Barn med tilknyttningsforstyrrelser

[Gjest anonym nå1]

Hei, vi har et barn som er adoptert fra Thailand og har fått greie på at h*n har tilknyttningsforstyrrelse. Vi har nok tenkt tanken en stund. Vi sliter veldig på hjemmebane, men ingenting iforhold til andre som skole, venner etc. Trenger råd og evt kontakt med andre i samme situasjon. Er det noen her som har erfaring med dette? Vi føler oss slitne og hjelpesløse akkurat nå.

[BMS!]

Hei!

Jeg har dessverre ikken noen råd å komme med, men tenkte nettopp på dette innlegget nå når jeg var innom verdensbarn.no

I Rogaland skal di ha ett foredrag om dette. Håper du bor nærheten.

Se info på http://www.verdensbarn.no

Ha en flott dag

[BMS!]

Her er en link til:

http://www.haarklou.no/

Du kan jo sende en epost, å se om han kan hjelpe deg å besvare dine spørsmål om du ikke bor i nærheten.

Vennlig hilsen

[Koreandra]

Hei. Vårt eldste barn, gutt 5 år og adoptert fra Korea har hatt og har tilknyttningsforstyrrelse. Han har avist oss helt fra han var baby, han gråt mye og var veldig urolig, dårlig med blikkontakt, slått meg(mor) MYE, han var veldig ukritisk til hvem han satt på fanget til, aviste alle mine veninner og alle damene i barnehagen og mye mer. Dette har vært en utrolig "reise" som jeg kaller det, og en veldig ensom kamp. MEN vi har jobbet masse med sønnen vår, og vi har fått flotte resultater. Vi har bla hatt kontakt med Joakim Haarklaa, og det har gitt oss både tro på at det nytter, og støtte til å løse problemene. Vi har tatt imot den psykiske smerten vår sønn har hatt med masse kjærlighet, trøstet ham uansett, hans handlinger har fått tydelige konsekvenser, og vi vært tilstede for ham hele tiden jeg vet at det nytter, så stå på videre. Hilsen meg

[BMS!]

Hei. Vårt eldste barn, gutt 5 år og adoptert fra Korea har hatt og har tilknyttningsforstyrrelse. Han har avist oss helt fra han var baby, han gråt mye og var veldig urolig, dårlig med blikkontakt, slått meg(mor) MYE, han var veldig ukritisk til hvem han satt på fanget til, aviste alle mine veninner og alle damene i barnehagen og mye mer. Dette har vært en utrolig "reise" som jeg kaller det, og en veldig ensom kamp. MEN vi har jobbet masse med sønnen vår, og vi har fått flotte resultater. Vi har bla hatt kontakt med Joakim Haarklaa, og det har gitt oss både tro på at det nytter, og støtte til å løse problemene. Vi har tatt imot den psykiske smerten vår sønn har hatt med masse kjærlighet, trøstet ham uansett, hans handlinger har fått tydelige konsekvenser, og vi vært tilstede for ham hele tiden jeg vet at det nytter, så stå på videre. Hilsen meg

Heia!!!!

Husker du begge fornavnene mine + hotmail.com send meg gjerne en mail :-D For eks. [email protected]

Med forbehold at nicket ditt kun minner på henne jeg tror du er.

Hils mann og barn

mann og barn hilser herfra.... (mest mann da, sønn ligger å sover, håper jeg i alle fall)

[BMS!]

Hei. Vårt eldste barn, gutt 5 år og adoptert fra Korea har hatt og har tilknyttningsforstyrrelse. Han har avist oss helt fra han var baby, han gråt mye og var veldig urolig, dårlig med blikkontakt, slått meg(mor) MYE, han var veldig ukritisk til hvem han satt på fanget til, aviste alle mine veninner og alle damene i barnehagen og mye mer. Dette har vært en utrolig "reise" som jeg kaller det, og en veldig ensom kamp. MEN vi har jobbet masse med sønnen vår, og vi har fått flotte resultater. Vi har bla hatt kontakt med Joakim Haarklaa, og det har gitt oss både tro på at det nytter, og støtte til å løse problemene. Vi har tatt imot den psykiske smerten vår sønn har hatt med masse kjærlighet, trøstet ham uansett, hans handlinger har fått tydelige konsekvenser, og vi vært tilstede for ham hele tiden jeg vet at det nytter, så stå på videre. Hilsen meg

Hei igjen forresten!

Du har selvsagt blitt forklart, regner jeg med hvorfor det går mest uttover mor og damer forøvrig? Det er fordi at det er fostermor han var mest knyttet til, og derfor er det ofte menn som først blir godtatt (var det her også, for meg og BPS.)

Det er kvinner han føler seg sviktet av, og derfor også syns det er vannskelig å skape nye tillittsforhold til kvinner i sær.

Ja, men dette kan du bedre enn meg, ville bare nevne det....

Håper vi snakkes snart/skrives snart.

Stor klem fra meg

ps. Det er også sundt for videre utvikling at han har reaksjoner, enn at han ikke hadde hatt det. Men igjen, jeg er ingen ekspert

[Koreandra]

Heia!!!!

Husker du begge fornavnene mine + hotmail.com send meg gjerne en mail :-D For eks. [email protected]

Med forbehold at nicket ditt kun minner på henne jeg tror du er.

Hils mann og barn

mann og barn hilser herfra.... (mest mann da, sønn ligger å sover, håper jeg i alle fall)

Hei BMS Ja, det er den du tror det er, har det samme nicket fremdeles. Fikk forklart av Joakim H. at det ofte er mamma og kvinner generelt det går utover. Dette kalles projeksjon, og det er egentlig ikke meg han ville til livs, men bio mor. Skulle vel ønske vi var litt mer forberedt på at dette kunne skje, men vi ante ikke hva dette var den første tiden. Og det rare er jo at det føles som om det bare var vi som opplevde dette, ingen snakker om at barnet deres har store tilknytningsproblemer. Er alt bra hos dere? Hils masse du og

[BMS!]

Hei BMS Ja, det er den du tror det er, har det samme nicket fremdeles. Fikk forklart av Joakim H. at det ofte er mamma og kvinner generelt det går utover. Dette kalles projeksjon, og det er egentlig ikke meg han ville til livs, men bio mor. Skulle vel ønske vi var litt mer forberedt på at dette kunne skje, men vi ante ikke hva dette var den første tiden. Og det rare er jo at det føles som om det bare var vi som opplevde dette, ingen snakker om at barnet deres har store tilknytningsproblemer. Er alt bra hos dere? Hils masse du og

Hei!

Sender en melding til tremenningen min så jeg får mail adressen din igjen..... OK????

Klemmer fra meg

[BMS!]

Hei!

Sender en melding til tremenningen min så jeg får mail adressen din igjen..... OK????

Klemmer fra meg

mente selvsagt datteren til tremenningen min....

klemmer igjen...

melding sent

[Gjest anonym9]

Ja, tilknytningsforstyrrelse kan jeg mye om og tror det rett og slett er et tabu område i adopsjonsmiljøet. Frykt for stigmatisering og problemfokusering er så overdrevet at de barna som har dette ikke får den hjelpen de trenger. BUPP tør ikke stille diagnosen fordi behandlingen er tøff og må gjøres av mor selv. Det er også slik at årsaken ligger hos mor i første 2-3 leveår og kan være vanskelig og konfrontere foreldrene med. Har en følelse av at mange rtf barn går ut av bupp med en adhd diagnose, noe som er tragisk da de får feil behandling.

Joachim Haarklou er den eneste jeg vet om som behandler dette. Du er ikke alene og det kunne kanskje være på tide at vi med disse barne danner en forening.

[Gjest anonym nå1]

Ja, tilknytningsforstyrrelse kan jeg mye om og tror det rett og slett er et tabu område i adopsjonsmiljøet. Frykt for stigmatisering og problemfokusering er så overdrevet at de barna som har dette ikke får den hjelpen de trenger. BUPP tør ikke stille diagnosen fordi behandlingen er tøff og må gjøres av mor selv. Det er også slik at årsaken ligger hos mor i første 2-3 leveår og kan være vanskelig og konfrontere foreldrene med. Har en følelse av at mange rtf barn går ut av bupp med en adhd diagnose, noe som er tragisk da de får feil behandling.

Joachim Haarklou er den eneste jeg vet om som behandler dette. Du er ikke alene og det kunne kanskje være på tide at vi med disse barne danner en forening.

Hei og takk for svar:-) Ja føler at dette er et tema som ikke skal snakkes om. Vi har kjent dette på kroppen siden vi var på hentereise. Denne reisen var spesiell med alle følelser man kan tenke seg. Så jo at andre som hentet samtidig ikke hadde det slik vi hadde og frem til i dag. Skulle ønske man kunne komme sammen ja. Merker allerede nå at når je vet mer om hvorfor og at det ikke er jeg som har ødelagt gutten så er ting enklere med en gang. Men han har avvist bare meg siden vi hentet. Min man har ikke hatt det slik. Men ang andre ting på oppførsel etc så merker vi alle det innenfor huset her. Heldigvis har vi det ikke i skole og andre steder enn hjemme. Og det er jo bra for han. Så vi får bare jobbe og jobbe, men føler jeg trenger flere å snakke med og lurer fælt på om vi har tatt tak i det for sent..flere år siden vi kom hjem. Trenger og å lære mer om dette. Han har mange av symtomene men ikke alle nå.Skulle ønske man slapp å føle at man skal være anonym i en slik situasjon. Husker vi ringte Verdens Barn om noe av dette ikke lenge etter vi fikk han hjem og da svarte de at når barnet er kommet hjem er det foreldrenes oppgave å løse evt problemer. Trodde jo at man kunne snakke med noen i VB etter hjemkomst og slik som Adopsjonsforum har..såkalt ettervern.

[Koreandra]

Ja, tilknytningsforstyrrelse kan jeg mye om og tror det rett og slett er et tabu område i adopsjonsmiljøet. Frykt for stigmatisering og problemfokusering er så overdrevet at de barna som har dette ikke får den hjelpen de trenger. BUPP tør ikke stille diagnosen fordi behandlingen er tøff og må gjøres av mor selv. Det er også slik at årsaken ligger hos mor i første 2-3 leveår og kan være vanskelig og konfrontere foreldrene med. Har en følelse av at mange rtf barn går ut av bupp med en adhd diagnose, noe som er tragisk da de får feil behandling.

Joachim Haarklou er den eneste jeg vet om som behandler dette. Du er ikke alene og det kunne kanskje være på tide at vi med disse barne danner en forening.

Hei igjen. Jeg er så enig med deg i forhold til at dette med tilknyttningsforstyrrelser er et tabu område. Det er så trist at dette skal være en SÅ ensom kamp for barnet det gjelder og foreldrene. JA, vi bør danne en egen forening hvor vi kan støtte hverandre, dele erfaringer og rett og slett få et pusterom sammen med andre som forstår hva du går igjennom. Det er viktig å være klar på at det er tilknyttningsforstyrrelse barnet ditt har , og ikke ADHD. Det er veldig like symptomer på disse to diagnosene, men her kjenner mor barnet best, sånn er det bare.

Jeg er mer enn gjerne med i slik "gruppe", og jeg er så takknemmelig for at noen tør å ta dette opp på Dol. Tusen takk.

[avidi]

Vil bare ønske lykke til til alle der som sliter og håpe at det ordner seg etterhvert.

Har ikke egen erfaring med dette, da vi er så priviligerte at vi har en fantatisk snill, kjærlig og glad gutt.

[Gjest Tenke før man skriver?]

Vil bare ønske lykke til til alle der som sliter og håpe at det ordner seg etterhvert.

Har ikke egen erfaring med dette, da vi er så priviligerte at vi har en fantatisk snill, kjærlig og glad gutt.

Så unødvendig og upassende den siste kommentaren din der var!

Ellers er jeg enig med første del av innleggetet ditt, håper dere som sliter med dette får hjelp og støtte til å klare utfordringene dere måtte ha..

[avidi]

Så unødvendig og upassende den siste kommentaren din der var!

Ellers er jeg enig med første del av innleggetet ditt, håper dere som sliter med dette får hjelp og støtte til å klare utfordringene dere måtte ha..

Litt hårsår?

Vi er i den heldige situasjonen at vårt barn har det bra. Jeg rakker jo ikke ned på noen andre av den grunn. Det er flere familier i vår omgangskrets som sliter med tilknytningsforstyrrelser så jeg kjenner til det.

[fillolin]

Vil anbefale at du tar kontakt med Haarklou, slik flere har nevnt. Jeg har ikke erfaring med ham i direkte arbeid, men har lest det han har skrevet, vært på et foredrag med ham og snakket med ham på telefon ang. en generell problemstilling. Han er en veldig engasjert og tydelig person og lett å snakke med, så du skal ikke være redd for å ta kontakt. Han jobber med barn over hele landet, såvidt jeg har forstått. Ellers er jeg enig i at en skal være obs. ift. forveksling med ADHD, generelt synes jeg det er altfor mange ting som blir kalt ADHD for tida... Ser du spør om det er for sent, men da må en spørre seg "for sent" i forhold til hva. Dere har jo kommet dere igjennom til nå, ting går bra på skolen og nå tar dere jo tak i det! Synes ikke du skal plage deg med tankene på hva dere burde ha gjort, generelt gjør vi jo alle så godt vi kan hele tiden og det som vi mener er rett til enhver tid. Etterpå er det selvfølgelig lett å være klokere... Det er vel mest det at dere må være forberedt på å "jobbe" lenger og kanskje på en annen måte når barnet er eldre. Vil også anbefale boka "Attaching in adoption" av Deborah Gray. Det er en skikkelig murstein, men det er fint mulig å lese bare det en selv "trenger", den er oversiktlig å finne fram i og mye er punktvis. Kanskje noen konkrete tips til ting dere kan gjøre og bekreftelser i forhold til hvor barnet deres er i utviklingen.

Jeg har ikke personlig erfaring med dette, men har ikke oppfattet at det er slikt et tabu. Håper foreningene eller noen av dere som har erfaring vil bidra til å fjerne det så fort som bare det! Skuffende med den reaksjonen dere fikk, men har du forsøkt å kontakte de fagfolkene en av de andre foreningene har ift. slike spørsmål? Kanskje de iallefall kan hjelpe dere på veien videre! Ønsker dere all mulig lykke til!

Klem fra en annen thai-mamma

[fillolin]

Litt hårsår?

Vi er i den heldige situasjonen at vårt barn har det bra. Jeg rakker jo ikke ned på noen andre av den grunn. Det er flere familier i vår omgangskrets som sliter med tilknytningsforstyrrelser så jeg kjenner til det.

Nei, du rakker ikke ned på andre, men i noen situasjoner mener jeg, og åpenbart også den som svarte deg først, at det ikke er nødvendig og at det tvert imot kan være sårende å svare en som strever med hvor bra en har det selv. Du ville kanskje opplevd det annerledes, og det er selvfølgelig greit, men jeg tror ikke du kan si at vi er spesielt hårsåre, jeg tror det handler mer om hva en anser som skikk og bruk og alminnelig omtanke.

[Gjest anonym nå1]

Vil bare ønske lykke til til alle der som sliter og håpe at det ordner seg etterhvert.

Har ikke egen erfaring med dette, da vi er så priviligerte at vi har en fantatisk snill, kjærlig og glad gutt.

Så heldig du også er!!! Jeg har også en herlig og glad gutt og føler meg priviligert som får lov til å være mamman hans, selv om han strever innimellom.

[Gjest Tenke før man skriver?]

Litt hårsår?

Vi er i den heldige situasjonen at vårt barn har det bra. Jeg rakker jo ikke ned på noen andre av den grunn. Det er flere familier i vår omgangskrets som sliter med tilknytningsforstyrrelser så jeg kjenner til det.

Jeg syns bare det var upassende og unødvendig å brife over hvor bra man selv har det i en tråd hvor en mor fremmer sine tanker om problemene de har i familien..

Ikke hårsår, kun god gammeldags folkeskikk!

[Glimtipper]

Vil bare ønske lykke til til alle der som sliter og håpe at det ordner seg etterhvert.

Har ikke egen erfaring med dette, da vi er så priviligerte at vi har en fantatisk snill, kjærlig og glad gutt.

''Har ikke egen erfaring med dette, da vi er så priviligerte at vi har en fantatisk snill, kjærlig og glad gutt.''

Jeg kjente faktisk det traff litt, jeg og. Jeg har også en snill, kjærlig og stort sett glad gutt. Jeg er også heldig. Men han har altså mest sannsynlig tilknytningsforstyrrelser.

Men forstår du ikke mente det vondt