Valnøtt.

[Gjest anonym akkuratt nå]

Kjære deg Valnøtt.

Har fulgt med på deg de siste dagene, og må si det er litt av en tid du er inne i - eller på vei ut av - det var kanskje litt bedre ordlagt. Jeg bøyer meg i støvet for styrken din, hvor henter du den fra?

Jeg kjenner nicket ditt fra før, har vært på dol sånn til og fra. Tror du kjenner mitt egentlige nick, er litt anonym akkurat i dag. Sliter selv i et forhold, med en mann som går under kategorien psykopat. Er inne i en prosess hvor jeg ønsker å løsrive meg med mitt barn, vet bare ikke veien ut. (Han vet ikke at jeg ønsker ut av forholdet). Vet ikke om du har skrevet noe her inne om hvordan du kom deg vekk fra din eks-mann? Har i så fall ikke fått det med meg. Hvordan gikk det? For min egen del så ser jeg det å bryte ut som et utrolig stort hinder å komme over, vet ikke om jeg er sterk nok for øyeblikket. Ser litt på eget bosted i smug, prøver å spare opp litt reserve, samle mot ikke minst til å bryte ut. Hvordan gjør man det skånsomt for barnet? Barnet mitt skal nå opp i 2 klasse.

Det jeg egentlig lurer på: Hvordan kom du deg ut? Jeg vet jeg ikke får mannen her ut av huset, jeg må ut. Han kommer til å trenere et hussalg, kontakte barnevernet og gud vet hva han ikke kommer til å gjøre. I det hele tatt gjøre livet så surt og jævlig som overhodet mulig. Barnet blåser han i, bare han får "tatt" meg.

Håper jeg skal få samlet styrke og krefter nok til å komme meg vekk fra han, men hvordan? Og hvordan gjøre det best mulig for barnet?

Jeg vet som sagt ikke hvordan du kom deg ut, vet ikke om du har fortalt det her heller. Skjønner om du ikke ønsker å dele det, men jeg spør alikevel. Du kan la være å svare hvis du vil.

Må nok en gang si at du er mor barna dine kan være stolt av, du er utrolig sterk, må si jeg beundrer måten du har taklet tingene på.

Klem

[Elis31]

Jeg vil tro at krisesenteret kan hjelpe deg med mye av dette også. Bare et tips!

[Gjest Valnøtt]

Hei :-)

Først: Styrke får man når man ikke har noen alternativer. Jeg levde i mange år i en sløv tilstand hvor jeg hadde gitt helt opp før jeg klarte å bygge styrke til å gå. Min eksmann forlangte at jeg skulle sove maks fem timer per natt, så jeg ble holdt effektivt nede og vekk fra å ha energi til å tenke selv kjempelenge. Dessuten var jeg ekstremt overvektig på den tiden også, og eide ikke krefter på grunn av kroppen min heller. Jeg bidro til min egen mishandling ved å nekte kroppen min riktig mat. I tillegg slet jeg med migrene og angst og en selvtillit lavere enn skosålene.

Og styrken jeg bygget meg opp med før bruddet var at jeg fikk orden på kroppen først. Lærte om mat og fikk mer energi av å spise riktig. Dette ga meg mer energi. Begynte å bevege litt på meg og merket at mosjon hadde en veldig gunstig effekt på den vonde klumpen i magen som hadde blitt så stor at den fylte hele kroppen etterhvert. Det tok meg et par år og en sinnssvak mengde treningstimer å bli fysisk sterk. Og med det skjedde det litt med psyken, men ikke helt nok likevel.

En dag snakket jeg med en venn jeg ikke hadde sett på tyve år. Han husket hvordan eksen hadde pleid å banke meg før om årene (da slo han i all offentlighet, så i den gjengen vi vanket i da var det godt kjent hvordan han var). Han sa meg noe om at hvis jeg har valgt et liv hvor jeg har gitt opp alle mine håp og drømmer og utsletter meg selv hver eneste dag, så har jeg valgt bort det som gjør meg til menneske og det bør man ikke gjøre når man har barn. Barna bør lære av foreldrene sine at det er lov å bevare selvrespekten.

Jeg tenkte på den korte lille samtalen i flere uker. Og etterhvert begynte jeg å våkne langsomt. Begynte å sjekke hva jeg kunne få i lån. Hva boliger kostet der vi bodde og sånt.

En dag var det tre boliger på en gang som lå innenfor det jeg trodde jeg kunne få i lån. Det var dagen jeg satte meg ned med eksen og ba om skilsmisse. Jeg var forberedt på et helvete. På en stillingskrig som kunne vare i flere år angående barnefordelig, på å måtte gi fra meg alt, på å bli drept. Jeg var forberedt på hva som helst, men jeg følte at jeg sto med ryggen mot veggen uansett, så jeg måtte bare gjennom.

Også - eksen skjønte ikke at grepet hans på meg var borte. Han skjønte ikke at kontrollen han var så vant til å ha så fullstendig på meg var helt, helt vekk. Så han trampet ut døra i sinne, skråsikker på å bli ringt og tryglet om å komme tilbake igjen...

Flaks :-DDD

Han ble aldri ringt for å si det sånn. Og det er han sur for enda. Han mener at jeg lurte ham.

Da han etterhvert forsøkte å tvinge seg tilbake var det for sent. Låsen i døra var byttet, jeg hadde voldsalarm, han besøksforbud. Og all hans styring av meg var historie. Jeg var så redd ham som det ermulig å bli for noe menneske, med god grunn, men jeg var fri.

Hvis du skal bryte med en sånn mann er det lurt å forberede seg. Er han voldelig? Eller tror du han kan bli det?

Uansett - er han det man betegner som psykopat eller noe i den retningen så bør du planlegge bruddet nøye. Dette kan krisesenteret der du bor hjelpe deg med. De er gode på å planlegge fluktruter. Og hva du enn gjør så få ungen med deg! Lar du barnet bli igjen der kan det ta år å få h*n tilbake. Idet du signerer flyttemeldingen din så signerer du nemlig over den daglige omsorgen til faren. Man kan også bo på risesenteret i en periode hvis man er utsatt for fysisk eller psykisk vold. Jeg kan rett og slett ikke få fullrost opplegget med krisesenter. Det er vel kanskje det stedet jeg henter mest av styrken min - damen min på senteret!

Du kan gjerne sende meg en mail hvis du vil ha noen konkrete råd tilpasset din situasjon i den grad jeg kan gi deg noen. Jeg er på [email protected]

Stor klem - og husk at når du er på bunnen så går alle veier oppover. Dette klarer du! Jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan, stor klem :-)

[Gjest anonym akkuratt nå]

Hei :-)

Først: Styrke får man når man ikke har noen alternativer. Jeg levde i mange år i en sløv tilstand hvor jeg hadde gitt helt opp før jeg klarte å bygge styrke til å gå. Min eksmann forlangte at jeg skulle sove maks fem timer per natt, så jeg ble holdt effektivt nede og vekk fra å ha energi til å tenke selv kjempelenge. Dessuten var jeg ekstremt overvektig på den tiden også, og eide ikke krefter på grunn av kroppen min heller. Jeg bidro til min egen mishandling ved å nekte kroppen min riktig mat. I tillegg slet jeg med migrene og angst og en selvtillit lavere enn skosålene.

Og styrken jeg bygget meg opp med før bruddet var at jeg fikk orden på kroppen først. Lærte om mat og fikk mer energi av å spise riktig. Dette ga meg mer energi. Begynte å bevege litt på meg og merket at mosjon hadde en veldig gunstig effekt på den vonde klumpen i magen som hadde blitt så stor at den fylte hele kroppen etterhvert. Det tok meg et par år og en sinnssvak mengde treningstimer å bli fysisk sterk. Og med det skjedde det litt med psyken, men ikke helt nok likevel.

En dag snakket jeg med en venn jeg ikke hadde sett på tyve år. Han husket hvordan eksen hadde pleid å banke meg før om årene (da slo han i all offentlighet, så i den gjengen vi vanket i da var det godt kjent hvordan han var). Han sa meg noe om at hvis jeg har valgt et liv hvor jeg har gitt opp alle mine håp og drømmer og utsletter meg selv hver eneste dag, så har jeg valgt bort det som gjør meg til menneske og det bør man ikke gjøre når man har barn. Barna bør lære av foreldrene sine at det er lov å bevare selvrespekten.

Jeg tenkte på den korte lille samtalen i flere uker. Og etterhvert begynte jeg å våkne langsomt. Begynte å sjekke hva jeg kunne få i lån. Hva boliger kostet der vi bodde og sånt.

En dag var det tre boliger på en gang som lå innenfor det jeg trodde jeg kunne få i lån. Det var dagen jeg satte meg ned med eksen og ba om skilsmisse. Jeg var forberedt på et helvete. På en stillingskrig som kunne vare i flere år angående barnefordelig, på å måtte gi fra meg alt, på å bli drept. Jeg var forberedt på hva som helst, men jeg følte at jeg sto med ryggen mot veggen uansett, så jeg måtte bare gjennom.

Også - eksen skjønte ikke at grepet hans på meg var borte. Han skjønte ikke at kontrollen han var så vant til å ha så fullstendig på meg var helt, helt vekk. Så han trampet ut døra i sinne, skråsikker på å bli ringt og tryglet om å komme tilbake igjen...

Flaks :-DDD

Han ble aldri ringt for å si det sånn. Og det er han sur for enda. Han mener at jeg lurte ham.

Da han etterhvert forsøkte å tvinge seg tilbake var det for sent. Låsen i døra var byttet, jeg hadde voldsalarm, han besøksforbud. Og all hans styring av meg var historie. Jeg var så redd ham som det ermulig å bli for noe menneske, med god grunn, men jeg var fri.

Hvis du skal bryte med en sånn mann er det lurt å forberede seg. Er han voldelig? Eller tror du han kan bli det?

Uansett - er han det man betegner som psykopat eller noe i den retningen så bør du planlegge bruddet nøye. Dette kan krisesenteret der du bor hjelpe deg med. De er gode på å planlegge fluktruter. Og hva du enn gjør så få ungen med deg! Lar du barnet bli igjen der kan det ta år å få h*n tilbake. Idet du signerer flyttemeldingen din så signerer du nemlig over den daglige omsorgen til faren. Man kan også bo på risesenteret i en periode hvis man er utsatt for fysisk eller psykisk vold. Jeg kan rett og slett ikke få fullrost opplegget med krisesenter. Det er vel kanskje det stedet jeg henter mest av styrken min - damen min på senteret!

Du kan gjerne sende meg en mail hvis du vil ha noen konkrete råd tilpasset din situasjon i den grad jeg kan gi deg noen. Jeg er på [email protected]

Stor klem - og husk at når du er på bunnen så går alle veier oppover. Dette klarer du! Jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan, stor klem :-)

Tusen takk for kjempefint svar. Og takk for at du tar deg tid til å svare på mine spørsmål.

Jeg sender deg en mail når jeg er alene hjemme. Tusen takk nok en gang.

Klem

[Gjest Valnøtt]

Tusen takk for kjempefint svar. Og takk for at du tar deg tid til å svare på mine spørsmål.

Jeg sender deg en mail når jeg er alene hjemme. Tusen takk nok en gang.

Klem

Og slett loggene etter deg på maskinen... Er han ekte psyko så følger han med.. :-)

[Gjest anonym akkuratt nå]

Og slett loggene etter deg på maskinen... Er han ekte psyko så følger han med.. :-)

Ups... det hadde jeg ikke tenkt på. Hvordan gjør jeg det da?? Hm.. her står alt på engelsk.... Får prøve meg fram.

Takk for tipset. Jammen er det mye man må tenke på.

[Gjest xbellax]

Ups... det hadde jeg ikke tenkt på. Hvordan gjør jeg det da?? Hm.. her står alt på engelsk.... Får prøve meg fram.

Takk for tipset. Jammen er det mye man må tenke på.

gå på tools øverst i menyen, så innstillinger for internett helt nederst -aner ikke hva det er på engelsk, beklager.

[Gjest anonym akkuratt nå]

gå på tools øverst i menyen, så innstillinger for internett helt nederst -aner ikke hva det er på engelsk, beklager.

Tusen takk - det er nå gjort. Da lærte jeg noe nytt i dag.

[Gjest Valnøtt]

Ups... det hadde jeg ikke tenkt på. Hvordan gjør jeg det da?? Hm.. her står alt på engelsk.... Får prøve meg fram.

Takk for tipset. Jammen er det mye man må tenke på.

Du bruker internet explorer?

Da kan du gå på tools i menyen øverst, velge internet options og clear history.

MEN da sletter du alt - og det merker han antagelig fort. En så tømt maskin ville ihvertfall ha hyyylt til meg :-)

Last heller ned en annen nettleser - firefox feks og bruk den isteden. Der setter du logging til null dager, så rydder den etter seg selv. Så bruker du explorer på det det ikke gjør noe at han ser og firefox til privatlivet :-) Hvis han lurer på hva det der er så er det bare en link du fikk anbefalt men som du ikke skjønte noe av...

[Gjest xbellax]

Tusen takk - det er nå gjort. Da lærte jeg noe nytt i dag.

anytime :-)