Hva synes dere? "Gjør det mødre"

[Snikkersen]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2560559.ece

På en måte synes jeg det er fint at damer som ikke har funnet seg en mann også kan skaffe seg barn. Men er det bra at alt skal kunne kjøpes for penger? Og utvelgelsen av sæd blir nesten litt nazi-aktig (kun høyt utdannede og på alle måter friske menn får donere).

Hadde ikke vært bedre om disse mødrene adopterte et barn? Er det en menneskerett å få barn? Og hva med mennene?

[Glimtipper]

Det er, som jeg forstår, stort sett ressurssterke kvinner som velger denne løsningen. Og selv om det selvfølgelig er visse negative sider, så er det også mange positive.

Når det kommer til de negative sidene, så tenker jeg først og fremst på barnet. Kanskje det vil savne en pappa. Samtidig: Kanskje vil barn av eldre foreldre være lei seg fordi foreldrene er gamle, kanskje vil et barn lide noe under å ha unge foreldre, skilsmissebarn opplever noe traumatisk, det finnes fedre som kutter kontakten med familien, det finnes mødre som kutter kontakten med familien. Kanskje lider noen barn under å ikke ha besteforeldre eller søsken.

Samfunnet vårt vil tape i kampen for A4-familier og såkalte "ideelle" oppvekstvilkår for barna. Jeg tror ikke barn som fødes av enslige mødre er mindre lykkelige enn andre barn, uten at jeg har sett noen undersøkelse på dette. Vi vet i hvert fall med sikkerhet at barn av lesbiske og homofile klarer seg veldig bra.

De positive sidene er selvsagte. En kvinne får et etterlengtet barn, samfunnet får et nytt medlem som vil bidra positivt.

Jeg tror i grunnen det er vår konservative tanker som får mest vondt av at barn kan vokse opp godt og trygt i så vidt forskjellige familieformer nå.

[Gjest bikku]

Mange av dem hadde nok adoptert om det var et reelt alternativ. Men det er så godt som ingen muligheter for en enslig å få adoptere. Dermed stiller de bakerst i køen.

[Gjest selvfølge]

Menneskerett å få barn.... jeg hater den setningen som ofte brukes mot ufrivillig barnløse. Vi hører ofte, "ja, men det er jo ingen menneskerett, da!" Og så skal vi liksom slå oss til ro med det. Hele samfunnet er bygget opp rundt det å bli voksen, finne en partner, skaffe familie osv. Så skal enkelte avfeies med at det ikke er en menneskerett. Man har som kvinne hatt menstruasjon fra 12-13 års alder, og eneste trøst man har hatt, er at en dag skal det ligge et lite barn i denne magen, så hold ut menstruasjonene dine. Så en dag får du vite at du ikke er i stand til å bære frem et barn. Alt du en gang har siktet mot, som alle damer rundt deg har tatt som en selvfølge, rammer nettopp deg. Du får ikke starte den familien du hele tiden har ønsket. Plutselig skal noen stille seg til doms over deg, og dømme om du KAN bli forelder, på den ene eller andre måten, og stadig med setningen "ingen menneskerett!" Sier dere det til folk som spontanaborter også???

I enkelte land er ufrivillig barnløshet å se på som en sykdom. Noen blir faktisk skikkelig syke (psyke) av å ikke få barn. Forferdelig å oppleve, skal jeg si dere. Og det hjelper ikke å få setningen om menneskerett etter seg.

For at verden skal gå videre, er det jo nesten en MENNESKEPLIKT å formere seg. For noen år siden var det stort trykk på at nordmenn måtte formere seg.

Jeg synes det er en selvfølge å få barn, og at alle som er oppegående burde få hjelp til nettopp dette. Det sier seg selv at enkelte grupper ikke hører inn her, som f.eks narkomane. Men som Glimtipper sier, i selv de beste familier kan barn vokse opp uten ideelle oppvekstvilkår. Dødsfall, skilsmisse, vold i hjemmet, fattigdom osv kan skje alle. Om bare de vellykkede, rike, perfekt helse osv skal få barn, blir det iallefall ikke mange igjen som kanfå barn.

Selvfølgelig skal også enslige få mulighet til å få barn. De kan virkelig være vel så gode foreldrer som noen andre. Og det å adoptere er i dag en alt for lang og vanskelig og alt for tøff psykisk prosess, som dere som kan få barn på naturlig vis kan prise dere lykkelige for å slippe. Vurderinger, papirer i hopetall, møter, evindelig lang ventetid og stor økonomisk belastning. Alle som adopterer mener selvsagt det er verdt det, men det sier jo også hvor viktig det å få barn er.

[Gjest Valnøtt]

Det er ikke en menneskerett å få barn. Men det er mye jeg synes det er rimelig at man kan få hjelp til som går et stykke utover menneskerettighetene da.

[Gjest ToneVe]

Hvor anonyme er mennene som donerer sæd? Er det sånn at disse barna aldri vil ha mulighet for å finne sin biologiske far, eller har de mulighet til å få oppgitt hvem dette er når de er 18? Jeg synes det egentlig er vesentlig, fordi jeg tror mange, spesielt når de er unge, har behov for å vite hvor noe om sitt biologiske opphav. Hvis de ikke skal ha mulighet til dette synes jeg det er uetisk og uriktig ovenfor barna.

[Gjest selvfølge]

Menneskerett å få barn.... jeg hater den setningen som ofte brukes mot ufrivillig barnløse. Vi hører ofte, "ja, men det er jo ingen menneskerett, da!" Og så skal vi liksom slå oss til ro med det. Hele samfunnet er bygget opp rundt det å bli voksen, finne en partner, skaffe familie osv. Så skal enkelte avfeies med at det ikke er en menneskerett. Man har som kvinne hatt menstruasjon fra 12-13 års alder, og eneste trøst man har hatt, er at en dag skal det ligge et lite barn i denne magen, så hold ut menstruasjonene dine. Så en dag får du vite at du ikke er i stand til å bære frem et barn. Alt du en gang har siktet mot, som alle damer rundt deg har tatt som en selvfølge, rammer nettopp deg. Du får ikke starte den familien du hele tiden har ønsket. Plutselig skal noen stille seg til doms over deg, og dømme om du KAN bli forelder, på den ene eller andre måten, og stadig med setningen "ingen menneskerett!" Sier dere det til folk som spontanaborter også???

I enkelte land er ufrivillig barnløshet å se på som en sykdom. Noen blir faktisk skikkelig syke (psyke) av å ikke få barn. Forferdelig å oppleve, skal jeg si dere. Og det hjelper ikke å få setningen om menneskerett etter seg.

For at verden skal gå videre, er det jo nesten en MENNESKEPLIKT å formere seg. For noen år siden var det stort trykk på at nordmenn måtte formere seg.

Jeg synes det er en selvfølge å få barn, og at alle som er oppegående burde få hjelp til nettopp dette. Det sier seg selv at enkelte grupper ikke hører inn her, som f.eks narkomane. Men som Glimtipper sier, i selv de beste familier kan barn vokse opp uten ideelle oppvekstvilkår. Dødsfall, skilsmisse, vold i hjemmet, fattigdom osv kan skje alle. Om bare de vellykkede, rike, perfekt helse osv skal få barn, blir det iallefall ikke mange igjen som kanfå barn.

Selvfølgelig skal også enslige få mulighet til å få barn. De kan virkelig være vel så gode foreldrer som noen andre. Og det å adoptere er i dag en alt for lang og vanskelig og alt for tøff psykisk prosess, som dere som kan få barn på naturlig vis kan prise dere lykkelige for å slippe. Vurderinger, papirer i hopetall, møter, evindelig lang ventetid og stor økonomisk belastning. Alle som adopterer mener selvsagt det er verdt det, men det sier jo også hvor viktig det å få barn er.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/28/541949.html