Stamming

[Sporty mamma]

Poden er 2.5 år og prater ganske godt for alderen. Han har nå problemer med og komme i gang hvis han skal fortelle mye eller lange setninger.Dette er helt normalt fordi barn i denne alderen ikke har alle ordene enda, Men nå i det siste har han begynt og stamme på forskjellige ord.Det er ikke hele setninger, men ofte det første ordet og av og til noen ord inni setningen han stammer.Det er ikke hver gang, men syns det har kommet mer nå.Det er ikke bare når han er ivrig at det kommer.Er dette stamming?? Vil han vokse det av seg??

Vi kommenterer det ikke for dette får vi jo ikke gjort noe med, men er det andre som har noen erfaring me dette?

[Lillemus]

Det kalles småbarnsstotring og er helt normalt når hjernen vil ut med mer enn munnen klarer å henge med på. )

Det gir seg nok i løpet av et par mnd eller kortere tid, bare gi ham selv tid til å finne ordene, ikke fullfør ordene/setningene for ham.

[Sporty mamma]

Det kalles småbarnsstotring og er helt normalt når hjernen vil ut med mer enn munnen klarer å henge med på. )

Det gir seg nok i løpet av et par mnd eller kortere tid, bare gi ham selv tid til å finne ordene, ikke fullfør ordene/setningene for ham.

Før var det at han ikke fant ordene og ståtret, men nå har han ordene, men karer ikke og si dem uten og stamme liksom. Ikke så lett og forklare, men takk for svar.Vi får jo ikke gjort noe med det uansett :-)

[frosken]

Før var det at han ikke fant ordene og ståtret, men nå har han ordene, men karer ikke og si dem uten og stamme liksom. Ikke så lett og forklare, men takk for svar.Vi får jo ikke gjort noe med det uansett :-)

Dette er et spørsmål som er stilt ganske mange ganger her på doktoronline, og det er alltid mange andre foreldre som kan fortelle at deres barn stotret på tilsvarende måte omtrent på samme alderstrinn. Så det ordner seg av seg selv i de aller fleste tilfeller :-)

[UlrikkeE]

Snuppa mi er 2 år og 8 mnd, og hun har "alltid" pratet veldig bra (altså, var tidlig ute, pratet bedre enn forventet osv)

En periode nå har hun hengt seg opp på første ordet i setningen innimellom... Altså, hun kan begynne setningen med "mamma", også sier hun "mamma" kanskje 10 ganger før hun kommer videre...

Jeg tror det er normalt... Ser det på jobben også (er ped.leder på en småbarnsavdeling). Men når man har noen som prater HELE tiden, så kjenner jeg at utålmodigheten kommer snikende når hun i tillegg bruker lang tid på å komme til poenget, selvom jeg selvfølgelig prøver å la være å vise det...

[frosken]

Snuppa mi er 2 år og 8 mnd, og hun har "alltid" pratet veldig bra (altså, var tidlig ute, pratet bedre enn forventet osv)

En periode nå har hun hengt seg opp på første ordet i setningen innimellom... Altså, hun kan begynne setningen med "mamma", også sier hun "mamma" kanskje 10 ganger før hun kommer videre...

Jeg tror det er normalt... Ser det på jobben også (er ped.leder på en småbarnsavdeling). Men når man har noen som prater HELE tiden, så kjenner jeg at utålmodigheten kommer snikende når hun i tillegg bruker lang tid på å komme til poenget, selvom jeg selvfølgelig prøver å la være å vise det...

Vet om foreldre som har lurt på hva de kan gjøre for å få ungene til å forstå at de ikke må fortelle absolutt _alt_ i den perioden. F.eks. det at de også må informere hver gang de forflytter seg mellom stue og kjøkken...*s*

[AneM1365380603]

Småbarnsstotring er ganske vanlig. Det typiske er at barnet har så mange tanker i hodet at det stokker seg helt når det skal snakke. De har ikke erfaring nok til å snakke i det tempoet de tenker.

Stotring er gjentakelser av noen ord og stavelser. Barnet har normal pust og virker ikke til å bry seg spesielt med det. Ved stamming kan barnet få problemer med å ha riktig pust på ord og bokstaver. En kan se at barnet anstrenger seg for å snakke og å få ut lydene. De hakker mer på ord og bokstaver når de stammer enn ved stotring.

Stotring er som regel forbigående. Stamming kan fortsette, men de fleste blir kvitt det etter en tid hvis foreldrene og andre som er sammen med barnet vet hvordan de kan hjelpe barnet. Regel nr 1 er å snakke tydelig selv, og å ofte bruke komma og punktum når en snakker.

[UlrikkeE]

Vet om foreldre som har lurt på hva de kan gjøre for å få ungene til å forstå at de ikke må fortelle absolutt _alt_ i den perioden. F.eks. det at de også må informere hver gang de forflytter seg mellom stue og kjøkken...*s*

Hehehe, det høres ut som her...

Også ER det faktisk lov å ikke prate HELE tiden... Men skjønner hun det?? Neida... Her går det i ett fra vi åpner øynene om morgenen til de lukke som kvelden... Og gjerne prater hun litt i søvne også, men DA stotrer hun ikke

[alwaysme]

Vet om foreldre som har lurt på hva de kan gjøre for å få ungene til å forstå at de ikke må fortelle absolutt _alt_ i den perioden. F.eks. det at de også må informere hver gang de forflytter seg mellom stue og kjøkken...*s*

ARGH... kjenner jeg blir irritert når du nevner akkurat det. Har en nabogutt som maser hele tiden om slikt tull. Jeg har tenkt i mitt stille sinn at han sikkert ikke er så "kjapp", men dette er kanskje mer vanlig enn jeg trodde??

[frosken]

ARGH... kjenner jeg blir irritert når du nevner akkurat det. Har en nabogutt som maser hele tiden om slikt tull. Jeg har tenkt i mitt stille sinn at han sikkert ikke er så "kjapp", men dette er kanskje mer vanlig enn jeg trodde??

Det har i allefall ikke vært uvanlig i min omgangskrets, og det har ikke vært noe galt med de snakkesalige ungene jeg har kjent :-)

[Gjest Stammemamma]

Småbarnsstotring er ganske vanlig. Det typiske er at barnet har så mange tanker i hodet at det stokker seg helt når det skal snakke. De har ikke erfaring nok til å snakke i det tempoet de tenker.

Stotring er gjentakelser av noen ord og stavelser. Barnet har normal pust og virker ikke til å bry seg spesielt med det. Ved stamming kan barnet få problemer med å ha riktig pust på ord og bokstaver. En kan se at barnet anstrenger seg for å snakke og å få ut lydene. De hakker mer på ord og bokstaver når de stammer enn ved stotring.

Stotring er som regel forbigående. Stamming kan fortsette, men de fleste blir kvitt det etter en tid hvis foreldrene og andre som er sammen med barnet vet hvordan de kan hjelpe barnet. Regel nr 1 er å snakke tydelig selv, og å ofte bruke komma og punktum når en snakker.

Gutten vår startet med stotring da han var rundt to år. Vi tenkte som de fleste; dette forsvinner av seg selv. Tiden gikk og stotringen ble verre. PPT ble koplet inn men vi fikk beskjed om at det var for tidlig å sette i gang tiltak. Treningen ble ikke satt i gang før ved skolestart. Da var stammingen så ille at jeg var fortvilet over hvordan dette skulle gå.

Heldigvis er PPT svært dyktige på akkurat dette problemområdet,her i kommunen. Etter et år med kontinuerlig trening ble gutten vår stadig flinkere å mestre problemet sitt,finne mekanismer og "knep" i de verste stammeperiodene.

Han sliter framdeles med stamming,men i mye mindre grad enn tidligere.

Mitt råd er å ikke bli hysterisk hvis barnet ditt stotrer,men vær obs på det,ha tett dialog med barnehagen og PPT.

Ha god øyekontakt med barnet ditt og la det få snakke seg ferdig uansett hvor lang tid det tar. :-)

[Sporty mamma]

Gutten vår startet med stotring da han var rundt to år. Vi tenkte som de fleste; dette forsvinner av seg selv. Tiden gikk og stotringen ble verre. PPT ble koplet inn men vi fikk beskjed om at det var for tidlig å sette i gang tiltak. Treningen ble ikke satt i gang før ved skolestart. Da var stammingen så ille at jeg var fortvilet over hvordan dette skulle gå.

Heldigvis er PPT svært dyktige på akkurat dette problemområdet,her i kommunen. Etter et år med kontinuerlig trening ble gutten vår stadig flinkere å mestre problemet sitt,finne mekanismer og "knep" i de verste stammeperiodene.

Han sliter framdeles med stamming,men i mye mindre grad enn tidligere.

Mitt råd er å ikke bli hysterisk hvis barnet ditt stotrer,men vær obs på det,ha tett dialog med barnehagen og PPT.

Ha god øyekontakt med barnet ditt og la det få snakke seg ferdig uansett hvor lang tid det tar. :-)

Takk for svar.Jeg skal prate med barnehagen i morgen.Det blir bare værre og værre og nå begynner han og gråte fordi han ikke klarer og si det han skal.Eks er:Han skal si "hva gjør du?" Da begynner han på hvhvhvhvhvhv......så får han ikke sagt mer og sier selv at"jeg klarer ikke og si det" Dette er så vondt og se.

[alwaysme]

Det har i allefall ikke vært uvanlig i min omgangskrets, og det har ikke vært noe galt med de snakkesalige ungene jeg har kjent :-)

Du har nok sikkert rett, er bare jeg som ikke er så vant med det. :-)