Hva gjør jeg nå? Samvær, igjen...

[Glimtipper]

Squishy skulle se pappaen noen dager når vi kommer hjem fra ferie. Det er nå avlyst fra farens side, fordi han skal jobbe. I stedet vil han ha sønnen i England, et samvær som skal starte dagen etter at vi ankommer vårt nye bosted der (vi flytter i august).

Jeg synes ikke det er spesielt lurt og har i utgangspunktet sagt nei til det. For de som ikke vet forhistorien til dette, så kan jeg nevne raskt at Squishy har en del problemer og trenger trygghet og stabilitet. I tillegg har pappaen hans vært en ustabil omsorgsperson. Når vi ankommer England skal vi bo i hus med fire andre mennesker og jeg synes det viktigste er at han får slå seg til ro der, før vi i det hele tatt vurderer samvær eller besøk av pappaens familie.

Jeg er selvfølgelig i tvil. Han vil ikke se pappaen på lange tider. Samtidig lider han ikke under det, slik situasjonen er nå. Det er stepappaen han savner.

Jeg setter pris på inspill.

[Hugmee]

Tror det beste for barnet er å få tid til å bli kjent og slå seg til ro på det nye stedet før han ser pappaen.

Slik jeg forstår det er ikke pappaen en så stor del av barnets liv at han alene skaper den tryggheten barnet trenger etter flyttingen.

Ha barnet hos deg og bruk tid sammen så han får den tryggheten han trenger - så kan du etterhvert vurdere å "sende han" på besøk til pappaen.

[sola60]

Enig i cat det ikke er så lurt å sende ungen av gårde igjen dagen etter at dere flytter. La det gå minst et par uker, h*n må få tid til å roe seg og bli kjent, både med bolig og med folka. Og bare tenk hvor sliten både du og h*n kommer til å være! Spenning og nye inntrykk! Nei av hensyn til barnet må pappa vente. Han skal tross alt være den voksne.

[frosken]

Synes du skal si nei til samvær rett etter flyttingen. Squishy trenger mest mulig trygghet og forutsigbarhet, og selve flyttingen vil være forvirrende nok i en overgangsfase.

[Glimtipper]

Tror det beste for barnet er å få tid til å bli kjent og slå seg til ro på det nye stedet før han ser pappaen.

Slik jeg forstår det er ikke pappaen en så stor del av barnets liv at han alene skaper den tryggheten barnet trenger etter flyttingen.

Ha barnet hos deg og bruk tid sammen så han får den tryggheten han trenger - så kan du etterhvert vurdere å "sende han" på besøk til pappaen.

Takk for svar. Og jeg er enig med deg. Jeg måtte bare forsikre meg om at jeg ikke var vanskelig.

[Glimtipper]

Enig i cat det ikke er så lurt å sende ungen av gårde igjen dagen etter at dere flytter. La det gå minst et par uker, h*n må få tid til å roe seg og bli kjent, både med bolig og med folka. Og bare tenk hvor sliten både du og h*n kommer til å være! Spenning og nye inntrykk! Nei av hensyn til barnet må pappa vente. Han skal tross alt være den voksne.

Ja, du har helt rett. Og det var, i mine øyne, et lite modent forslag fra pappaen hans.

[Glimtipper]

Synes du skal si nei til samvær rett etter flyttingen. Squishy trenger mest mulig trygghet og forutsigbarhet, og selve flyttingen vil være forvirrende nok i en overgangsfase.

Helt enig, vi vurderer dette likt.

Takk for svar

[mariaflyfly]

Jeg er helt enig med de andre som svarer at du skal utsette samværet til dere har kommet i orden og ting har roet seg ned litt.

Og da kan du kanskje foreslå at pappaen skal komme på besøk til dere, slik at han da er i sine vante og trygge omgivelser.

[Gjest Valnøtt]

Du sier nei til det samværet! At han har avlyst et samvær er hans problem - å ta vare på tassen din er din oppgave. Rett etter flyttingen skal han være i ro lenge på ett sted og ha det fint, også kommer pappaen på et besøk etter noen uker og kan ha samvær igjen om en stund hvis han gidder å bygge opp relasjonen til ungen sin. Hvis ikke - synd for ham. Ditt barn trenger ro og forutsigbarhet. Han er altfor liten også til å farte så mye rundt samtidig med flyttingen.

Og han har mye bedre av masse tid med stefar også - har dere fått til datalinjekos for dem? :-)

[Glimtipper]

Jeg er helt enig med de andre som svarer at du skal utsette samværet til dere har kommet i orden og ting har roet seg ned litt.

Og da kan du kanskje foreslå at pappaen skal komme på besøk til dere, slik at han da er i sine vante og trygge omgivelser.

Takk for svar

[Glimtipper]

Du sier nei til det samværet! At han har avlyst et samvær er hans problem - å ta vare på tassen din er din oppgave. Rett etter flyttingen skal han være i ro lenge på ett sted og ha det fint, også kommer pappaen på et besøk etter noen uker og kan ha samvær igjen om en stund hvis han gidder å bygge opp relasjonen til ungen sin. Hvis ikke - synd for ham. Ditt barn trenger ro og forutsigbarhet. Han er altfor liten også til å farte så mye rundt samtidig med flyttingen.

Og han har mye bedre av masse tid med stefar også - har dere fått til datalinjekos for dem? :-)

Enig med deg og takk for svar

Ja, her ble det datamøte og det var gøy. Squishy likte det. Og nå virker det endelig som han har "glemt" litt og slått seg til ro med den nye situasjonen. Bare litt over en uke igjen til vi er alle samlet, heldigvis, så det gleder jeg meg til. Jeg skal snart begynne å snakke med lillemann om flyttingen, men må vente litt til. Nevner jeg ordet "fly", så er han helt i hundre og klarer ikke vente

[Gjest Valnøtt]

Enig med deg og takk for svar

Ja, her ble det datamøte og det var gøy. Squishy likte det. Og nå virker det endelig som han har "glemt" litt og slått seg til ro med den nye situasjonen. Bare litt over en uke igjen til vi er alle samlet, heldigvis, så det gleder jeg meg til. Jeg skal snart begynne å snakke med lillemann om flyttingen, men må vente litt til. Nevner jeg ordet "fly", så er han helt i hundre og klarer ikke vente

Dere er kjempeflinke til å ta vare på han synes jeg :-)

Og jeg tipper at han ble sitt gamle jeg igjen etter at han fant stefar på nett og skjønte at han ikke var slukt av et sort hull? :-)

[Glimtipper]

Dere er kjempeflinke til å ta vare på han synes jeg :-)

Og jeg tipper at han ble sitt gamle jeg igjen etter at han fant stefar på nett og skjønte at han ikke var slukt av et sort hull? :-)

Vi dro i tillegg på besøk til familie en uke og han stortrivdes der. Jeg tror allikevel, som noen andre i tråden nevnte, at dette faktisk er trassalderen som inntreffer for fullt. Jeg tror faktisk det var litt motsatt av hva jeg trodde, at han følte seg litt ekstra trygg med bare meg i hus, og har sluppet løs viljen i store porsjoner

Slik vår situasjon har vært, så er det faktisk en lettelse å se denne naturlige utviklingen. Han har skilt mye sterkere mellom hva jeg føler og mener og hva han selv føler og mener de siste ukene. Og det er jo ikke annet enn positivt, selv om det er litt mer slitsomt

[Gjest Valnøtt]

Vi dro i tillegg på besøk til familie en uke og han stortrivdes der. Jeg tror allikevel, som noen andre i tråden nevnte, at dette faktisk er trassalderen som inntreffer for fullt. Jeg tror faktisk det var litt motsatt av hva jeg trodde, at han følte seg litt ekstra trygg med bare meg i hus, og har sluppet løs viljen i store porsjoner

Slik vår situasjon har vært, så er det faktisk en lettelse å se denne naturlige utviklingen. Han har skilt mye sterkere mellom hva jeg føler og mener og hva han selv føler og mener de siste ukene. Og det er jo ikke annet enn positivt, selv om det er litt mer slitsomt

Det der kjenner jeg igjen - gleden over at ungene for første gang kranglet med hverandre var stor her i huset. Endelig var det plass nok her til at det gikk an for dem å markere sine revirer :-)

Det er greit med føyelige barn - men bedre med frie :-)