipper faktisk en del spørsmål.

Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

Men det som bekymrer meg her i problemet ditt er jo at hans etternavn kan bli noe barnet blir mobbet for i fremtiden i norge. Dermed burde barn og mann! ta ditt etternavn hvis dere bosetter dere i norge. Kanskje lurt å ha avklart hvor dere skal bo fast resten av livet først?

Også viktig at fornavnet som blir satt på barnet kan fungere både i norge og danmark uten at det blir stavelsesproblemer av det. Navn som ikke blir forstått i det ene eller andre landet er håpløst for et barn i oppveksten og også senere . Kjipt og alltid stave navnet sitt til alle.

''Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

''

Jeg forstår ikke problemet med det, jeg. Da jeg skulle gifte meg, var det totalt uaktuelt å bytte etternavn. Mitt mellomnavn og etternavn var "meg", og hadde vært det i såpass mange år. Navnet mitt er er dessuten sjeldent mens eksen min heter et av de mest vanlige -sen-navnene. Og siden han heter det samme som broren min, var det også uaktuelt at han skulle ta mine navn og bli hetende akkurat det samme som Brorsan.

Av disse grunnene er jeg sjeleglad for at jeg fikk trumfa gjennom mine navn til barna våre også.

[Helmi]

Jeg tror at i tilsvarende situasjon ville både jeg og barnefaren gjort det mest fornftige i å "0-stille" hele situasjonen. Forkaste alle navn vi til nå har foreslått - og prøvd å begynne med blanje ark og finne noen navn som vi kan enes om.

[Sofline]

Du får mumle litt når presten spør hva barnets navn er.

*lol* :-)

[Sofline]

Hadde lignende problemstilling her. Jeg svelget dog en del kameler i denne forbindelse, tenkte at barna var friske og at navnene ikke betød alt i verden, så lenge de var ok.

Uansett ville jeg ikke valgt navn jeg absolutt ikke likte eller flere navn for å få med noe jeg ønsket.

Jeg synes jeg har svelget rikelig med kameler allerede...

[Sofline]

Jeg tror at i tilsvarende situasjon ville både jeg og barnefaren gjort det mest fornftige i å "0-stille" hele situasjonen. Forkaste alle navn vi til nå har foreslått - og prøvd å begynne med blanje ark og finne noen navn som vi kan enes om.

Problemet er jo ikke å bli enige om et fornavn, men antallet av navn.

[Sofline]

Jeg fortstår det slik at dere ikke er gift? Når du gifter deg, vil du da ha mannens etternavn?. Hvis det blir ja, så bør barnet ha samme etternavn som dere som familie velger.

Jeg har to etternavn og det begynte som du sier med at jeg tenkte jeg skulle bruke mitt pikenavn til vanlig. Men det funker ikke i det daglige fant jeg ut, så jeg bruker nå kun min manns etternavn konsekvent. Mye lettere for andre å forholde seg til og ikke minst det offentlige. Man slipper faktisk en del spørsmål.

Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

Men det som bekymrer meg her i problemet ditt er jo at hans etternavn kan bli noe barnet blir mobbet for i fremtiden i norge. Dermed burde barn og mann! ta ditt etternavn hvis dere bosetter dere i norge. Kanskje lurt å ha avklart hvor dere skal bo fast resten av livet først?

Også viktig at fornavnet som blir satt på barnet kan fungere både i norge og danmark uten at det blir stavelsesproblemer av det. Navn som ikke blir forstått i det ene eller andre landet er håpløst for et barn i oppveksten og også senere . Kjipt og alltid stave navnet sitt til alle.

Man bruker samme fornavn i Danmark som i Norge med enkelte unntak, så det er ikke noe problem.

Du skriver "når du gifter deg..." Jeg vet ikke om jeg noen gang blir gift. Uansett er det ikke aktuelt å avklare innenfor de nærmeste ukene hvor vi skal bo resten av livet.

[Sofline]

''Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

''

Jeg forstår ikke problemet med det, jeg. Da jeg skulle gifte meg, var det totalt uaktuelt å bytte etternavn. Mitt mellomnavn og etternavn var "meg", og hadde vært det i såpass mange år. Navnet mitt er er dessuten sjeldent mens eksen min heter et av de mest vanlige -sen-navnene. Og siden han heter det samme som broren min, var det også uaktuelt at han skulle ta mine navn og bli hetende akkurat det samme som Brorsan.

Av disse grunnene er jeg sjeleglad for at jeg fikk trumfa gjennom mine navn til barna våre også.

Jeg har en slektning som ikke byttet etternavn da hun giftet seg. Den gangen var det skikkelig sært, og folk forstod henne slett ikke. Da de fikk det første barnet, trumfet mannen gjennom at hun skulle ha hans ...sen-etternavn og hun fikk så hennes etternavn som mellomnavn. Da de fikk barn nummer to fikk det imidlertid bare hennes etternavn, altså to barn med hvert sitt etternavn. Til slutt fjernet de også etternavnet til nummer en.

[morsan]

''Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

''

Jeg forstår ikke problemet med det, jeg. Da jeg skulle gifte meg, var det totalt uaktuelt å bytte etternavn. Mitt mellomnavn og etternavn var "meg", og hadde vært det i såpass mange år. Navnet mitt er er dessuten sjeldent mens eksen min heter et av de mest vanlige -sen-navnene. Og siden han heter det samme som broren min, var det også uaktuelt at han skulle ta mine navn og bli hetende akkurat det samme som Brorsan.

Av disse grunnene er jeg sjeleglad for at jeg fikk trumfa gjennom mine navn til barna våre også.

''Da jeg skulle gifte meg, var det totalt uaktuelt å bytte etternavn. Mitt mellomnavn og etternavn var "meg", og hadde vært det i såpass mange år.''

Samma her! (Bortsett fra det med mellomnavnet) Mitt navn kommer fra den gården min far vokste opp på, og hvor jeg også bodde mine første leveår, og det er bare min familie som heter det. Mannen har ikke et supervanlig navn, men adskillig mer vanlig enn meg.

Hadde han tatt mitt etternavn ville han hett det samme som en fetter - ikke så ille som å hete det samme som en bror, men ille nok. Dessuten antok jeg at han også var like knyttet til sitt navn som jeg var til mitt.

Med barn er det jo annerledes - de får jo navnet fra starten av, slik som jeg gjorde med det navnet jeg ikke ville bytte bort. Jeg skulle gjerne gitt barnet mitt mitt etternavn, men det var ingen kampsak, og det var nok enda viktigere for husbonden å 'føre sitt navn videre. ;-)

Dessuten har junior et mellomnavn som er min avdøde fars navn, så dersom han hadde fårr mitt etternavn ville han jo hatt hele min fars navn i sitt navn, og det ville vært litt rart.

Ungen er dessuten mest lik meg og skremmende lite lik sin far, så sånn sett hadde det nesten blitt i overkant med 'overvekt' fra 'min side' hvis ikke junior hadde sin fars navn;-)