Barn, og tid, og valg vi tar...

[Sofies mamma]

Enig i det meste der, godt innlegg.Vi velger jo alt selv og det er viktig å være bevisst på valgene. Nå er jeg ufattelig glad for å velge en helt grei bolig, 80% og mye tid hjemme. Da har alle det best i vår familie. Barn bryr seg jo ikke om standard, to stuer, fin kjøkkeninnredning likevel. men jeg er egentlig mest overrasket over to ting i disse debattene som stadig gjentar seg her.

1. Det må være mange barn her inne som har dårlige barnehager siden det er så synd på de når de er der lenge. Mine barn gleder seg til de skal i barnehagen, hver eneste dag. De er ikke mer slitne etter 7 timer der enn hjemme, de leker med vennene sine, stimuli og kos er det rom for, masse aktiviteter både ute og inne, trygt og godt. Når jeg har fri har de av og til fri, andre ganger korte dager fordi de ønsker se en tur dit framfor å bare være hjemme. Jeg synes gjerne det er greit og, da har jeg noen timer for meg selv og tar unna alt jeg skal gjøre. Så har jeg tid til bare barna når de er hjemme. Det liker vi veldig godt.

2. Enkelte av de som tydelig er velidg stolte over å ha korte dager i barnehage, SFO eller som ikke har barn der i det hele tatt fordi det beste er å være sammen med mamma og/eller pappa bruker vanvittig mye tid her. Innlegg etter innlegg, sent og tidlig, på flere forum, mengder med tråder og kommentarer. Undrer meg på hva disse barna gjør når en av foreldrene er på nett bortimot hele tiden. Mulig man sitter med maskinen i fanget mens barna leker ved siden av, men da må det da være minst like greit å være i en barnehage.

[Gjest Valnøtt]

Enig i det meste der, godt innlegg.Vi velger jo alt selv og det er viktig å være bevisst på valgene. Nå er jeg ufattelig glad for å velge en helt grei bolig, 80% og mye tid hjemme. Da har alle det best i vår familie. Barn bryr seg jo ikke om standard, to stuer, fin kjøkkeninnredning likevel. men jeg er egentlig mest overrasket over to ting i disse debattene som stadig gjentar seg her.

1. Det må være mange barn her inne som har dårlige barnehager siden det er så synd på de når de er der lenge. Mine barn gleder seg til de skal i barnehagen, hver eneste dag. De er ikke mer slitne etter 7 timer der enn hjemme, de leker med vennene sine, stimuli og kos er det rom for, masse aktiviteter både ute og inne, trygt og godt. Når jeg har fri har de av og til fri, andre ganger korte dager fordi de ønsker se en tur dit framfor å bare være hjemme. Jeg synes gjerne det er greit og, da har jeg noen timer for meg selv og tar unna alt jeg skal gjøre. Så har jeg tid til bare barna når de er hjemme. Det liker vi veldig godt.

2. Enkelte av de som tydelig er velidg stolte over å ha korte dager i barnehage, SFO eller som ikke har barn der i det hele tatt fordi det beste er å være sammen med mamma og/eller pappa bruker vanvittig mye tid her. Innlegg etter innlegg, sent og tidlig, på flere forum, mengder med tråder og kommentarer. Undrer meg på hva disse barna gjør når en av foreldrene er på nett bortimot hele tiden. Mulig man sitter med maskinen i fanget mens barna leker ved siden av, men da må det da være minst like greit å være i en barnehage.

Til det der med at noen av oss er mye på nett. (Truffet nå, rett i forsvar veitu ;-)....)

Jeg sitter med nesa i maskinen med jobb - ergo mye innom dol mens tankene flyr. Og jeg legger dette til feks nå når ungene leker og er opptatt av noe annet enn meg :-)

[Sofies mamma]

Til det der med at noen av oss er mye på nett. (Truffet nå, rett i forsvar veitu ;-)....)

Jeg sitter med nesa i maskinen med jobb - ergo mye innom dol mens tankene flyr. Og jeg legger dette til feks nå når ungene leker og er opptatt av noe annet enn meg :-)

Altså... Jeg mente ikke at det er galt å være mye på nettet. Men jeg synes det er rart med de som mener at det er bedre å være hjemme enn i barnehage når man uansett ikke er så mye tilstede for barna når de er hjemme.

[frosken]

''Men jeg er jo overbevist om at de fleste har tenkt gjennom situasjnen, og velger den løsningen som passer best for dem og deres familie.''

Det tror jeg også!

Men jeg tror veldig mange er litt for opptatt av å få i pose og sekk... Livet er (normalt sett) ganske langt, og det burde være tid til både barn, karriere, og reiser - men kanskje ikke alt samtidig.

Man får prioritere litt i perioder, og spare litt til senere

Jeg er stort sett enig med deg mht dette temaet , og synes at mange unnlater å se at det ikke alltid er slik at alle i familien får - eller kan få - sine behov optimalt ivaretatt samtidig. Synes også det er naivt å tro at alle foreldre til enhver tid gjør det de mener er best for sine barn; av og til gjør de primært det de anser som best for seg selv og velger å ikke være altfor opptatt av hva som barna ville hatt det best med.

Det jeg kanskje synes bør poengteres er at det tross alt er store forskjeller mht hvor stor valgfrihet den enkelte har. Vi er født med ulike forutsetninger, har fått ulike muligheter i livet (ikke alt er styrt av egne valg) og hvis man har lite materielle og kulturelle ressurser så er ofte også valgmulighetene vesentlig redusert.

[Persille1365381127]

Enig i det meste der, godt innlegg.Vi velger jo alt selv og det er viktig å være bevisst på valgene. Nå er jeg ufattelig glad for å velge en helt grei bolig, 80% og mye tid hjemme. Da har alle det best i vår familie. Barn bryr seg jo ikke om standard, to stuer, fin kjøkkeninnredning likevel. men jeg er egentlig mest overrasket over to ting i disse debattene som stadig gjentar seg her.

1. Det må være mange barn her inne som har dårlige barnehager siden det er så synd på de når de er der lenge. Mine barn gleder seg til de skal i barnehagen, hver eneste dag. De er ikke mer slitne etter 7 timer der enn hjemme, de leker med vennene sine, stimuli og kos er det rom for, masse aktiviteter både ute og inne, trygt og godt. Når jeg har fri har de av og til fri, andre ganger korte dager fordi de ønsker se en tur dit framfor å bare være hjemme. Jeg synes gjerne det er greit og, da har jeg noen timer for meg selv og tar unna alt jeg skal gjøre. Så har jeg tid til bare barna når de er hjemme. Det liker vi veldig godt.

2. Enkelte av de som tydelig er velidg stolte over å ha korte dager i barnehage, SFO eller som ikke har barn der i det hele tatt fordi det beste er å være sammen med mamma og/eller pappa bruker vanvittig mye tid her. Innlegg etter innlegg, sent og tidlig, på flere forum, mengder med tråder og kommentarer. Undrer meg på hva disse barna gjør når en av foreldrene er på nett bortimot hele tiden. Mulig man sitter med maskinen i fanget mens barna leker ved siden av, men da må det da være minst like greit å være i en barnehage.

*knegg*

Godt ressonert

[Persille1365381127]

Jeg er stort sett enig med deg mht dette temaet , og synes at mange unnlater å se at det ikke alltid er slik at alle i familien får - eller kan få - sine behov optimalt ivaretatt samtidig. Synes også det er naivt å tro at alle foreldre til enhver tid gjør det de mener er best for sine barn; av og til gjør de primært det de anser som best for seg selv og velger å ikke være altfor opptatt av hva som barna ville hatt det best med.

Det jeg kanskje synes bør poengteres er at det tross alt er store forskjeller mht hvor stor valgfrihet den enkelte har. Vi er født med ulike forutsetninger, har fått ulike muligheter i livet (ikke alt er styrt av egne valg) og hvis man har lite materielle og kulturelle ressurser så er ofte også valgmulighetene vesentlig redusert.

''hvis man har lite materielle og kulturelle ressurser så er ofte også valgmulighetene vesentlig redusert.''

Forsåvidt enig.

Men; om du har lite materielle ressurser, så går det f.eks an å flytte til et sted der mulighetene for å utnytte det man har er bedre.

I Oslo f.eks. Du MÅ ikke bo sentrumsnært om du har dårlig råd, da er tilbudet litt utenfor sentrum tilsvarende bra - og det koster akkurat det samme å bevege seg kollektivt uansett hvor langt du reiser. Husleien (eller boligprisen) er derimot fort 30-50% billigere.

Det blir litt som at jeg ikke gidder å synes synd på de som røyker og klager over dårlig råd.

Det er vanskelig å ha både en høy stilling (mye jobb, høy lønn, spennende oppgaver) og være mye med barna - man må velge i perioder...

[pusi]

Vel, jeg ønsker deg hvertfall lykke til med de valgene du skal ta i fremtiden!

Hvem vet, kanskje du ender i perfekt tilværelse

En perfekt tilværelse må hele tiden være målet ;-)

Men man må selvfølgelig også trives i den situasjonen man er i, for det er aller mest hverdager i livet.

Så inntil videre synes jeg at jeg har det veldig bra, samtidig som jeg drømmer litt om hva jeg skal finne på når jeg blir litt eldre, og får bedre tid til meg selv :-)

[Persille1365381127]

Ja, det er jeg enig i - det med at valg får konsekvenser :-) resten også :-)

Jeg tror det vokser opp ulykkelige barn med hjemmeværende mødre også. Og jeg tror at det finnes barnehagebarn som har det helt knall. Og omvendt. Men jeg tror at feks mine barn neppe ville hatt det bra hvis jeg skulle gått hjemme - jeg er for hyper til at de ville hatt godt av all energien midt oppi prvatlivene sine :-)

Men såklart - jeg skulle gjerne hatt noen uker ekstra med ferie i året da :-)

Hmm.... Egentlig startet jeg med at jeg har det beste av alle sidene. Men nå begynner jeg å lure på omjeg kanskje heller er misunnelig på alle.... *s*

Heh, vi vil aldri bli fornøyd - mye vil ha mer, og gjerne i pose og sekk

Og det er nettopp der jeg tror vi må bli flinkere! Akseptere at det kan være godt nok selv om det ikke er best...

[frosken]

Nå var jeg aldri med i akkurat den diskusjonen der, men er enig i det du sier her. Det handler - iallefall for brorparten av oss - om valg vi tar.

Men: Jeg syns det er trist at noen føler for å forsvare egne valg ved å rakke ned på andres. Det gjelder både å insinuere at hjemmeværende foreldre er ca hjernedøde og at ungene går rundt på sjølstyr mens foreldrene sover, og å si at foreldre som jobber likegodt kunned latt være å få barn. Jeg syns like deler er like lavt, og vitner mest av alt om usikkerhet i forhold til om en selv har gjort riktig valg.

Enig:-)

[Gjest GA]

Nå var jeg aldri med i akkurat den diskusjonen der, men er enig i det du sier her. Det handler - iallefall for brorparten av oss - om valg vi tar.

Men: Jeg syns det er trist at noen føler for å forsvare egne valg ved å rakke ned på andres. Det gjelder både å insinuere at hjemmeværende foreldre er ca hjernedøde og at ungene går rundt på sjølstyr mens foreldrene sover, og å si at foreldre som jobber likegodt kunned latt være å få barn. Jeg syns like deler er like lavt, og vitner mest av alt om usikkerhet i forhold til om en selv har gjort riktig valg.

Jeg bare skriver under på denne, jeg.

[frosken]

''hvis man har lite materielle og kulturelle ressurser så er ofte også valgmulighetene vesentlig redusert.''

Forsåvidt enig.

Men; om du har lite materielle ressurser, så går det f.eks an å flytte til et sted der mulighetene for å utnytte det man har er bedre.

I Oslo f.eks. Du MÅ ikke bo sentrumsnært om du har dårlig råd, da er tilbudet litt utenfor sentrum tilsvarende bra - og det koster akkurat det samme å bevege seg kollektivt uansett hvor langt du reiser. Husleien (eller boligprisen) er derimot fort 30-50% billigere.

Det blir litt som at jeg ikke gidder å synes synd på de som røyker og klager over dårlig råd.

Det er vanskelig å ha både en høy stilling (mye jobb, høy lønn, spennende oppgaver) og være mye med barna - man må velge i perioder...

Hvis du allerede bor i utkant-Norge så har du ofte lite å vinne på flytting såfremt du ikke har en utdannelse som vil medføre vesentlig lønnsøkning et annet sted. Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå. Videre vil mennesker som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å jobbe ofte ha færre valgmuligheter enn andre, osv. osv.

De fleste kan endre noe på sine prioriteringer, de fleste har en del valgmuligheter - men det kan være stor forskjell på hvor _store_ disse valgmulighetene er.

[Persille1365381127]

Hvis du allerede bor i utkant-Norge så har du ofte lite å vinne på flytting såfremt du ikke har en utdannelse som vil medføre vesentlig lønnsøkning et annet sted. Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå. Videre vil mennesker som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å jobbe ofte ha færre valgmuligheter enn andre, osv. osv.

De fleste kan endre noe på sine prioriteringer, de fleste har en del valgmuligheter - men det kan være stor forskjell på hvor _store_ disse valgmulighetene er.

Ja, det er jeg enig i.

Men som sagt, ikke ta alt bokstavelig - jeg generaliserte ganske grovt, men likevel er det et snev av sannhet i det for oss alle, også de med få muligheter.

[meimei]

Altså... Jeg mente ikke at det er galt å være mye på nettet. Men jeg synes det er rart med de som mener at det er bedre å være hjemme enn i barnehage når man uansett ikke er så mye tilstede for barna når de er hjemme.

Det skrives her at foreldre ikke alltid handler utifra hva som er bast for ungene, at mange har egne, egoistiske motiv for de valgene de gjør. Det tror jeg er helt rett for en del som velger et liv der jobb står i sentrum og går foran barnas behov. Men jeg tror at dette også gjelder for en del mødre som velger å være hjemme med barna sine. For å forsvare sitt ønske om å være hjemme, for å rettferdiggjøre det at de velger å stå utenfor arbeidslivet, bruker de barnas behov som vikarierende motiv.

Dette er svært ofte kvinner med lav eller ingen utdannelse, og som på ingen måte kan velge og vrake i spennende jobber. Det å skape et ”fiendebilde” av barnehagen og SFO gjør at de kan forsvare sin hjemmetilværelse. Dette handler ikke om barnas behov. Slett ikke alle hjemmeværende mødre er bollebakende tusenkunstnere med kompetanse til å lære sine barn om alle sider av livet. De aller fleste barn har stor glede av å tilbringe mye tid sammen med andre barn og nytte av å lære å omgås andre voksne enn foreldrene.

Samtidig har barnehagene fått et helt annet faglig innhold enn tidligere, og i dagens samfunn er det helt nødvendig med en basiskompetanse for å henge med i utdanningsløpet. Dette løpet starter i dag i barnehagen. Mange av disse hjemmeværende mødrene har en overdreven tro på at de selv kan lære ungene hva det måtte være, og at jo mer tid de tilbringer med sine barn, jo bedre. Dette er på mange måter en rotfestet norsk holdning, der barna blir ansett som ”privat eie”. ’I andre land, også i Europa, tenker man at dette er samfunnets barn som har godt av å delta og lære av et liv utenfor hjemmet.

Så det jeg ønsker å si er: ja, mange foreldre som jobber livet av seg mens de har små barn handler utfra egoistiske ønske og ikke på bakgrunn av barnas behov. Men jeg tror heller ikke at det nødvendigvis er barnas behov som alltid ligger bak valg om å være mye hjemme når barna er små. Ofte blir barnas behov brukt som vikarierende motiv for å kunne velge å holde seg utenfor arbeidslivet.

[Gjest også en mamma]

Jeg tror strengt tatt ikke det er mange som virkelig tror at de har blitt tvunget eller presset til å ta de valgene de har tatt. Men at man på kort sikt kan føle at man ikke har noe valg, det er noe helt annet.

Hvis jeg ville gjort om på livet, så kunne jeg jo ikke bare gjort det en torsdags formiddag. Det krever tid, planlegging - og ikke minst innebærer det ofte usikkerhet og risiko. Fordi det ofte er vanskelig å se hver eneste konsekvens av et valg, så kan man kvie seg for å ta valget. Hva vil det bety for oss som familie om jeg slutter i jobben min? Hva vil det bety økonomisk? Må vi flytte? Og så videre.

Jeg tror at mange opplever at de i all hovedsak er fornøyd med de valgene de har tatt, men at noen av valgene har hatt noen "bivirkninger" som man kanskje ikke er like tilfreds med.

[Attekattenoa]

Hvis du allerede bor i utkant-Norge så har du ofte lite å vinne på flytting såfremt du ikke har en utdannelse som vil medføre vesentlig lønnsøkning et annet sted. Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå. Videre vil mennesker som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å jobbe ofte ha færre valgmuligheter enn andre, osv. osv.

De fleste kan endre noe på sine prioriteringer, de fleste har en del valgmuligheter - men det kan være stor forskjell på hvor _store_ disse valgmulighetene er.

''Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden, og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå''

Så var også det et valg man tok. Tidligere valg har også konsekvenser.Så kan man jo unnskylde seg med at man ikke visste bedre da man var 16, 17, 18 år. Men så har man jo i 25 år valgt å ikke gjøre noe med det.

[Persille1365381127]

Det skrives her at foreldre ikke alltid handler utifra hva som er bast for ungene, at mange har egne, egoistiske motiv for de valgene de gjør. Det tror jeg er helt rett for en del som velger et liv der jobb står i sentrum og går foran barnas behov. Men jeg tror at dette også gjelder for en del mødre som velger å være hjemme med barna sine. For å forsvare sitt ønske om å være hjemme, for å rettferdiggjøre det at de velger å stå utenfor arbeidslivet, bruker de barnas behov som vikarierende motiv.

Dette er svært ofte kvinner med lav eller ingen utdannelse, og som på ingen måte kan velge og vrake i spennende jobber. Det å skape et ”fiendebilde” av barnehagen og SFO gjør at de kan forsvare sin hjemmetilværelse. Dette handler ikke om barnas behov. Slett ikke alle hjemmeværende mødre er bollebakende tusenkunstnere med kompetanse til å lære sine barn om alle sider av livet. De aller fleste barn har stor glede av å tilbringe mye tid sammen med andre barn og nytte av å lære å omgås andre voksne enn foreldrene.

Samtidig har barnehagene fått et helt annet faglig innhold enn tidligere, og i dagens samfunn er det helt nødvendig med en basiskompetanse for å henge med i utdanningsløpet. Dette løpet starter i dag i barnehagen. Mange av disse hjemmeværende mødrene har en overdreven tro på at de selv kan lære ungene hva det måtte være, og at jo mer tid de tilbringer med sine barn, jo bedre. Dette er på mange måter en rotfestet norsk holdning, der barna blir ansett som ”privat eie”. ’I andre land, også i Europa, tenker man at dette er samfunnets barn som har godt av å delta og lære av et liv utenfor hjemmet.

Så det jeg ønsker å si er: ja, mange foreldre som jobber livet av seg mens de har små barn handler utfra egoistiske ønske og ikke på bakgrunn av barnas behov. Men jeg tror heller ikke at det nødvendigvis er barnas behov som alltid ligger bak valg om å være mye hjemme når barna er små. Ofte blir barnas behov brukt som vikarierende motiv for å kunne velge å holde seg utenfor arbeidslivet.

Bra innlegg

[Persille1365381127]

''Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden, og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå''

Så var også det et valg man tok. Tidligere valg har også konsekvenser.Så kan man jo unnskylde seg med at man ikke visste bedre da man var 16, 17, 18 år. Men så har man jo i 25 år valgt å ikke gjøre noe med det.

Godt poeng!

[Gjest ViViola]

Jeg er veldig, veldig enig med deg - livet vårt er en konsekvens av de valg vi tar.

Av og til tar livet vendinger vi ikke kan planlegge; en arbeidsplass som legges ned/flyttes, en uplanlagt graviditet, sykdom - men hva vi _gjør_ med dette er våre valg.

Vi er kjempeheldige i dette landet som faktisk _har_ disse mulighetene til å ta valg, og vi selv velger hva vi legger vekt på i livet vårt!

:-)

[Sofies mamma]

Det skrives her at foreldre ikke alltid handler utifra hva som er bast for ungene, at mange har egne, egoistiske motiv for de valgene de gjør. Det tror jeg er helt rett for en del som velger et liv der jobb står i sentrum og går foran barnas behov. Men jeg tror at dette også gjelder for en del mødre som velger å være hjemme med barna sine. For å forsvare sitt ønske om å være hjemme, for å rettferdiggjøre det at de velger å stå utenfor arbeidslivet, bruker de barnas behov som vikarierende motiv.

Dette er svært ofte kvinner med lav eller ingen utdannelse, og som på ingen måte kan velge og vrake i spennende jobber. Det å skape et ”fiendebilde” av barnehagen og SFO gjør at de kan forsvare sin hjemmetilværelse. Dette handler ikke om barnas behov. Slett ikke alle hjemmeværende mødre er bollebakende tusenkunstnere med kompetanse til å lære sine barn om alle sider av livet. De aller fleste barn har stor glede av å tilbringe mye tid sammen med andre barn og nytte av å lære å omgås andre voksne enn foreldrene.

Samtidig har barnehagene fått et helt annet faglig innhold enn tidligere, og i dagens samfunn er det helt nødvendig med en basiskompetanse for å henge med i utdanningsløpet. Dette løpet starter i dag i barnehagen. Mange av disse hjemmeværende mødrene har en overdreven tro på at de selv kan lære ungene hva det måtte være, og at jo mer tid de tilbringer med sine barn, jo bedre. Dette er på mange måter en rotfestet norsk holdning, der barna blir ansett som ”privat eie”. ’I andre land, også i Europa, tenker man at dette er samfunnets barn som har godt av å delta og lære av et liv utenfor hjemmet.

Så det jeg ønsker å si er: ja, mange foreldre som jobber livet av seg mens de har små barn handler utfra egoistiske ønske og ikke på bakgrunn av barnas behov. Men jeg tror heller ikke at det nødvendigvis er barnas behov som alltid ligger bak valg om å være mye hjemme når barna er små. Ofte blir barnas behov brukt som vikarierende motiv for å kunne velge å holde seg utenfor arbeidslivet.

Applaus. Største barnet mitt var ikke mer enn 10 mnd da jeg forstod at hun trenger noe barnehagen kan tilby som jeg ikke kan tilby. Og jeg tror ikke det er fordi jeg er en dårlig mor...

[frosken]

''Hvis du kun fullførte ungdomsskolen for 25 år siden, og har vært i et lavtlønnsyrke, så kan det være vanskelig å få tatt en høyere utdanning nå''

Så var også det et valg man tok. Tidligere valg har også konsekvenser.Så kan man jo unnskylde seg med at man ikke visste bedre da man var 16, 17, 18 år. Men så har man jo i 25 år valgt å ikke gjøre noe med det.

Poenget er vel hvilke valg man har her og nå og i fremtiden - det man har gjort tidligere får man ikke gjort noe med.

Jeg har stor tro på betydningen av at hver og en av oss tar ansvar i våre egne liv og ser alvoret i at de valg vi tar har betydning for vår fremtid. Allikevel mener jeg man skal være ydmyk i forhold til det faktum at det er forskjell på hvilke valgmuligheter mennesker har.