Virkelig taleproblemer.

[Sporty mamma]

Ikke så lenge siden jeg skrev ett innlegg ang min sønn på 2,5 år som stammet/stotret. Dette er normalt, men nå blir det bare værre og værre.Han klarer ikke og begynne og si noe.Det blir bare f.eks: hv,hv,hv,hv,hv,hv og så gir han opp.Da sier han etterpå at"jeg klarer ikke og si det" og blir fortvilet og gråter. Hvordan skal vi reagere på dette? Vi lytter og bruker god tid.Vi fullfører ikke det han skal si selv om vi vet hva han skal si, men kan vi gjøre noe annet? Det er ikke alltid slik og han prater ellers godt.Er dette også normalt?

[AneM1365380603]

Det høres ut som om han sliter. Jeg ville kontaktet logoped for å få råd. I første omgang kan du kontakte helsesøster slik at hun kan henvise deg.

Er det stammere i familien deres? Stamming er arvelig, men en trøst er at de fleste blir kvitt det. Jeg har opplevd barn som stammer ekstremt mye i 2-3 års alderen, og at det forsvinner, men også at det ikke gjør det.

Når han snakker bra er det veldig viktig å få han til å snakke så mye som mulig. Det er for å få den gode talen til å feste seg. På samme måte trenger dere ikke presse på for å få han til å snakke i de periodene han sliter. Dere kan snu litt på spørsmålene til han. I stedet for å spørre han hva han gjorde hos tante i dag kan dere spørre om det var kjekt hos tante. Da får han velge selv hvor mye han orker å fortelle. Det føles ofte som et nederlag for et barn at at det ikke klarer å snakke.

Les mange bøker for han med en fin flyt der komma og punktum markeres ekstra. Når dere leser eller snakker lar dere det være pauser slik at han kan få komme med innspill.

Med en stammer i familien trenger dere litt ekstra tålmodighet. Håper sønnen deres er blant de heldige som sliter med dette kun en periode. Og som jeg skreiv sist er dere foreldre de absolutt beste til å trene med rolige samtaler med komma og punktum. Han tar etter.

[AneM1365380603]

Jeg glemte noe.. Når han sliter og er lei seg kan dere trøste han og si at det ikke gjør noe for dere at han ikke klarer å uttrykke seg. De er så kjappe til å registrere bekymring fra foreldrene, så prøv å skjule det for han

[Sporty mamma]

Det høres ut som om han sliter. Jeg ville kontaktet logoped for å få råd. I første omgang kan du kontakte helsesøster slik at hun kan henvise deg.

Er det stammere i familien deres? Stamming er arvelig, men en trøst er at de fleste blir kvitt det. Jeg har opplevd barn som stammer ekstremt mye i 2-3 års alderen, og at det forsvinner, men også at det ikke gjør det.

Når han snakker bra er det veldig viktig å få han til å snakke så mye som mulig. Det er for å få den gode talen til å feste seg. På samme måte trenger dere ikke presse på for å få han til å snakke i de periodene han sliter. Dere kan snu litt på spørsmålene til han. I stedet for å spørre han hva han gjorde hos tante i dag kan dere spørre om det var kjekt hos tante. Da får han velge selv hvor mye han orker å fortelle. Det føles ofte som et nederlag for et barn at at det ikke klarer å snakke.

Les mange bøker for han med en fin flyt der komma og punktum markeres ekstra. Når dere leser eller snakker lar dere det være pauser slik at han kan få komme med innspill.

Med en stammer i familien trenger dere litt ekstra tålmodighet. Håper sønnen deres er blant de heldige som sliter med dette kun en periode. Og som jeg skreiv sist er dere foreldre de absolutt beste til å trene med rolige samtaler med komma og punktum. Han tar etter.

Takk for svar og gode råd. Skal ta kontakt med barnehagen i morgen og høre litt med dem og hvordan han er der.Får høre hva de mener om det og om vi skal ta videre kontakt med PP tjenesten/logoped osv.Har ingen stamming i familien i det heletatt.

[cathlin]

Hvis dere klarer å være avslappa på det, tror jeg det er bra. Kanskje han blir mindre stressa og lei seg hvis dere viser at det ikke er så farlig:-)

Jeg har stammet selv, men klarte å slutte. Det var aldri noe tema at jeg gjorde det, så jeg tenkte aldri at det var et problem. Hm. Jaja, det ble litt om meg også.

[Sporty mamma]

Hvis dere klarer å være avslappa på det, tror jeg det er bra. Kanskje han blir mindre stressa og lei seg hvis dere viser at det ikke er så farlig:-)

Jeg har stammet selv, men klarte å slutte. Det var aldri noe tema at jeg gjorde det, så jeg tenkte aldri at det var et problem. Hm. Jaja, det ble litt om meg også.

Vi kommenterer det aldri så han hører det og vi lager ikke noe sak ut av det, men en mor blir jo litt bekymret alikevel :-) Viser ikke at jeg er bekymret til sønnen min.Får håpe det glir over eller så er det jo mya hjelp og få hvs det skulle vise seg og bli ett problem :-)

[AneM1365380603]

Takk for svar og gode råd. Skal ta kontakt med barnehagen i morgen og høre litt med dem og hvordan han er der.Får høre hva de mener om det og om vi skal ta videre kontakt med PP tjenesten/logoped osv.Har ingen stamming i familien i det heletatt.

En annen fin ting er å skape gode og trygge situasjoner for han. F eks kan dere kjøpe et spill som heter Dyrelotto. Sitt sammen med han og si "Jeg fikk en gris" når du får den. Du skal se at han tar etter. Sier han ikke noe kan du si "Jeg fikk en gris, hva fikk du?". Dere trenger ikke å snakke så mye, men kos dere med korte beskjeder fram og tilbake

[puppola]

Mange barn har periode de stammer. Jeg har tre barn og to av de har stammet. Tror ikke det er så mye mer å gjøre enn det dere gjør, oppfordre til å prøve på nytt eller gjør noe annet så det ikke blir en "greie". Mine barn sluttet etter en stund å stamme og vi gjorde det samme som dere! Bare ikke stress med det!

lykke til!