Vi blir ikke enige om navn

[morsan]

Dersom jeg forstår det riktig har du gitt deg på

a) At han skal ha mannen din sitt etternavn, til tross for at du helst ville hatt ditt og at det har en pinlig betydning på norsk

Dine favorittnavn til fornavn, han får velge ett av tre av sine favoritter

Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn?

Jeg hadde aldri i verden gitt meg på at ungen skulle ha et etternavn som betyr noe kjipt på norsk framfor et som er sjeldent, men det er nå meg.

Vi brukte også lang tid på å komme fram til hva Datra skulle hete, og endte opp med 4 navn på henne også. Men hun har begge mine etternavn (4 stk i landet som heter dette: Broren min, meg og unga mine), samt to fornavn. Det første navnet klarte vi å bli enige om, det andre er en variant av min mors navn, siden jeg i utgangspunktet ville kalle opp etter henne.

Hvis dere ikke blir enige, er det bare å ty til stein, saks, papir-metoden...

''Dermed er det vel bare rett og rimelig at du får bestemme et mellomnavn, selv om dette medfører at ungen får 4 navn? ''

Enig

[Gjest Skjønner at det ikke er lett]

Forsto jeg dette riktig:

Du har gitt fra deg dine yndlingsnavn og mannen din får velge et av sine favorittnavn (som du synes er greie nok)

Barnet får din manns etternavn selv om ditt er sjeldnere, og din manns etternavn attpåtil betyr noe "dumt" på norsk. (og dere bor i Norge)

???

Hvis jeg har forstått rett så synes jeg du allerede har gitt deg for mye. Hvorfor skal han triumfere gjennom fornavn og etternavn da?

Jeg hadde til å begynne med virkelig vurdert om det var nødvendig å gi barnet farens etternavn så lenge dette kan bli en mobbegrunn for barnet.

Dette er såpass "viktig" for barnet hele oppveksten (i forhold til skole etc) at det synes jeg dere bør ta hensyn til begge to for barnets skyld, ikke tenke på hvem som vil at barnet skal hete hva.

Hvis dere da ender opp med ditt etternavn så kan kanskje pappan velge fornavn. Da blir det to navn på barnet hvorav dere har valgt "halvparten" hver.

Hvis din mann skal få triumfere gjennom et av sine ønskede fornavn og at barnet får ha hans etternavn så er hans valg over, da er det din og kun dine valg som gjelder fra nå av når det gjelder x antall fornavn, etternavn etc.

Synes nå jeg da.

Tenkt også på en ting til.

Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.

[Gjest familierådgiveren]

Skaff dere ett barn til. da kan han velge denne gangen, og du får velge neste gang. enkelt og greit!

[filiokus81]

''Han mener han har gått med til mer enn nok ved å la ham få mitt etternavn som mellomnavn fordi han som utgangspunkt synes at to navn er nok''

Så han syns det er rimelig at han avgjør både for- og etternavn, og så er han SNILL når ditt navn kommer med, og da kun som mellomnavn?? Herlighet. Stå på ditt, avlys dåpen om nødvendig og vent på at Folkeregisteret gjør jobben sin ;o)

[Sofline]

Forsto jeg dette riktig:

Du har gitt fra deg dine yndlingsnavn og mannen din får velge et av sine favorittnavn (som du synes er greie nok)

Barnet får din manns etternavn selv om ditt er sjeldnere, og din manns etternavn attpåtil betyr noe "dumt" på norsk. (og dere bor i Norge)

???

Hvis jeg har forstått rett så synes jeg du allerede har gitt deg for mye. Hvorfor skal han triumfere gjennom fornavn og etternavn da?

Jeg hadde til å begynne med virkelig vurdert om det var nødvendig å gi barnet farens etternavn så lenge dette kan bli en mobbegrunn for barnet.

Dette er såpass "viktig" for barnet hele oppveksten (i forhold til skole etc) at det synes jeg dere bør ta hensyn til begge to for barnets skyld, ikke tenke på hvem som vil at barnet skal hete hva.

Hvis dere da ender opp med ditt etternavn så kan kanskje pappan velge fornavn. Da blir det to navn på barnet hvorav dere har valgt "halvparten" hver.

Hvis din mann skal få triumfere gjennom et av sine ønskede fornavn og at barnet får ha hans etternavn så er hans valg over, da er det din og kun dine valg som gjelder fra nå av når det gjelder x antall fornavn, etternavn etc.

Synes nå jeg da.

Tenkt også på en ting til.

Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.

Ja, du forstår meg rett, bortsett fra at vi ikke bor i Norge (nå).

''Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.''

Sånn tenker jeg også. Jeg har selv min mors etternavn, og det fikk jeg da foreldrene mine ble skilt. Heldigvis for moren min protesterte ikke faren min på det.

[Sofline]

''Han mener han har gått med til mer enn nok ved å la ham få mitt etternavn som mellomnavn fordi han som utgangspunkt synes at to navn er nok''

Så han syns det er rimelig at han avgjør både for- og etternavn, og så er han SNILL når ditt navn kommer med, og da kun som mellomnavn?? Herlighet. Stå på ditt, avlys dåpen om nødvendig og vent på at Folkeregisteret gjør jobben sin ;o)

''Stå på ditt, avlys dåpen om nødvendig og vent på at Folkeregisteret gjør jobben sin ;o)''

Ja, jeg truer med det (og jeg tror selv jeg mener det). Etter at jeg gjorde det, har vi ikke diskutert navne-saken (han er ikke hjemme for tiden).

[Gjest mora2]

Vi valgte et fornavn hver til begge ungene.

De har snaxys navn som mellomnavn, og mitt til etternavn.

Med førstemann tok vi snaxys etternavn, men byttet etterhvert.

Vi er samboere, og om vi en gang gifter oss, kommer ikke jeg til å ta hans etternavn.Så ingenting blir endret der i forhold til ungene.

[Persille1365381127]

Forsto jeg dette riktig:

Du har gitt fra deg dine yndlingsnavn og mannen din får velge et av sine favorittnavn (som du synes er greie nok)

Barnet får din manns etternavn selv om ditt er sjeldnere, og din manns etternavn attpåtil betyr noe "dumt" på norsk. (og dere bor i Norge)

???

Hvis jeg har forstått rett så synes jeg du allerede har gitt deg for mye. Hvorfor skal han triumfere gjennom fornavn og etternavn da?

Jeg hadde til å begynne med virkelig vurdert om det var nødvendig å gi barnet farens etternavn så lenge dette kan bli en mobbegrunn for barnet.

Dette er såpass "viktig" for barnet hele oppveksten (i forhold til skole etc) at det synes jeg dere bør ta hensyn til begge to for barnets skyld, ikke tenke på hvem som vil at barnet skal hete hva.

Hvis dere da ender opp med ditt etternavn så kan kanskje pappan velge fornavn. Da blir det to navn på barnet hvorav dere har valgt "halvparten" hver.

Hvis din mann skal få triumfere gjennom et av sine ønskede fornavn og at barnet får ha hans etternavn så er hans valg over, da er det din og kun dine valg som gjelder fra nå av når det gjelder x antall fornavn, etternavn etc.

Synes nå jeg da.

Tenkt også på en ting til.

Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.

''Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.''

Men hallo... Det er da ikke noe mer riktig at de har ditt etternavn enn farens?

Dattern vår har begge våre etternavn med bindestrek mellom - det er det eneste rettferdige.

Det er litt mer tungvindt, men hun kan endre dette selv senere - og det er lettere å ta vekk ett enn å legge til eller endre ett (de er litt sjeldne begge to).

[Lillemus]

Forsto jeg dette riktig:

Du har gitt fra deg dine yndlingsnavn og mannen din får velge et av sine favorittnavn (som du synes er greie nok)

Barnet får din manns etternavn selv om ditt er sjeldnere, og din manns etternavn attpåtil betyr noe "dumt" på norsk. (og dere bor i Norge)

???

Hvis jeg har forstått rett så synes jeg du allerede har gitt deg for mye. Hvorfor skal han triumfere gjennom fornavn og etternavn da?

Jeg hadde til å begynne med virkelig vurdert om det var nødvendig å gi barnet farens etternavn så lenge dette kan bli en mobbegrunn for barnet.

Dette er såpass "viktig" for barnet hele oppveksten (i forhold til skole etc) at det synes jeg dere bør ta hensyn til begge to for barnets skyld, ikke tenke på hvem som vil at barnet skal hete hva.

Hvis dere da ender opp med ditt etternavn så kan kanskje pappan velge fornavn. Da blir det to navn på barnet hvorav dere har valgt "halvparten" hver.

Hvis din mann skal få triumfere gjennom et av sine ønskede fornavn og at barnet får ha hans etternavn så er hans valg over, da er det din og kun dine valg som gjelder fra nå av når det gjelder x antall fornavn, etternavn etc.

Synes nå jeg da.

Tenkt også på en ting til.

Hvis, for det vet jo ingen, at det skulle bli slutt mellom deg og mannen din i fremtiden så får du og barnet ditt forskjellige etternavn. (hvis barnet får farens e.navn nå og dere ikke gifter dere og du får hans navn) Ikke at det betyr noe for alle, men jeg byttet i allefall når jeg ble alene. Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.

''Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.''

Hva med barnas far da?! Er det ikke trist for ham at ungene hans ikke bærer hans navn?

Våre har mitt etternavn + farens etternavn (ikke noe bindestrek) og det er helt greit for meg, jeg er ikke så opptatt av det. Skiftet kjapt tilbake til pikenavnet mitt da jeg ble skilt og kommer ikke til å skifte navn om jeg skulle bli gift en gang til.

[Persille1365381127]

Nå har jo faktisk du en fordel iom at dere ikke er gift - da får barnet automatisk ditt etternavn om dere ikke er enige...

Men; kan dere ikke ha begge etternavnene? Med bindestrek mellom?

Når du sier at farens betyr noe nedlatende på norsk, så tror jeg kanskje ikke jeg ville brukt det som etternavn på barnet mitt i det hele tatt...

Men hva kaller dere barnet nå da?

[Persille1365381127]

''Jeg er ikke for at ektefeller har hver sitt etternavn heller av denne grunn.

''

Jeg forstår ikke problemet med det, jeg. Da jeg skulle gifte meg, var det totalt uaktuelt å bytte etternavn. Mitt mellomnavn og etternavn var "meg", og hadde vært det i såpass mange år. Navnet mitt er er dessuten sjeldent mens eksen min heter et av de mest vanlige -sen-navnene. Og siden han heter det samme som broren min, var det også uaktuelt at han skulle ta mine navn og bli hetende akkurat det samme som Brorsan.

Av disse grunnene er jeg sjeleglad for at jeg fikk trumfa gjennom mine navn til barna våre også.

Altså, Fly er ikke så sjeldent - og når du i tillegg har FlyFly, så kunne du vel strengt tatt gitt deg på å bytte ut det ene...

Makan...

[frosken]

Altså, Fly er ikke så sjeldent - og når du i tillegg har FlyFly, så kunne du vel strengt tatt gitt deg på å bytte ut det ene...

Makan...

Hehe...

[Sofline]

Nå har jo faktisk du en fordel iom at dere ikke er gift - da får barnet automatisk ditt etternavn om dere ikke er enige...

Men; kan dere ikke ha begge etternavnene? Med bindestrek mellom?

Når du sier at farens betyr noe nedlatende på norsk, så tror jeg kanskje ikke jeg ville brukt det som etternavn på barnet mitt i det hele tatt...

Men hva kaller dere barnet nå da?

Vi kaller ham bare baby....

[Sofline]

''Jeg ønsket ikke at ungene mine skulle hete noe annet enn jeg når vi bodde alene.''

Hva med barnas far da?! Er det ikke trist for ham at ungene hans ikke bærer hans navn?

Våre har mitt etternavn + farens etternavn (ikke noe bindestrek) og det er helt greit for meg, jeg er ikke så opptatt av det. Skiftet kjapt tilbake til pikenavnet mitt da jeg ble skilt og kommer ikke til å skifte navn om jeg skulle bli gift en gang til.

''Hva med barnas far da?! Er det ikke trist for ham at ungene hans ikke bærer hans navn?''

Er det mer trist for faren enn for moren?

[Lillemus]

''Hva med barnas far da?! Er det ikke trist for ham at ungene hans ikke bærer hans navn?''

Er det mer trist for faren enn for moren?

Nei, det er sikkert like trist for begge to, men jeg fikk inntrykk av at mora her så det som en selvfølge at ungene skulle ha samme navn som henne etter skilsmissen selv om de ikke hadde det før.

[Gjest Skjønner at det ikke er lett]

Nei, det er sikkert like trist for begge to, men jeg fikk inntrykk av at mora her så det som en selvfølge at ungene skulle ha samme navn som henne etter skilsmissen selv om de ikke hadde det før.

Det var ikke helt slik.

Barna hadde begge våre etternavn. Når vi skiltes så ble de to etternavnene byttet om slik at mitt var det som var "gjeldende".

Hans etternavn blir sjelden brukt, og da bare på viktige papirer. De heter til daglig sine fornavn og mitt etternavn.

I denne tråden her så skal barnet få ET etternavn og skriver begrunner såpass godt at jeg mener at mitt eksempel bare er en god grunn til at hun bør vurdere sitt etternavn og ikke hans.

[mariaflyfly]

Altså, Fly er ikke så sjeldent - og når du i tillegg har FlyFly, så kunne du vel strengt tatt gitt deg på å bytte ut det ene...

Makan...