Distriktspsykiatriske sentre med dårlig attest

[Gjest efexorus]

Distriktspsykiatriske sentre med dårlig attest

S Opjordsmoen

Myndighetene har satset på desentralisering av psykisk helsevern. Det er delte meninger om det har vært vellykket.

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1449258

Fastlegene ga best vurdering av fagkompetansen ved de distriktspsykiatriske sentrene. Gjennomsnittet var 55 på kompetansedimensjonen (skala 0 - 100 hvor 100 er best). Fastlegene vurderte veiledningen fra sentrene og bemanningssituasjonen som dårligst, med en gjennomsnittskår på henholdsvis 30 og 45. Det var stor forskjell i gjennomsnittsskårer mellom de distriktspsykiatriske sentrene på alle dimensjoner. Størst forskjell var det på veiledningsdimensjonen; beste gjennomsnittsskår var 58 og dårligste 8. Det var mange signifikante forskjeller mellom sentrene og landsgjennomsnittet, og på veiledningsdimensjonen var gjennomsnittsskåren til 20 sentre signifikant ulik gjennomsnittet til de andre sentrene.

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1445910

Dette viser vel at legeforeningen også har engasjert seg i den mislykkede desentraliseringen av psykiatrien. Hvis du feks hadde hatt kreft, ville du blitt behandlet på et "distriktskreft senter" , eller ville du fått behandling på randiumshospitalet der spesialkompetansen og ressursene er størst?? Jeg synes valget er klart! Hvis man tenker på at over 500 mennesker(dobbelt så mange som trafikkdrepte hvert år tar livet sitt som følge av sinnslidelse er det noe man må ta alvorlig. Jeg mener også å ha lest at minst en tredjedel av alle sykemeldte/uføre skyldes psykiske lidelser.

[serenity777]

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg synes psykiatrien har blitt vesentlig bedre og mere kompetent, enn da jeg kom inn i den i 92.

I 92 hadde man dårlige medisiner, man ble svært dårlig av, og på nedre romerike der jeg bodde var det 24 psykehusplasser på en befolkning på rundt 100 000 mennesker. Så jeg ble tvangsinnlagt på en avdeling med plass til 14 stykker, lenge nok til at de kunne tvangsmedisinere meg. Og så skippe meg over på et psykehjem, med kroniske schizofrene, og svært dårlige mennesker som pleiere. Der ble jeg gående på 16 mg haldol, og slite med alt, klarte ikke engang knyte skolissene mine, dette var bivirkninger og jeg måtte vente i 3 uker for at en tilsynspsykiater gadd se på det.

Nå i de siste årene har jeg fått behagelige medisiner, hyggelige hjelpere og sluppet å bli innlagt. Takket være DPS som har god kapasitet o.l.

psykiatrien i dag, er etter min erfaring kvantesprang foran slik den var.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg synes psykiatrien har blitt vesentlig bedre og mere kompetent, enn da jeg kom inn i den i 92.

I 92 hadde man dårlige medisiner, man ble svært dårlig av, og på nedre romerike der jeg bodde var det 24 psykehusplasser på en befolkning på rundt 100 000 mennesker. Så jeg ble tvangsinnlagt på en avdeling med plass til 14 stykker, lenge nok til at de kunne tvangsmedisinere meg. Og så skippe meg over på et psykehjem, med kroniske schizofrene, og svært dårlige mennesker som pleiere. Der ble jeg gående på 16 mg haldol, og slite med alt, klarte ikke engang knyte skolissene mine, dette var bivirkninger og jeg måtte vente i 3 uker for at en tilsynspsykiater gadd se på det.

Nå i de siste årene har jeg fått behagelige medisiner, hyggelige hjelpere og sluppet å bli innlagt. Takket være DPS som har god kapasitet o.l.

psykiatrien i dag, er etter min erfaring kvantesprang foran slik den var.

Jeg er enig med deg. Psykiatrien har hatt et betydelig løft de siste årene.

Dette skyldes i hovedsak tre forhold:

1. Langt mer penger.

2. Satsing på kompetanseoppbygging.

3. Psykodynamikken og dens apostler har mistet mye av sin innflytelse. Om 10 år er de forhåpentligvis historie.

[frosken]

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg synes psykiatrien har blitt vesentlig bedre og mere kompetent, enn da jeg kom inn i den i 92.

I 92 hadde man dårlige medisiner, man ble svært dårlig av, og på nedre romerike der jeg bodde var det 24 psykehusplasser på en befolkning på rundt 100 000 mennesker. Så jeg ble tvangsinnlagt på en avdeling med plass til 14 stykker, lenge nok til at de kunne tvangsmedisinere meg. Og så skippe meg over på et psykehjem, med kroniske schizofrene, og svært dårlige mennesker som pleiere. Der ble jeg gående på 16 mg haldol, og slite med alt, klarte ikke engang knyte skolissene mine, dette var bivirkninger og jeg måtte vente i 3 uker for at en tilsynspsykiater gadd se på det.

Nå i de siste årene har jeg fått behagelige medisiner, hyggelige hjelpere og sluppet å bli innlagt. Takket være DPS som har god kapasitet o.l.

psykiatrien i dag, er etter min erfaring kvantesprang foran slik den var.

Slike erfaringer er viktig at blir formidlet :-) Alt for ofte fokuseres kun på det som ikke fungerer.