Uregjerlige barn og konsekvenser

[Terka]

Ja, man kan jo "utvide" konsekvensen litt også ved å ikke kjøpe mer is på en stund, slik at barna får oppleve at når de spiser mye is en dag, så er det tomt når de har lyst på is en annen dag. Det ligger vel i grenseland mellom straff og konsekvens slik du tolker det, siden det manglende innkjøpet tross alt er med overlegg.

Dette mener jeg er en konsekvens. Vi har det samme hos oss. Ungene glefser i seg is, gjerne flere pr dag. Da gir jeg beskjed om at siden de på to dager har spist all isen vi skulle ha en uke, så må de klare seg 5 dager uten is. Det er ikke straff det, bare en konsekvens av deres handlinger. Riktignok er det jeg som bestemmer det, men likevel er det ikke straff.

[Gjest også en mamma]

Tror du gjør det på den beste måten faktisk. Har 2 på 9 og 12, og straff/konsekvenser har jeg omtrent aldri brukt, men mye snakking til, og med- ungene, om alt mulig egentlig, banning, stygt språk, hva som er god oppførsel, hva jeg ikke liker osv, og tar gutten på 9 alltid for stygt språk, ordet "dritt" vil jeg ikke høre, og det går nå litt på "lesbe" og "hore", sier at jeg vil ikke at de skal si sånne ord, men han må jo prøve ut litt likevel, 9-årige gutter vil tøffe seg litt, men de får aldri aksept for stygg språkbruk hjemme. "Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!" Og så ler vi litt.

Ser jo at hos andre familier, så sitter banning litt løsere, når foreldrene sier "oh shit" i tide og utide, så sier ungene deres det og. Har lært min gutt at dette faktisk betyr faen, og at vi ikke skal gå rundt og si sånt.

Rose ved god oppførsel, og gi tydelige meldinger når de gjør og sier uønskede ting, hele tiden i kommunikasjon med barna, tydelig på hva du selv står for, feks at det er feigt å snakke stygt om andre, at hvis vi er greie med andre mennesker så vil de vanligvis være greie mot oss også. Lekekamerater får ikke banne hjemme hos oss uten at jeg kommenterer språkbruken deres, det må de tåle å høre. Jeg nekter dem ikke å banne, det er ikke det, men jeg sier feks at "sånne ord liker jeg ikke at du bruker så jeg hører på."

Hos små unger som f.eks slår, sparker, banner - ta det med en gang, trenger ikke bli sint eller gjøre noe drama ut av det.

"Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!"

Utrolig bra! :-D

Man må velge hvilken terskel man selv ønsker å godta, og så gi klare beskjeder. Helt enig med deg der. Hos oss godtar vi "Shit" og "Bullshit" og sånt, men det tillates ikke "faen, jævla" osv.

[Gjest mallet]

Tror du gjør det på den beste måten faktisk. Har 2 på 9 og 12, og straff/konsekvenser har jeg omtrent aldri brukt, men mye snakking til, og med- ungene, om alt mulig egentlig, banning, stygt språk, hva som er god oppførsel, hva jeg ikke liker osv, og tar gutten på 9 alltid for stygt språk, ordet "dritt" vil jeg ikke høre, og det går nå litt på "lesbe" og "hore", sier at jeg vil ikke at de skal si sånne ord, men han må jo prøve ut litt likevel, 9-årige gutter vil tøffe seg litt, men de får aldri aksept for stygg språkbruk hjemme. "Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!" Og så ler vi litt.

Ser jo at hos andre familier, så sitter banning litt løsere, når foreldrene sier "oh shit" i tide og utide, så sier ungene deres det og. Har lært min gutt at dette faktisk betyr faen, og at vi ikke skal gå rundt og si sånt.

Rose ved god oppførsel, og gi tydelige meldinger når de gjør og sier uønskede ting, hele tiden i kommunikasjon med barna, tydelig på hva du selv står for, feks at det er feigt å snakke stygt om andre, at hvis vi er greie med andre mennesker så vil de vanligvis være greie mot oss også. Lekekamerater får ikke banne hjemme hos oss uten at jeg kommenterer språkbruken deres, det må de tåle å høre. Jeg nekter dem ikke å banne, det er ikke det, men jeg sier feks at "sånne ord liker jeg ikke at du bruker så jeg hører på."

Hos små unger som f.eks slår, sparker, banner - ta det med en gang, trenger ikke bli sint eller gjøre noe drama ut av det.

Huff, jeg er ikke noe flink med banningen selv. Prøver å begrense meg når ungene er tilstede, men det hender nok det glipper en glose eller to. Men jeg synes det er stor forskjell på å si et stygt ord f.eks hvis man slår seg eller noe slikt, og å kalle noen andre noe stygt. "Helvete" når man dunker tåa i bordet slipper gjerne unna med en kort kommentar, men "helvetes Ola" er helt uakseptabelt og får en mye sterkere irettesettelse.

[Gjest Tatjana]

Det er jo derfor jeg spør. :-) For jeg har problemer med å forstå begrepet konsekvens brukt i barneoppdragelse. Jeg OPPFATTER konsekvens som de naturgitte. Setter du deg ned i søledammen er konsekvensen at du blir våt. Ingen har bestemt det. Sånn er det bare. Så snart at det er noen som vurderer, bruker egne følelser og tanker som retningslinjer, og "lager konsekvens", da er jeg ikke enig i at det ER konsekvens. Har man lagd det blir det for meg straff, uansett. :-)

For eksempel: konsekvensen av å spise er at du blir mett. Konsekvensen av å ikke spise er at du blir sulten. Dersom "konsekvensen" av å ikke spise er at man må sitte fem minutter på en stol, da er det en straff. For det har noen andre bestemt.

''Jeg OPPFATTER konsekvens som de naturgitte. Setter du deg ned i søledammen er konsekvensen at du blir våt. Ingen har bestemt det. Sånn er det bare. Så snart at det er noen som vurderer, bruker egne følelser og tanker som retningslinjer, og "lager konsekvens", da er jeg ikke enig i at det ER konsekvens. Har man lagd det blir det for meg straff, uansett. :-)''

Veldig enig i dette. Du fikk sagt det langt bedre enn jeg klarte :-).

[Lillemus]

"Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!"

Utrolig bra! :-D

Man må velge hvilken terskel man selv ønsker å godta, og så gi klare beskjeder. Helt enig med deg der. Hos oss godtar vi "Shit" og "Bullshit" og sånt, men det tillates ikke "faen, jævla" osv.

*Hehe* Det hender det glipper et stygt ord ut av meg om jeg slår meg eller det skjer noe og da ser Snuppa (snart 8 år) storøyd på meg og sier:"Mamma, du bannet!!!" )

[Katt-ja]

Tror du gjør det på den beste måten faktisk. Har 2 på 9 og 12, og straff/konsekvenser har jeg omtrent aldri brukt, men mye snakking til, og med- ungene, om alt mulig egentlig, banning, stygt språk, hva som er god oppførsel, hva jeg ikke liker osv, og tar gutten på 9 alltid for stygt språk, ordet "dritt" vil jeg ikke høre, og det går nå litt på "lesbe" og "hore", sier at jeg vil ikke at de skal si sånne ord, men han må jo prøve ut litt likevel, 9-årige gutter vil tøffe seg litt, men de får aldri aksept for stygg språkbruk hjemme. "Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!" Og så ler vi litt.

Ser jo at hos andre familier, så sitter banning litt løsere, når foreldrene sier "oh shit" i tide og utide, så sier ungene deres det og. Har lært min gutt at dette faktisk betyr faen, og at vi ikke skal gå rundt og si sånt.

Rose ved god oppførsel, og gi tydelige meldinger når de gjør og sier uønskede ting, hele tiden i kommunikasjon med barna, tydelig på hva du selv står for, feks at det er feigt å snakke stygt om andre, at hvis vi er greie med andre mennesker så vil de vanligvis være greie mot oss også. Lekekamerater får ikke banne hjemme hos oss uten at jeg kommenterer språkbruken deres, det må de tåle å høre. Jeg nekter dem ikke å banne, det er ikke det, men jeg sier feks at "sånne ord liker jeg ikke at du bruker så jeg hører på."

Hos små unger som f.eks slår, sparker, banner - ta det med en gang, trenger ikke bli sint eller gjøre noe drama ut av det.

Synes du "lesbe" er et stygt ord som ikke skal sies? (Du mener kanskje heller at ungen bruker det som et skjellsord, men det hørtes litt rart ut i banne-sammenheng...)

[AneM1365380603]

Vi har aldri foreslått straff for sykling uten hjelm. Vi har bare sagt at du SKAL ha hjelm på når du sykler. Akkurat som at man SKAL ha på sikkerhetsbelte i bil. :-) Har faktisk aldri vært et problem. I går kom jeg riktignok hjem og fant eldstemann på sykkel uten hjelm. Han hadde lekt, og da han så meg komme kastet han seg på sykkelen for å komme meg i møte. Da jeg påpekte at han hadde glemt hjelmen ble han skikkelig overrasket selv - "Å! Det glemte jeg!"

Vi innførte den regelen etter at sønnen vår begynte å "glemme" hjelmen litt for ofte.

Må bare fortelle om en tenåring som slamret igjen soveromsdøra hver gang hun var sint. Etterhvert gjorde hun det veldig ofte. Til slutt truet faren med å skru av døra. Hun slamret med døra så det ristet igjen, og døra ble tatt av i 14 dager.

Da døra kom på igjen sa han at den ikke kommer på igjen neste gang hun slamrer. Hun slamrer ikke med dører lenger

[Katt-ja]

"Jeg vet at du kan alle de stygge ordene, alle unger lærer jo det, men vi skal ikke bruke dem, og tenk om JEG skulle bruke alle de stygge ordene hele tiden hjemme, og jeg kan flerer enn deg, da ville det bli svart i stua, hva?!"

Utrolig bra! :-D

Man må velge hvilken terskel man selv ønsker å godta, og så gi klare beskjeder. Helt enig med deg der. Hos oss godtar vi "Shit" og "Bullshit" og sånt, men det tillates ikke "faen, jævla" osv.

Shit er ikke et banneord,- det er jeg heeelt enig i :-) For jeg banner ikke. Hehe.

[Anonym 82]

Egentlig regner jeg det ikke som konsekvens, nei, men det er litt annerledes med barn enn med voksne. Eller forresten, det er jo på en måte en konsekvens. Men mobbing, for eksempel, som er bevisste handlinger, det er ingen naturlig konsekvens av noe som helst. Men at en 3-åring ikke orker å leke med en som bare er slem, det er konsekvens.

Det er kanskje litt forskjell på om konsekvensen er gjennomtenkt eller ikke. Hvis jeg planlegger å gjøre slik eller sånn, da er det straff. Men barn som reagerer på andre barns oppførsel har sjelden planlagt dette, eller forsøkt å sette det i system.

Nå kom jeg på en tanke. Egentlig tror jeg det er det å sette i system jeg reagerer på. Konsekvenser kan ikke settes i system. I det øyeblikket man setter i system, da er det straff, ikke konsekvens.

Hmm, det hørtes jo logisk ut! Og jeg er egentlig litt enig... Eller helt enig er jeg vel!

Men... Jeg synes likevel det er forskjell på å nekte en unge å være ute aleine hvis han/hun da finner på tull hver gang, og det å for eksempel si at da blir det ikke barnetv i dag! Barnetv har liksom ingenting med saken å gjøre, og blir derfor ren straff. Det å ikke få være ute aleine er en indirekte konsekvens, som man kan forklare for barnet! Så hva kaller man det? For jeg mener det bør skilles fra ren straff!

[Gjest togli]

Omtrent sånn gjør vi det hjemme hos oss også og det fungerer helt fint pr. idag. Hos de to yngste barna (4 og 8 år) har vi gjort det slik hele veien og har ikke trengt å dra det videre med straff osv. Med den eldste var ikke dette nok. Det eneste som fungerte på henne var å gi henne forbud mot TV, data og mobil i tre dager (en dag var ikke nok). Denne straffen måtte vi ty til to ganger og da var det stopp. Nå oppfører hun seg egentlig ganske så eksemplarisk og det er nok å gi henne beskjed en gang, så har hun oppfattet det

Minstemor har i en periode nå hatt endel stygg språkbruk. Hun ble fryktelig fascinert av en film om Marikken. Der var det en jente som sa "jævelunge" og det var visst et meget spennende ord I starten lo vi litt av henne når hun prøvde ut dette ordet, men så tok det av. Vi ga klar beskjed om at slike ord ikke blir tolerert hjemme hos oss! Hun har allikevel prøvd seg og vi har begynt å sette henne i trappa i noen minutter når de stygge ordene kommer. Dette har vi gjort den siste uka og jammen ser det ut til å funke. Igår og idag har hun ikke engang prøvd seg

Unger er forskjellige og man er heldig hvis man slipper å gjøre noe mer enn å gi klar beskjed. Åtteåringen her er en slik unge - og endelig har 11-åringen også blitt slik Nå gjenstår bare fireåringen og det ser foreløpig lovende ut;)

Målet må være at det skal være nok å gi klar beskjed, men noen barn trenger litt hjelp for å skjønne dette;)

[Gjest togli]

Blir et barn sint er det nok fordi barnet har sett sine foreldre bli sinte. Man får ikke et avbalansert barn om man ikke berhersker seg.

Jeg kjenner et par foreldrepar som er meget avbalanserte og som aldri viser sinne eller irritasjon overfor barnet sitt. Barna er faktisk ganske ufordragelige og det tror jeg kommer av at foreldrene "forstår barna ihjel". Foreldrene bruker uendelig mye tid på å forklare og diskutere på en rolig måte. Barna gir seg ikke og skillet mellom barn/voksen blir nesten visket ut. Faren er da at barna snor de voksne rundt lillefingeren og at de stort sett får det som de vil.

Jeg er ellers enig i at foreldre bør prøve å snakke til barna uten å fyke opp i sinne, men da skal de samtidig være veldig bestemte og la barna forstå hvem som til syvende og sist bestemmer.

Forresten er det gjerne slik at når man selv får barn, så må man svelge en hel bråte kameler. Jeg hadde en ganske bestemt oppfatning av hva som var riktig barneoppdragelse før jeg selv fikk barn. Nå skjønner jeg at samme oppskrift ikke funker på alle barn og at jeg ikke alltid klarer å tenke pedagogisk riktig i alle situasjoner (selv om jeg er utdannet pedagog også).

En viktig ting til: Det er utrolig viktig at barna ser at foreldrene ikke alltid agerer korrekt. Barna skal forstå at det er menneskelig å gjøre feil. Først da kan de selv akseptere egne feil. I denne forbindelsen er det kjempeviktig at man som voksen kan be om unnskyldning for feil man har gjort overfor barnet. Da vil barnet også lære at det er naturlig å kunne be om unnskyldning.

[UlrikkeE]

Blir et barn sint er det nok fordi barnet har sett sine foreldre bli sinte. Man får ikke et avbalansert barn om man ikke berhersker seg.

Herlighet, datteren min var forbanna fra hun var knøttliten... Vi snakker uker her, altså...

Og hun var GANSKE mye eldre før jeg var sint på henne første gang, for å si det sånn...

[UlrikkeE]

Selv om barnet er sinna så er det viktig at du beholder roen. At han er sinna og slår deg er et symptom på noe. Du må finne ut hva som gjør at han slår. Du må være vennlig i din respons og si at sånn gjør man ikke, og så forsøke å finne ut hva som er galt. Når du blir sinna gjør du situasjonen fastlåst og du mister muligheten til å finne ut hva som gjør at han slår.

Barn som aldri får en skikkelig reaksjon blir gjerne såpass frustrerte når de blir eldre og skjønner at verden ikke funker på den måten (når de begynner i bhg/skole og møter andre folk som ikke forstår dem ihjel) at de blir ufordragelige i et uendelig langt forsøk på å prøve å provosere sine foreldre til en reaksjon...

Jeg snakker av erfaring... (er barnevernpedagog og har jobbet med både "normale" barn og barn med ulike typer problemer nå i over 10 år...)

Man skal selvfølgelig ikke rope og skrike opp for den minste ting. Men noen ting er bare ikke lov (som å slå). Barn forstår en kontant reaksjon på slike ting, og det er ingen vits i å prate ihjel hvorfor Per slo Ole når Ole tok bilen hans...

[Gjest togli]

Hmm, det hørtes jo logisk ut! Og jeg er egentlig litt enig... Eller helt enig er jeg vel!

Men... Jeg synes likevel det er forskjell på å nekte en unge å være ute aleine hvis han/hun da finner på tull hver gang, og det å for eksempel si at da blir det ikke barnetv i dag! Barnetv har liksom ingenting med saken å gjøre, og blir derfor ren straff. Det å ikke få være ute aleine er en indirekte konsekvens, som man kan forklare for barnet! Så hva kaller man det? For jeg mener det bør skilles fra ren straff!

Det med direkte konsekvens er ganske viktig når man er helt liten. Litt eldre barn skjønner godt andre konsekvenser også.

Når min fireåring kaller søsteren "jævelunge" er det ikke nok å snakke strengt til henne. Hun må sitte alene i trappa i noen minutter. På en måte kan man si dette er en logisk konsekvens fordi hun må taes ut av situasjonen. Jeg tror allikevel ikke hun ser slik på det (hun har jo ikke slått søsteren og da ville det vært mer logisk for henne å bli satt bort fra søsteren). Målet med denne straffen er å få henne til å synes det er kjedelig å sitte i trappa og dermed få henne til å slutte å si dette stygge ordet.

Når storesøster (11) har gjort noe "ulovlig" kan hun få data og tv-forbud i tre dager. Dette har jo ingen sammenheng med det gale hun har gjort, men hun sier selv at dette hjelper henne til å tenke konsekvens før hun gjør/sier det hun har lyst til der og da

[Gjest togli]

Ja, men som voksen vet du at dette er regler som gjelder for yrkeslivet. Du skriver under en arbeidsavtale, og vet at det gjelder lover og regler for arbeidsforholdet. Du vet at du forplikter deg, og du er gammel nok til å velge å gå inn i et forpliktende arbeidsforhold.

Hvis barnet har gjort noe galt ute, mens barnet var uten tilsyn, så virker det rart å nekte barnet å være ute. Det er jo den gale handligen som er gal, ikke at barnet var ute. For å sammenligne med en nyopplevd hendelse hjemme hos oss - barna er 5 og 7 og var alene hjemme en times tid mens mor og far var på sykkeltur. På forhånd var vi enige om at de fikk se på TV, kunne ringe oss hvis de ville, skulle ikke åpne døra for fremmede, ikke svare telefonen hvis den som ringte ikke lå i adresseboka, de kunne få brødskiver, brus og is.

Så kom vi hjem, og ungene hadde ikke tatt en is hver, men tre. Nå valgte vi å ikke straffe i det hele tatt, for vi hadde ikke spesifisert antallet is. Vi hadde bare sagt "is". Men om vi skulle "straffet" - ville det ikke vært feil å nekte dem å se på TV? Selv om de altså så på TV mens de spiste disse isene.

Dette ville jeg ikke straffet dem for. Jeg ville bare sagt at meningen var maks en is hver og forklart at du stolte på at de husket dette til neste gang.

[Anonym 82]

Det med direkte konsekvens er ganske viktig når man er helt liten. Litt eldre barn skjønner godt andre konsekvenser også.

Når min fireåring kaller søsteren "jævelunge" er det ikke nok å snakke strengt til henne. Hun må sitte alene i trappa i noen minutter. På en måte kan man si dette er en logisk konsekvens fordi hun må taes ut av situasjonen. Jeg tror allikevel ikke hun ser slik på det (hun har jo ikke slått søsteren og da ville det vært mer logisk for henne å bli satt bort fra søsteren). Målet med denne straffen er å få henne til å synes det er kjedelig å sitte i trappa og dermed få henne til å slutte å si dette stygge ordet.

Når storesøster (11) har gjort noe "ulovlig" kan hun få data og tv-forbud i tre dager. Dette har jo ingen sammenheng med det gale hun har gjort, men hun sier selv at dette hjelper henne til å tenke konsekvens før hun gjør/sier det hun har lyst til der og da

Mener du da at når man er så liten at man ikke kan forstå "indirekte" konsekvenser eller straff, så skal man ikke få dem? Uansett hva ungen har gjort? Hva om du finner ut at ungen din har plaget et dyr for eksempel? 4-åringen har kastet stein på naboens hund... Hva er riktig reaksjon da?

Kjenner at jeg bør tenke godt igjennom disse tingene nå mens jenta mi er baby, så jeg kan reagere mer "riktig" når situasjonene plutselig oppstår!

[Gjest togli]

Mener du da at når man er så liten at man ikke kan forstå "indirekte" konsekvenser eller straff, så skal man ikke få dem? Uansett hva ungen har gjort? Hva om du finner ut at ungen din har plaget et dyr for eksempel? 4-åringen har kastet stein på naboens hund... Hva er riktig reaksjon da?

Kjenner at jeg bør tenke godt igjennom disse tingene nå mens jenta mi er baby, så jeg kan reagere mer "riktig" når situasjonene plutselig oppstår!

Forhåpentligvis hadde det ikke vært nødvendig å gi henne straff for denne oppførselen. Det kunne vært nok å snakke med henne om hva hun hadde gjort og hvorfor man ikke gjør slikt. Vi kunne jobba med å utvikle hennes empati for andre mennesker og dyr.

Om hun hadde gjentatt samme oppførsel måtte det nok sterkere lut til. Da hadde vi nok måttet straffe henne med at hun f.eks. ikke fikk lov til å være utendørs alene. Jeg kjenner jeg føler at straffen må være logisk for et så lite barn, men det er jo ikke alltid man kan finne på en logisk straff... Dersom barnet har et godt utviklet språk osv., så kan man kanskje gi en mer ulogisk straff, men da må dette forklares grundig til barnet.

[Anonym 82]

Forhåpentligvis hadde det ikke vært nødvendig å gi henne straff for denne oppførselen. Det kunne vært nok å snakke med henne om hva hun hadde gjort og hvorfor man ikke gjør slikt. Vi kunne jobba med å utvikle hennes empati for andre mennesker og dyr.

Om hun hadde gjentatt samme oppførsel måtte det nok sterkere lut til. Da hadde vi nok måttet straffe henne med at hun f.eks. ikke fikk lov til å være utendørs alene. Jeg kjenner jeg føler at straffen må være logisk for et så lite barn, men det er jo ikke alltid man kan finne på en logisk straff... Dersom barnet har et godt utviklet språk osv., så kan man kanskje gi en mer ulogisk straff, men da må dette forklares grundig til barnet.

Det med logisk straff er jeg enig i! Så lenge de er små! Når de blir eldre, og begynner å bli utspekulerte, da kan man ty til andre ting, men da gjerne med advarsel hvis det er mulig.

Sånn jeg ser det da... Takk for svar:-)

[Sofline]

Spiller det noen rolle hva man kaller ting? Jeg vil absolutt kalle det du gjør å kjefte eller en "konsekvens", men uansett om man kaller det "appelsin" i stedet for kjeft blir det jo ikke noe annet.

Personlig kjenner jeg svært få barn det hjelper å rope eller heve stemmen til. Hvis foreldrene mine hevet stemmen til meg eller søsknene mine ble vi bare mer umulige, og det var absolutt det verste jeg visste. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal kjefte høylydt på barnet mitt, for jeg husker selv hvor fælt jeg syntes det var, og jeg håper jeg kan holde det.

[Gjest togli]

Det med logisk straff er jeg enig i! Så lenge de er små! Når de blir eldre, og begynner å bli utspekulerte, da kan man ty til andre ting, men da gjerne med advarsel hvis det er mulig.

Sånn jeg ser det da... Takk for svar:-)

Tror jeg er enig i dette, ja. Barneoppdragelse er jammen ikke lett;)