Hjelp - hun stjeler - hva gjør vi?

[Gjest ikke godt å si]

Hei og takk for svar!

Du har helt rett i mye av det du skriver - men det er jo vanskelig å gi et inntrykk av hele familien i et lite innlegg (som ble langt nok fra før). Jeg skrev dette med ros i slutten for å balansere litt da jeg så at det ble mye negativt. Er jo litt paff av dette som jeg oppdagde i går ang. stjelingen. Har tenkt etterpå om hun kanskje har båret på dette med stjelingen en stund og det var derfor hun sa dette da vi var i den parken? (Men jeg er faktisk litt usikker på om hun tenker så langt...)

Jeg har jo lest mye om barneoppdragelse, Jesper Juul m. fl. Men jeg lurer på hva Jesper Juul ville sagt om lillesøster - det nytter ikke bare å si nei en gang om hun spør om noe - slik det virker i bøkene hans. (Men det nytter på storesøster altså).

Hun maser ofte om is feks, og da sier jeg "nei-vi skal ikke ha is i dag" i en vanlig tone - og mange unger ville ha gitt seg da. Kanskje de ville ha spurt et par ganger til? Men lillesøster kan mase om den isen hele dagen. Vi gir ikke etter for maset - men det har jeg inntrykk av at mange tror - slik som hun maser så får hun sikkert viljen sin - ikke sant? Og mange tror sikkert at vi ikke har grenser for henne - men det har vi jo - er veldig konsekvente. Mannen min er nok litt mindre konsekvent enn meg - men i følge Jesper Juul så er jo det ok?

Er det en dag vi faktisk skal HA is så kan jeg feks si "I dag er det så varmt og fint vær at jeg tror vi skal ta en is". Da blir storesøster kjempefornøyd - smiler og er glad. Men lillesøster ser bare sånn passe fornøyd ut "Jeg vil ha to" kommer det da.

Ang butikker så bruker jeg dette med å si positive ting - "Jeg er sikker på at du oppfører deg fint i butikken i dag" osv. Og det er vel derfor at dette har kommet seg. Men det er mye masing enda.

Skulle ønske det ikke var så mye reklame på Disney Channel... Hun blir nok påvirket. Nå ser ikke hun så enormt mye på tv - men litt er det jo... Er nok et barn av vår tid ang. det materielle.

Som sagt så har jeg mistenkt at noe er galt siden hun ble født - hun har hatt et veldig vanskelig temperament siden hun var helt nyfødt. Veldig skiftende humør fra eitrende sint til strålende blid. Men når jeg har tatt det opp på helsestasjonen så har de bare feid det vekk. Barnehagen også - men de er enig i at hun nok er et såkalt "krevende" barn.

Kan legge til at hun nok er ganske skarp for alderen, leste da hun var 4 år (ikke flytende altså) og lurer på mye "vist". Er derfor litt bekymret for hvordan det vil gå på skolen - hun gleder seg voldsomt - men jeg er redd for at hun vil kjede seg. (Har skrevet innlegg om dette tidligere)

Ja - jeg kunne godt tenke meg familieterapi for jeg har ikke lyst til å ha det slik i familien. Selv om det jo er blitt mye bedre så er det for mye negativitet. Spesielt måltidene blir ødelagt av dette. Hun finner ALLTID noe - og ødelegger stemningen. Det siste halvåret har jeg da sendt henne på rommet og sagt at "vi andre vil ihvertfall ha det hyggelig". Jeg prøver å forberede henne på forhånd ang. det som vi har blitt enige om og sier at jeg vet at hun kan/vil oppføre seg pent ved bordet. Men senest i dag skulle vi spise grøt på terassen - hadde dekket fint på et nytt lekebord/stoler som vi har kjøpt. Så for meg en koselig stund. Men da begynner hun når vi har satt oss med at hun heller ville spist grøt på butikken - går fra bordet. Vi ignorerer dette og ser at hun står og kikker i døren. Til slutt kommer hun og spiser som ingenting har hendt. Spiser opp alt.

Hun har lov til å bli sint - det sier jeg - og det kan jo jeg også bli. Men hun trenger ikke å skrike så hele nabolaget hører det og hive ting i gulvet. Enten familieterapi eller at vi snakker med en barnepsykolog - hvor finner man sånt? En god en? Har studert gule sider - men det er jo en hel haug med psykologer. Vanskelig å vite hvem vi skal ringe til...

Vi kan alltid snakke etter et slikt "anfall" og hun forstår alltid hva som var galt - og vi blir alltid venner igjen. Pleier å ta henne opp på rommet og si at hun kan være sint der så ikke alle får vondt i ørene. Er det ekstra ille så er jeg der inne med henne og sitter helt rolig med "et åpent kroppsspråk". Og da går det som regel ikke så lang tid før hun kommer i fanget og sier "unnskyld".

Ja jeg tenkte at hun skulle få levere tilbake tingene selv.

Ang det sosiale så skulle jeg ønske at hun var flinkere til å ta vare på vennene sine. Hun er litt for egoistisk i leken. Hun har jo en del venner - men har litt lett for å komme på kant med de. Jeg hører at hun vil styre leken og at hun ikke benytter anledninger til å bli "bedre venn" - vanskelig å forklare.

Helt på siden: Disney channel har ikke reklame, men du tenker kanskje på jetix eller cartoon network.

Uansett, det finnes barn som prøver grenser konstant. Min ene lillesøster er slik, har alltid vært slik og er sånn fremdeles i en alder av 15.

Min egen jente er en lightversjon av din, det er mulig det er noe som plager dem? Noe de ikke klarer å sette ord på? Kanskje en barnepsykolog kan hjelpe dem med å finne ut hvorfor de konstant føler seg mindreverdige og vil kreve og kreve for å bevise at de har noen verdi - at du ønsker å ofre noe for dem, det være seg tid, penger eller annet. Kanskje savner de noe fra oss eller kanskje er bare plaget av noe i sitt indre (indre uro/adhd).

[Gjest Mamma til snart 6 åring]

Helt på siden: Disney channel har ikke reklame, men du tenker kanskje på jetix eller cartoon network.

Uansett, det finnes barn som prøver grenser konstant. Min ene lillesøster er slik, har alltid vært slik og er sånn fremdeles i en alder av 15.

Min egen jente er en lightversjon av din, det er mulig det er noe som plager dem? Noe de ikke klarer å sette ord på? Kanskje en barnepsykolog kan hjelpe dem med å finne ut hvorfor de konstant føler seg mindreverdige og vil kreve og kreve for å bevise at de har noen verdi - at du ønsker å ofre noe for dem, det være seg tid, penger eller annet. Kanskje savner de noe fra oss eller kanskje er bare plaget av noe i sitt indre (indre uro/adhd).

Mulig det.

I dag var vi på stranda hele familien med mormor og morfar og tante. Det siste jeg sa før vi gikk var at hun skulle ta på seg bikinien som jeg hadde lagt fram. Dette gjorde hun ikke og jeg glemte å sjekke. Så da vi kom ned på stranda og hadde rigget oss til så oppdaget jeg at hun ikke hadde på seg bikinien.

Riktig - rabalder uten like. Klær er enormt viktig for henne - og hun føler seg SÅ fin i bikini! Så da var det hyling i 10 minutter før jeg klarte å overtale henne til å bade i trusen. Da var det hyling igjen i en evighet fordi det var for kaldt. Jeg kan ikke la være å sammenligne henne med alle de andre 1000 ungene på stranda som IKKE hyler fordi det er for kaldt.

Da jeg spurte om vi skulle prøve å hoppe i bølgene så var humøret snudd på ETT sekund - da var alt plutselig kjempegøy og det var det kjekkeste hun noengang hadde vært med på!!! At det var kaldt var glemt - og også bikinien.

Det er så slitsomt at det skal være så mye rabalder for den minste ting. Turer vi skal på med sykkel, ski, gåturer - en liten piknik - you name it - alt skal hun lage rabalder av... Sukk....

[Gjest Slik var det hos oss]

Mulig det.

I dag var vi på stranda hele familien med mormor og morfar og tante. Det siste jeg sa før vi gikk var at hun skulle ta på seg bikinien som jeg hadde lagt fram. Dette gjorde hun ikke og jeg glemte å sjekke. Så da vi kom ned på stranda og hadde rigget oss til så oppdaget jeg at hun ikke hadde på seg bikinien.

Riktig - rabalder uten like. Klær er enormt viktig for henne - og hun føler seg SÅ fin i bikini! Så da var det hyling i 10 minutter før jeg klarte å overtale henne til å bade i trusen. Da var det hyling igjen i en evighet fordi det var for kaldt. Jeg kan ikke la være å sammenligne henne med alle de andre 1000 ungene på stranda som IKKE hyler fordi det er for kaldt.

Da jeg spurte om vi skulle prøve å hoppe i bølgene så var humøret snudd på ETT sekund - da var alt plutselig kjempegøy og det var det kjekkeste hun noengang hadde vært med på!!! At det var kaldt var glemt - og også bikinien.

Det er så slitsomt at det skal være så mye rabalder for den minste ting. Turer vi skal på med sykkel, ski, gåturer - en liten piknik - you name it - alt skal hun lage rabalder av... Sukk....

Det virker jo som om dere lar henne holde på?

Da eldstemann her var på samme alder (og yngre), kunne han holde baluba for den minste ting. Dette bedret seg veldig, og ble etter hvert helt borte, da vi rett og slett avlyste alle planer så fort han begynte å styre.

F.eks. var vi på café en gang sammen med besteforeldre, tanter o.l. På forhånd hadde vi avtalt at han kunne få velge seg to ting. Vel, ved disken ville han ha brus, is OG kake. Dette fikk han selvsagt ikke, og han stelte i stand en svær scene. Da tok faren han ganske enkelt under armen, bar ham ut og vi dro hjem alle sammen. Selvsagt synd for både oss og resten av selskapet, men slik ble det. Og slik ble det også hver eneste gang etterpå, så snart han begynte å "trøble". Og det tok ikke lang tid før han lærte.

[Gjest Mamma til snart 6 åring]

Det virker jo som om dere lar henne holde på?

Da eldstemann her var på samme alder (og yngre), kunne han holde baluba for den minste ting. Dette bedret seg veldig, og ble etter hvert helt borte, da vi rett og slett avlyste alle planer så fort han begynte å styre.

F.eks. var vi på café en gang sammen med besteforeldre, tanter o.l. På forhånd hadde vi avtalt at han kunne få velge seg to ting. Vel, ved disken ville han ha brus, is OG kake. Dette fikk han selvsagt ikke, og han stelte i stand en svær scene. Da tok faren han ganske enkelt under armen, bar ham ut og vi dro hjem alle sammen. Selvsagt synd for både oss og resten av selskapet, men slik ble det. Og slik ble det også hver eneste gang etterpå, så snart han begynte å "trøble". Og det tok ikke lang tid før han lærte.

Mener du at vi skal avlyse alt hvis hun lager rabalder? Da får hun det jo som hun vil? Da ødelegges jo hele turen fordi hun skaper rabalder?

Skal hun styre hva hele familien skal gjøre?

Forstår ikke helt hva du mener med at vi "lar henne holde på". Hun har dessverre ikke en Av-knapp som vi kan trykke på...

[Lillemus]

Mener du at vi skal avlyse alt hvis hun lager rabalder? Da får hun det jo som hun vil? Da ødelegges jo hele turen fordi hun skaper rabalder?

Skal hun styre hva hele familien skal gjøre?

Forstår ikke helt hva du mener med at vi "lar henne holde på". Hun har dessverre ikke en Av-knapp som vi kan trykke på...

Hvis dere er begge foreldrene så tar den ene ungen til side, gir ungen null oppmerksomhet, bare passer på at hun ikke får ødelegge for de andre en stund. En time-out rett og slett.

[Gjest Mamma til snart 6 åring]

Hvis dere er begge foreldrene så tar den ene ungen til side, gir ungen null oppmerksomhet, bare passer på at hun ikke får ødelegge for de andre en stund. En time-out rett og slett.

Ja det er vel noe slikt vi pleier å gjøre. Bedre det enn at vi ikke sykler på tur allikevel - fordi hun ikke vil det. Men det blir jo litt ødelagt for de andre uansett - vi blir splittet - noen må vente på lillesøster og mamma eller pappa osv.

Så jeg skulle jo ønske at slike turer kunne gå litt mer smertefritt ja!

[Gjest Mamma til snart 6 åring]

Jeg var vel ikke noe bedre da jeg var lita.

Måtte levere tilbake og be om unnskyldning, det gjorde ganske sterkt inntrykk på meg.

Allikevel, ut over at det roet seg og skjedde sjeldnere, gav det seg ikke før sent i tenårene.

Ikke så mye å være stolt over, men det bedret seg iallefall på sikt. Min mor jobbet mye med det å levere tilbake selv osv. det gjorde mye mer inntrykk på meg enn ev. straff (husarrest og lignende).

Enig med deg i det - men det som er så dumt er at det jo er gått lenge siden hun tok tingene - folk er på ferie og vi får jo ikke levert dem tilbake med en gang. Kanskje ikke før barnehagen/skolen begynner.

[Gjest Slik var det hos oss]

Mener du at vi skal avlyse alt hvis hun lager rabalder? Da får hun det jo som hun vil? Da ødelegges jo hele turen fordi hun skaper rabalder?

Skal hun styre hva hele familien skal gjøre?

Forstår ikke helt hva du mener med at vi "lar henne holde på". Hun har dessverre ikke en Av-knapp som vi kan trykke på...

Er du sikker på at hun VIL at turen ødelegges? Hva tror du hun hadde følt om dere brøt opp og dro hjem fra stranda med en gang hun begynte å trøble? Tror du hun hadde vært fornøyd med å dra hjem?

Med "holder på", så mener jeg at det hun gjør, får jo ingen konsekvenser? I allefall ikke ut fra det du skriver.

[Gjest Mamma til snart 6 åring]

Er du sikker på at hun VIL at turen ødelegges? Hva tror du hun hadde følt om dere brøt opp og dro hjem fra stranda med en gang hun begynte å trøble? Tror du hun hadde vært fornøyd med å dra hjem?

Med "holder på", så mener jeg at det hun gjør, får jo ingen konsekvenser? I allefall ikke ut fra det du skriver.

Når hun skaper seg sånn hjemme så sender vi henne på rommet med en skikkelig prat etterpå.

Er vi på tur så lager hun som regel rabalder fordi hun ikke vil. Da føler jeg at om vi avlyser alt så har hun på en måte vunnet - og har ødelagt for hele familien.

Da er det vel bedre at en av oss tar henne bort fra de andre (hvis mulig) til hun får roet seg?

Men ang i går så er det ikke tvil om at hun frøs, fordi hun hadde gåsehud. Men slik er det jo for alle når de skal ut i vannet første gang - men ingen skaper seg slik som henne allikevel. Det er sånt som gjør at jeg mistenker det er noe galt...

[black wealch]

Ja det er vel noe slikt vi pleier å gjøre. Bedre det enn at vi ikke sykler på tur allikevel - fordi hun ikke vil det. Men det blir jo litt ødelagt for de andre uansett - vi blir splittet - noen må vente på lillesøster og mamma eller pappa osv.

Så jeg skulle jo ønske at slike turer kunne gå litt mer smertefritt ja!

Dere drar hjem, det blir ikke tur, og hun må sitte inne å kjede seg mens den andre søster'n får dra på tur, cafe eller hva det måtte være.

Om dere prøver dette tror jeg det bedrer seg.

[Gjest prust]

Dere drar hjem, det blir ikke tur, og hun må sitte inne å kjede seg mens den andre søster'n får dra på tur, cafe eller hva det måtte være.

Om dere prøver dette tror jeg det bedrer seg.

Jeg blander meg inn litt her fra siden, siden jeg kjenner meg veldig godt igjen i disse situasjonene.

Jeg er veldig ofte alene med ungene, f.eks. på stranda, i byen osv - og hvis 7-åringen min lager baluba, er det jo fryktelig urettferdig overfor de to andre barna, dersom hele byturen skal avlyses pga mellomsøstes elendige humør eller merkelige innfall.

Det er ikke så enkelt som du sier.

Her hjemme tar jeg henne ofte ut av situasjonen, holder henne fast hvis hun er veldig sint, - men prøver selvsagt å være i forkant og ha øyekontakt og gi konkrete beskjeder, og kjappe tilbakemleinger når hun sier eller gjør ting som ikke er akseptable.

[black wealch]

Jeg blander meg inn litt her fra siden, siden jeg kjenner meg veldig godt igjen i disse situasjonene.

Jeg er veldig ofte alene med ungene, f.eks. på stranda, i byen osv - og hvis 7-åringen min lager baluba, er det jo fryktelig urettferdig overfor de to andre barna, dersom hele byturen skal avlyses pga mellomsøstes elendige humør eller merkelige innfall.

Det er ikke så enkelt som du sier.

Her hjemme tar jeg henne ofte ut av situasjonen, holder henne fast hvis hun er veldig sint, - men prøver selvsagt å være i forkant og ha øyekontakt og gi konkrete beskjeder, og kjappe tilbakemleinger når hun sier eller gjør ting som ikke er akseptable.

Aldri så enkelt i praksis, er klar over dette..

Men hun ødelegger jo uansett for de andre, stemningen og hyggen på tur må jo blir dårlig..

Tror på lang sikt at det lønner seg. Event dra hjem, la henne være hjemme hos pappa (og der må det da ikke skje noe spennende), mens de andre drar på tur igjen. Etterpå snakkes det vanlig om hvor hyggelig det har vært på turen. Tror ikke det skal så mange slike eksempler før det går inn.