Levere 7-åring kl 7 på sfo?

[Gjest mora2]

Du skrev:

''Og det sjokkerer meg at foreldre velger å være borte fra barna sine i 9 timer om dagen.''

Og så sier du at ingen av dine venner gjør det.

Men nå modererer du deg, og sier at begge ikke jobber full stilling. Neivel, men den ene som gjør det er likevel borte i 9 timer.

Igjen: Er det bare heltidsarbeidende kvinner du er "ute etter"?

Nei, jeg er ikke "ute" etter noen.

Og hos noen er mannen i nedsatt stilling, hos andre er kvinnen.

[Gjest mora2]

Ok, fint at noen også velger å la far jobbe redusert, eventuelt begge, så ikke også neste generasjon vokser opp i den tro at barna hovedsakelig er mors ansvar.

Barna er begges ansvar, det er jo helt klart!

[Gjest Elextra]

Her hos oss åpner både sfo og barnehage 0700 og stenger 1700.

Mange som må inn til oslo for å jobbe, og da bruker litt tid på reisevei. Tror det er vanlige åpningstider iallefall i kommunene rundt oslo.

Vi bor i Oslo, og slik er det også her.

Det gir en fleksibilitet, men tror de færreste utnytter åpningstiden fullt ut. I barnehagen er dessuten en full plass oppgitt å være maks. 45 timer. De ansatte fører vel vel vanligvis ikke timer, men de ville kanskje begynt å føre om enkelte barn var der veldig mye.

[Gjest penger betyr alt]

Jeg kunne så klart skrevet en lang avhandling om hvordan du kunne klart deg uten penger, men det gidder jeg ikke bruke tiden min på. Dessuten er det ingen i dagens samfunn som hadde vært villige til å leve slik. Ikke engang jeg.

Men folk har et ulikt behov for penger, meg og mine trenger ikke så mye for å være lykkelige, eller klare oss i hverdagen.

''Jeg kunne så klart skrevet en lang avhandling om hvordan du kunne klart deg uten penger, men det gidder jeg ikke bruke tiden min på.''

Jeg er veldig intressert i å høre om det, for jeg skulle veldig veldig gjerne vært hjemmeværende, men vi klarer oss ikke på èn inntekt pga at ingen av oss har høye lønninger, og med alle faste utgifter, mat, klær, aktiviteter barna er med på, èn lottokupong hver uke osv osv, så er vi nødt til å jobbe begge to.

Jeg vet at ikke alle klarer å være hjemmeværende husmødre, jeg skulle fint klart det gått å pusla i heimen dagen lang, gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil, hmmmmmmm en stor drøm )).

Tenk hvis lottolappen hadde gått inn en lørdagskveld ...... DA skulle jeg og familien min kost oss da .......

[Atene]

Nei, jeg er ikke "ute" etter noen.

Og hos noen er mannen i nedsatt stilling, hos andre er kvinnen.

Men den som er i full stilling er likevel borte fra barna i 9 timer om dagen. Nå må du få logikken din på plass her. Er det ikke sjokkerende når vennene dine velger det?

[Gjest Elextra]

Men den som er i full stilling er likevel borte fra barna i 9 timer om dagen. Nå må du få logikken din på plass her. Er det ikke sjokkerende når vennene dine velger det?

Mannen min og jeg er begge borte fra barna ca. 9 timer pr. dag, men barna er likevel "ikke mer enn" ca. 7 1/2 - 8 timer i barnehage og SFO. Det er også en måte å gjøre det på.

Umulig hvis man er enslig, selvfølgelig, men det blir en annen historie.

[Atene]

Mannen min og jeg er begge borte fra barna ca. 9 timer pr. dag, men barna er likevel "ikke mer enn" ca. 7 1/2 - 8 timer i barnehage og SFO. Det er også en måte å gjøre det på.

Umulig hvis man er enslig, selvfølgelig, men det blir en annen historie.

Enig, det behøver ikke å være noen katastrofe at begge jobber fullt.

Det jeg henger meg opp i her, er mora2 sin formulering om de sjokkerende foreldrene som "velger å være borte fra barna sine". Sett i sammenheng men en annen formulering fra hennes side, "hva skal man med barn da".

Jobber man heltid, er man borte fra barna 9 timer om dagen, sett fra den voksnes synspunkt. Hvis det er så sjokkerende, kan ingen foreldre jobbe heltid.

[Gjest mora2]

''Jeg kunne så klart skrevet en lang avhandling om hvordan du kunne klart deg uten penger, men det gidder jeg ikke bruke tiden min på.''

Jeg er veldig intressert i å høre om det, for jeg skulle veldig veldig gjerne vært hjemmeværende, men vi klarer oss ikke på èn inntekt pga at ingen av oss har høye lønninger, og med alle faste utgifter, mat, klær, aktiviteter barna er med på, èn lottokupong hver uke osv osv, så er vi nødt til å jobbe begge to.

Jeg vet at ikke alle klarer å være hjemmeværende husmødre, jeg skulle fint klart det gått å pusla i heimen dagen lang, gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil, hmmmmmmm en stor drøm )).

Tenk hvis lottolappen hadde gått inn en lørdagskveld ...... DA skulle jeg og familien min kost oss da .......

Alt er prioritering...

Vi har en inntekt, ikke høy heller. Men vi kutter ned på diverse "unyttige" ting.

Håper lottolappen går inn en dag da! ;0)

Vi tipper ikke, så her blir det nok ingen gevinst... ;0)

[Gjest mora2]

Men den som er i full stilling er likevel borte fra barna i 9 timer om dagen. Nå må du få logikken din på plass her. Er det ikke sjokkerende når vennene dine velger det?

En av foreldrene er med ungene, og da synes jeg det er greit.

[Gjest mange valg]

Jo så klart, men de har ikke barn...

Og de som har barn jobber ikke begge full stillig.

Men selv om ektefellen er (mer) hjemme, er jo en far eller mor som jobber fulltid, borte fra barna sine i ni timer daglig?

Det er vel en verdi for barna å være sammen med begge foreldrene hver ettermiddag / kveld, selv om begge jobber (fulltid)?

I mange tilfeller betyr at den ene jobber lite, at den andre jobber ganske mye. Så får barne færre timer borte fra hjemmet, men er ikke sammen med begge foreldrene i mange timer hver kveld.

Mamma var hjemme med oss, men pappa kom ofte ikke hjem før det var sen kveld / leggetid. Jeg kunne godt byttet bort noen av timene hjemme med mamma etter skoletid, med å få noen fler timer med pappa hver eneste ettermiddag.

[Gjest Elextra]

Enig, det behøver ikke å være noen katastrofe at begge jobber fullt.

Det jeg henger meg opp i her, er mora2 sin formulering om de sjokkerende foreldrene som "velger å være borte fra barna sine". Sett i sammenheng men en annen formulering fra hennes side, "hva skal man med barn da".

Jobber man heltid, er man borte fra barna 9 timer om dagen, sett fra den voksnes synspunkt. Hvis det er så sjokkerende, kan ingen foreldre jobbe heltid.

Enig i det. Jeg blir også litt provosert av slike formuleringer.

Synes dessuten ikke det nødvendigvis er naturlig og best at foreldre og barn er sammen 24/7. Tror begge parter har utbytte av jevnlig å treffe "jevnbyrdige" i henholdsvis barnehage/SFO/skole og jobb.

[Atene]

En av foreldrene er med ungene, og da synes jeg det er greit.

Da skulle du ha skrevet "barna ser ikke foreldrene sine" og ikke "foreldrene velger å være borte fra barna". Sammen med betraktninger om "hvorfor man vil ha barn" hvis man ikke er sammen med dem hele dagen. Den som jobber har i så fall ingen grunn til å ha barn.

Forøvrig slutter jeg meg til det "mange valg" svarer lenger opp.

[Gjest to forskjellige ting]

En av foreldrene er med ungene, og da synes jeg det er greit.

Men du diskuterte jo "det å være borte fra barna sine" (jeg er like mye borte fra barnet mitt om barnet mitt er på sfo eller hos bestemor eller hos pappaen sin). Det er jo noe annet enn "hvor lenge barna skal være et annet sted enn sammen med minst en av foreldrene sine".

[Gjest mora2]

Men selv om ektefellen er (mer) hjemme, er jo en far eller mor som jobber fulltid, borte fra barna sine i ni timer daglig?

Det er vel en verdi for barna å være sammen med begge foreldrene hver ettermiddag / kveld, selv om begge jobber (fulltid)?

I mange tilfeller betyr at den ene jobber lite, at den andre jobber ganske mye. Så får barne færre timer borte fra hjemmet, men er ikke sammen med begge foreldrene i mange timer hver kveld.

Mamma var hjemme med oss, men pappa kom ofte ikke hjem før det var sen kveld / leggetid. Jeg kunne godt byttet bort noen av timene hjemme med mamma etter skoletid, med å få noen fler timer med pappa hver eneste ettermiddag.

Om den ene velger jobbe mye overtid er jo det opp til de.

Barn har så klart godt av å være sammen med begge foreldrene.

:0)

[Gjest mora2]

Da skulle du ha skrevet "barna ser ikke foreldrene sine" og ikke "foreldrene velger å være borte fra barna". Sammen med betraktninger om "hvorfor man vil ha barn" hvis man ikke er sammen med dem hele dagen. Den som jobber har i så fall ingen grunn til å ha barn.

Forøvrig slutter jeg meg til det "mange valg" svarer lenger opp.

Beklager at jeg ikke formulerer meg slik som sikkert er best.

[Gjest mange valg]

Det er ikke opp til meg å bestemme.

Selv ville jeg ikke lagt opp livet slik at jeg ikke fikk tid til ungene mine. Men nå betyr ikke penger alt for oss heller.

Men det er flott dere trives, ingenting er jo bedre enn det. :0)

Men kunne du ha byttet med mannen din (at du så barna dine like mye som han gjør, hvis han overtok din rolle)?

Synes du at du ville vært en dårlige mor enn han er far, hvis dere hadde byttet slik?

[Gjest mora2]

Men kunne du ha byttet med mannen din (at du så barna dine like mye som han gjør, hvis han overtok din rolle)?

Synes du at du ville vært en dårlige mor enn han er far, hvis dere hadde byttet slik?

Ja, om han hadde ønsket det hadde jeg så klart byttet.

Han jobber skift, og ser kjempe masse til ungene.

Han er aldri på jobb 9 timer i strekk.

Dessuten har han fri veldig ofte, og velger å ikke jobbe overtid for å være samen med oss.

Og jeg har aldri sagt at de som jobber 9 timer er dårlige foreldre, jeg sier bare jeg ikke forstår den prioriteringen.

Men her er det jaggu best å holde kjeft....

[Atene]

Beklager at jeg ikke formulerer meg slik som sikkert er best.

Du lyder litt snurt nå. Men hvis du vil ha meningene dine frem, bør du helst skrive det du faktisk mener, og ikke noe helt annet.

[Atene]

Ja, om han hadde ønsket det hadde jeg så klart byttet.

Han jobber skift, og ser kjempe masse til ungene.

Han er aldri på jobb 9 timer i strekk.

Dessuten har han fri veldig ofte, og velger å ikke jobbe overtid for å være samen med oss.

Og jeg har aldri sagt at de som jobber 9 timer er dårlige foreldre, jeg sier bare jeg ikke forstår den prioriteringen.

Men her er det jaggu best å holde kjeft....

''Og jeg har aldri sagt at de som jobber 9 timer er dårlige foreldre, jeg sier bare jeg ikke forstår den prioriteringen''

Du har sagt at det er "sjokkerende". Det er litt mer enn å si at det er en annen prioritering enn den du har.

[Gjest mora2]

Du lyder litt snurt nå. Men hvis du vil ha meningene dine frem, bør du helst skrive det du faktisk mener, og ikke noe helt annet.

Ikke snurt, bare lei... :0)