Gå til innhold

La barnet bo ho besteforeldrene en tid?


Anbefalte innlegg

Gjest BlødendeMorshjerte

Jeg har fått drømmejobben og må innen kort tid svare på om jeg tar den. Har store problemer med å bestemme meg og ganske dårlig magefølelse. Synes det er drastisk å rive opp datteren min på 14 år, flytte så langt bort fra familie, venner, skole og fritidsaktiviteter (jeg er alene, ingen kontakt med far).

Grunnet all min tvil har jeg nå fra flere hold blitt rådet til å la henne bo hos besteforeldrene frem til jul, for å se om det virkelig er drømmejobben og om vi kommer til å bli boende på det aktuelle stedet, så kommer hun etter (ev. jeg flytter hjem igjen til jul hvis det skulle vise seg å ikke være "rett").

Vil gjerne ha noen innspill her... Er desperat, aner ikke hva jeg skal gjøre. Magefølelsen min sier NEI, det er ikke rett, jeg kan ikke "forlate" henne. Men det er kun min egen selvfølelse som mor som gjør at jeg føler slik, vet innerst inne at hun kommer til å få det faktisk bedre der enn sammen med meg.

Har snakket mye med henne om dette. Hun er ikke i utgangspunktet negativ til å flytte, men ser (selvsagt) helst at hun slipper. På direkte spørsmål sier hun at hun vil bli igjen mens jeg drar først for å prøve jobben. (Noe som får meg til å føle meg som en enda dårligere mor...)

Noen råd, vær så snill...?

(Hvis det skulle være noen tvil så betyr selvsagt datteren min ALT for meg!)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/310732-la-barnet-bo-ho-besteforeldrene-en-tid/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Valnøtt

Er det noen som helst sjanse for at du kan få tilbud om denne eller lignende jobb igjen senere da?

Og er du trygg på at datteren din vil si til deg at hun trenger at du dropper den jobben og blir der dere er sammen med henne?

Hvis du kan få en like jobb senere eller er det minste i tvil om at datteren din krever det hun trenger av deg og ikke det hun føler at hun må gi, så ville jeg droppet jobben og blitt hjemme.

Men hvis ikke... Dilemma. Jeg vet faktisk ikke. Jeg vil sende deg en stor klem likevel - ikke lett sak.

Gjest BlødendeMorshjerte

Er det noen som helst sjanse for at du kan få tilbud om denne eller lignende jobb igjen senere da?

Og er du trygg på at datteren din vil si til deg at hun trenger at du dropper den jobben og blir der dere er sammen med henne?

Hvis du kan få en like jobb senere eller er det minste i tvil om at datteren din krever det hun trenger av deg og ikke det hun føler at hun må gi, så ville jeg droppet jobben og blitt hjemme.

Men hvis ikke... Dilemma. Jeg vet faktisk ikke. Jeg vil sende deg en stor klem likevel - ikke lett sak.

Er det noen som helst sjanse for at du kan få tilbud om denne eller lignende jobb igjen senere da?

-tja, sjansen er vel til stede, på lang sikt, men aldri her vi bor nå.

Og er du trygg på at datteren din vil si til deg at hun trenger at du dropper den jobben og blir der dere er sammen med henne?

-ja, 100%. Hun sier jo til og med at hun foretrekker å bli hos besteforeldrene.

Ja huff... Kjempevansekelig. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for svar. Og klem:)

(P.s: hvordan lager man sånn "rute" med det du skrev, referanse eller hva det heter?)

Hvis datteren din har lyst til å bo hos besteforeldrene og de gjerne vil ha henne der og de ikke er gamle og syke, synes jeg du skal slå til på jobben. Hun får det sikkert fint hos dem, og så kan hun flytte etter hvis du trives i den nye jobben.

En 14-åring har jo uansett startet på løsrivelsesprosessen, og kontakt med besteforeldre er viktig.

Og med dagens teknologi kan man jo kommunisere på ymse måter om man ikke bor på samme sted.

Gjest BlødendeMorshjerte

Hvis datteren din har lyst til å bo hos besteforeldrene og de gjerne vil ha henne der og de ikke er gamle og syke, synes jeg du skal slå til på jobben. Hun får det sikkert fint hos dem, og så kan hun flytte etter hvis du trives i den nye jobben.

En 14-åring har jo uansett startet på løsrivelsesprosessen, og kontakt med besteforeldre er viktig.

Og med dagens teknologi kan man jo kommunisere på ymse måter om man ikke bor på samme sted.

Takk for svar.

De er unge og spreke, med langt mer overskudd enn jeg selv har, både fysisk, psykisk, sosialt og emosjonelt. Skal jeg være helt ærlig, så vet jeg at hun vil få det enda bedre der enn hun har det hos meg... Dette går egentlig kun på min egen selvfølelse som mor.

Hva ville _du_ gjort?

Gjest Valnøtt

Er det noen som helst sjanse for at du kan få tilbud om denne eller lignende jobb igjen senere da?

-tja, sjansen er vel til stede, på lang sikt, men aldri her vi bor nå.

Og er du trygg på at datteren din vil si til deg at hun trenger at du dropper den jobben og blir der dere er sammen med henne?

-ja, 100%. Hun sier jo til og med at hun foretrekker å bli hos besteforeldrene.

Ja huff... Kjempevansekelig. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for svar. Og klem:)

(P.s: hvordan lager man sånn "rute" med det du skrev, referanse eller hva det heter?)

''Sitere?''

Du skriver to enkelt-apostroffer etter hverandre før og etter det du vil ha i boksen :-)

Annonse

Gjest mallet

Husk at det er mange gode foreldre som jobber f.eks i Nordsjøen, i langtransport, som rikspolitikere, eller andre bransjer som gjør at de må være borte fra barna sine over lengre tid. Jeg synes ikke du skal føle deg som en dårlig mor selv om du tar dette valget. Du kan reise hjem ofte, og et halvt år er ikke lenge.

Husk at det er mange gode foreldre som jobber f.eks i Nordsjøen, i langtransport, som rikspolitikere, eller andre bransjer som gjør at de må være borte fra barna sine over lengre tid. Jeg synes ikke du skal føle deg som en dårlig mor selv om du tar dette valget. Du kan reise hjem ofte, og et halvt år er ikke lenge.

Lykkelig mor = lykkelig barn

(ingen garanti, men mye mer sannsynlig!)

I tillegg til det som andre har sagt i tråden, synes jeg det er relevant hvor du skal flytte siden du vel tenker at datteren din skal flytte etter dersom det fungerer for deg i jobben. Det er ganske tøft for en 14-åring å forlate alt det kjente for å etablere seg på nytt, og dersom du flytter f.eks. til en stor by mens dere nå bor på et mindre sted, så ville jeg kanskje ha vært betenkt.

I tillegg til det som andre har sagt i tråden, synes jeg det er relevant hvor du skal flytte siden du vel tenker at datteren din skal flytte etter dersom det fungerer for deg i jobben. Det er ganske tøft for en 14-åring å forlate alt det kjente for å etablere seg på nytt, og dersom du flytter f.eks. til en stor by mens dere nå bor på et mindre sted, så ville jeg kanskje ha vært betenkt.

Jeg syns det er en god ide å la datteren din bli boende hos besteforeldrene mens du prøver deg i ny jobb. Selvsagt hvis både besteforeldrene og datteren din også synes det er en god ide. Jeg forutsetter da at du kan besøke henne ofte i helgene, og at hun kommer hjem i helger og ferier.

Hvis du trives i din nye jobb, og på nytt sted, og dere blir enige om at dere skal flytte dit begge to, kan det kanskje være lurt å vente til hun skal ta fatt på et nytt skoleår. Det er ikke alltid så lett å flytte midt i et skoleår når man går på ungdomsskolen. Så får hun bruke tiden til å komme hjem så ofte hun har mulighet og bli kjent med ungdommer på det nye stedet, besøke klassen hun skal begynne i osv. Kanskje inviter de nye klassekameratene til en bli-kjent sammenkomst hjemme hos dere?

Siden besteforeldrene er friske og spreke på alle måter, og de og datteren din trives sammen, kan jeg ikke se at dette skulle være noe som helst problem. Bortsett fra dine egne følelser, men de får du se bort fra i dette tilfellet.

  • 2 uker senere...

Annonse

Heisann!

Eg ville ikke forlatt henne. Ungdommene er i en sårbar periode, og trenger defintivt foreldrene sine.

Det er godt for henne at du er der for hjemme. Trenger ikke snakke om alle tenårings-issuer, men bare at du er der for henne nå.

Men, for all del. Snakk med henne og hør hva hun selv synes.

Kanskje hun synes det er helt-helt greit å bo hos besteforeldrene et halvt år?

  • 3 uker senere...

Forutsatt at hun har et godt forhold til besteforeldrene og noen lunde orden på livet sitt, synes jeg det kunne være en grei prøveordning.

Kan hende opplever hun det ikke som du forlater henne, men som at du behandler henne som voksen og selvstendig. Kan hende vil det gi henne erfaringer som hun vil ha glede av.

Kan hende vil hun være stolt av at du utnytter den muligheten du har fått.

Alt er selvsagt avhengig av summen av en rekke små og store omstendigheter. Men prinsippielt synes jeg ikke det er galt.

mvh

  • 1 måned senere...
Gjest BlødendeMorshjerte

''...jeg er alene, ingen kontakt med far).''

Hvorfor?

Det er en laaang historie, men kort fortalt; far bryr seg null og nada og gir seg fullstendig fa** og har gjort det siden dag en!

Hans tap, men mitt barns sorg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...