Holde ut mors/ bestemors kritisering?

[Anonym 82]

Det virker sånn i innleggene dine om lille nurk også ;o)

Ehh, ja, jeg har vel skjønt at det går ann å tone det ned litt...!

[fillolin]

Jeg synes ikke man skal finne seg i slik atferd du beskriver. Sannsynligvis er det ikke så godt for moren din heller... Selv om hun kanskje ikke er klar over det selv... Du skriver at det blir problemer hver gang dere skal være sammen mer enn 24 timer. Vel, hvorfor ikke sette en grense der, da, hvis du fremdeles ønsker å ha kontakt. Legg opp til dag- ellerdøgnbesøk, det er mye bedre med korte, hyggelige besøk enn lange, slitsomme. Og hvis det blir "mas" om å være lenger, så er det tross alt et mye mindre problem. Det er greit å sette grenser ved bare å reise, men det er bedre med planlagte avreiser enn avreise i affekt, for dere også. Å sette gode grenser er respekt også for den andre. Slik kan du være en god datter selv om moren din ikke forstår det Masse lykke til!

[Gjest minnah]

Ehh, ja, jeg har vel skjønt at det går ann å tone det ned litt...!

Næ, det synes jeg ikke du skal. Skryt i vei, barna våre er det vakreste som fins! ;o)

[trollemor;o)]

Hehe, det er en grense ja. Jeg jaget min dit pepperen blir svidd i sola da hun - skriftlig - ønsket meg voldtatt av alle menn som kom over meg på byen. Etter det har hun ikke hørt fra meg annet enn når hun ilegges nye besøksforbud.

Så det finnes heeeeelt klart grenser for hva man skal ta i mot under påskudd av blodsbånd. For min del setter jeg grensen ca ved normal høflighet heretter :-)

??? Jeg er sjokkert.... Har din egen mor sagt det? Mener hun det?

[trollemor;o)]

Herregud, det er helt utrolig at du kan si at du ikke har hatt en fæl barndom.

Når jeg leser dette, så er det nesten så jeg ikke kan tro det er mulig.

Jeg tenkte det samme som deg.

[Gjest Valnøtt]

??? Jeg er sjokkert.... Har din egen mor sagt det? Mener hun det?

Ja det har hun, og ja det mener hun.

Hun er ikke helt standard bestemor... Så jeg har til slutt forbehoildt meg retten til å ikke være noen standard datter heller.

[Gjest I samme båt]

Jeg er så enig i det siste avsnittet ditt! Forholdet til min mor trakk meg hele tiden ned med sine skuffelser, og jeg følte at jeg blei formet negativt og blei et menneske jeg ikke likte!

Nå har jeg det godt! Jeg lever det livet jeg har ønsket meg, og klarer å se ting positivt! Jeg mener at jeg bør ha rett til å velge hvilke mennesker som er positive for meg å ha rundt meg!

Likevel er det tungt når alle mener det er fryktelig egoistisk av meg å holde babyjenta mi vekk fra henne. De mener det er grusomt at mormor ikke skal få se barnebarnet sitt! Og de kommer med standardspørsmålet: Hva hvis hun er borte i morgen? Dette synes jeg er urettferdig, da jeg er voksen nok til å kunne velge hva som er best for meg og mine barn!

Har også fått høre den om at jeg "holder ungene borte fra henne", men da svarer jeg rett og slett at det er noe hun selv har valgt, gjennom sin oppførsel. Og at det er min suverene rett som mamma å ta det jeg mener er riktige avgjørelser for mine barn.

Fasiten har ingen, og det er kun i ettertid man får vite om man gjør riktig eller galt.

Står på ditt, det er du som kjenner din/deres situasjon. Enkelte ting må man bare heve seg over og ignorere.

[Gjest prust]

Er jeg så hyggelig? Takk for det:-) Men jeg har da fått min del pepper her inne jeg også! Dels fordi jeg ikke alltid gidder å vurdere om hver bisetning i innleggene mine er hundre prosent politisk korrekt, dels fordi jeg tydeligvis har meninger, prinsipper og en personlig moral som ofte strider imot mange andres...

Det er tydelig at du har hatt en spesielt tøff barndom, og det at du ikke har søsken har nok gjort at du har vært helt aleine! Nettopp av den grunnen ønsker jeg å få flere barn! Uansett hva vi voksne måtte finne på, så skal de være to! Ikke at jeg har planer om å bli noen monstermor, men gjennom en hel barndom vil det alltid dukke opp situasjoner der det er godt å ha en alliert:-)

Jeg har ikke hatt noen traumatisk barndom, men har vokst opp med en usedvanlig egoistisk mor! Vi flyttet fra faren min da jeg var fire, og ikke lenge etter fikk min for angst. I flere år var det vi to små som tok oss av alt som var utenfor hjemmets fire vegger! Min mor var syk, og det kan hun jo ikke lastes for, og det å ha ansvar for å handle brød og melk er helt ok, men jeg har i ettertid forstått hvor sykt det er å sende en på 6 og en på 8 på bensinstasjonen med en lapp om at de skal kjøpe tobakk og Cupido for mamma!

Vi hadde veldig dårlig råd, fordi min mor var uføretrydget. Min søster husker enda hvordan moren vår gikk ut og spiste middag med forskjellige menn i helgene, mens vi blei servert hurtigris med grillkrydder på! Dette er bittert for to små!

Da jeg var ti blei jeg utsatt for seksuelle overgrep fra vin stefar i et års tid. Da jeg fortalte dette til min mor, fikk jeg beskjed om at jeg skulle slippe å være aleine med ham mer! Dette til tross for at dette hadde skjedd flere ganger mens søsteren min også var hjemme. Han innrømmet forresten alt! Overgrepene stoppet, men jeg måtte bo i samme hus som ham, spise middag ved samme bord, og takk pent for maten han hadde laget til meg! I ettertid har hun unnskyldt dette med at hennes far døde rundt denne tiden, og at hun "trengte noen". Dette er ikke god nok grunn!!!

Da jeg var tenåring, traff moren min et gutt som hun syntes var så kos, og fikset et møte for oss! Fyren var kos han, men det blei ikke noe mer der, og da sa moren min at det var jo greit, siden hun hadde hatt sex med ham! Urgh...

Hun jobber på sextelefon, og da jeg blei 20 prøvde hun å overtale meg til å begynne å jobbe der jeg også! Det var jo en skikkelig fin jobb, kunne bare sitte hjemme i sofaen... Aldri i verden!!!

Hver gang noe buttet litt imot for min søster eller meg, fikk vi lære at man bare kunne gi opp! Det var ingen vits i å slite seg ut med noe! Det være seg skole, jobb, et forhold... Og når ting er tungt, er det veldig lett å høre på den som sier at det er ok å gi seg!

Hun lånte penger av alle hun kjente! Søsteren min kom til henne med poser med mat... Neste gang hun hadde handlet, kunne hun vise meg en ny parfyme hun hadde kjøpt, og si: Ikke si det til søsteren din da, for jeg skylder henne jo penger!

Til slutt orket jeg ikke mer, og har det mye bedre uten henne! Hun har aldri gjort meg noe direkte vondt, jeg har ikke hatt en slik vond barndom som du har heldigvis! Men jeg kunne også hatt det bedre...

Jeg er et bedre menneske når jeg ikke har kontakt med henne, men det er vanskelig å forklare dette for andre familiemedlemmer som er glade i henne! Og det blir sikkert vanskelig å forklare dette for datteren min når hun blir eldre også, og lurer på hvorfor jeg har fratatt henne muligheten til å bli kjent med sin mormor...

Konfirmasjoner etc finnes ikke i vår familie! Jeg og søsteren min er de yngste i hele slekta, utenom datteren min! På de 3,5 årene vi ikke har hatt kontakt, har dette ikke vært noe tema. Og hadde det vært det, er jeg jaggu ikke sikker på hva jeg ville ha gjort! Nå som jeg har datteren min, ville jeg nok antagelig ha dratt...

Og bare så det er sagt, så ville jeg gitt henne en ny sjanse nå som datteren min er født, dersom hun hadde vist noe tegn til å forandre sine vaner! Men søsteren min sliter fortsatt med den samme egoismen fra hennes side, og da er jeg ikke interressert!

Vil bare gi deg en klem over nettet - jeg ble virkelig satt ut av det du skrev om oppveksten din.

Så godt at livet ditt nå er godt, at du har mann og barn som elsker deg og som du elsker :-)

[Anonym 82]

Vil bare gi deg en klem over nettet - jeg ble virkelig satt ut av det du skrev om oppveksten din.

Så godt at livet ditt nå er godt, at du har mann og barn som elsker deg og som du elsker :-)

Takk for det! Jeg tar alltid med meg en klem:-)

Det at jeg hadde den oppveksten jeg hadde, har nok gjort at jeg verdsetter det jeg har i dag enda høyere, og sånn sett har jeg faktsik noe igjen for det:-)

[trollemor;o)]

Ja det har hun, og ja det mener hun.

Hun er ikke helt standard bestemor... Så jeg har til slutt forbehoildt meg retten til å ikke være noen standard datter heller.

Det er slike historier som minner meg på at jeg ikke skal ta forgitt at jeg har hatt en mor og en far som alltid har vært der for meg og som alltid har stilt opp uansett. (Lang og dårlig setning, men du skjønner den sikkert..)

Det er godt at du har greid å bryte med din mor og at du har det bra nå! Ønsker deg all lykke og hell og et langt og godt liv:o)

[Gjest Valnøtt]

Det er slike historier som minner meg på at jeg ikke skal ta forgitt at jeg har hatt en mor og en far som alltid har vært der for meg og som alltid har stilt opp uansett. (Lang og dårlig setning, men du skjønner den sikkert..)

Det er godt at du har greid å bryte med din mor og at du har det bra nå! Ønsker deg all lykke og hell og et langt og godt liv:o)

Jepp :-)

Det finnes noen bestemødre der ute jeg gjerne skulle hatt et abonnement på :-)