pedofile overalt?

[Gjest mora2]

Du har helt rett, de finnes over alt, og ikke innenfor egne fire vegger en gang så kan vi være trygge.

Hos oss var det en onkel. Han klådde på begge oss jentene, gang på gang. Så ble det oppdaget av en nabo av ham når han tok med meg inn i et skjul. Jeg kan huske jeg hadde på meg et gult halvlangt skjørt da og en hvit truse.

Kommer aldri til å glemme at vi kom hjem og der sto min mor og stefar helt hysteriske. Min mor hylte og skrek og spurte om det var sant. Jeg var livredd, mildt sakt, og torde ikke innrømme i det stadiet hun var i. Så jeg gråt og nektet, min søster som er fire år eldre enn meg innrømmet gråtene etter en stund. Der kommer den setningen "tror at vi selv er skyld i det" til sin rett.

Vel, min mor og stefar godtok nektingen til min mors bror så han fikk være en del av familien i mange, mange år. Han flyttet til og med inn til oss i noen år for å hjelpe min mor med oppussing etc. (da hun var skildt) Han hadde sluttet å klå på i allefall meg den gang, men det gjør noe med et barnesinn at en som har begått slike overgrep mot deg kan få lov å irettesette deg og oppdra deg med din mors velsignelse.

Dessuten var han kleptoman. Han tok alt vi hadde av verdier, og ting som ikke hadde verdi også.

Jeg kan huske jeg var verdens stolteste lille jente når jeg fikk en liten sølvbarre av det reneste sølv i sveiset hard gjennomsiktig plastik av min mors kjæreste den gang. Den stjal den jevelen fra meg. Til og med en liten pin, en rød ponni i skikkelig juggel stjal den jevelen fra meg. Noe av det fant vi nemmelig igjen i låste kofferter og bager, det mest verdifulle bare forsvant.

Mange, mange år senere så hadde jeg sporadisk kontakt med ham, han er jo litt syk så vi må jo gi blomster og besøke ham litt mente min mor. Jeg mottar plutselig skikkelig grisete meldinger fra et ukjent mobilnummer. Blir redd for at det er gærninger som går utenfor huset mitt. Er alenemor til små barn i den tiden. Så bare tilfeldig, fordi han selv går i baret, så finner jeg ut at det er ham som har sendt dem.

Når min mor spør oss om penger til blomster til bursdagen hans så sier jeg at jeg ikke er interessert i å være med på det. Har ikke villet fortelle henne om hendelsen. Hun konfronterer ham fordi hun skjønner at det er noe, han sier jeg er en skikkelig bråkmaker og bare er ute etter å ødelegge familiforholdene. Og hun blir skikkelig fornermet på meg.

De er venner til dags dato. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden. Og jeg har så godt som kuttet forholdet til min mor etterhvert. Jeg kjenner at jeg må ha alle disse folkene ut av livet mitt for å i det hele tatt kunne klare å leve selv.

Jeg er heldigvis på skikkelig god vei.

Uff, nå sporet jeg helt av. Beklager det. Det er faktisk første gang jeg har satt ord på hele dette her. Gjorde litt godt, håper jeg ikke støtet deg med å skrive dette.

Ville bare si, til å begynne med, at du har helt rett. Selv om vi ikke skal være redd for alt som går i to sko så bør vi være klar over at det er potensielle farer rundt oss. Og selv om en pedofil lyster like mye på et lite barn i klær så er det helt unødvendig å fore disse djevlene så billig ved å la barna få sprade nakne.

Jeg vet jeg ikke har latt min skrekk gå over til mine barn, de har et godt forhold til kropp og liv generellt, men jeg er påpasselig, og har alltid denne potensielle faren i tankene. Det er nok noe jeg må leve med resten av livet.

Og mine barn har fått lære at kroppen deres er deres, de bestemmer kun selv over denne, og ubehagelige ting som gjøres (som legeundersøkelse eller annet) er okey så lenge mamma er med og det er diskutert på forhånd hvorfor det gjøres.

Trist historie.. *Klem*

[Gjest Tror ikke jeg har to nick]

Trist historie.. *Klem*

Takk skal du ha mora2.

Det går greit med meg altså. Faktisk så blir overgrepene fra min mors bror bare barnematen å regne i forhold til svikene min mor har påført meg opp gjennom tidene.

Jeg husker overgrepene til min mors bror (liker ikke å kalle ham onkel) som om det skulle vært i går, men det å vokse opp med en mor som svikter så totalt som mor er vel det som har satt de dypeste sporene. (desverre så er det nemmelig historier i hopetall ille nok til å få ståpels av fra henne som mor og omsorgsperson i hele oppveksten og livet mitt egentlig inntil jeg begynte å klare å kutte kontakten.)

[Gjest mora2]

Takk skal du ha mora2.

Det går greit med meg altså. Faktisk så blir overgrepene fra min mors bror bare barnematen å regne i forhold til svikene min mor har påført meg opp gjennom tidene.

Jeg husker overgrepene til min mors bror (liker ikke å kalle ham onkel) som om det skulle vært i går, men det å vokse opp med en mor som svikter så totalt som mor er vel det som har satt de dypeste sporene. (desverre så er det nemmelig historier i hopetall ille nok til å få ståpels av fra henne som mor og omsorgsperson i hele oppveksten og livet mitt egentlig inntil jeg begynte å klare å kutte kontakten.)

Godt å høre at det går fint med deg, og at du har tatt valg som er til ditt eget beste!

Ønsker deg og dine alt godt i fremtiden :0)

[Gjest Shira :o)]

Du har helt rett, de finnes over alt, og ikke innenfor egne fire vegger en gang så kan vi være trygge.

Hos oss var det en onkel. Han klådde på begge oss jentene, gang på gang. Så ble det oppdaget av en nabo av ham når han tok med meg inn i et skjul. Jeg kan huske jeg hadde på meg et gult halvlangt skjørt da og en hvit truse.

Kommer aldri til å glemme at vi kom hjem og der sto min mor og stefar helt hysteriske. Min mor hylte og skrek og spurte om det var sant. Jeg var livredd, mildt sakt, og torde ikke innrømme i det stadiet hun var i. Så jeg gråt og nektet, min søster som er fire år eldre enn meg innrømmet gråtene etter en stund. Der kommer den setningen "tror at vi selv er skyld i det" til sin rett.

Vel, min mor og stefar godtok nektingen til min mors bror så han fikk være en del av familien i mange, mange år. Han flyttet til og med inn til oss i noen år for å hjelpe min mor med oppussing etc. (da hun var skildt) Han hadde sluttet å klå på i allefall meg den gang, men det gjør noe med et barnesinn at en som har begått slike overgrep mot deg kan få lov å irettesette deg og oppdra deg med din mors velsignelse.

Dessuten var han kleptoman. Han tok alt vi hadde av verdier, og ting som ikke hadde verdi også.

Jeg kan huske jeg var verdens stolteste lille jente når jeg fikk en liten sølvbarre av det reneste sølv i sveiset hard gjennomsiktig plastik av min mors kjæreste den gang. Den stjal den jevelen fra meg. Til og med en liten pin, en rød ponni i skikkelig juggel stjal den jevelen fra meg. Noe av det fant vi nemmelig igjen i låste kofferter og bager, det mest verdifulle bare forsvant.

Mange, mange år senere så hadde jeg sporadisk kontakt med ham, han er jo litt syk så vi må jo gi blomster og besøke ham litt mente min mor. Jeg mottar plutselig skikkelig grisete meldinger fra et ukjent mobilnummer. Blir redd for at det er gærninger som går utenfor huset mitt. Er alenemor til små barn i den tiden. Så bare tilfeldig, fordi han selv går i baret, så finner jeg ut at det er ham som har sendt dem.

Når min mor spør oss om penger til blomster til bursdagen hans så sier jeg at jeg ikke er interessert i å være med på det. Har ikke villet fortelle henne om hendelsen. Hun konfronterer ham fordi hun skjønner at det er noe, han sier jeg er en skikkelig bråkmaker og bare er ute etter å ødelegge familiforholdene. Og hun blir skikkelig fornermet på meg.

De er venner til dags dato. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden. Og jeg har så godt som kuttet forholdet til min mor etterhvert. Jeg kjenner at jeg må ha alle disse folkene ut av livet mitt for å i det hele tatt kunne klare å leve selv.

Jeg er heldigvis på skikkelig god vei.

Uff, nå sporet jeg helt av. Beklager det. Det er faktisk første gang jeg har satt ord på hele dette her. Gjorde litt godt, håper jeg ikke støtet deg med å skrive dette.

Ville bare si, til å begynne med, at du har helt rett. Selv om vi ikke skal være redd for alt som går i to sko så bør vi være klar over at det er potensielle farer rundt oss. Og selv om en pedofil lyster like mye på et lite barn i klær så er det helt unødvendig å fore disse djevlene så billig ved å la barna få sprade nakne.

Jeg vet jeg ikke har latt min skrekk gå over til mine barn, de har et godt forhold til kropp og liv generellt, men jeg er påpasselig, og har alltid denne potensielle faren i tankene. Det er nok noe jeg må leve med resten av livet.

Og mine barn har fått lære at kroppen deres er deres, de bestemmer kun selv over denne, og ubehagelige ting som gjøres (som legeundersøkelse eller annet) er okey så lenge mamma er med og det er diskutert på forhånd hvorfor det gjøres.

En sterk historie du kommer med, og jeg vil gjerne gi deg en klem. *klem*

Farene er der, og det er en viktig og vanskelig jobb vi var med å skille farer og ikke-farer.

Å ha naturlig forhold til nakenhet og kropp, samtidg som vi er bevisste.

Lillesøster slet mye med nakenhet i etterkant, og det var vanskelig og vite hvor vi skulle sette grensene. Jeg tror vi kom bra ut av det.

Du høres utrolig ressurssterk ut, og takk for at du delte historien din.

[Gjest Tror ikke jeg har to nick]

[quote name=Shira )' timestamp='1217862402' post='3928040]

En sterk historie du kommer med, og jeg vil gjerne gi deg en klem. *klem*

Farene er der, og det er en viktig og vanskelig jobb vi var med å skille farer og ikke-farer.

Å ha naturlig forhold til nakenhet og kropp, samtidg som vi er bevisste.

Lillesøster slet mye med nakenhet i etterkant, og det var vanskelig og vite hvor vi skulle sette grensene. Jeg tror vi kom bra ut av det.

Du høres utrolig ressurssterk ut, og takk for at du delte historien din.

Tusen takk for klemmen, du får gjerne en god en tilbake fra meg.

Det varmer veldig, veldig å lese at lillesøster har ei så fin storesøster som bryr seg så dypt og som tar så mye ansvar og tenker så i alle retninger.

Du skal være veldig stolt av deg selv som mennske. Din søster er svært heldig tross elendigheten.

En lykke til til dere også, hele gjengen

[Gjest Shira :o)]

Tusen takk for klemmen, du får gjerne en god en tilbake fra meg.

Det varmer veldig, veldig å lese at lillesøster har ei så fin storesøster som bryr seg så dypt og som tar så mye ansvar og tenker så i alle retninger.

Du skal være veldig stolt av deg selv som mennske. Din søster er svært heldig tross elendigheten.

En lykke til til dere også, hele gjengen

Takk for klem og gode ord.

Jeg er eldre enn alle søstrene mine, og to av dem har mye ballast med seg. Jeg er bare glad for at de har nok tillit til meg, og at vi har godt forhold.

Med hun minste (mamma har bare ei utenom meg) blir det spesielt, jeg tok del i alt fra den dagen hun ble født. Da jeg selv fikk familie var hun med i like stor grad, og jeg lykkelig for at hun vil være med.

Jeg skulle ønske jeg kunne blåse bort det vonde alle har opplevd, oss, deg og alle andre her som har sin ballast. Det kan jeg ikke, men jeg kan berømme dere som mennesker, for flotte mennesker er dere.

[Gjest ViViola]

[quote name=Shira )' timestamp='1217847962' post='3927940]

Kampviljen stiger ja, ingen tvil om det!

Sitte og se at han får aksept hos kjæresten, venner... De fleste så rødt, men noen ville ikke tro. Oppdiktet sa de. Advokaten hans sa også at mamma hadde funnet på hele historien.

Til og med det at han hadde filmet store overgrep mot ei anna jente, ville de bortforklare.

Han kom aldri tilbake til bygda, og det var vel nettopp for at han visste at noen da kom til og gjøre noe ulovlig.

Det triste var også og se hvor hjelpeapparatet rundt sviktet. Alle får greie seg selv var visstnok mottoet.

Nei, nå skal jeg ikke si så mye mer, men vi fikk mange nye erfaringer underveis. Vi lærte også at mange stikker hodet i sanden, der er det trygt og godt. Tier vi og fornekter, så går det kanskje bort... Vel, for offerene og familiene går det aldri bort.

Det er en tøff verden til tider, men vi må gjøre det beste for barna våre og de vi er glade i. Mye glede er det heldigvis også i verden.

Forferdelig det du skriver - men jeg er dessverre ikke sjokkert...

Dessverre!

[org]

Enig med deg, men må si jeg ble litt overrasket da sønnen min fikk besøk av en klassekamerat for noen dager siden - han kom gående i truse og Crocs! Og han bor ikke i nabohuset for å si det sånn.... og skal begynne i 2.klasse! Da jeg kommenterte det svarte han bare at det var så varmt ute, han var så svett...

Da jeg snakket med moren hans senere (jeg kjenner henne ikke noe godt) sa jeg at jeg syntes det var litt komisk da han kom på besøk i bare trusa - hun svarte at han bare var sånn, han likte å kle av seg, så hun var egentlig bare glad han ikke hadde gått naken!!!

Tror ikke mange 7-åringer er såpass frigjorte?

Selv mener jeg at nakenhet er greit der det er naturlig, men på offentlige strender har ungene på badetøy (de syns det er litt stas med fine badedrakter, så det er ikke pga evt pedofile...). Og de går ikke på besøk i trusa!!!!

Tja. Men hva er egentlig forskjell på ei truse og en liten shorts (eller bikinitruse, for jentene)?

[Gjest mandolina]

Ville du ikke latt barna dine være nakne i sin egen hage engang? Jeg tror ikke at det sniker pedofile rundt hushjørnene her, og jeg bor i Oslo....

Vi bor ikke i Oslo men i utkanten av en liten by, vi var utsatt for at en godt voksen mann gikk og lurte på jentene våre, min datter og venninna hennes.

Han hadde en merkelig oppførsel, som gjorde at vi var på vakt, og det med rette viser det seg. Nå når jenta mi er blitt voksen kan hun fortelle om flere historier, som viser at mannen tydeligvis var ute etter å lokke med seg de to småjentene.

Det det var fordi vi var årvåkne og ga jentene restriksjoner mht kontakt med denne mannen at det heldigvis ikke skjedde jentene noe. Og mannen forsvant fra nabolaget.

Hilsen