Er det aldri greit å straffe barn?

[Gjest Lilje30]

Hva betrakter du som fysisk forutsigbar straff? Et barn har aldri noen følelse av kontroll være seg om avstraffelsen er fysisk, psykisk, forutsigbar eller uforutsigbar.

Det er kun voksne folk som bruker avstraffelser som kan hevde noe så idotisk! Et barn er forsvarsløst!

''Når straffen er avhengig mer av forelderes sinnsteming akkurat i øyeblikket enn av forseelsen, mister barent kontrollen over om det blir streffet eller ikke. Denne formen for straff er den mest skadelige''.

En far og hans to sønner i barnehage-/småskole alder sitter rundt middagsbordet. Den ene sønnen raper og far følger etter og det utvikler seg til en rapekonkurranse mellom far og sønnene. Sønnene er i en alder der kroppslyder er hysterisk morsomt og det er en god stemning rundt bordet.

Noen dager senere sitter far og guttene rundt middagsbordet igjen. Sønnene har den morsomme fine stemningen fra tidligere friskt i minnet, så den e ne sønnen "inviterer" til ny konkurranse ved å rape. Da slår far så hardt i bordet at tallerknene hopper og brøler "slikt skal jeg ikke ha noe av i mitt hus".

---------

Dette er en filleting i forhold til fysisk avstraffelse, likevel synes jeg den illustrerer litt om hvor vanskelig det er for barn og vite hvordan det skal oppføre seg når reaksjonen blir så uforusigbar.

Når reaksjonen blir uforutsigbar, kan ikke barnet verne seg mot det ved å unngå å gjøre de tinga som fører til straff.

[bibben]

Men hva sier foreldrene til dette barnet da? Står ikke de opp for barnet sitt og forteller bestemor hvor skapet skal stå???

Tingene begynner å bli tatt skikkelig frem i lyset nå. Jeg har snakket med foreldrene om det hele. Prosessen er nå i gang. Helt nøyaktig hvilke konsekvenser det får er foreløpig usikkert, men i første omgang skal barnet ikke være alene med bestemoren.

[Glimtipper]

Tingene begynner å bli tatt skikkelig frem i lyset nå. Jeg har snakket med foreldrene om det hele. Prosessen er nå i gang. Helt nøyaktig hvilke konsekvenser det får er foreløpig usikkert, men i første omgang skal barnet ikke være alene med bestemoren.

Kjempebra! Jeg er stolt av deg

[Gjest Valnøtt]

Tingene begynner å bli tatt skikkelig frem i lyset nå. Jeg har snakket med foreldrene om det hele. Prosessen er nå i gang. Helt nøyaktig hvilke konsekvenser det får er foreløpig usikkert, men i første omgang skal barnet ikke være alene med bestemoren.

Bra!

[Gjest Valnøtt]

''Forbehold deg retten til å slå eller klype henne hver gang hun irriterer deg. Synes hun ikke det er kjempegreit så har hun et forklaringsproblem.''

Herlig!!! ;o)

Jepp. Pleier å bruke det som eksempel når folk synes det er greit å bruke vold i større eller mindre grad mot ungene sine. Det er utrolig rart hvor sjelden folk synes det er greit å slå voksne selvom det er bare på rumpa eller en smekk over fingrene.

Eksempelet med tante augusta som er for fet og får seg en smekk når hun prøver seg på kakestykke nr to feks... Merkelig hvor sjelden den er grei. Ikke engang om jeg sier at vi godt kan si at det er tante a sin mor som skal få slå henne....

[Gjest hitmaker]

''Når straffen er avhengig mer av forelderes sinnsteming akkurat i øyeblikket enn av forseelsen, mister barent kontrollen over om det blir streffet eller ikke. Denne formen for straff er den mest skadelige''.

En far og hans to sønner i barnehage-/småskole alder sitter rundt middagsbordet. Den ene sønnen raper og far følger etter og det utvikler seg til en rapekonkurranse mellom far og sønnene. Sønnene er i en alder der kroppslyder er hysterisk morsomt og det er en god stemning rundt bordet.

Noen dager senere sitter far og guttene rundt middagsbordet igjen. Sønnene har den morsomme fine stemningen fra tidligere friskt i minnet, så den e ne sønnen "inviterer" til ny konkurranse ved å rape. Da slår far så hardt i bordet at tallerknene hopper og brøler "slikt skal jeg ikke ha noe av i mitt hus".

---------

Dette er en filleting i forhold til fysisk avstraffelse, likevel synes jeg den illustrerer litt om hvor vanskelig det er for barn og vite hvordan det skal oppføre seg når reaksjonen blir så uforusigbar.

Når reaksjonen blir uforutsigbar, kan ikke barnet verne seg mot det ved å unngå å gjøre de tinga som fører til straff.

Du kan ikke si at dette er en filleting i forhold til fysisk avstraffelse hvis det er denne måten barna blir oppdratt på og at ustabilitet er et gjennomgående mønster. Da er det minst like angstvekkende som fysisk avstraffelse. Ustabilitet er det verste et barn kan oppleve, uansett om det gjelder ustabilitet ift fysisk -eller- psykisk avstraffelse. Det ene er ikke verre enn det andre nødvendigvis. Det vil jo igjen avhenge av HVOR uforutsigbart det er.

Hvis Per visste på forhånd at han fikk en klaps hvis han gikk på epleslang, så visste han hva han ville vente seg om han gjorde det. Men hvis Per ikke ante hva som ville skje om han gjorde det, så ville han kanskje gjøre det og noen ganger var det visst greit, mens andre ganger fikk han grov kjeft..

Denne ustabiliteten i reaksjoner/konsekvenser, vil få Per til å aldri vite hva som er det riktige og etterhvert vil han sannsynligvis bli mer nervøs av seg av diverse tilfeldige utskjellinger, eller kanskje bli et såkalt "problembarn" som ikke hadde fått konsekvente rammer og dermed ble ekstremt usikker.

Stor ustabilitet er en form for omsorgsvikt og misbruk av barnet.

Jeg sier ikke at det er bra å slå, men jeg tror Nhd har rett i at forutsigbarhet og rimelighet har mye å si her, sånn generelt.

[Gjest hitmaker]

Leser du ikke innleggene du svarer på? I hovedinnlegget i denne tråden spørres det helt konkret:

''I hvilke situasjoner er det akseptabelt å slå, daske, smekke eller klype barn?''

Hovedspørsmålet var vel:

''Er det aldri greit å straffe barn?''

[bibben]

Kjempebra! Jeg er stolt av deg

Tusen takk. Dette har vært og er veldig vanskelig for meg. Det har bragt så mye opp til overflaten. Ting fra tidligere tider som vi har forsøkt å glemme, ting vi ikke har ønsket å snakke om. Jeg kjenner det gjør vondt inni meg når jeg konfronteres med alt dette. Det å lufte dette her på dol har gjort meg sikker på at det er fullstendig uakseptabelt. Jeg er ofte så usikker på om det jeg føler er riktig. Denne usikkerheten er plagsom idet jeg har vondt for å sette foten godt og grundig ned når det egentlig er påkrevet.

Nå mange år etter at jeg ble utsatt for slike overgrep er jeg fortsatt redd for dette menneske. Da er det vanskelig å se tingene klart og i perspektiv.

Takk igjen for din støttende respons til meg.

[Gjest GA]

Takk GA.

Jeg har ved enkelte anledninger tatt mot til meg og snakket generelt til mine foreldre om at det ikke er nødvendig å slå barn. Det er de ikke helt enige i. Det er problematisk det hele fordi vi har mye med hverandre å gjøre i familien.

Dilemmaet er at et menneske som slår og straffer også har sine gode sider og faktisk kan være svært glad i barnebarnet sitt. Det er vanskelig å skulle være steil og konsekvent og holde en slik bestemor unna et barnebarn på den måten. Men jeg ser absolutt behovet.

Jeg blir regelrett dårlig av å tenke på dette, og livredd for å skape konflikt.

Jeg kjenner følelsen. Den er medvirkende til at jeg ikke har spesiellt mye å gjøre med min far, han ville antagelig aldri finne på å staffe ungene som han gjorde med meg, men jeg synes det er ukomfortabelt når han har mye med dem å gjøre. Jeg har ikke tatt opp med ham hvorfor jeg ikke tar mye kontakt (vi bor i samme by) - litt konfliktsky når det gjelder den mannen, så det henger nok igjen en redsel for at han skal eksplodere som da jeg var liten.

Søsteren min har alltid greid å "ta" ham, og har ikke samme problemer med at hennes unge er hos ham.

Hva sier foreldrene til ungen da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva betrakter du som fysisk forutsigbar straff? Et barn har aldri noen følelse av kontroll være seg om avstraffelsen er fysisk, psykisk, forutsigbar eller uforutsigbar.

Det er kun voksne folk som bruker avstraffelser som kan hevde noe så idotisk! Et barn er forsvarsløst!

Med forutsigbar mener jeg at barnet på forhånd vet hva som gir straff og hva som ikke gir straff. Akkurat som i en rettsstat. Straff følger av at du bryter loven, ikke av at lensmannen har en dårlig dag.

[bibben]

Jeg kjenner følelsen. Den er medvirkende til at jeg ikke har spesiellt mye å gjøre med min far, han ville antagelig aldri finne på å staffe ungene som han gjorde med meg, men jeg synes det er ukomfortabelt når han har mye med dem å gjøre. Jeg har ikke tatt opp med ham hvorfor jeg ikke tar mye kontakt (vi bor i samme by) - litt konfliktsky når det gjelder den mannen, så det henger nok igjen en redsel for at han skal eksplodere som da jeg var liten.

Søsteren min har alltid greid å "ta" ham, og har ikke samme problemer med at hennes unge er hos ham.

Hva sier foreldrene til ungen da?

Slik det er nå vil foreldrene velge å sette foten grundig ned. De er også langt mer "tøffe i trynet" enn jeg er. De har nå virkelig satt moren vår til veggs og tatt problemstillingen skikkelig opp med henne. Det er kanskje første gang hun opplever å bli konfrontert med slik atferd. For jeg har aldri turt det.

[bibben]

Bra!

Takk for støtten her inne )

[Gjest Jente31]

Det viktige er at straffen er forutsigbar og at den står i forhold til forseelsen.

Fysisk straff som er forutsigbar og rimelig kan være langt mindre skadelig enn andre typer straff som er uforutsigbar og vilkårlig i sin alvorlighet i forhold til alvorligheten på det barnet har gjort. Når straffen er avhengig mer av forelderes sinnsteming akkurat i øyeblikket enn av forseelsen, mister barent kontrollen over om det blir streffet eller ikke. Denne formen for straff er den mest skadelige.

Dette har jeg et godt eks på hjemme ;o(

[Gjest GA]

Tusen takk. Dette har vært og er veldig vanskelig for meg. Det har bragt så mye opp til overflaten. Ting fra tidligere tider som vi har forsøkt å glemme, ting vi ikke har ønsket å snakke om. Jeg kjenner det gjør vondt inni meg når jeg konfronteres med alt dette. Det å lufte dette her på dol har gjort meg sikker på at det er fullstendig uakseptabelt. Jeg er ofte så usikker på om det jeg føler er riktig. Denne usikkerheten er plagsom idet jeg har vondt for å sette foten godt og grundig ned når det egentlig er påkrevet.

Nå mange år etter at jeg ble utsatt for slike overgrep er jeg fortsatt redd for dette menneske. Da er det vanskelig å se tingene klart og i perspektiv.

Takk igjen for din støttende respons til meg.

Du er kjempesterk som har greid å ta opp dette med familien!

Dette mennesket kan ikke gjøre deg noe vondt lenger, prøv å si til deg selv at du er voksen og sterkere enn henne! Så skal du se hun "krymper" etterhvert.

[Gjest Jente31]

Du kan ikke si at dette er en filleting i forhold til fysisk avstraffelse hvis det er denne måten barna blir oppdratt på og at ustabilitet er et gjennomgående mønster. Da er det minst like angstvekkende som fysisk avstraffelse. Ustabilitet er det verste et barn kan oppleve, uansett om det gjelder ustabilitet ift fysisk -eller- psykisk avstraffelse. Det ene er ikke verre enn det andre nødvendigvis. Det vil jo igjen avhenge av HVOR uforutsigbart det er.

Hvis Per visste på forhånd at han fikk en klaps hvis han gikk på epleslang, så visste han hva han ville vente seg om han gjorde det. Men hvis Per ikke ante hva som ville skje om han gjorde det, så ville han kanskje gjøre det og noen ganger var det visst greit, mens andre ganger fikk han grov kjeft..

Denne ustabiliteten i reaksjoner/konsekvenser, vil få Per til å aldri vite hva som er det riktige og etterhvert vil han sannsynligvis bli mer nervøs av seg av diverse tilfeldige utskjellinger, eller kanskje bli et såkalt "problembarn" som ikke hadde fått konsekvente rammer og dermed ble ekstremt usikker.

Stor ustabilitet er en form for omsorgsvikt og misbruk av barnet.

Jeg sier ikke at det er bra å slå, men jeg tror Nhd har rett i at forutsigbarhet og rimelighet har mye å si her, sånn generelt.

''Denne ustabiliteten i reaksjoner/konsekvenser, vil få Per til å aldri vite hva som er det riktige''

Signeres.

Barna mine opplevde å få kjeft for den minste ting de gjorde; være seg om de var uheldige og bikke et glass på bordet eller forstyrret under en fotballkamp.

Og når de _virkelig_ hadde gjort noe galt, så forsto de heller ikke forskjellen.. De var jo vant til å få kjeft for alt.. De ble totalt forvirret og visste ikke hva som var rett eller galt.

Og konsekvensene av dette sliter jeg med i dag. Det er også litt av en jobb å rette opp i alt dette her, prøve å få dem på rett kurs. Ingen lett oppgave, men med bup og barnevernet sin hjelp, så håper jeg at det er mulig i den grad det lar seg gjøre.

[Gjest Jente31]

Leser det ikke slik som deg pga sp,målet hans.

Ikke jeg heller..

[Gjest Jente31]

Tingene begynner å bli tatt skikkelig frem i lyset nå. Jeg har snakket med foreldrene om det hele. Prosessen er nå i gang. Helt nøyaktig hvilke konsekvenser det får er foreløpig usikkert, men i første omgang skal barnet ikke være alene med bestemoren.

Kjempebra. Det er tøft, men du har bare gjort det eneste riktige. Ville bare si det til deg ;o)

[Glimtipper]

Tusen takk. Dette har vært og er veldig vanskelig for meg. Det har bragt så mye opp til overflaten. Ting fra tidligere tider som vi har forsøkt å glemme, ting vi ikke har ønsket å snakke om. Jeg kjenner det gjør vondt inni meg når jeg konfronteres med alt dette. Det å lufte dette her på dol har gjort meg sikker på at det er fullstendig uakseptabelt. Jeg er ofte så usikker på om det jeg føler er riktig. Denne usikkerheten er plagsom idet jeg har vondt for å sette foten godt og grundig ned når det egentlig er påkrevet.

Nå mange år etter at jeg ble utsatt for slike overgrep er jeg fortsatt redd for dette menneske. Da er det vanskelig å se tingene klart og i perspektiv.

Takk igjen for din støttende respons til meg.

Når jeg tenker etter om noe er riktig i forhold til et barn, så tenker jeg om det er riktig i forhold til en voksen. Stol alltid på din egen vurdering i forhold til dette. Ja, du har baggasje, men det gir deg heller innsikt enn noe annet.

Du vet hvordan dette føles for barnet, selv om det er i mindre skala.

Og man trenger ikke nødvendigvis lure på om noe gir permanent skade, det er ikke hovedkriteriet. Spør deg heller: "Hvordan føles dette akkurat -nå-?". Å bli kløpet er vondt, å bli kløpet av en voksen er ydmykende. Styrkeforholdet er helt feil.

Jeg er så glad for at du beskyttet dette barnet. Du har virkelig gjort noe helt fantastisk nå og du skal være stolt av deg selv.

[Gjest Valnøtt]

Med forutsigbar mener jeg at barnet på forhånd vet hva som gir straff og hva som ikke gir straff. Akkurat som i en rettsstat. Straff følger av at du bryter loven, ikke av at lensmannen har en dårlig dag.

Men med vold???

Jeg savner VIRKELIG at du tar klart ansvar fra vold mot barn i denne tråden. Du som psykiater må kunne gi en forklaring på hva som kan være greit av straff og på hva som ikke er greit - som vold. Vi tillater ikke at det brukes vold mot mordere og voldtekstforbrytere i norske fengsler engang. Når noen spør om det er greit å straffe barn med vold må man kunne svare ganske klart at det ikke er greit? Det er ikke om det er ok med en time-out det spørres om i denne tråden, men straff av barn i form av vold.

Du mener vel ikke at det er greit å voldsstraffe barn bare man gjør det på samme måten hver gang og er forutsigbar?

Indignert nå...

[Gjest Lilje30]

Men med vold???

Jeg savner VIRKELIG at du tar klart ansvar fra vold mot barn i denne tråden. Du som psykiater må kunne gi en forklaring på hva som kan være greit av straff og på hva som ikke er greit - som vold. Vi tillater ikke at det brukes vold mot mordere og voldtekstforbrytere i norske fengsler engang. Når noen spør om det er greit å straffe barn med vold må man kunne svare ganske klart at det ikke er greit? Det er ikke om det er ok med en time-out det spørres om i denne tråden, men straff av barn i form av vold.

Du mener vel ikke at det er greit å voldsstraffe barn bare man gjør det på samme måten hver gang og er forutsigbar?

Indignert nå...

Det er da virkelig ikke vold mot barn det snakkes om her, men en dask. Det er forskjell på bank og en knips på fingrene. Likevel er jeg enig i at det er mange andre og bedre måter å få barnet til å adlyde på.