En til uregjerlig barn...

[Gjest Wita]

Ja, det faller nok inn under normal trassalder Men det har kun vært slik siden stefaren dro, så derfor håpet jeg noen hadde en genial løsning som endte denne sorg-oppførselen

Takk for svar

Avledning. Gjøre noe som får han til å glemme. Snakke med kjæresten på telefonen? Betrygge han om at han kommer tilbake. Vil han forstå det?

[Glimtipper]

Jeg har tidligere ikke vært bekymret når du har beskrevet sen språkutvikling, men her synes jeg du beskriver noe som bør utredes.

Helt enig med deg, men de har gjort seg "ferdig". De planla å overlate resten til barnehagen han skulle begynne på.

Vi fortsetter heller utredningen i England, om det ikke blir stor forbedring så snart han begynner i barnehage der og har en stor, engelsktalende familie rundt seg.

[AAA]

Helt enig med deg, men de har gjort seg "ferdig". De planla å overlate resten til barnehagen han skulle begynne på.

Vi fortsetter heller utredningen i England, om det ikke blir stor forbedring så snart han begynner i barnehage der og har en stor, engelsktalende familie rundt seg.

Hei!

Jeg har selv tospraaklige barn, og har lest meg ganske saa bra opp paa de fordeler og ulemper som finnes i forbindelse med dette.

For de fleste barn gaar det veldig bra, men for barn som allerede har spraakproblemer er det ikke uproblematisk aa skulle forholde seg til to spraak. Dette er du sikkert klar over, men kanskje ikke dumt aa ha i bakhodet naar tiltak skal iverksettes for aa hjelpe gutten din med spraakutviklingen hans?!

Lykke til...!

[Gjest Valnøtt]

Takk

Jeg tror nok det er for lenge til i forhold til avkrysning. Å i det hele tatt forklare hvorfor vi krysser av vil være rimelig håpløst med tanke på Squishys språknivå.

En annen ting - Har du fått sjekket hvorfor han har så lite språk? Det høres litt lite ut til å være tre år? (Husker ikke om jeg har lest noe om det tidligere jeg)

[Gjest Valnøtt]

Takk for det, det er godt å høre akkurat nå. Jeg prøver å ikke la fortvilelsen ta meg

Der sto jo svarene :-)

Du - jeg har ikke inntrykk av noe annet noe sted enn at du er både oppegående, omsorgsfull og oppriktig har ungen din på første pri. Tilknytningsvansker kan fikses, men det tar tid. Litt avhengig av hvordan skaden har oppstått. Min eldste har nok også hatt det, men når jeg så gjennom feriebildene fra i år gikk det opp for meg at latteren sitter i øynene på bildene hele tiden nå :-)

[Glimtipper]

Hei!

Jeg har selv tospraaklige barn, og har lest meg ganske saa bra opp paa de fordeler og ulemper som finnes i forbindelse med dette.

For de fleste barn gaar det veldig bra, men for barn som allerede har spraakproblemer er det ikke uproblematisk aa skulle forholde seg til to spraak. Dette er du sikkert klar over, men kanskje ikke dumt aa ha i bakhodet naar tiltak skal iverksettes for aa hjelpe gutten din med spraakutviklingen hans?!

Lykke til...!

Det er derfor det kun snakkes engelsk her i huset nå. Ettersom vi flytter til England om en måned, så er norsk helt bortkastet.

[Glimtipper]

En annen ting - Har du fått sjekket hvorfor han har så lite språk? Det høres litt lite ut til å være tre år? (Husker ikke om jeg har lest noe om det tidligere jeg)

Tilknytningsforstyrrelser.

Han har blitt "utredet" (det var ikke akkurat grundig) og det var konklusjonen jeg fikk. De planla å overlate resten til barnehagen og vurdere igjen når han hadde gått der en stund...

[Gjest Valnøtt]

Tilknytningsforstyrrelser.

Han har blitt "utredet" (det var ikke akkurat grundig) og det var konklusjonen jeg fikk. De planla å overlate resten til barnehagen og vurdere igjen når han hadde gått der en stund...

Vet ikke helt hva som er forskjellen jeg :-)

Snakker dere ett språk til ham alle, eller forholder han seg til flere språk nå?

[Glimtipper]

Der sto jo svarene :-)

Du - jeg har ikke inntrykk av noe annet noe sted enn at du er både oppegående, omsorgsfull og oppriktig har ungen din på første pri. Tilknytningsvansker kan fikses, men det tar tid. Litt avhengig av hvordan skaden har oppstått. Min eldste har nok også hatt det, men når jeg så gjennom feriebildene fra i år gikk det opp for meg at latteren sitter i øynene på bildene hele tiden nå :-)

''Du - jeg har ikke inntrykk av noe annet noe sted enn at du er både oppegående, omsorgsfull og oppriktig har ungen din på første pri. Tilknytningsvansker kan fikses, men det tar tid. Litt avhengig av hvordan skaden har oppstått. Min eldste har nok også hatt det, men når jeg så gjennom feriebildene fra i år gikk det opp for meg at latteren sitter i øynene på bildene hele tiden nå :-)''

Tusen takk for de gode ordene

Jeg håper og tror dette vil rettes på. Jeg fikk i hvert fall beskjed om å fortsette slik jeg gjør og ikke sende han til pappaen før han rettet på livet sitt. Dette har nå skjedd og det virker som om ting går bedre.

Selv om språket han høres veldig dårlig ut, så har han faktisk gjort store framskritt de siste seks månedene. Han har økt ordforrådet og forstår mange lange setninger nå. Vi kan gi en todelt oppfordring, som "Ta på deg sokkene, så skoene" eller "Sett deg ned på stolen og spis middagen din". Dette kunne vi aldri før.

I tillegg går også de andre tingene framover. Inntil for et par måneder siden kunne han aldri leke på egenhånd, selv om jeg satt like i nærheten. Nå er han mye mer selvstendig og noen dager kan han til og med se på tegnefilm alene på stua, mens vi fremdeles er på soverommet.

Så egentlig har jeg slått meg til ro nå, med at det går framover i hans tempo og ingen andres Så får vi ta nye utredninger og nye bekymringer som de kommer.

[Glimtipper]

Vet ikke helt hva som er forskjellen jeg :-)

Snakker dere ett språk til ham alle, eller forholder han seg til flere språk nå?

Det er nok det samme, bare jeg som ikke er så nøye på navnet

Nå snakker vi kun engelsk og det har vi gjort helt siden vi bestemte oss for å flytte til England i sommer. Han skal slippe norsk helt til han har god kontroll på engelsken sin og kommuniserer godt, så skal jeg revurdere

[Gjest togli]

Takk

Jeg tror nok det er for lenge til i forhold til avkrysning. Å i det hele tatt forklare hvorfor vi krysser av vil være rimelig håpløst med tanke på Squishys språknivå.

Jeg tror ikke barna trenger å forstå så mye før avkrysning kan være positivt. Hvis du limer et bilde av stepappa på kalenderen på den dagen dere får se han igjen og deretter lager et kryss hver morgen fram til den store dagen, så vil nok gutten din etter et par-tre dager forstå hva avkrysningen betyr? Han skjønner at dere kommer nærmere og nærmere stepappa:)

[Gjest Valnøtt]

''Du - jeg har ikke inntrykk av noe annet noe sted enn at du er både oppegående, omsorgsfull og oppriktig har ungen din på første pri. Tilknytningsvansker kan fikses, men det tar tid. Litt avhengig av hvordan skaden har oppstått. Min eldste har nok også hatt det, men når jeg så gjennom feriebildene fra i år gikk det opp for meg at latteren sitter i øynene på bildene hele tiden nå :-)''

Tusen takk for de gode ordene

Jeg håper og tror dette vil rettes på. Jeg fikk i hvert fall beskjed om å fortsette slik jeg gjør og ikke sende han til pappaen før han rettet på livet sitt. Dette har nå skjedd og det virker som om ting går bedre.

Selv om språket han høres veldig dårlig ut, så har han faktisk gjort store framskritt de siste seks månedene. Han har økt ordforrådet og forstår mange lange setninger nå. Vi kan gi en todelt oppfordring, som "Ta på deg sokkene, så skoene" eller "Sett deg ned på stolen og spis middagen din". Dette kunne vi aldri før.

I tillegg går også de andre tingene framover. Inntil for et par måneder siden kunne han aldri leke på egenhånd, selv om jeg satt like i nærheten. Nå er han mye mer selvstendig og noen dager kan han til og med se på tegnefilm alene på stua, mens vi fremdeles er på soverommet.

Så egentlig har jeg slått meg til ro nå, med at det går framover i hans tempo og ingen andres Så får vi ta nye utredninger og nye bekymringer som de kommer.

Enig med deg - og de fremskrittene du beskriver synes jeg forteller om at alt er vel med både nøtta og øra på gutten. Så da trengte han litt ekstra tid for å bearbeide en pappa som ikke funket - så tar han igjen de andre nivåene og er klar til skolestart :-)

[Gjest togli]

Nja... Jeg kan prøve å beskrive hvilket nivå han er på.

Han forstår ikke at man svarer ja og nei på spørsmål. Han forstår ikke konseptet med et spørsmål i det hele tatt. Vi klarer nå å få han til å svare ja ved å vente veldig lenge og trodde det var framskritt, men nå sier han "ja" i hytt og pine, selv om vi ikke har spurt om noe.

Han forstår ikke helt at jeg er mamma og han er "Squishy". Han forstår ikke helt at stefaren er "X". Noen ganger sier han riktig, andre ganger snakker han som om det er han selv som heter "mamma".

Så som du forstår vil jeg ha store problemer med å forklare noe angående stefaren.

Såpass.... Da skjønner jeg at du er bekymret for språkutviklingen hans. Håper dere får hjelp til å finne ut av dette - og veldig fint om du kan oppdatere oss

[Gjest Valnøtt]

Det er nok det samme, bare jeg som ikke er så nøye på navnet

Nå snakker vi kun engelsk og det har vi gjort helt siden vi bestemte oss for å flytte til England i sommer. Han skal slippe norsk helt til han har god kontroll på engelsken sin og kommuniserer godt, så skal jeg revurdere

Nok en god vurdering :-)

[Glimtipper]

Jeg tror ikke barna trenger å forstå så mye før avkrysning kan være positivt. Hvis du limer et bilde av stepappa på kalenderen på den dagen dere får se han igjen og deretter lager et kryss hver morgen fram til den store dagen, så vil nok gutten din etter et par-tre dager forstå hva avkrysningen betyr? Han skjønner at dere kommer nærmere og nærmere stepappa:)

Ok, du overtalte meg Takk

Jeg prøver det. Må bare få stepappaen til å sende et bilde av seg selv, så setter vi i gang.

I dag skal han få snakke med og se han på webkamera. Vi håper det vil hjelpe litt også.

[Glimtipper]

Enig med deg - og de fremskrittene du beskriver synes jeg forteller om at alt er vel med både nøtta og øra på gutten. Så da trengte han litt ekstra tid for å bearbeide en pappa som ikke funket - så tar han igjen de andre nivåene og er klar til skolestart :-)

Jeg tenker slik at han mistet et helt år med stimuli (mens pappaen var hjemme med han) og er dermed ett år pluss litt etter. Da er det ikke så ille allikevel

[Gjest togli]

Ok, du overtalte meg Takk

Jeg prøver det. Må bare få stepappaen til å sende et bilde av seg selv, så setter vi i gang.

I dag skal han få snakke med og se han på webkamera. Vi håper det vil hjelpe litt også.

Det skader iallefall ikke å prøve

[Gjest Valnøtt]

Jeg tenker slik at han mistet et helt år med stimuli (mens pappaen var hjemme med han) og er dermed ett år pluss litt etter. Da er det ikke så ille allikevel

Høres ut som en skikkelig smart far.... not.

Stakkars liten tass. Men han er heldigvis liten så hjernen hans er som et trekkpapir på å dra inn lærdom - det går ikke an å få bedre firutsetninger for å komme over en tøff start enn at kropp og hode er i orden og mamma virker.

[Glimtipper]

Høres ut som en skikkelig smart far.... not.

Stakkars liten tass. Men han er heldigvis liten så hjernen hans er som et trekkpapir på å dra inn lærdom - det går ikke an å få bedre firutsetninger for å komme over en tøff start enn at kropp og hode er i orden og mamma virker.

Men du?

Hvordan kom du over skyldfølelsen i forhold til ungene dine?

[Gjest Valnøtt]

Men du?

Hvordan kom du over skyldfølelsen i forhold til ungene dine?

Den kommer jeg nok aldri over tror jeg :-(

Men jeg ser meg i speilet hver kveld med et strengt blikk og spør meg selv om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har gjort så godt for dem den dagen som jeg er i stand til. Og etterhvert har jeg kommet til at det gjør jeg som regel.

Også ser jeg resultatene da. Ser at de er trygge, glade gutter, at de fungerer fint sosialt, at de er empatiske og flinke til å utrykke seg, og at de blir trygge nok til slutt til å kreve sine plasser i verden. Og da er det lettere.

Men jeg har hatt mareritt om eksen senest nå i natt - det kommer nok av at jeg er oppe i en runde med å nekte samvær i sommer og som vanlig går mange runder med meg selv for å være sikker på at jeg tenker på ungene og deres behov og ikke blander kortene, og på at jeg tar de riktige valgene - og ikke minst fordi jeg gruer meg til sirkuset som følger da.

Så samvittigheten for at jeg ikke har greid å gi ungene mine en "Disney" oppvekst med harmonisk familieliv og mor og far under samme, lykkelige tak - den kommer nok til å plagemeg bestandig.

Men kanskje gjør det meg mer bevisst som mor, og dermed kanskje til en bedre mor, så er det godt for noe likevel?