Ekkel nabogutt

[Gjest Litt irrirtert]

Vi har nettopp flyttet og ble gals da gutten vår på 7 år fikk en kamerat med en gang.Han er 10 år.Dem har ikke leket sammen mange ganger men sist gang kom sønnen min hjem etter å ha vært inne hos han og sa at han låste han ikke på rommet det til Bestemora ot han hadde sparket han og tok kvelertak på han.jeg tror ikke at X har gjort det for han er jo en sånn en rolig gutt sa hun.Neste dag kikket vi ut og så han guttet sto å kastet stein på noen vinduer i nabo blokken.Etter det sa sønnen min at neste gang X spørr jeg vil ut kan du si at jeg må spise eller noe for jeg vil ikke leke med han.Er det greit at jeg "lyver" for å beskytte sønnen min?

[brilleslangen]

sannsynligvis har den andre gutten en lek som er litt vel voldsom for din gutt(aldersforskjellen tatt i betraktning)... og ikke nødvendigvis gjør ting for å være slem....

Synes det kunne være greit med en samtale med den andre guttens foreldre jeg. Ikke for å kritisere, men fortelle at demses gutt kommer for å leke med din gutt av og til, og at det jo er koselig(for det er det jo egentlig... om ikke din gutt hadde blitt skremt), men siden alders og styrkeforskjellen er såpass stor mellom guttene så blir din gutt litt redd han andre fordi det blir en litt for voldsom lek.. Og så spørre de andre om de kan snakke med sin gutt om det å ta det litt mer med ro og minne ham på at de barna som er mindre også tåler litt mindre...

Og hvis ikke det hjelper... og den andre fortsetter å være voldsom, så synes jeg det burde være ok med en nødløgn. Kan jo bare si at det ikke passer i dag. Trenger ikke utbrodere det mer, og akkurat DET at det ikke passer, trenger jo ikke være løgn engang... lykke til

[PieLill]

Du kan jo hjelpe ham litt i starten og si at det ikke passer akkurat nå / i dag. Ikke begrunn hvorfor det ikke passer. Det er fullstendig unødvendig og et dårlig eksempel og dikte en lett gjennomskuelige, usann unnskyldning. Ingen har noe med hvorfor det ikke passer. Så begrens deg til fakta.

Det er en norsk tvangstanke at man skal behøve å holde på med slike tåpelige unnskyldninger og bortforklaringer hver gang man sier nei takk.

Men etter hvert er det nok best for ditt barn at han lærer seg å selv sette grenser og rett og slett si at han ikke kan eller har lyst.

Selvsagt vil et barn som er i en slik underlegen i en situasjon trenge mye hjelp, støtte og veiledning og iblant at man styrer situasjonen for dem.

mvh