Barn som svarer og kjefter. 3 år

[Gjest "dumme mamma"]

Hei.

Kunne gjerne fått noen tips/råd på følgende problemstilling;

Jeg er fostermamma til et lite gull som fyller 3 snart.

Det er tydeligvis trassalder på gang, og jeg har ikke barn fra før, så jeg syns det er vanskelig å vite hvor man skal sette grenser.

Barnet svarer og kaller meg dumme mamma, din dumming, din pøbel..snakker masse masse om bæsj og tiss- uansett hvor vi er.

Nå er jeg ikke så sikker på om barnet skjønner betydningen av det å være dum på en sånn måte at det er ment som om at jeg virkelig er dum i den situasjonen. Vi har klare grenser og rutiner i heimen, da barnet har en bakgrunn som gjør det nødvendig, og det er sjelden tull i forbindelse med legging o.l.

Barnet er veldig kjærlig og avhengig av kontakten oss i mellom, trenger masse klemmer og kos, men jeg føler meg litt såret når barnet kaller med dumme mamma uansett.

Hva har dere erfart er den beste måten å handle på?

Jeg har forklart at ordet bæsj kan man si på do, eller på rommet..eller hvis man virkelig må på do, og vi har vært plasser hvor barnet har begynt å rope slike ord ut høyt og har gitt en advarsel. Dvs, at jeg sier: Hvis du sier det ordet igjen så drar vi hjem. Barnet har så gjort det-og vi har dratt hjem.

Dette har jeg gjort bevisst da det ikke skal bli tomme "løfter"/"trusler". Alt får jo en konsekvens..

Har også prøvd å ignorere ting som blir sagt, men barnet holder på helt til det får oppmerksomhet, og det gjerne fra andre...jeg mener at andre ikke skal gå inn i en situasjon og begynne å kjefte, men på den annen side så er det jo lett å oppdra andres barn.

Ja dette ble visst litt langt, men jeg håper noen har vært i samme situasjon og kan komme med noen gode tips.

[Lillemus]

"Dumme mamma!" er det beste unger kan si for å få en reaksjon fra oss. ) Det jeg pleide å si til Snuppa mi var:"Ja, stakkar deg som har så dum mamma!" Det var jo ikke morsomt må vite! Jeg skulle jo ikke jatte med og bekrefte at jeg var dum og bare le av det! Det tok ganske fort slutt da... )

Det er med andre ord en helt normal reaksjon for et barn på den alderen. Likeså tiss-og-bæsj-alderen... *Sukk* Det at barnet tester ut grenser, "drar vi virkelig hjem om jeg sier det en gang til?" er høyst normalt - det er vel heller mer betenkelig med et barn som aldri gjør noen av disse tingene. )

[AneM1365380603]

Dette høres ut som en helt normal 3-åring Jeg pleier å spørre om min 3-åring klarer å si andre ord. Jeg hjelper gjerne til, så blir hun avledet. Jeg lager ikke noe stort vesen av det, for da blir det jo bare enda mer spennende å si for å oppnå oppmerksomhet.

Når hun er sint og kaller meg for dum eller annet svarer jeg gjerne "ok, det er greit at du synes det", eller "men jeg synes du er snill". På 5-åringen min bruker jeg Lillemus sin variant. På begge funker det alldeles, og jeg tror faktisk ikke de har sagt noe sånt til meg på lenge. spesielt ikke 5-åringen.

[hidi, the scorpion]

"Dumme mamma!" er det beste unger kan si for å få en reaksjon fra oss. ) Det jeg pleide å si til Snuppa mi var:"Ja, stakkar deg som har så dum mamma!" Det var jo ikke morsomt må vite! Jeg skulle jo ikke jatte med og bekrefte at jeg var dum og bare le av det! Det tok ganske fort slutt da... )

Det er med andre ord en helt normal reaksjon for et barn på den alderen. Likeså tiss-og-bæsj-alderen... *Sukk* Det at barnet tester ut grenser, "drar vi virkelig hjem om jeg sier det en gang til?" er høyst normalt - det er vel heller mer betenkelig med et barn som aldri gjør noen av disse tingene. )

Om mitt barn hadde sagt dumme mamma, så hadde det ikke fått kontakt med meg, om barnet gjentok det, satte jeg meg ned foran barnet og sa strengt: "Det er ikke pent å si til mamman sin!" Så fortsatte jeg med mitt.

Barn tar fort et hint. Likedan med det andre. Overse først, tal strengt til barnet, og fortsett med ditt.

Lykke til med ditt herlige fostersjarmtroll;))

[Gjest "dumme mamma"]

Takk for svarene deres..det er så godt å høre at man ikke er alene her i verden. Trassing på den måten som at hyling og skriking osv er liksom forventet, spesielt hvis de er trøtte eller leie i situasjoner.

Men det er godt å høre at jeg prøver å gjøre noe riktig, for ellers er jo barnet blitt helt på lik linje med alle andre på dets alder.

Er kanskje litt mer obs siden det er et fosterbarn, men samtidig så prøver jeg ut de samme metodene jeg ville gjort om det var mitt eget barn

Kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert.

Takk dere.

[Gjest "dumme mamma"]

Om mitt barn hadde sagt dumme mamma, så hadde det ikke fått kontakt med meg, om barnet gjentok det, satte jeg meg ned foran barnet og sa strengt: "Det er ikke pent å si til mamman sin!" Så fortsatte jeg med mitt.

Barn tar fort et hint. Likedan med det andre. Overse først, tal strengt til barnet, og fortsett med ditt.

Lykke til med ditt herlige fostersjarmtroll;))

Vet ikke hvordan dette virker heller forresten, for jeg vil jo svare alle som kommer med innlegg, men må jeg da svare på det siste innlegget i tråden?? Eller må jeg svare på et og et?

[hidi, the scorpion]

Vet ikke hvordan dette virker heller forresten, for jeg vil jo svare alle som kommer med innlegg, men må jeg da svare på det siste innlegget i tråden?? Eller må jeg svare på et og et?

Det gjør du som du vil;)

Men de fleste ser på ditt svar til dem som en hyggelig tilbakemelding;)

Eller du legger svar under eget innlegg og forandrer overskriften til at jeg takker alle svar;)))

[AneM1365380603]

Takk for svarene deres..det er så godt å høre at man ikke er alene her i verden. Trassing på den måten som at hyling og skriking osv er liksom forventet, spesielt hvis de er trøtte eller leie i situasjoner.

Men det er godt å høre at jeg prøver å gjøre noe riktig, for ellers er jo barnet blitt helt på lik linje med alle andre på dets alder.

Er kanskje litt mer obs siden det er et fosterbarn, men samtidig så prøver jeg ut de samme metodene jeg ville gjort om det var mitt eget barn

Kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert.

Takk dere.

Han mangler voksnes evne til å argumentere, så da bruker han de sterkeste uttrykkene han kan når han vil si hva han mener om deg og reglene dine Se det fra hans side, så er det lettere å gå gjennom denne fasen. Jeg synes det fungerer så fint når jeg ikke hisser meg opp. Det blir ikke noe mer av det enn hennes utbrudd. Og de må jo få lov til å være sinte )

[Hugmee]

Deilig å lese om flere som har det sånn

Jeg har i hele dag blitt kalt for slem, at jeg gjør slemme ting og er slem. Av lillebror på 3,5 år. På formiddagen var det herlig og søtt. Vi har vært litt bekymret for han fordi han ikke viser noen reaksjon på tilsnakk eller kjeft, han har bare sett helt uberørt ut. Så når jeg endelig i dag fikk tilbake så ørene flagret ble jeg egentlig ganske glad selvom jeg ikke kunne vise det.

Men det er begrenset hvor mange ganger det er moro og høre det sammen med høylydt hylig en hel dag. Så da tar jeg til meg noen av tipsene du har fått her inn

[fillolin]

Innspill fra andre kan alltid være greit, men jeg tror det er viktig at du gjør det som kjennes rett for deg heller enn å følge "regler" eller "gode råd". Men slitsomt og vanskelig kan det være, det vet jeg! Noen tanker:

Jeg tror du bør jobbe litt med følelsene dine ift. "dumme mamma". Det er nok ikke så personlig ment, men henger sammen med naturlig løsrivelse, frustrasjon og begrenset ordforråd. Det er viktig at det er lov å være sint, synes jeg. Og i perioder føles jo mammaer bare dumme! Dvs. de ER dumme. Det må mammaer leve med...

Her i huset bruker vi ikke ordet trassalder, men samarbeidsalder. Vi har ikke funnet på det selv, altså, men synes det er et godt og mer dekkende ord. Barna er i en fase der de i større grad skal og kan bestemme selv, forstå konsekvenser, finne seg sjæl, rett og slett. Det er en sunn og nødvendig utvikling. Krevende for både små og store, men hvis de bare møtes med regler og grenser og konsekvenser vil de kunne bli hemmet i evnen til selvstendighet, til å ta og stå for egne valg, bli usikre på seg selv og egne evner m.m.

Det med bæsj og tiss fikk jeg ikke helt tak i, vet ikke om du er spesielt følsom for det, men det er jo også naturlig i en periode. Hvis han bruker det uvanlig mye og uvanlig upassende kan det være fordi han har sett at du reagerer... Det virker også som du varierer mellom ignorering og temmelig kontante reaksjoner. Det er ikke alltid så lurt. Personlig er jeg ingen tilhenger av atferdsterapeutiske teknikker, men såpass vet jeg at ignorering er en ekstremt krevende teknikk! Det virker nemlig bare når du makter det 100%. Hvis en avogtil ikke klarer å ignorere blir det nemlig noe som heter intermitterende forsterkning (hvis jeg husker rett) og det er ekstra effektivt: barnet vet ikke når du vil reagere, bare at det vil skje, og vil prøve ekstra hardt og på mange forskjellige måter helt til det får en reaksjon. Kanskje skal du rett og slett bare si det til ham det du føler, hva det nå måtte være. Og om det er noen andre der som du er redd føler seg støtt så går det kanskje an å snakke om det med dem ogås på en måte som ikke er krenkende for barnet?

Ellers tror jeg det beste rådet i slike krevende faser er å få nok hvile, nok gode opplevelser og helst noen å dele hverdagen og de vanskelige situasjonene med. Og hvis du ikke allerede har lest noe av Jesper Juul vil jeg anbefale det på det aller sterkeste! Dess mer, dess bedre

[PieLill]

Tiss og bæsj hører hjemme på do. Så der får man være om man absolutt må si slike ord. Også andre stygge ord og skit og lort kan forvises til do.

Til å beygnne med med kort advarsel først.(Advarsel er _ikke_ en lang for klaring, kun en kort påminnelse om konsekvens.) Etter hvert kan skitprat sendes rett på do. Gjør dooppholdet så langt at det blir skikkelig kjedelig.

Vær for øvrig bestemt, men også så følelsesmessig uinteressert og uengasjert som mulig. Omtrent som man distre plukker opp noen rusk mens man er egasjert i en samtale.

Å dra hjem pga denne type oppførsel kan kanskje gi barnet for mye makt over avgjørelser som påvirker andre også. Unntaket er når man gjør besøket ene og alene for barnets skyld.

Kjedelige, men udramatiske konsekvenser i kombinasjon med minimal oppmerksomhet, drama og bestyrtelse fungerer ofte godt. Dramafaktor ned, kjedsomhet og "ikke-oppmerksomhet" opp.

Det går også an å instruere omgivelsene om at det vil være svært hjelpsomt om de ignorerer fullstendig og lar dere ordne opp.

mvh

[PieLill]

Jeg velger å ta det som et kompliment når ungene vræler dumme mamma, eller kommer med en "eldre" utgave av utsagnet.

Kommer ikke for det meste de kommentarene når vi har gjort noe riktig? Når vi har trosset både barnets og vår egen kortsiktige bekvemmelighet til fordel for fornuft og framtid. Kommer ikke frustrasjonen fordi vi ikke har latt oss manipulere? Fordi vi har oppført oss som voksne og tatt ansvar? Fordi vi har gitt barnet den dyrebare gaven klare grenser og forutsigbarhet er?

Selvsagt gjør man ikke alltid riktig. Og selvsagt må man utøve stor grad av sunn selvkritikk.

Men når vi vet vi gjør rett, bør vi gi oss selv en god klapp på skulderen og fryde oss over hvor flinke vi er når barna står der å freser. (Selvsagt ikke på en synlig måte som ydmyker barna.)

En av mine opplevde forresten "Ja, stakkars deg som har en så dum mamma!" som så frustrerende og ydmykende at jeg måtte finne på noe annet. Men på andre barn kan den funke godt.

mvh

[Gjest mora2]

Jeg velger å ta det som et kompliment når ungene vræler dumme mamma, eller kommer med en "eldre" utgave av utsagnet.

Kommer ikke for det meste de kommentarene når vi har gjort noe riktig? Når vi har trosset både barnets og vår egen kortsiktige bekvemmelighet til fordel for fornuft og framtid. Kommer ikke frustrasjonen fordi vi ikke har latt oss manipulere? Fordi vi har oppført oss som voksne og tatt ansvar? Fordi vi har gitt barnet den dyrebare gaven klare grenser og forutsigbarhet er?

Selvsagt gjør man ikke alltid riktig. Og selvsagt må man utøve stor grad av sunn selvkritikk.

Men når vi vet vi gjør rett, bør vi gi oss selv en god klapp på skulderen og fryde oss over hvor flinke vi er når barna står der å freser. (Selvsagt ikke på en synlig måte som ydmyker barna.)

En av mine opplevde forresten "Ja, stakkars deg som har en så dum mamma!" som så frustrerende og ydmykende at jeg måtte finne på noe annet. Men på andre barn kan den funke godt.

mvh

Hihi, bra skrevet og tenkt Pielill!

Og du har så rett, så rett..

Foreldre SKAL være dumme til tider ;0)

[Gjest "dumme mamma"]

Innspill fra andre kan alltid være greit, men jeg tror det er viktig at du gjør det som kjennes rett for deg heller enn å følge "regler" eller "gode råd". Men slitsomt og vanskelig kan det være, det vet jeg! Noen tanker:

Jeg tror du bør jobbe litt med følelsene dine ift. "dumme mamma". Det er nok ikke så personlig ment, men henger sammen med naturlig løsrivelse, frustrasjon og begrenset ordforråd. Det er viktig at det er lov å være sint, synes jeg. Og i perioder føles jo mammaer bare dumme! Dvs. de ER dumme. Det må mammaer leve med...

Her i huset bruker vi ikke ordet trassalder, men samarbeidsalder. Vi har ikke funnet på det selv, altså, men synes det er et godt og mer dekkende ord. Barna er i en fase der de i større grad skal og kan bestemme selv, forstå konsekvenser, finne seg sjæl, rett og slett. Det er en sunn og nødvendig utvikling. Krevende for både små og store, men hvis de bare møtes med regler og grenser og konsekvenser vil de kunne bli hemmet i evnen til selvstendighet, til å ta og stå for egne valg, bli usikre på seg selv og egne evner m.m.

Det med bæsj og tiss fikk jeg ikke helt tak i, vet ikke om du er spesielt følsom for det, men det er jo også naturlig i en periode. Hvis han bruker det uvanlig mye og uvanlig upassende kan det være fordi han har sett at du reagerer... Det virker også som du varierer mellom ignorering og temmelig kontante reaksjoner. Det er ikke alltid så lurt. Personlig er jeg ingen tilhenger av atferdsterapeutiske teknikker, men såpass vet jeg at ignorering er en ekstremt krevende teknikk! Det virker nemlig bare når du makter det 100%. Hvis en avogtil ikke klarer å ignorere blir det nemlig noe som heter intermitterende forsterkning (hvis jeg husker rett) og det er ekstra effektivt: barnet vet ikke når du vil reagere, bare at det vil skje, og vil prøve ekstra hardt og på mange forskjellige måter helt til det får en reaksjon. Kanskje skal du rett og slett bare si det til ham det du føler, hva det nå måtte være. Og om det er noen andre der som du er redd føler seg støtt så går det kanskje an å snakke om det med dem ogås på en måte som ikke er krenkende for barnet?

Ellers tror jeg det beste rådet i slike krevende faser er å få nok hvile, nok gode opplevelser og helst noen å dele hverdagen og de vanskelige situasjonene med. Og hvis du ikke allerede har lest noe av Jesper Juul vil jeg anbefale det på det aller sterkeste! Dess mer, dess bedre

Jeg er ikke spesielt følsom for ordene tiss og bæsj o.l, men det er jo andre rundt som ikke ønsker at barnet skal lære dette til sine barn. I dag har jeg fått høre sikkert 30 ganger at jeg er bæsjemamma, du er en bæsjebleie osv. Og ikke minst dumme mamma, du er slem. Slemme mamma...jeg henger meg på det innlegget som mora2 skrev, men det er uansett greit å vite hvordan man kan bli kvitt denne uvanen.

Merker jo at det er litt avhengig av aktivitetsnivået å, f.eks har det vært litt mye innedag i dag, pga utrolig dårlig vær..og jeg har prøvd å aktivisere barnet så mye som mulig, og utsagnene kom i forbindelse med at jeg skulle lage middag og henge opp tøy..så etter at jeg har lest innleggene her, har jeg fått en følelse av at barnet har et enormt behov for å bli sett.

Jaja, vi skal nå få plukket bort dette etterhvert, og jeg skjønner jo nå at det er mange måter og gjøre det på, og at det er opp til hvert enkelt barn hvilken metode som fungerer best..

Takk for alle innspill

[PieLill]

Han mangler voksnes evne til å argumentere, så da bruker han de sterkeste uttrykkene han kan når han vil si hva han mener om deg og reglene dine Se det fra hans side, så er det lettere å gå gjennom denne fasen. Jeg synes det fungerer så fint når jeg ikke hisser meg opp. Det blir ikke noe mer av det enn hennes utbrudd. Og de må jo få lov til å være sinte )

''Han mangler voksnes evne til å argumentere, så da bruker han de sterkeste uttrykkene han kan når han vil si hva han mener ..."

Omtrent samme prinsipp som banning altså...

;-)

Kunne ikke dy meg.

mvh