Straff

[Gjest mora2]

Jo, jeg har gitt han konsekvenser for det i dag. Men det hjelper ikke, han bare håner meg og blir værre. det gir ingen effekt i det hele tatt. Mulig han er inn i en "periode" nå, for han er ikke sånn til vanlig. Men det har tatt helt av nå mener jeg.

''Men det hjelper ikke, han bare håner meg og blir værre. det gir ingen effekt i det hele tatt.''

Virker som han tester deg. Hvordan er han med sin far?

[Gjest lei av oppføselen hans]

''plasserte han inn på rommet''

Ville satt han en annen plass, hvor ikke det var noe artig å holde på med, eller se på.

En trapp, en krok ovs.

Og bare ikke gi deg...

Det er ikke alle som har et stort hus med flusst av plass å plassere onga på når de oppfører seg slik skjønner du. Jeg har verken trapp eller en kjedlig krok her i leiligheta. Tenk litt på det.

[Gjest mallet]

Nei. han skjønner at vi skal dra til parken i overmorgen og har gledet seg til å dra dit dagen etter i mårra. Så det tror jeg nok ikke.

Og det som du sier med å følge han til en kjedelig plass, har jeg gjort.Og DET hjelper ikke,-uansett hvor mange ganger jeg setter han tilbake. Skal love deg, det blir bare 10 ganger værre.Så det har jeg nesten gitt opp.

Hvor mange ganger er "uansett hvor mange ganger"? Dette er en slags maktkamp. Jo staere ungen er, jo staere må du være. Det kan ta mange, mange ganger - kanskje 20, kanskje 50. Sett gjerne en klokke i nærheten som viser hvor mange minutter han skal sitte der i strekk før det er greit (evt klokke med alarm).

Det er normalt at han blir sint og frustrert når han blir straffet, og det skal han få lov til å være, men han skal likevel oppføre seg skikkelig. Han bør få lov å avreagere på et vis, men selvsagt ikke med å slå, ødelegge ting osv. Om han ødelegger noe av sitt eget erstattes det selvsagt ikke.

At han skjønner at dere skal i parken og gleder seg til det er ikke nødvendigvis nok, for det svir ikke her og nå. Barn tenker ikke så langsiktig. Han forstår det nok "med hodet", men ikke så mye "med følelsene".

[Gjest Valnøtt]

Det er ikke alle som har et stort hus med flusst av plass å plassere onga på når de oppfører seg slik skjønner du. Jeg har verken trapp eller en kjedlig krok her i leiligheta. Tenk litt på det.

Du har en stol? Sett han på en stol på kjøkkenet. Det viktigste er at han opplever at han får en reaksjon som er ubehagelig, og at han lærer at den straffen må han ta - samt at den straffen er langt innenfor det vi føler at vi kan gjøre mot barna våre uten å gå over streken :-)

[Gjest mora2]

Det er ikke alle som har et stort hus med flusst av plass å plassere onga på når de oppfører seg slik skjønner du. Jeg har verken trapp eller en kjedlig krok her i leiligheta. Tenk litt på det.

Jeg har selv bodd i et bitte lite hus, men det er ingen god grunn til å ikke kunne "straffe" dem. Da må man enten lage en krok, eller fjerne alt av leker på rommet.

[jubalong70]

Du har fått veldig mange gode svar synes jeg, og jeg vil slenge meg på noen av dem.

Når barna våre oppfører seg dårlig, så det som regel en reaksjon på hvordan vi som foreldre oppdrar dem.

Enten så har vi for uklare grenser, slik at barna, ved å utagere, leter etter dem, eller vi er kanskje for strenge og barna protesterer mot det. Det kan også være at vi ikke klarer å kommunisere til barna på en måte de forstår - og da vil de, ved å utagere, lete etter forståelse på hvordan ting skal være.

Min erfaring er at når jeg ikke når inn til barna mine, så er det enten fordi de er lettere hysteriske eller fordi jeg ikke klarer å kommunisere riktig med dem. Akkurat hva som er riktig i den gitte situasjonen må jeg bare finne ut av.

Er de hysteriske/har tippet over, så må jeg bare vente til de roer seg. Så kan vi snakke litt sammen.

Du sier det er vanskelig å finne et kjedelig sted for ham der dere bor. Vel, det er i grunnen bare å finne en stol og sette den midt på gulvet ett eller annet sted.

Når mine får time-out (noe de først får advarsel om at vil skje hvis de fortsetter med den uønskede adferden), så sitter de på en stol på stua. Der er det ikke noe morsomt å finne på.

Der må de gjerne hylskrike så lenge de vil, men det er ikke lov å gå ned fra stolen før a) de har roet seg ned og/eller det har gått antall minutter som de er gamle.

Dette fungerer godt på mine barn, og har blitt benyttet fra de har vært ca 2 år gamle.

Nå er de eldste 7 og 8 år gamle, og jeg klarer ikke å huske sist jeg behøvde å bruke time-out til dem.

Minstemann på 2,5 er der en sjelden gang.

Time-out blir bare brukt når de f.eks. slår, sparker eller biter o.l.

Det jeg tror kan være lurt for deg og sønnen din, er at du tenker grundig gjennom hvilke konsekvenser som kan være fruktbare for dere. Hva er det som vil være ubehagelig for ham? Er det ubehagelig å være uten barne-TV? Er det ubehagelig å ikke spille DS? Kanskje må du inndra DS i flere dager?

Kanskje du må ta bort andre favorittleker også?

Det er veldig dumt å gi konsekvenser som man selv egentlig ikke ønsker å gi. Hvis du virkelig vil til Namsskogan, og kommer til å være sur på ham fordi du bruker det som straff, så blir det ikke noe koselig uansett.

Ofte har barna også faser der de tester grenser mer. Da er det ekstra viktig at vi som foreldre prøver å komme dem i forkjøpet. (Ja, lettere sagt enn gjort!)

At han ikke reagerer på de konsekvensene eller den reaksjonen du gir, sier bare at du må være kreativ og finne på noe annet.

Lykke til, jeg vet det er tøft og slitsomt.

[Gjest togli]

Dette høres ut som min snart 8 åring når han har fått mye sukkerholdig kost og/eller har lagt seg sent om kveldene. Dette påvirker han enormt, desverre.

Jeg kan trøste deg med at det mest sannsynlig blir bedre etterhvert

Sånn var også min 11-åring, men nå har det bedret seg utrolig! Hun blir fortsatt urolig og irritabel av for mye sukker, men har funnet strategier for å unngå at det går utover oss. Hun vet nemlig at dårlig oppførsel får konsekvenser, så nå går det utrolig bra med henne