En til uregjerlig barn...

[Glimtipper]

Squishy er vanligvis veldig snill. Han er opptatt av å gjøre andre mennesker glade og fornøyde, selv om det selvfølgelig blir en del konflikter nå og da. De fleste av disse konfliktene har gått på at han ikke skal sitte oppe i meg hele dagen eller følge meg rundt som en fortapt andunge.

For tre dager siden dro stefaren hans til England. Squishy reagerte der og da med sorg, selv om han ikke helt forsto hva som skulle skje.

Dagen etter spurte han etter stefaren og ville at vi skulle gå og finne han. Jeg forklarer så godt jeg kan at vi ikke kommer til å se han på en stund og at han har reist bort med fly. Det er tydelig at dette har affektert Squishy.

Han slår meg, sparker, biter, hører ikke etter, skriker, hyler og er generelt ganske slitsom å ha med og gjøre.

Slik kan jeg ikke ha det, men hva gjør jeg?

Reaksjonen min er som følger: En advarsel, deretter time out i to minutter. Om han skriker, hyler og sparker i time out på en stol i stua, så blir han satt på soverommet.

Etter dette oppfører han seg greit, til neste konflikt. Det kan handle om de minste ting, som at han ikke får saft, jeg ikke lar han sykle inne, jeg ikke vil lese en bok akkurat da...

Alle gode råd mottas med takk!

Husk at han har et svært begrenset språk.

[Gjest Valnøtt]

Han sørger og skjønner ikke at stefar kommer tilbake snart, og at han er glad i ham. Han er for liten til å helt skjønne "borte" og "uker" og sånn enda.

Jeg ville latt ham klenge jeg tror jeg. Ryddet plass på fanget og latt ham innta det en hel, hel masse, så han ikke føler seg avvist i tillegg.

De grensene du setter må du jo også holde - men kanskje kan du være i forkant - se når det skjærer seg og heller invitere ham opp på fanget en tur? Så skjønner han at på fanget til mamma er det plass når han føler seg trist :-)

Og du - jeg ville tatt dette som en klar beskjed fra ungen om at han er veldig, veldig glad i stefar :-)

[Glimtipper]

Han sørger og skjønner ikke at stefar kommer tilbake snart, og at han er glad i ham. Han er for liten til å helt skjønne "borte" og "uker" og sånn enda.

Jeg ville latt ham klenge jeg tror jeg. Ryddet plass på fanget og latt ham innta det en hel, hel masse, så han ikke føler seg avvist i tillegg.

De grensene du setter må du jo også holde - men kanskje kan du være i forkant - se når det skjærer seg og heller invitere ham opp på fanget en tur? Så skjønner han at på fanget til mamma er det plass når han føler seg trist :-)

Og du - jeg ville tatt dette som en klar beskjed fra ungen om at han er veldig, veldig glad i stefar :-)

Han er veldig, veldig glad i stefaren De har hatt mye alenetid og han demmer opp på de områdene jeg skorter, herjing og tulling. I tillegg har de brukt mye tid sammen for intens språkopplæring før England-flyttingen.

Jeg glemte å nevne at jeg ikke avviser han unødvendig i forhold til klenging for øyeblikket, men jeg er rett og slett nødt til å få jobbet litt hver dag. Resten av tiden er jeg fullstendig tilgjengelig. Den tiden jeg jobber går som oftest greit, da han får lov til å se en tegnefilm.

Jeg har klart å forutse noen av konfliktene og sinneanfallene, men de fleste er totalt uventede. Sikkert fordi jeg har null erfaring med at han oppfører seg slik han gjør.

I tillegg har han begynt å spille på dette at jeg tross alt synes synd på han og liksom-gråter og sutrer mye av dagen.

[Gjest Valnøtt]

Han er veldig, veldig glad i stefaren De har hatt mye alenetid og han demmer opp på de områdene jeg skorter, herjing og tulling. I tillegg har de brukt mye tid sammen for intens språkopplæring før England-flyttingen.

Jeg glemte å nevne at jeg ikke avviser han unødvendig i forhold til klenging for øyeblikket, men jeg er rett og slett nødt til å få jobbet litt hver dag. Resten av tiden er jeg fullstendig tilgjengelig. Den tiden jeg jobber går som oftest greit, da han får lov til å se en tegnefilm.

Jeg har klart å forutse noen av konfliktene og sinneanfallene, men de fleste er totalt uventede. Sikkert fordi jeg har null erfaring med at han oppfører seg slik han gjør.

I tillegg har han begynt å spille på dette at jeg tross alt synes synd på han og liksom-gråter og sutrer mye av dagen.

Jeg kjenner igjen den med å jobbe med barn på fanget ja ;-)

Gi han litt tid, og ikke lag mer grenser å overholde enn du er nødt til i den nærmeste tiden, så roer han seg ned om en stund igjen tenker jeg.

Kanskje han kan snakke litt med stefar på telefonen feks, hvis det ikke bare gjør vondt verre?

[Glimtipper]

Jeg kjenner igjen den med å jobbe med barn på fanget ja ;-)

Gi han litt tid, og ikke lag mer grenser å overholde enn du er nødt til i den nærmeste tiden, så roer han seg ned om en stund igjen tenker jeg.

Kanskje han kan snakke litt med stefar på telefonen feks, hvis det ikke bare gjør vondt verre?

Stefar stresser med å fikse webkamera, da vi tror det vil hjelpe. Så får Squishy se at han fremdeles finnes og kan snakke litt med han. Bare telefon skjønner ikke Squishy noe særlig av ennå, men han har like kameraer.

Tusen takk for råd og støtte

Du har nok rett i at jeg nok bare må holde ut med dette en stund. Heldigvis skal vi snart reise på besøk til bestemoren hans, så da "glemmer" han nok denne sorgen for en liten stund og jeg får litt pause.

[Gjest mora2]

Dere kunne ikke laget en kalender da, så kan han krysse av for hver dag mindre til stepappa`n kommer hjem?

Kanskje tegne litt, lage noe fint han kan gi i velkommst gave etterhvert?

Bare noen tanker...Er jo tydelig at han savner han hvertfall.

Og det er jo egentlig et bra tegn :0)

[Lillemus]

Husk at pappan hans også har "forsvunnet" så det kan godt hende han tror at stepappa også nå er borte for godt.

Avkryssingskalender kan være en god ide om det ikke er lenge til han kommer tilbake, en 2-åring har ikke så utvidet tidsbegrep er jeg redd. Du får bare fortsette å sette grenser, forsikre ham om at du elsker ham over alt i verden og at stepappa bare er borte en stund og kommer tilbake igjen og at han også savner lillegutt.

[Glimtipper]

Dere kunne ikke laget en kalender da, så kan han krysse av for hver dag mindre til stepappa`n kommer hjem?

Kanskje tegne litt, lage noe fint han kan gi i velkommst gave etterhvert?

Bare noen tanker...Er jo tydelig at han savner han hvertfall.

Og det er jo egentlig et bra tegn :0)

Han er nok dessverre for ung og har for dårlig språk til å skjønne noen av de aktivitetene :/

Men takk for forslag

[Glimtipper]

Husk at pappan hans også har "forsvunnet" så det kan godt hende han tror at stepappa også nå er borte for godt.

Avkryssingskalender kan være en god ide om det ikke er lenge til han kommer tilbake, en 2-åring har ikke så utvidet tidsbegrep er jeg redd. Du får bare fortsette å sette grenser, forsikre ham om at du elsker ham over alt i verden og at stepappa bare er borte en stund og kommer tilbake igjen og at han også savner lillegutt.

Takk

Jeg tror nok det er for lenge til i forhold til avkrysning. Å i det hele tatt forklare hvorfor vi krysser av vil være rimelig håpløst med tanke på Squishys språknivå.

[Gjest mora2]

Han er nok dessverre for ung og har for dårlig språk til å skjønne noen av de aktivitetene :/

Men takk for forslag

Er du nå sikker på at du ikke undervurderer han?

Ikke stygt ment, du kjenner han klart best. Men selv om han ikke har språk, forstår han jo :0)

[Glimtipper]

Er du nå sikker på at du ikke undervurderer han?

Ikke stygt ment, du kjenner han klart best. Men selv om han ikke har språk, forstår han jo :0)

Nja... Jeg kan prøve å beskrive hvilket nivå han er på.

Han forstår ikke at man svarer ja og nei på spørsmål. Han forstår ikke konseptet med et spørsmål i det hele tatt. Vi klarer nå å få han til å svare ja ved å vente veldig lenge og trodde det var framskritt, men nå sier han "ja" i hytt og pine, selv om vi ikke har spurt om noe.

Han forstår ikke helt at jeg er mamma og han er "Squishy". Han forstår ikke helt at stefaren er "X". Noen ganger sier han riktig, andre ganger snakker han som om det er han selv som heter "mamma".

Så som du forstår vil jeg ha store problemer med å forklare noe angående stefaren.

[Gjest mora2]

Nja... Jeg kan prøve å beskrive hvilket nivå han er på.

Han forstår ikke at man svarer ja og nei på spørsmål. Han forstår ikke konseptet med et spørsmål i det hele tatt. Vi klarer nå å få han til å svare ja ved å vente veldig lenge og trodde det var framskritt, men nå sier han "ja" i hytt og pine, selv om vi ikke har spurt om noe.

Han forstår ikke helt at jeg er mamma og han er "Squishy". Han forstår ikke helt at stefaren er "X". Noen ganger sier han riktig, andre ganger snakker han som om det er han selv som heter "mamma".

Så som du forstår vil jeg ha store problemer med å forklare noe angående stefaren.

Ikke lett å ha det slik...Som sagt, mente ikke være stygg!

Men mange som undervurderer ungene ( meg selv også..)!

Har du hatt han til utredning?

Synes jeg begynner å huske du har skrevet om dettet før..?

[Glimtipper]

Ikke lett å ha det slik...Som sagt, mente ikke være stygg!

Men mange som undervurderer ungene ( meg selv også..)!

Har du hatt han til utredning?

Synes jeg begynner å huske du har skrevet om dettet før..?

Ja, jeg har skrevet en del om det Han har blitt utredet og de har konkludert med tilknytningsforstyrrelser, men ellers "normal". All annen utvikling henger med alderen. Fin motorikk, selvstendighet, logikk. Men følelsesmessig og språklig er han litt annerledes enn den jevne tre-åringen.

Så vi forklarer og forbereder så godt vi kan, men det meste blir veldig her og nå med han

[Gjest Wita]

Gutten din er veldig liten og jeg ville bare gitt han tid, tålmodighet, kos og trøst jeg.

Skal ikke si at jeg er en perfekt barneoppdrager, men å straffe en 3-åring som åpenbart er lei seg, er helt unaturlig for min del.

Men her får du sikkert mange forskjellige svar:-)

[Gjest mora2]

Ja, jeg har skrevet en del om det Han har blitt utredet og de har konkludert med tilknytningsforstyrrelser, men ellers "normal". All annen utvikling henger med alderen. Fin motorikk, selvstendighet, logikk. Men følelsesmessig og språklig er han litt annerledes enn den jevne tre-åringen.

Så vi forklarer og forbereder så godt vi kan, men det meste blir veldig her og nå med han

Stemmer. Går litt kjapt her av og til ;0)

Stå på hvertfall, du virker som god mor :0)

[Glimtipper]

Gutten din er veldig liten og jeg ville bare gitt han tid, tålmodighet, kos og trøst jeg.

Skal ikke si at jeg er en perfekt barneoppdrager, men å straffe en 3-åring som åpenbart er lei seg, er helt unaturlig for min del.

Men her får du sikkert mange forskjellige svar:-)

Han får masse kos og trøst. Men ingen konsekvenser for dårlig oppførsel fungerer ikke her. Snakking, snakking og atter snakking har blitt forsøkt, men da tar det bare helt av. Uten tydelig konsekvens (i form av time out), forstår han ikke hva som ikke er greit.

Forrige gang vi forsøkte det ble han liggende på gangen og hyle, skrike, sparke og slå i over to timer. Vi kunne ikke en gang nærme oss, uten at det ble verre. Jeg tror da to minutter på en stol er mye sunnere, men det er min mening

[Glimtipper]

Stemmer. Går litt kjapt her av og til ;0)

Stå på hvertfall, du virker som god mor :0)

Takk for det, det er godt å høre akkurat nå. Jeg prøver å ikke la fortvilelsen ta meg

[Gjest Wita]

Han får masse kos og trøst. Men ingen konsekvenser for dårlig oppførsel fungerer ikke her. Snakking, snakking og atter snakking har blitt forsøkt, men da tar det bare helt av. Uten tydelig konsekvens (i form av time out), forstår han ikke hva som ikke er greit.

Forrige gang vi forsøkte det ble han liggende på gangen og hyle, skrike, sparke og slå i over to timer. Vi kunne ikke en gang nærme oss, uten at det ble verre. Jeg tror da to minutter på en stol er mye sunnere, men det er min mening

Jeg leste visst innlegget ditt litt for fort og overså det siste du skrev. Trodde mest det handlet om at han var lei seg over at kjæresten din var borte. I tillegg det du har allerede har sagt, ville jeg forsøkt å forklare at han så godt jeg kan at kjæresten kommer hjem igjen senere.

Det andre du beskriver, høres mest ut som vanlig trassalder. Har ingen gode råd, men det går over, selv om det ikke er noen trøst akkurat nå:-)

[Glimtipper]

Jeg leste visst innlegget ditt litt for fort og overså det siste du skrev. Trodde mest det handlet om at han var lei seg over at kjæresten din var borte. I tillegg det du har allerede har sagt, ville jeg forsøkt å forklare at han så godt jeg kan at kjæresten kommer hjem igjen senere.

Det andre du beskriver, høres mest ut som vanlig trassalder. Har ingen gode råd, men det går over, selv om det ikke er noen trøst akkurat nå:-)

Ja, det faller nok inn under normal trassalder Men det har kun vært slik siden stefaren dro, så derfor håpet jeg noen hadde en genial løsning som endte denne sorg-oppførselen

Takk for svar

[Gjest Wita]

Nja... Jeg kan prøve å beskrive hvilket nivå han er på.

Han forstår ikke at man svarer ja og nei på spørsmål. Han forstår ikke konseptet med et spørsmål i det hele tatt. Vi klarer nå å få han til å svare ja ved å vente veldig lenge og trodde det var framskritt, men nå sier han "ja" i hytt og pine, selv om vi ikke har spurt om noe.

Han forstår ikke helt at jeg er mamma og han er "Squishy". Han forstår ikke helt at stefaren er "X". Noen ganger sier han riktig, andre ganger snakker han som om det er han selv som heter "mamma".

Så som du forstår vil jeg ha store problemer med å forklare noe angående stefaren.

Jeg har tidligere ikke vært bekymret når du har beskrevet sen språkutvikling, men her synes jeg du beskriver noe som bør utredes.