Valnøtt eller andre som vet noe om Valnøtt...

[Sofies mamma]

Det hørtes skummelt ut, men det jeg lurte på er om alt er bra med dere? Vært borte siden den fredagskvelden da din eks kjørte rundt og snakket med naboer. Har dere fått være i fred siden det? Tenker på dere og håper dere får ro rundt dere og abre kan ha det bra sammen :-)

[Gjest Valnøtt]

Heisann.

Jeg er her :-)

I øyeblikket er det relativt rolig her. Eksen holder seg til å sende mailer. Skal i møte med ham på familievernkontoret i morgen og forsøke å forklare ham at det ikke blir noe mer samvær med mindre han godtar samvær under tilsyn. Så får vi se. Blir sikkert en major krangel ut av det hele...

Jeg er veldig glad for at du bryr deg om oss, men det er leit å være redd for noen, så jeg tenkte jeg skulle fortelle deg at vi er ganske godt sikret som regel. Jeg har voldsalarm, vi har et privat vaktselskap i tillegg og kjæresten min bor jo her nå og han er eksen min redd for. (Aner ikke hvorfor, kjæresten min er det fredeligste mennesket jeg noengang har møtt, men det er helt greit for meg at eksen er så redd ham...)

Når jeg reiser på jobben så har arbeidsgiveren min spandert parkeringsplass i kjelleren hos kunden min med låst dør og heis rett opp på kontoret (eksen jobber rett ved), så der er jeg aldri ute på veien. Og det er vel det eneste stedet han vet hvor og når han skal finne meg når jeg ikke er hjemme. Så vi har lagt oss på en linje hvor vi er ganske så trygge alle sammen. Men jeg blir jo stressa likevel når det er full storm - må jo innrømme det.

Ungene avviser faren nokså kontant - spesielt størsten er utrolig sur på faren sin. Jeg har hørt at han har begynt å spørre de vennene han har med skilte foreldre hva deres fedre gjør sammen med dem og hvordan de har det på samvær - og etter det har han ikke villet så mye som snakke med faren sin.

Han sier selv at han aldri mer gidder å være hos pappa hvis han ikke ligger unna all alkohol og begynner å være blid og grei med dem. Og det er jeg jaggu enig i.

Jeg er litt mindre på data for tiden - har tatt en uke ferie i det deilige været :-)))

[Sofies mamma]

Heisann.

Jeg er her :-)

I øyeblikket er det relativt rolig her. Eksen holder seg til å sende mailer. Skal i møte med ham på familievernkontoret i morgen og forsøke å forklare ham at det ikke blir noe mer samvær med mindre han godtar samvær under tilsyn. Så får vi se. Blir sikkert en major krangel ut av det hele...

Jeg er veldig glad for at du bryr deg om oss, men det er leit å være redd for noen, så jeg tenkte jeg skulle fortelle deg at vi er ganske godt sikret som regel. Jeg har voldsalarm, vi har et privat vaktselskap i tillegg og kjæresten min bor jo her nå og han er eksen min redd for. (Aner ikke hvorfor, kjæresten min er det fredeligste mennesket jeg noengang har møtt, men det er helt greit for meg at eksen er så redd ham...)

Når jeg reiser på jobben så har arbeidsgiveren min spandert parkeringsplass i kjelleren hos kunden min med låst dør og heis rett opp på kontoret (eksen jobber rett ved), så der er jeg aldri ute på veien. Og det er vel det eneste stedet han vet hvor og når han skal finne meg når jeg ikke er hjemme. Så vi har lagt oss på en linje hvor vi er ganske så trygge alle sammen. Men jeg blir jo stressa likevel når det er full storm - må jo innrømme det.

Ungene avviser faren nokså kontant - spesielt størsten er utrolig sur på faren sin. Jeg har hørt at han har begynt å spørre de vennene han har med skilte foreldre hva deres fedre gjør sammen med dem og hvordan de har det på samvær - og etter det har han ikke villet så mye som snakke med faren sin.

Han sier selv at han aldri mer gidder å være hos pappa hvis han ikke ligger unna all alkohol og begynner å være blid og grei med dem. Og det er jeg jaggu enig i.

Jeg er litt mindre på data for tiden - har tatt en uke ferie i det deilige været :-)))

Så kjempebra det hørtes ut. Da høres dere så trygge ut som det går an å bli. Jeg er veldig av og på dol, visste ikke at kjæresten din også er samboer. Det må være veldig fint. Han er også heldig som har deg, du er et fint menneske og en utrolig god mor!

Håper det kommer noe godt ut av morgendagen for deres del!

[Gjest Valnøtt]

Så kjempebra det hørtes ut. Da høres dere så trygge ut som det går an å bli. Jeg er veldig av og på dol, visste ikke at kjæresten din også er samboer. Det må være veldig fint. Han er også heldig som har deg, du er et fint menneske og en utrolig god mor!

Håper det kommer noe godt ut av morgendagen for deres del!

Ja, vi er heldige :-)

Kjæresten flyttet inn her i våres - etter invitasjon høytidelig overrakt fra ungene.

Den fredagen eksen skulle hente ungene var ikke min kjære hjemme, men som regel så er han det og da er ikke eksen på langt nær like interessert i å herje utenfor her.

[Persille1365381127]

Heisann.

Jeg er her :-)

I øyeblikket er det relativt rolig her. Eksen holder seg til å sende mailer. Skal i møte med ham på familievernkontoret i morgen og forsøke å forklare ham at det ikke blir noe mer samvær med mindre han godtar samvær under tilsyn. Så får vi se. Blir sikkert en major krangel ut av det hele...

Jeg er veldig glad for at du bryr deg om oss, men det er leit å være redd for noen, så jeg tenkte jeg skulle fortelle deg at vi er ganske godt sikret som regel. Jeg har voldsalarm, vi har et privat vaktselskap i tillegg og kjæresten min bor jo her nå og han er eksen min redd for. (Aner ikke hvorfor, kjæresten min er det fredeligste mennesket jeg noengang har møtt, men det er helt greit for meg at eksen er så redd ham...)

Når jeg reiser på jobben så har arbeidsgiveren min spandert parkeringsplass i kjelleren hos kunden min med låst dør og heis rett opp på kontoret (eksen jobber rett ved), så der er jeg aldri ute på veien. Og det er vel det eneste stedet han vet hvor og når han skal finne meg når jeg ikke er hjemme. Så vi har lagt oss på en linje hvor vi er ganske så trygge alle sammen. Men jeg blir jo stressa likevel når det er full storm - må jo innrømme det.

Ungene avviser faren nokså kontant - spesielt størsten er utrolig sur på faren sin. Jeg har hørt at han har begynt å spørre de vennene han har med skilte foreldre hva deres fedre gjør sammen med dem og hvordan de har det på samvær - og etter det har han ikke villet så mye som snakke med faren sin.

Han sier selv at han aldri mer gidder å være hos pappa hvis han ikke ligger unna all alkohol og begynner å være blid og grei med dem. Og det er jeg jaggu enig i.

Jeg er litt mindre på data for tiden - har tatt en uke ferie i det deilige været :-)))

Så bra! Har tenkt mye på deg i ferien

Hvordan gikk møtet?

[Gjest Valnøtt]

Så bra! Har tenkt mye på deg i ferien

Hvordan gikk møtet?

Hehe - nei det ble selvsagt fullt sirkus. Han vrengte ut av seg at jeg skulle vært brent på bål og dette mente han og hele hans familie og såpass skjønte jeg vel? Han fastholdt at ungene GLEDET seg til å dra på ferie men jeg manipulerer dem til å bli hjemme, han mener at jeg lyver når jeg sier at han ikke skulle drikke når han har ungene for han kan ha promille på inntil 0.5 ergo er det bare å drikke, han tok kort og godt helt av.

Men det var et nyttig møte. For nå vet jeg at det udyret han før forvandlet seg til når han var overstadig full - nå er helt fremme i dagen når han er edru også. Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...

Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.

Så gjorde vi - ungene tuslet inn på kontoret, ble der inne tre kvarter snaut og kom ut igjen. Eldstemann sa at han hadde sagt alt som det var. At pappa drikker, at de er redde, fortalt om hvilke episoder med vold han hadde blitt redd av og sagt fra at det verste er at pappa blir så sinna og vi aner ikke hvorfor.

Eksen dukket opp rett før de kom ut og forsvant inn på kontoret der da vi gikk, så jeg gikk ut fra at han fikk passet påskrevet.

MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.

Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn. Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....

Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.

I den sammenhengen skulle jeg forresten gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om en familie hvor far banker ungene i fylla - uten at det blir en konflikt mellom foreldrene ut av det...?

Jaja - vi har ihvertfall ikke fritidsproblemer her :-)

[Nikki]

Hehe - nei det ble selvsagt fullt sirkus. Han vrengte ut av seg at jeg skulle vært brent på bål og dette mente han og hele hans familie og såpass skjønte jeg vel? Han fastholdt at ungene GLEDET seg til å dra på ferie men jeg manipulerer dem til å bli hjemme, han mener at jeg lyver når jeg sier at han ikke skulle drikke når han har ungene for han kan ha promille på inntil 0.5 ergo er det bare å drikke, han tok kort og godt helt av.

Men det var et nyttig møte. For nå vet jeg at det udyret han før forvandlet seg til når han var overstadig full - nå er helt fremme i dagen når han er edru også. Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...

Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.

Så gjorde vi - ungene tuslet inn på kontoret, ble der inne tre kvarter snaut og kom ut igjen. Eldstemann sa at han hadde sagt alt som det var. At pappa drikker, at de er redde, fortalt om hvilke episoder med vold han hadde blitt redd av og sagt fra at det verste er at pappa blir så sinna og vi aner ikke hvorfor.

Eksen dukket opp rett før de kom ut og forsvant inn på kontoret der da vi gikk, så jeg gikk ut fra at han fikk passet påskrevet.

MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.

Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn. Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....

Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.

I den sammenhengen skulle jeg forresten gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om en familie hvor far banker ungene i fylla - uten at det blir en konflikt mellom foreldrene ut av det...?

Jaja - vi har ihvertfall ikke fritidsproblemer her :-)

Jeg er godt kjent med at barnevernet dropper saker under henvisning til at dette er en konflikt mellom foreldrene. Desverre er barnevernet veldig ofte feig i slike saker, og lar den ene foreldren stå alene.

MEN - jeg har opplevd saker hvor det ikke skjer, hvor barnevernet ser sin rolle i å veilede/hjelpe foreldrene, under henvisning til at det vil være til barna beste. Det er jo ingen tvil om at barna ikke har det godt med situasjonen slik den er nå. Råd og veiledning er også et hjelpetiltak, tilsyn under samvær likeså.

Får du ikke hjelp - hold på ditt og nekt samvær. Det verste som kan skje er at han sender inn stevning til retten og at dere da blir kalt inn til en meklingsrunde i retten. Da vil det bli oppnevnt en sakkyndig som vil høre på dere begge, men ikke minst høre på barna. Alkohol og fysisk vold er "røde flagg" for både dommere og sakkyndige, og domstolen kan i en slik situasjon pålegge barnevernet å stille med tilsyn.

Skriv dagbok og før notater for hva som skjer når i forhold til din eksmann. Evt forslag til løsninger på konflikten - eks. tilbudet om samvær under tilsyn - bør du kunne dokumentere skriftlig.

Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

Jeg er godt kjent med at barnevernet dropper saker under henvisning til at dette er en konflikt mellom foreldrene. Desverre er barnevernet veldig ofte feig i slike saker, og lar den ene foreldren stå alene.

MEN - jeg har opplevd saker hvor det ikke skjer, hvor barnevernet ser sin rolle i å veilede/hjelpe foreldrene, under henvisning til at det vil være til barna beste. Det er jo ingen tvil om at barna ikke har det godt med situasjonen slik den er nå. Råd og veiledning er også et hjelpetiltak, tilsyn under samvær likeså.

Får du ikke hjelp - hold på ditt og nekt samvær. Det verste som kan skje er at han sender inn stevning til retten og at dere da blir kalt inn til en meklingsrunde i retten. Da vil det bli oppnevnt en sakkyndig som vil høre på dere begge, men ikke minst høre på barna. Alkohol og fysisk vold er "røde flagg" for både dommere og sakkyndige, og domstolen kan i en slik situasjon pålegge barnevernet å stille med tilsyn.

Skriv dagbok og før notater for hva som skjer når i forhold til din eksmann. Evt forslag til løsninger på konflikten - eks. tilbudet om samvær under tilsyn - bør du kunne dokumentere skriftlig.

Lykke til!

Jeg holder alt skriftlig med ham ja :-)

Også at jeg faktisk har tilbudt å skaffe noen til å ha tilsynet - men han nekter. Han snakker heller om at han jo bare kan komme og ta dem hvis han vil og ingen kan noengang stoppe ham. Dermed blir det IHVERTFALL ikke aktuelt at han har dem alene.

I øyeblikket venter jeg og ser. Først skal barnevernet vurdere. Hvis de gir blanke så skal han først ha en meklingsattest før han kan gå til retten. Deretter skal vi mekle og rettsmekle og holde på. Og hele tiden skal jeg da si som sant er: Jeg nekter ikke samvær. Ingenting i verden ville gjort meg gladere enn om ungene gledet seg til å dra til faren sin. Om de kunne hatt en pappa som de ville ha kontakt med og som tok del i livene deres.

Men vold i fylla har jeg levd med i femten år selv. Nå viser det seg at ungene har måttet tåle det i to -nå er det ferdig. Det blir det aldri mer noe av.

[Persille1365381127]

Hehe - nei det ble selvsagt fullt sirkus. Han vrengte ut av seg at jeg skulle vært brent på bål og dette mente han og hele hans familie og såpass skjønte jeg vel? Han fastholdt at ungene GLEDET seg til å dra på ferie men jeg manipulerer dem til å bli hjemme, han mener at jeg lyver når jeg sier at han ikke skulle drikke når han har ungene for han kan ha promille på inntil 0.5 ergo er det bare å drikke, han tok kort og godt helt av.

Men det var et nyttig møte. For nå vet jeg at det udyret han før forvandlet seg til når han var overstadig full - nå er helt fremme i dagen når han er edru også. Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...

Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.

Så gjorde vi - ungene tuslet inn på kontoret, ble der inne tre kvarter snaut og kom ut igjen. Eldstemann sa at han hadde sagt alt som det var. At pappa drikker, at de er redde, fortalt om hvilke episoder med vold han hadde blitt redd av og sagt fra at det verste er at pappa blir så sinna og vi aner ikke hvorfor.

Eksen dukket opp rett før de kom ut og forsvant inn på kontoret der da vi gikk, så jeg gikk ut fra at han fikk passet påskrevet.

MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.

Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn. Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....

Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.

I den sammenhengen skulle jeg forresten gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om en familie hvor far banker ungene i fylla - uten at det blir en konflikt mellom foreldrene ut av det...?

Jaja - vi har ihvertfall ikke fritidsproblemer her :-)

Eksen din sjokkerer meg ikke lenger, men sa de virkelig det på fvk??? Det er ILLE!

Men om barna forteller selv, så kan vel ikke barnevernet skylde på konflikt mellom foreldrene? Du har jo sagt at han gjerne må ha samvær, treffe dem osv - bare han gjør det under tilsyn? Og om han ikke har noe å skjule (vold, drikking, osv) - så burde jo ikke det være noe problem heller?

Om du er den gale, så er det jo verdt (for ham) å ta den lange veien via tilsyn osv for å få opprettet den nødvendige tilliten!

Eller; så kan det jo hende du har helt rett, han vet det, og skjønner at han må skjule det...

Moren hans sjokkerer meg også litt... Tenk å ville barnebarna sine så vondt. Vil de ikke snakke med henne heller? Husker jo det var en episode med farfar & vaflene...

[Gjest Valnøtt]

Eksen din sjokkerer meg ikke lenger, men sa de virkelig det på fvk??? Det er ILLE!

Men om barna forteller selv, så kan vel ikke barnevernet skylde på konflikt mellom foreldrene? Du har jo sagt at han gjerne må ha samvær, treffe dem osv - bare han gjør det under tilsyn? Og om han ikke har noe å skjule (vold, drikking, osv) - så burde jo ikke det være noe problem heller?

Om du er den gale, så er det jo verdt (for ham) å ta den lange veien via tilsyn osv for å få opprettet den nødvendige tilliten!

Eller; så kan det jo hende du har helt rett, han vet det, og skjønner at han må skjule det...

Moren hans sjokkerer meg også litt... Tenk å ville barnebarna sine så vondt. Vil de ikke snakke med henne heller? Husker jo det var en episode med farfar & vaflene...

Neida - det er ikke hans mor han blander seg oppi - hun er død for mange år siden. Det er _min_ mor han mener han har noe med hvordan jeg forholder meg til....*risterpå hodet...*

Jeg har ikke noen kontakt med moren min. Hun er akkurat like sprø som min eksmann - var nok fordi han minnet meg om ett eller annet kjent jeg giftet meg med ham i utgangspunktet - men etter tilstrekkelig mange brev, sms'er og meldinger andre veier om at jeg burde serievoldtas til jeg lærer osv så kuttet jeg til slutt kontakten med henne. Min eksmann synes moren min er kjempekoselig - hun er jo bare såååå misforstått akkurat som ham, så han mener han har mye å si i forhold til at jeg skal ha kontakt med henne.

Ungene vet ikke detaljene om mora mi, men de har plukket opp såpass at de ikke vil se henne. Hun har forsåvidt aldri hatt dem alene siden de ble født, og aldri tatt noen stor del i livene deres før heller. Dette pga hun alltid har vært ustabil.

Han på fvk er drittlei av oss tror jeg. Han sier rett ut at det blir mye støy i dagene hans, spesielt fra eksen. Noen ganger lurer jeg på om han spekulerer i å gjøre en så dårlig jobb at vi bare forsvinner derfra.

Forrige dagen spurte jeg han om han nå - etter å ha snakket med ungene selv og sett eksmannen i full blomst mens han forkynte at verre provokasjon enn at ungene hadde ringt farfar vel nesten ikke hadde skjedd noen gang, og at jeg skulle brennes på bål - så kunne kanskje fvk si det direkte til meg hvis de fortsatt mener det er feil å ikke sende dem til samvær.

Jeg ønsker nemlig å få høre det hvis jeg gjør en dårlig vurdering. Jeg mener at jeg alltid kan trenge å høre det hvis jeg ikke tenker strukturert etc. Da fikk jeg ikke noe svar, bare en historie om en mann i Finland som hadde mistet samværsretten til ungene sine. Og deretter fått erstatning fra menneskerettighetsdomstolen fordi han var blitt fratatt sin menneskerett til et familieliv.

En interessant historie. Men som svar på mitt spørsmål hvor jeg ba om en vurdering av min situasjon sett med andres øyne - verdiløs. Jeg gir blanke i min eksmanns menneskerett til et familieliv. Det kan han ha med sin far og bror. Jeg trenger gode råd om sikkerheten til mine unger.

Så i øyeblikket er jeg passe lei fvk. Og de er lei av all støyen rundt meg også. Jeg skjønner jo det - det er en av eksens mange taktikker å lage så mye støy at folk gir opp. (Omtrent som jeg gjør her inne når jeg må skrive av meg litt...) Men da får jo ikke ungene den hjelpen de skal ha...

Jeg trodde fvk var pliktige å varsle barnevernet når de fikk mistanke om overgrep. Men når det bare er for eksen å si at han ikke drikker og ikke slår så er det jo ikke så lett :-(

[mariaflyfly]

Hehe - nei det ble selvsagt fullt sirkus. Han vrengte ut av seg at jeg skulle vært brent på bål og dette mente han og hele hans familie og såpass skjønte jeg vel? Han fastholdt at ungene GLEDET seg til å dra på ferie men jeg manipulerer dem til å bli hjemme, han mener at jeg lyver når jeg sier at han ikke skulle drikke når han har ungene for han kan ha promille på inntil 0.5 ergo er det bare å drikke, han tok kort og godt helt av.

Men det var et nyttig møte. For nå vet jeg at det udyret han før forvandlet seg til når han var overstadig full - nå er helt fremme i dagen når han er edru også. Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...

Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.

Så gjorde vi - ungene tuslet inn på kontoret, ble der inne tre kvarter snaut og kom ut igjen. Eldstemann sa at han hadde sagt alt som det var. At pappa drikker, at de er redde, fortalt om hvilke episoder med vold han hadde blitt redd av og sagt fra at det verste er at pappa blir så sinna og vi aner ikke hvorfor.

Eksen dukket opp rett før de kom ut og forsvant inn på kontoret der da vi gikk, så jeg gikk ut fra at han fikk passet påskrevet.

MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.

Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn. Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....

Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.

I den sammenhengen skulle jeg forresten gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om en familie hvor far banker ungene i fylla - uten at det blir en konflikt mellom foreldrene ut av det...?

Jaja - vi har ihvertfall ikke fritidsproblemer her :-)

''Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...''

Unnskyld meg, men det der måtte jeg faktisk le av midt oppi all galskapen. Det høres ut som om din eks' sanne jeg er godt framm i lyset - ustabil og usakelig som få.

''Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.''

Høres ut som et familievernkontor som i det minste forsøker å gjøre en innsats. Jeg hadde aldri trodd de ville gå så dypt inn i en sak?!

''MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.''

I alle dager?! Jeg har full forståelse for at fyren er dritt lei, men dersom de først har gått inn såpass i saken, er det vel noe feigt å bare trekke seg ut slik uten videre? Det jeg ikke helt skjønner er at dette er familievernkontorets bord i utgangspunktet når føljetongen har holdt på såpass lenge?

''Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn.''

Hadde jeg utvilsomt gjort dersom jeg var i dine sko også.

''Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....''

Som jeg har sagt til deg før: Jeg håper du har en god advokat som kan ta seg av dette snart...

''Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.''

Jeg ville stilt med advokaten i det møtet, var jeg deg. Aldri i livet om jeg hadde gått inn i noen som helst slags meklingsmøte (eller hva man skal kalle det) uten!

[fyrlykt]

Hehe - nei det ble selvsagt fullt sirkus. Han vrengte ut av seg at jeg skulle vært brent på bål og dette mente han og hele hans familie og såpass skjønte jeg vel? Han fastholdt at ungene GLEDET seg til å dra på ferie men jeg manipulerer dem til å bli hjemme, han mener at jeg lyver når jeg sier at han ikke skulle drikke når han har ungene for han kan ha promille på inntil 0.5 ergo er det bare å drikke, han tok kort og godt helt av.

Men det var et nyttig møte. For nå vet jeg at det udyret han før forvandlet seg til når han var overstadig full - nå er helt fremme i dagen når han er edru også. Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...

Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.

Så gjorde vi - ungene tuslet inn på kontoret, ble der inne tre kvarter snaut og kom ut igjen. Eldstemann sa at han hadde sagt alt som det var. At pappa drikker, at de er redde, fortalt om hvilke episoder med vold han hadde blitt redd av og sagt fra at det verste er at pappa blir så sinna og vi aner ikke hvorfor.

Eksen dukket opp rett før de kom ut og forsvant inn på kontoret der da vi gikk, så jeg gikk ut fra at han fikk passet påskrevet.

MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.

Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn. Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....

Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.

I den sammenhengen skulle jeg forresten gjerne hatt noen som kunne fortelle meg om en familie hvor far banker ungene i fylla - uten at det blir en konflikt mellom foreldrene ut av det...?

Jaja - vi har ihvertfall ikke fritidsproblemer her :-)

Hvis han bruker vold ovenfor barna må dere anmelde til politiet

[Gjest Valnøtt]

Hvis han bruker vold ovenfor barna må dere anmelde til politiet

Har meldt fra til barnevern og stoppet samvær. Hvis han vil tvinge frem samvær blir det rett til politiet. Inntil bv har gjort jobben sin lever jeg med det lille håpet at det går an for noen å nå inn til ham slik at han forstår at han må endre seg, kutte alkoholen og få hjelp med aggresjonene slik at ungene kan ha en far i livene sine. Tror nok det toget går den dagen vi går til politiet.

[Gjest Valnøtt]

''Jeg forlangte samvær under tilsyn og kun dersom ungene vil, han forlangte å få vite datoen da jeg hadde sex med kjæresten min første gang...''

Unnskyld meg, men det der måtte jeg faktisk le av midt oppi all galskapen. Det høres ut som om din eks' sanne jeg er godt framm i lyset - ustabil og usakelig som få.

''Til slutt ble vi enige om at jeg leverte ungene til familievernkontoret neste dag så kunne han fyren der spørre dem om ferien uten at hverken jeg eller faren var der så fikk de svare uhildet.''

Høres ut som et familievernkontor som i det minste forsøker å gjøre en innsats. Jeg hadde aldri trodd de ville gå så dypt inn i en sak?!

''MEN.... Neste dag får jeg mail fra eksen - han skal fortsatt ha med ungene hit og dit og han har nå ihvertfall fått bekreftet fra fam. vern at det ihevrtfall ikke er snakk om fyll og fanteri fra hans side. (???)

Jeg ringte fam.vern igjen og spurte hvordan i alle ville dager faren kan sitte igjen med et slikt inntrykk når jeg vet at ungen min nettopp har forklart der inne at han er utsatt for vold ved flere episoder mens faren er full.

Men mannen der ville på ferie. Han ville ikke høre på hvem som drakk hva når og hvor for det kunne ikke han vite noe om så når faren mente han ikke hadde drukket så var det vel noe annet. En misforståelse eller tre eller noe sånt. Hvis faren sier at han ikke har rørt ungene og ikke vært sint så har han sikkert ikke vært det heller - uansett hva ungene sa. Og det ble altfor mye jobb med oss også. Han var sliten og syntes det var vanskelig og hørtes nesten på gråten ut uti samtalen.''

I alle dager?! Jeg har full forståelse for at fyren er dritt lei, men dersom de først har gått inn såpass i saken, er det vel noe feigt å bare trekke seg ut slik uten videre? Det jeg ikke helt skjønner er at dette er familievernkontorets bord i utgangspunktet når føljetongen har holdt på såpass lenge?

''Så da står vi der...

Jeg nekter fortsatt å sende ungene noe sted uten tilsyn.''

Hadde jeg utvilsomt gjort dersom jeg var i dine sko også.

''Ungene nekter fortsatt å dra, og jeg viser til barneloven og sier at de har rett til å bestemme selv når de er så store og når jeg støtter valgene de tar. De gidder ikke svare telefonen når faren ringer, farne ringer meg isteden og kjefter fordi han mener at jeg ikke skjønner hva moren min egentlig sier når hun skriver hva hun mener (for det mener han at han har en hel del med nemlig), og sånn går nu dagan....''

Som jeg har sagt til deg før: Jeg håper du har en god advokat som kan ta seg av dette snart...

''Om to uker er det møte med barnevernet. Jeg vedder ti kroner på at de dropper saken med unnskyldning om at det er en konflikt mellom foreldrene.''

Jeg ville stilt med advokaten i det møtet, var jeg deg. Aldri i livet om jeg hadde gått inn i noen som helst slags meklingsmøte (eller hva man skal kalle det) uten!

Hei :-)

Jo - man må jo le iblant. Enten blir man gal eller så må man bare se humoren.

Og siden han nå er så elskverdig å fortelle skriftlig at han kunne kidnappet ungene ved nevnte anledninger hvis han hadde villet, så regner jeg med å få forståelse for det tilsynet jeg forlanger for å slippe ungene avgårde.

Hvis barnevernet ikke vil gjøre noe, så blir ungene hjemme så lenge de har lyst. Og jeg kommer til å fortsette å forlange tilsyn når de skal til faren. Så får vi heller gå våre runder i retten.

Advokaten er heldigvis snart tilbake fra ferie, men jeg har fått noen råd underveis i ferien hans også, så jeg har orden i galskapen så langt.

Jeg har brukt mye tid på å forsøke å forstå hvorfor han ikke skjønner at han ikke kan holde på som han gjør og skremme ungene sine sånn, men jeg får ikke tak på det. Så da får jeg heller fokusere på at jeg kan gjøre en del for å begrense skadene fremover isteden.

[mariaflyfly]

Jeg holder alt skriftlig med ham ja :-)

Også at jeg faktisk har tilbudt å skaffe noen til å ha tilsynet - men han nekter. Han snakker heller om at han jo bare kan komme og ta dem hvis han vil og ingen kan noengang stoppe ham. Dermed blir det IHVERTFALL ikke aktuelt at han har dem alene.

I øyeblikket venter jeg og ser. Først skal barnevernet vurdere. Hvis de gir blanke så skal han først ha en meklingsattest før han kan gå til retten. Deretter skal vi mekle og rettsmekle og holde på. Og hele tiden skal jeg da si som sant er: Jeg nekter ikke samvær. Ingenting i verden ville gjort meg gladere enn om ungene gledet seg til å dra til faren sin. Om de kunne hatt en pappa som de ville ha kontakt med og som tok del i livene deres.

Men vold i fylla har jeg levd med i femten år selv. Nå viser det seg at ungene har måttet tåle det i to -nå er det ferdig. Det blir det aldri mer noe av.

''Hvis de gir blanke så skal han først ha en meklingsattest før han kan gå til retten.''

Du er klar over at du neppe vil trenge å møte på familievernkontoret for å få den attesten? Med alt det han har lirt av seg skriftlig, er det såre enkelt å vise til at dette vil være nok en arena der han kan slenge om seg med eder og galle mot deg, og dermed vil det være lite hensiktsmessig å møte. Dobbeltsjekk med advokaten din - dette var ihvertfall svaret jeg fikk av min. Og ta for guds skyld backup av mailen din.

[mariaflyfly]

Hei :-)

Jo - man må jo le iblant. Enten blir man gal eller så må man bare se humoren.

Og siden han nå er så elskverdig å fortelle skriftlig at han kunne kidnappet ungene ved nevnte anledninger hvis han hadde villet, så regner jeg med å få forståelse for det tilsynet jeg forlanger for å slippe ungene avgårde.

Hvis barnevernet ikke vil gjøre noe, så blir ungene hjemme så lenge de har lyst. Og jeg kommer til å fortsette å forlange tilsyn når de skal til faren. Så får vi heller gå våre runder i retten.

Advokaten er heldigvis snart tilbake fra ferie, men jeg har fått noen råd underveis i ferien hans også, så jeg har orden i galskapen så langt.

Jeg har brukt mye tid på å forsøke å forstå hvorfor han ikke skjønner at han ikke kan holde på som han gjør og skremme ungene sine sånn, men jeg får ikke tak på det. Så da får jeg heller fokusere på at jeg kan gjøre en del for å begrense skadene fremover isteden.

''Og siden han nå er så elskverdig å fortelle skriftlig at han kunne kidnappet ungene ved nevnte anledninger hvis han hadde villet, så regner jeg med å få forståelse for det tilsynet jeg forlanger for å slippe ungene avgårde.''

Godt han kommer med det svart på hvitt.

''Hvis barnevernet ikke vil gjøre noe, så blir ungene hjemme så lenge de har lyst. Og jeg kommer til å fortsette å forlange tilsyn når de skal til faren. Så får vi heller gå våre runder i retten. ''

Høres nesten ut som det siste kan være like greit. Beklager å si det.

''Advokaten er heldigvis snart tilbake fra ferie, men jeg har fått noen råd underveis i ferien hans også, så jeg har orden i galskapen så langt.''

Bra! Overlat det du kan til vedkommende, så du slipper unna med minst mulig belastning. Og drit i å ta telefonen når han ringer.

''Jeg har brukt mye tid på å forsøke å forstå hvorfor han ikke skjønner at han ikke kan holde på som han gjør og skremme ungene sine sånn, men jeg får ikke tak på det. Så da får jeg heller fokusere på at jeg kan gjøre en del for å begrense skadene fremover isteden.

''

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg her. Men jeg må si at jeg tror man kanskje ikke kan forstå dette. Og jeg trodde da vitterlig at barneloven var klar nok når det gjald at unger i rett alder både skal høres og tildels bestemme sjøl om de vil ha samvær med en forelder eller ikke - særlig i slike tilfeller som du beskriver...?

[Persille1365381127]

Neida - det er ikke hans mor han blander seg oppi - hun er død for mange år siden. Det er _min_ mor han mener han har noe med hvordan jeg forholder meg til....*risterpå hodet...*

Jeg har ikke noen kontakt med moren min. Hun er akkurat like sprø som min eksmann - var nok fordi han minnet meg om ett eller annet kjent jeg giftet meg med ham i utgangspunktet - men etter tilstrekkelig mange brev, sms'er og meldinger andre veier om at jeg burde serievoldtas til jeg lærer osv så kuttet jeg til slutt kontakten med henne. Min eksmann synes moren min er kjempekoselig - hun er jo bare såååå misforstått akkurat som ham, så han mener han har mye å si i forhold til at jeg skal ha kontakt med henne.

Ungene vet ikke detaljene om mora mi, men de har plukket opp såpass at de ikke vil se henne. Hun har forsåvidt aldri hatt dem alene siden de ble født, og aldri tatt noen stor del i livene deres før heller. Dette pga hun alltid har vært ustabil.

Han på fvk er drittlei av oss tror jeg. Han sier rett ut at det blir mye støy i dagene hans, spesielt fra eksen. Noen ganger lurer jeg på om han spekulerer i å gjøre en så dårlig jobb at vi bare forsvinner derfra.

Forrige dagen spurte jeg han om han nå - etter å ha snakket med ungene selv og sett eksmannen i full blomst mens han forkynte at verre provokasjon enn at ungene hadde ringt farfar vel nesten ikke hadde skjedd noen gang, og at jeg skulle brennes på bål - så kunne kanskje fvk si det direkte til meg hvis de fortsatt mener det er feil å ikke sende dem til samvær.

Jeg ønsker nemlig å få høre det hvis jeg gjør en dårlig vurdering. Jeg mener at jeg alltid kan trenge å høre det hvis jeg ikke tenker strukturert etc. Da fikk jeg ikke noe svar, bare en historie om en mann i Finland som hadde mistet samværsretten til ungene sine. Og deretter fått erstatning fra menneskerettighetsdomstolen fordi han var blitt fratatt sin menneskerett til et familieliv.

En interessant historie. Men som svar på mitt spørsmål hvor jeg ba om en vurdering av min situasjon sett med andres øyne - verdiløs. Jeg gir blanke i min eksmanns menneskerett til et familieliv. Det kan han ha med sin far og bror. Jeg trenger gode råd om sikkerheten til mine unger.

Så i øyeblikket er jeg passe lei fvk. Og de er lei av all støyen rundt meg også. Jeg skjønner jo det - det er en av eksens mange taktikker å lage så mye støy at folk gir opp. (Omtrent som jeg gjør her inne når jeg må skrive av meg litt...) Men da får jo ikke ungene den hjelpen de skal ha...

Jeg trodde fvk var pliktige å varsle barnevernet når de fikk mistanke om overgrep. Men når det bare er for eksen å si at han ikke drikker og ikke slår så er det jo ikke så lett :-(

Hm...

Men er det bare ord mot ord i denne saken?

Jeg tenker at om han omtaler deg som du omtaler ham (hvilket han sikkert gjør), så vil jo noen tro at det er deg det er noe galt med. Og om fvk (eller andre instanser) ikke har annet enn deres ord for hvordan dere er (og jeg mener IKKE at jeg tviler på ditt!!) - så kan det jo hende det er der problemet ligger?

Kan du dokumentere disse tingene? Og at det skjer uprovosert?

Jeg er helt enig i at de uten tvil burde tillegge ungene tillit, men når vi nå vet at de ikke gjør det - så man man kanskje ty til andre og mer drastiske midler.

Om du ikke allerede besitter dokumentasjon, så holder jeg på forslaget mitt om å ta opp alle samtaler som en begynnelse om ikke annet...

Og moren din... Det er nok like greit at jeg avstår fra å kommentere det! Jeg kjenner at jeg gjerne vil hjelpe på et vis, jeg skjønner at det ikke er min sak, at jeg ikke har noe med det, og sikkert ikke kan bidra med noe heller - men jeg skulle virkelig gjerne gjort noe for deg.

Så OM det skulle være noe jeg kunne gjøre da, hva som helst, så må du bare si det!

[Gjest Valnøtt]

Hm...

Men er det bare ord mot ord i denne saken?

Jeg tenker at om han omtaler deg som du omtaler ham (hvilket han sikkert gjør), så vil jo noen tro at det er deg det er noe galt med. Og om fvk (eller andre instanser) ikke har annet enn deres ord for hvordan dere er (og jeg mener IKKE at jeg tviler på ditt!!) - så kan det jo hende det er der problemet ligger?

Kan du dokumentere disse tingene? Og at det skjer uprovosert?

Jeg er helt enig i at de uten tvil burde tillegge ungene tillit, men når vi nå vet at de ikke gjør det - så man man kanskje ty til andre og mer drastiske midler.

Om du ikke allerede besitter dokumentasjon, så holder jeg på forslaget mitt om å ta opp alle samtaler som en begynnelse om ikke annet...

Og moren din... Det er nok like greit at jeg avstår fra å kommentere det! Jeg kjenner at jeg gjerne vil hjelpe på et vis, jeg skjønner at det ikke er min sak, at jeg ikke har noe med det, og sikkert ikke kan bidra med noe heller - men jeg skulle virkelig gjerne gjort noe for deg.

Så OM det skulle være noe jeg kunne gjøre da, hva som helst, så må du bare si det!

Du hjelper MASSE.

Du lar meg lufte frustrasjoner og orker å skrive velformulerte svar som noen ganger får meg til å le, noen ganger til å gråte, men alltid til å være dypt takknemlig for at jeg har en arena hvor jeg kan lufte ut. Av hensyn til ungene lufter jeg konsekvent ikke dette hjemme. Av hensyn til at venninnene mine gjerne er mødre av barnas venner, sier jeg ikke et kvekk der heller. Og samboeren min er spart for mange frustrerende samtaler på grunn av dere deilige mennesker her inne :-)

Jeg har jo etterhvert lært at ikke alle mennesker er verdt smerten ved å ha dem rundt seg. Derfor har jeg valgt å ikke ha noen form for kontakt med min mor mer. Jeg har byttet telefonnr, og i tillegg kjøpt en telefon hvor jeg kan stenge ute smser fra de jeg vil. Det gjør ikke vondt lenger at mora mi er sprø. Jeg har innsett at det er hennes sykdom, og det er hennes ansvar å ta tak i den. Jeg har levd med den sykdommen siden jeg var liten og jeg vet at om jeg stopper hele mitt liv i dag og bruker hele døgnet resten av livet på å forsøke å ta vare på henne så har det ingen betydning.

Da vil jeg heller la være med henne og heller bruke kreftene på å være en god mor selv. Jeg vil helle lese Narnia med ungene på fanget og i armkroken og la hennes problemer ligge. Og jeg dropper heller å kommunisere med eksen når han ikke klarer å si to setninger uten å veksle mellom å kalle meg lille vennen sin og å si at jeg som nevnt skal brennes på bål.

Men dere her inne - dere er gull verdt for meg. Både når det stormer, når jeg slanker meg, når jeg ikke orker mer og legger meg ned her inne og fortviler over tastaturet og når jeg jubler og får til ting. For ikke å snakke om når jeg trenger å spørre om ting og få tilbakemeldinger fra folk som hverken tar spesielle hensyn til meg eller hatr spesielle motforestillinger mot meg.

Jeg aner ikke hvordan dere ser ut eller hva dere heter, men på mange måter er dere venner likevel. :-)

[Gjest Valnøtt]

''Hvis de gir blanke så skal han først ha en meklingsattest før han kan gå til retten.''

Du er klar over at du neppe vil trenge å møte på familievernkontoret for å få den attesten? Med alt det han har lirt av seg skriftlig, er det såre enkelt å vise til at dette vil være nok en arena der han kan slenge om seg med eder og galle mot deg, og dermed vil det være lite hensiktsmessig å møte. Dobbeltsjekk med advokaten din - dette var ihvertfall svaret jeg fikk av min. Og ta for guds skyld backup av mailen din.

Mailen er sikret :-)

Jeg har skjønt at jeg feks kan få mekling på ppt, så jeg tenkte at det kanskje var bedre neste gang. Har sendt mail til advokaten i kveld, så får jeg se hva han sier vi skal gjøre :-)

[Persille1365381127]

Du hjelper MASSE.

Du lar meg lufte frustrasjoner og orker å skrive velformulerte svar som noen ganger får meg til å le, noen ganger til å gråte, men alltid til å være dypt takknemlig for at jeg har en arena hvor jeg kan lufte ut. Av hensyn til ungene lufter jeg konsekvent ikke dette hjemme. Av hensyn til at venninnene mine gjerne er mødre av barnas venner, sier jeg ikke et kvekk der heller. Og samboeren min er spart for mange frustrerende samtaler på grunn av dere deilige mennesker her inne :-)

Jeg har jo etterhvert lært at ikke alle mennesker er verdt smerten ved å ha dem rundt seg. Derfor har jeg valgt å ikke ha noen form for kontakt med min mor mer. Jeg har byttet telefonnr, og i tillegg kjøpt en telefon hvor jeg kan stenge ute smser fra de jeg vil. Det gjør ikke vondt lenger at mora mi er sprø. Jeg har innsett at det er hennes sykdom, og det er hennes ansvar å ta tak i den. Jeg har levd med den sykdommen siden jeg var liten og jeg vet at om jeg stopper hele mitt liv i dag og bruker hele døgnet resten av livet på å forsøke å ta vare på henne så har det ingen betydning.

Da vil jeg heller la være med henne og heller bruke kreftene på å være en god mor selv. Jeg vil helle lese Narnia med ungene på fanget og i armkroken og la hennes problemer ligge. Og jeg dropper heller å kommunisere med eksen når han ikke klarer å si to setninger uten å veksle mellom å kalle meg lille vennen sin og å si at jeg som nevnt skal brennes på bål.

Men dere her inne - dere er gull verdt for meg. Både når det stormer, når jeg slanker meg, når jeg ikke orker mer og legger meg ned her inne og fortviler over tastaturet og når jeg jubler og får til ting. For ikke å snakke om når jeg trenger å spørre om ting og få tilbakemeldinger fra folk som hverken tar spesielle hensyn til meg eller hatr spesielle motforestillinger mot meg.

Jeg aner ikke hvordan dere ser ut eller hva dere heter, men på mange måter er dere venner likevel. :-)

Nuvel, nå må jeg nesten sutre litt...

Det er godt å høre at vi bidrar med NOE da, selv om det ikke velter store lass. Små tuer osv

Jeg tenker hvertfall på deg, og er imponert, og stolt og full av respekt for deg, dine handlinger, og ditt mot.