Straff

[Gjest lei av oppførselen hans]

Ok - jeg skjønte ikke helt dette.

Hva gjorde du da han klorte feks? Og hvordan reagerte han på din motreaksjon?

Satte meg ned på huk, sa strengt at dette ikke er akseptablet, tok tak i han og plasserte han inn på rommet, tok DS`en hans og hadde igjen døra. Han reagert med å sparke og slenge døra, rope stygge ting og le.

[Gjest Valnøtt]

Satte meg ned på huk, sa strengt at dette ikke er akseptablet, tok tak i han og plasserte han inn på rommet, tok DS`en hans og hadde igjen døra. Han reagert med å sparke og slenge døra, rope stygge ting og le.

Og da gjorde du...?

[Gjest mora2]

Nei, ingen unnskyldning. Her har det blitt tatt inn både leker og sykler, lørdagsgodt evt andre ting ved bedritten oppførsel.

En gang så avlyste vi en tur til et badeland.

Tenkte bare gi deg eventuelle tips til forebygging senere.

Lykke til :-)

''Her har det blitt tatt inn både leker og sykler, lørdagsgodt evt andre ting ved bedritten oppførsel.''

Samme her..Guttungen var uten leker på rommet i over ei uke...

[Gjest lei av oppførselen hans]

Og da gjorde du...?

Det samme.

[Sofline]

Jeg ville valgt å si fra til ham at hvis han ikke oppførte seg ordentlig, ble det ingen tur. Ikke straff uten å gi ham sjanse til å unngå den.

[Glimtipper]

Jeg har det samme problemet her, med min tre-åring.

Stepappaen dro til England for tre dager siden og vi ser han ikke igjen før vi kommer etter om tre ukers tid. Og det har vært et rent helvete, unnskyld uttrykket.

Jeg kjenner ikke igjen gutten. Han sparker, slår, biter, hyler, skriker, protesterer...

Konsekvenser langt fram i tid hjelper ikke her, men jeg hadde garantert vurdert det om jeg kunne.

[Gjest lei av oppførselen hans]

Jeg ville valgt å si fra til ham at hvis han ikke oppførte seg ordentlig, ble det ingen tur. Ikke straff uten å gi ham sjanse til å unngå den.

Det har jeg gjort nå. Siden det ikke er bestemt at vi IKKE skal dra. Men det hjelper ikke. Han turer på likevell.At det kanskje ikke blir tur,"skremmer" ikke denne karen tydligvis.

[Gjest lei av oppførselen hans]

''Og jeg prøver og overse det og forholde meg rolig til han.''

Whaaat??

Hadde dette vært min unge skal jeg love deg han hadde fått konsekvenser som virkelig svei!!!!

Blir litt feil å avlyse turen turen synes jeg. Han må jo lære hvordan han skal oppføre seg!

Du må nok være mer konekvens..

Jeg reagerte der og da på det,

[Sofline]

Det har jeg gjort nå. Siden det ikke er bestemt at vi IKKE skal dra. Men det hjelper ikke. Han turer på likevell.At det kanskje ikke blir tur,"skremmer" ikke denne karen tydligvis.

Da synes jeg absolutt ikke dere skal dra. Hvis ikke blir det tomme trusler, og han vet til en annen gang at trussel om straff ikke nødvendigvis betyr straff.

[Gjest lei av oppførselen hans]

Da synes jeg absolutt ikke dere skal dra. Hvis ikke blir det tomme trusler, og han vet til en annen gang at trussel om straff ikke nødvendigvis betyr straff.

Ja, det var nettopp det jeg prøvde å forklare litt lenger ned her en plass. kanskje kronglete forklart, men ble kanskje vel ivrig da jeg skrev, og da ble det dårlig forklart dessverre.

Men skal se an dagen videre og i morgen.

[Sofline]

Ja, det var nettopp det jeg prøvde å forklare litt lenger ned her en plass. kanskje kronglete forklart, men ble kanskje vel ivrig da jeg skrev, og da ble det dårlig forklart dessverre.

Men skal se an dagen videre og i morgen.

Lykke til!

[Gjest mallet]

Det har jeg gjort nå. Siden det ikke er bestemt at vi IKKE skal dra. Men det hjelper ikke. Han turer på likevell.At det kanskje ikke blir tur,"skremmer" ikke denne karen tydligvis.

Det er antakelig for "langt borte" til at det føles som en reell trussel for ham. Jo yngre barn er, jo mer direkte må konsekvensene være. Og ofte trengs det maaange repetisjoner over en viss tid. I dette tilfellet ville jeg fulgt ham til et kjedelig sted der han må sitte en viss tid, hver gang han gjør noe galt eller ikke gir seg etter en advarsel. Prøver han å stikke av følges han tilbake, gang på gang. Det kan ta mye tid de første dagene, men det sklir inn etterhvert

Det er selvsagt også viktig å gi ros når han oppfører seg fint, og vise at med god oppførsel følger goder som f.eks aktiviteter han liker.

[Gjest lei av oppførselen hans]

Det er antakelig for "langt borte" til at det føles som en reell trussel for ham. Jo yngre barn er, jo mer direkte må konsekvensene være. Og ofte trengs det maaange repetisjoner over en viss tid. I dette tilfellet ville jeg fulgt ham til et kjedelig sted der han må sitte en viss tid, hver gang han gjør noe galt eller ikke gir seg etter en advarsel. Prøver han å stikke av følges han tilbake, gang på gang. Det kan ta mye tid de første dagene, men det sklir inn etterhvert

Det er selvsagt også viktig å gi ros når han oppfører seg fint, og vise at med god oppførsel følger goder som f.eks aktiviteter han liker.

Nei. han skjønner at vi skal dra til parken i overmorgen og har gledet seg til å dra dit dagen etter i mårra. Så det tror jeg nok ikke.

Og det som du sier med å følge han til en kjedelig plass, har jeg gjort.Og DET hjelper ikke,-uansett hvor mange ganger jeg setter han tilbake. Skal love deg, det blir bare 10 ganger værre.Så det har jeg nesten gitt opp.

[Gjest Valnøtt]

Det samme.

Altså - greia er at du må sette grenser som virker. Hvis han ler og fortsetter idiotoppførselen med den reaksjonen du gir ham - så hadde ikke den noen effekt. Da må du finne på noe annet.

Hvis mine hadde respondert på å bli sendt en tur på rommet sitt med å forsøke å knuse døra, så ville jeg gitt en ny reaksjon. Med stor vekt på å forholde meg rolig så ikke barnet får følelsen av å klare å vippe meg av pinnen. Jeg ville åpnet døra til rommet igjen, satt meg ned og holdt ham fast til han roet seg og gjenopptok kontakten med meg. Hele tiden holdt meg rooooolig uansett...

Når ungen en eller annen gang har roet seg, sluttet å sparke og slå, kan du begynne å si med rolig stemme at "nå må du roe deg ned og høre på meg". Når du etterhvert får linje inn til sentralen i andre enden, kan du rolig si at denne oppførselen finner jeg meg ikke i lenger. Nå vil jeg gi deg en straff, jeg vil ta vekk "favorittleken" din i tre dager. Hvis du er oppfører deg slik jeg vet at du kan, så får du den tilbake om tre dager, hvis ikke tar jeg vekk en ny ting hver gang du oppfører deg på denne måten.

Gi ham klare mål som han kan forstå slik at han vet hva som er forventet av ham. Si feks at nå skjønner jeg at du er innmari sinna, men det er ikke lov å slå likevel. Når man er sinna kan man feks fortelle hvorfor man er sinna, så kanskje vi kan fikse det.

Neste gang han da kommer til deg og sier at noe har skjedd og han er rasende så må du belønne dette med å ta ham på alvor.

Og du må være konsekvent hele veien. Har du sagt nei så er det nei. Har du lovet noe så holdes det. Oppfører han seg uakseptabelt så reageres det tilstrekkelig til at han synes det er ubehagelig, oppfører han seg bra så legges det merke til, roses og anerkjennes.

Det tar en stund hvor man holder mye fokus på entydeige grenser og sånn, også belønnes strevet etterhvert. Mindre frustrerende for ungen også, når han ser at det belønnes at han strever etter en god oppførsel, samt at han lærer hvordan han kan gi uttrykk for sinnet han føler på en måte som gjør at det som gjør ham sint kan endres slik at han føler at han får respekt for sine følelser også.

Hvis dette var noe som kunne passe for dere da :-)

[Gjest mora2]

Jeg reagerte der og da på det,

Men hvordan reagerte du da?

Ikke ute etter å kritisere deg, men som regel er det oss foreldre som gjør noe "feil"...

[Gjest lei av oppførselen hans]

Altså - greia er at du må sette grenser som virker. Hvis han ler og fortsetter idiotoppførselen med den reaksjonen du gir ham - så hadde ikke den noen effekt. Da må du finne på noe annet.

Hvis mine hadde respondert på å bli sendt en tur på rommet sitt med å forsøke å knuse døra, så ville jeg gitt en ny reaksjon. Med stor vekt på å forholde meg rolig så ikke barnet får følelsen av å klare å vippe meg av pinnen. Jeg ville åpnet døra til rommet igjen, satt meg ned og holdt ham fast til han roet seg og gjenopptok kontakten med meg. Hele tiden holdt meg rooooolig uansett...

Når ungen en eller annen gang har roet seg, sluttet å sparke og slå, kan du begynne å si med rolig stemme at "nå må du roe deg ned og høre på meg". Når du etterhvert får linje inn til sentralen i andre enden, kan du rolig si at denne oppførselen finner jeg meg ikke i lenger. Nå vil jeg gi deg en straff, jeg vil ta vekk "favorittleken" din i tre dager. Hvis du er oppfører deg slik jeg vet at du kan, så får du den tilbake om tre dager, hvis ikke tar jeg vekk en ny ting hver gang du oppfører deg på denne måten.

Gi ham klare mål som han kan forstå slik at han vet hva som er forventet av ham. Si feks at nå skjønner jeg at du er innmari sinna, men det er ikke lov å slå likevel. Når man er sinna kan man feks fortelle hvorfor man er sinna, så kanskje vi kan fikse det.

Neste gang han da kommer til deg og sier at noe har skjedd og han er rasende så må du belønne dette med å ta ham på alvor.

Og du må være konsekvent hele veien. Har du sagt nei så er det nei. Har du lovet noe så holdes det. Oppfører han seg uakseptabelt så reageres det tilstrekkelig til at han synes det er ubehagelig, oppfører han seg bra så legges det merke til, roses og anerkjennes.

Det tar en stund hvor man holder mye fokus på entydeige grenser og sånn, også belønnes strevet etterhvert. Mindre frustrerende for ungen også, når han ser at det belønnes at han strever etter en god oppførsel, samt at han lærer hvordan han kan gi uttrykk for sinnet han føler på en måte som gjør at det som gjør ham sint kan endres slik at han føler at han får respekt for sine følelser også.

Hvis dette var noe som kunne passe for dere da :-)

Hvis mine hadde respondert på å bli sendt en tur på rommet sitt med å forsøke å knuse døra, så ville jeg gitt en ny reaksjon. Med stor vekt på å forholde meg rolig så ikke barnet får følelsen av å klare å vippe meg av pinnen. Jeg ville åpnet døra til rommet igjen, satt meg ned og holdt ham fast til han roet seg og gjenopptok kontakten med meg. Hele tiden holdt meg rooooolig uansett...

Når ungen en eller annen gang har roet seg, sluttet å sparke og slå, kan du begynne å si med rolig stemme at "nå må du roe deg ned og høre på meg". Når du etterhvert får linje inn til sentralen i andre enden, kan du rolig si at denne oppførselen finner jeg meg ikke i lenger. Nå vil jeg gi deg en straff, jeg vil ta vekk "favorittleken" din i tre dager. Hvis du er oppfører deg slik jeg vet at du kan, så får du den tilbake om tre dager, hvis ikke tar jeg vekk en ny ting hver gang du oppfører deg på denne måten.

Nettopp det jeg gjør hver gang han oppfører seg slik.Men uansett hva jeg gjør, så virker det som om det ikke "gjør han noe".

[Gjest lei av oppførselen hans]

Men hvordan reagerte du da?

Ikke ute etter å kritisere deg, men som regel er det oss foreldre som gjør noe "feil"...

Vennligst les videre i tråden så kanskje du finner utav det? Skulle være unødvendig for meg å gjenta meg selv?

[Gjest mora2]

Vennligst les videre i tråden så kanskje du finner utav det? Skulle være unødvendig for meg å gjenta meg selv?

Så klart :0)

[Gjest Valnøtt]

Hvis mine hadde respondert på å bli sendt en tur på rommet sitt med å forsøke å knuse døra, så ville jeg gitt en ny reaksjon. Med stor vekt på å forholde meg rolig så ikke barnet får følelsen av å klare å vippe meg av pinnen. Jeg ville åpnet døra til rommet igjen, satt meg ned og holdt ham fast til han roet seg og gjenopptok kontakten med meg. Hele tiden holdt meg rooooolig uansett...

Når ungen en eller annen gang har roet seg, sluttet å sparke og slå, kan du begynne å si med rolig stemme at "nå må du roe deg ned og høre på meg". Når du etterhvert får linje inn til sentralen i andre enden, kan du rolig si at denne oppførselen finner jeg meg ikke i lenger. Nå vil jeg gi deg en straff, jeg vil ta vekk "favorittleken" din i tre dager. Hvis du er oppfører deg slik jeg vet at du kan, så får du den tilbake om tre dager, hvis ikke tar jeg vekk en ny ting hver gang du oppfører deg på denne måten.

Nettopp det jeg gjør hver gang han oppfører seg slik.Men uansett hva jeg gjør, så virker det som om det ikke "gjør han noe".

Har du snakket med ham når han er rolig og dere har god kontakt om dette? Er han like avvisende/upåvirket da? Hvordan er han i forhold til andre - er det bare deg han tester så ville jeg holdt grenser og tatt en dag av gangen til det går over. Er han slik overfor alle ville jeg vurdert å søke hjelp tror jeg.

Viser han empati i forhold til at du blør, får sår og har vondt når han klorer? Er han snille med dyr?

[Gjest mora2]

Satte meg ned på huk, sa strengt at dette ikke er akseptablet, tok tak i han og plasserte han inn på rommet, tok DS`en hans og hadde igjen døra. Han reagert med å sparke og slenge døra, rope stygge ting og le.

''plasserte han inn på rommet''

Ville satt han en annen plass, hvor ikke det var noe artig å holde på med, eller se på.

En trapp, en krok ovs.

Og bare ikke gi deg...