Grr,er så lei av ødelagte leker!!

[Gjest Lara P]

Ut fra de fleste svar her virker det som om jeg er litt for streng her i forhold til hva jeg kan forvente av en 4-åring. Jeg tar det til meg og skal svelge unna en del irritasjon når jeg ser poden sitter der og knekker på lekene sine og heller se på et som en nyttig utvikling i hans "forskertrang". Samtidig vil jeg følge med å gi ettertrykkelig beskjed når jeg ser at ting er på gang. For øvrig har han mange leker som tåler mye,men likevel på et underlig vis så får han det til.

Jeg har ennå ikke opplevd at han demonterer ting,han bare ødelegger For øvrig er søsteren helt lik.

Noen her lurte på om han kunne oppfatte hva som var kult eller ikke kult. Men det er ikke mor som bruker det begrepet,det er poden selv som sier det om sine ting/klær:-)

[Gjest Elextra]

Tror ikke jeg ville brydd meg med å bli så irritert og engasjert som du. Leker er til for å lekes med, og blir de ødelagt er det ingen tragedie. Får han favorittleker ødelagt flere ganger, er vel det også en grei måte å lære på.

Til orientering har jeg selv to små gutter som irriterende nok stadig skal kaste alle mulige slags leker rundt (de skal liksom hoppe og fly), og ting blir ofte ødelagt her også.

[tonie]

Har dere sagt det nå først? Det var sannelig på tide. Ikke kjøp nye leker på en stund nå, så skal du se han begynner å ta bedre vare på ting:)

[Gjest Valnøtt]

Ut fra de fleste svar her virker det som om jeg er litt for streng her i forhold til hva jeg kan forvente av en 4-åring. Jeg tar det til meg og skal svelge unna en del irritasjon når jeg ser poden sitter der og knekker på lekene sine og heller se på et som en nyttig utvikling i hans "forskertrang". Samtidig vil jeg følge med å gi ettertrykkelig beskjed når jeg ser at ting er på gang. For øvrig har han mange leker som tåler mye,men likevel på et underlig vis så får han det til.

Jeg har ennå ikke opplevd at han demonterer ting,han bare ødelegger For øvrig er søsteren helt lik.

Noen her lurte på om han kunne oppfatte hva som var kult eller ikke kult. Men det er ikke mor som bruker det begrepet,det er poden selv som sier det om sine ting/klær:-)

Min oppfatning er at man ikke får bra nok leker, slike som er akkurat som ungene vil ha dem.

Min eldste ønsket seg en svømmekrokodille som kunne fly helt alene da han var liten. Sånt skulle man fått tak i :-)

Ellers så får de leke med lekene slik de ønsker det selv. Om de bare ødelegger dem og tester hvor mye man på tygge på en dukkefot for at plasten skal bli myk, eller forskjellen på spretten i en liten lekebil av metall ned trappa kontra en gravemaskin i plast... Er ikke så farlig så lenge de lærer :-)

[Gjest Lara P]

Har dere sagt det nå først? Det var sannelig på tide. Ikke kjøp nye leker på en stund nå, så skal du se han begynner å ta bedre vare på ting:)

Å nei du,vi har ikke begynt akkurat nå.Dette har vi snakket om hele tiden. Men noen unger er vel bare sånn at det ikke er så farlig om ting går i stykker....Vi har to....

[tonie]

Å nei du,vi har ikke begynt akkurat nå.Dette har vi snakket om hele tiden. Men noen unger er vel bare sånn at det ikke er så farlig om ting går i stykker....Vi har to....

Dere snakker om det, javisst, men gjør dere alvor av det? Det må dere jo selvsagt også

[Gjest Lara P]

Dere snakker om det, javisst, men gjør dere alvor av det? Det må dere jo selvsagt også

Jepp,snakket OG tatt vekk når vi har advart på forhånd. Er konsekvent på at når vi sier noe,så gjennomfører vi. Akkurat det funker veldig godt på andre ting.Så når vi sier at reaksjonene blir slik og slik,vet ungene at da blir det også slik:-)

Det er ingenting som irriterer meg mer enn foreldre som klager på at ungene ikke lyer,eller skjønner at det er alvor når det ikke er konsekvens mellom ord og handling.

[Gjest Lara P]

Jeg er ikke helt med på denne tanken om at det er helt vanlig for fireåringer og utforske leker ved å slenge fra seg og tråkke på dem.

Akkurat som trådstarter her så ville jeg nok tatt tak i slik oppførsel og vist at den ikke er akseptabel. For om barna får lov å behandle sine egne leker på den måten så overføres jo den type oppførsel til andre situasjoner også, for eksempel når de leker med leker til venner. Kanskje også til andre ting i huset. Jeg synest at en slik oppførsel oser av holdningen "pytt, er det så farlig da..." og ville ikke akseptert det. Ville vel i første omgang tatt fra han leker som han ikke behandlet ordentlig tror jeg.

Når det er sagt så har jeg full forståelse for at noen barn er "mekkere" som elsker å ta fra hverandre, sjekke hva som er inni osv. Dette ville jeg ikke nektet barna å gjøre. Jeg skjønner jo at det er spennede og lærerrikt er det jo også:-) Om barnet gjorde slik med alle bilene sine så ville jeg rett og slett bare kjøpt inn billigbiler fra Nille og ryddet vekk det han har av dyrere, ordentlige leketøy. Dette kan jo være en fase som går over og da kan man velge å ta fram leker som har blitt ryddet vekk.

Men å være interessert i å mekke og skru forsvarer ikke en "la det skure-holdning" der men tråkker på ting og knekker av deler.

Takk grot:-) Følte meg som et lite monster en stund her...Godt å høre at noen er litt enig med meg:-)

[black wealch]

Ut fra de fleste svar her virker det som om jeg er litt for streng her i forhold til hva jeg kan forvente av en 4-åring. Jeg tar det til meg og skal svelge unna en del irritasjon når jeg ser poden sitter der og knekker på lekene sine og heller se på et som en nyttig utvikling i hans "forskertrang". Samtidig vil jeg følge med å gi ettertrykkelig beskjed når jeg ser at ting er på gang. For øvrig har han mange leker som tåler mye,men likevel på et underlig vis så får han det til.

Jeg har ennå ikke opplevd at han demonterer ting,han bare ødelegger For øvrig er søsteren helt lik.

Noen her lurte på om han kunne oppfatte hva som var kult eller ikke kult. Men det er ikke mor som bruker det begrepet,det er poden selv som sier det om sine ting/klær:-)

Jeg synes det er forskjell på forskertrang, og vandalisme.

Om det tråkkes og kastes leier vilt rundt, ville jeg ikke akseptert det! Det går på oppførsel og folkeskikk, og er ikke noe særlig i forhold til når han er på besøk hos andre heller. Det bør en 4-åring, og yngre barn også, kunne lære.

Om det ryker noen leker når man leiker litt røft med de, eller skrues/fikles på, er en annen ting som nok må aksepteres.

[Gjest Lara P]

Jeg synes det er forskjell på forskertrang, og vandalisme.

Om det tråkkes og kastes leier vilt rundt, ville jeg ikke akseptert det! Det går på oppførsel og folkeskikk, og er ikke noe særlig i forhold til når han er på besøk hos andre heller. Det bør en 4-åring, og yngre barn også, kunne lære.

Om det ryker noen leker når man leiker litt røft med de, eller skrues/fikles på, er en annen ting som nok må aksepteres.

Enig!!

Problemet er at når han er hos andre,spesielt fetteren sin så ryddes det vekk leker han er redd for. Ikke noe kjekt,men jeg forstår det godt. Jeg aksepterer fullt ut at leker kan bli ødelagt ved uhell,men det er det andre jeg er fortvilet over.

[tonie]

Jepp,snakket OG tatt vekk når vi har advart på forhånd. Er konsekvent på at når vi sier noe,så gjennomfører vi. Akkurat det funker veldig godt på andre ting.Så når vi sier at reaksjonene blir slik og slik,vet ungene at da blir det også slik:-)

Det er ingenting som irriterer meg mer enn foreldre som klager på at ungene ikke lyer,eller skjønner at det er alvor når det ikke er konsekvens mellom ord og handling.

Ok. Hm. Jeg tror dine er et par hakk mer uvørne enn min er:)

Det er vel ikke annet å gjøre enn å fortsette å være konsekvente. Litt kjipt hvis Nintendoen blir ødelagt og man bare rett og slett må klare seg uten. På sikt vil det kanskje hjelpe? Eller kanskje ikke;)