Så sviktet onkel likevel.

[Gjest Wita]

Det spiller ingen rolle hvordan samtalen mellom de to brødrene har vært.

Onkelen lovte nevøene sine noe, uavhengig av far og mor. Når han så ikke klarer å oppfylle det, uavhengig av hvem sin skyld det er - så kompromisser man.

"Ok, det blir ikke noe samvær med far - man kanskje dere vil være med meg på ... i stedet?"

"Det spiller ingen rolle hvordan samtalen mellom de to brødrene har vært"

Det der er umulig for oss og vite noe om. I utgangspunktet er jeg enig med deg, men det umulig for oss og sette seg inn i hvordan onkelen tenker.

Sånne saker er ofte kompliserte greier og jeg tror hele familien trenger hjelp for å løse opp i dette.

Det er faren som er voldelig her. De andre rundt er uskyldige, selv om de håndterer situasjonen dårlig akkurat nå.

[Atene]

Du sier noe viktig - jeg kjenner eksen såpass at jeg vet at eksen ville ikke se på det med blide øyne om onkel holder sitt løfte til ungene. Her skal det stilles opp rundt eksen - drit i gærne kjerringer og skrikerunger.

Og det med at det går en del folk rundt hellig overbevist om at man er gal - det lever man jo med etterhvert det og :-)

Jeg fikk akkurat vite at søsteren til eksen trøster ham med at jeg gjør som jeg gjør fordi jeg er mentalt syk.

Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.

[sant å si]

Du sier noe viktig - jeg kjenner eksen såpass at jeg vet at eksen ville ikke se på det med blide øyne om onkel holder sitt løfte til ungene. Her skal det stilles opp rundt eksen - drit i gærne kjerringer og skrikerunger.

Og det med at det går en del folk rundt hellig overbevist om at man er gal - det lever man jo med etterhvert det og :-)

Det kan jo kanskje gjøre det litt mer forståelig akkurat nå, selv om jeg kjenner igjen ALLE de følelsene du har beskrevet i denne tråden - tro du meg.

Dessverre hjelper det jo ikke stort for ungene - det er jo de som blir skadelidende i slike situasjoner. Og så kompenserer vi så godt vi kan, og håper det beste.

[sant å si]

Jeg fikk akkurat vite at søsteren til eksen trøster ham med at jeg gjør som jeg gjør fordi jeg er mentalt syk.

Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.

Og jeg har (takket være eksens mange påstander) skriftlig dokumentasjon på at jeg er mentalt frisk ;-)

Uten at det hjelper noe i forhold til de som sluker alt han sier rått, selvsagt. Men jeg er som du - jeg hever meg over det så langt det går.

[Gjest Valnøtt]

Jeg fikk akkurat vite at søsteren til eksen trøster ham med at jeg gjør som jeg gjør fordi jeg er mentalt syk.

Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre.

Fordi _du_ er mentalt syk ja.... Hehe - for en gjeng...

Det skal vi ihvertfall ha noen av oss - vi har ikke problemer med kjedsomhet.

[Gjest Valnøtt]

"Det spiller ingen rolle hvordan samtalen mellom de to brødrene har vært"

Det der er umulig for oss og vite noe om. I utgangspunktet er jeg enig med deg, men det umulig for oss og sette seg inn i hvordan onkelen tenker.

Sånne saker er ofte kompliserte greier og jeg tror hele familien trenger hjelp for å løse opp i dette.

Det er faren som er voldelig her. De andre rundt er uskyldige, selv om de håndterer situasjonen dårlig akkurat nå.

Jeg mener faktisk at de ikke er helt uten ansvar. Onkel valgte selv å komme hit. Han valgte selv å tilby seg å være tilsyn under samvær - han ble ikke spurt om det, og jeg sa ikke at jeg forlangte tilsyn heller. Jeg rakk ikke å si noe om det i det hele tatt før han tilbød seg.

Han valgte selv å forplikte seg til barna. Da har han også et ansvar for dem siden mener jeg. Selv om det er vanskelig så er det likevel de voksnes job å vise at man holder det man lover feks.

Menmen - jeg skal ta onkel med en klype salt. Vil han komme en annen gang så steker jeg ikke vafler, men lar det heller være opp til ham og kona hans hvordan de vil tilby barna en familie. De får lage det i stand selv tror jeg - så får jeg ha ting i orden i den enden av familien jeg faktisk kan gjøre noe fra eller til på.

Det er vondt når ungene velges bort til fordel for faren deres - det treffer meg beinhardt i mammahjertet. Men det er ikke mitt valg å gjøre. Jeg er ikke onkel, tante eller bestefar til dem og skal ikke forme de rollene. Jeg er mammaen - så får jeg satse alt på å gjøre den jobben så godt jeg greier og la andre ta seg av resten selv.

[Gjest Wita]

Jeg mener faktisk at de ikke er helt uten ansvar. Onkel valgte selv å komme hit. Han valgte selv å tilby seg å være tilsyn under samvær - han ble ikke spurt om det, og jeg sa ikke at jeg forlangte tilsyn heller. Jeg rakk ikke å si noe om det i det hele tatt før han tilbød seg.

Han valgte selv å forplikte seg til barna. Da har han også et ansvar for dem siden mener jeg. Selv om det er vanskelig så er det likevel de voksnes job å vise at man holder det man lover feks.

Menmen - jeg skal ta onkel med en klype salt. Vil han komme en annen gang så steker jeg ikke vafler, men lar det heller være opp til ham og kona hans hvordan de vil tilby barna en familie. De får lage det i stand selv tror jeg - så får jeg ha ting i orden i den enden av familien jeg faktisk kan gjøre noe fra eller til på.

Det er vondt når ungene velges bort til fordel for faren deres - det treffer meg beinhardt i mammahjertet. Men det er ikke mitt valg å gjøre. Jeg er ikke onkel, tante eller bestefar til dem og skal ikke forme de rollene. Jeg er mammaen - så får jeg satse alt på å gjøre den jobben så godt jeg greier og la andre ta seg av resten selv.

Jeg tror vafler er mindre viktig for onkelen i denne saken, så det kan du nok fint droppe neste gang:-)

Jeg har ikke bladd meg tilbake, men jeg mener å huske at det sto noe om at onkelen tilbød seg å være tilsyn om det var ok. for broren?

Var det ikke slik da?

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror vafler er mindre viktig for onkelen i denne saken, så det kan du nok fint droppe neste gang:-)

Jeg har ikke bladd meg tilbake, men jeg mener å huske at det sto noe om at onkelen tilbød seg å være tilsyn om det var ok. for broren?

Var det ikke slik da?

Han tilbød seg bare å være tilsyn. Var jeg som var litt føre-var da jeg skrev at vi fikk se hva far sa...

Jeg er glad det finnes dette stedet her.

Med en gang jeg fikk beskjed om at det ikke ble noe av ble jeg så skuffa. Nå har jeg luftet litt, driver og runder av noen jobbgreier så skal jeg trene en tur. Og etter det - etter at alt det dårlige humøret er vekk - så skal jeg snakke med ungene. De har hørt så mange ganger at de nok skjønner enda en gang at det ikke er så greit for folk for de skjønner ikke hvem de skal tro på, at det ikke betyr at onkel o.a. ikke er glad i dem, at det er mamma folk er sure på osv, så de tåler vel enda en omgang.

Så får onkel og tante og resten komme når de ønsker og bygge den relasjonen de selv vil ivareta til nevøene sine.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har bare lest deler av tråden din, så det er mulig at noen alt har foreslått dette:

Jeg syns du skal svare onkelen på mail på denne måten: "Når passer det at du kommer og forteller nevøen din at det ikke blir noe av besøket til faren hans likevel? Det er best at det kommer fra deg, siden det var du som lovte ham det."

Så kanskje onkelen vil oppleve at det ikke er så lett/riktig å vri seg unna løfter til barn.

[Gjest Wita]

Han tilbød seg bare å være tilsyn. Var jeg som var litt føre-var da jeg skrev at vi fikk se hva far sa...

Jeg er glad det finnes dette stedet her.

Med en gang jeg fikk beskjed om at det ikke ble noe av ble jeg så skuffa. Nå har jeg luftet litt, driver og runder av noen jobbgreier så skal jeg trene en tur. Og etter det - etter at alt det dårlige humøret er vekk - så skal jeg snakke med ungene. De har hørt så mange ganger at de nok skjønner enda en gang at det ikke er så greit for folk for de skjønner ikke hvem de skal tro på, at det ikke betyr at onkel o.a. ikke er glad i dem, at det er mamma folk er sure på osv, så de tåler vel enda en omgang.

Så får onkel og tante og resten komme når de ønsker og bygge den relasjonen de selv vil ivareta til nevøene sine.

Jeg forstår at du har det tøft og for all del, jeg forstår reaksjonen din.

Men håper likevel det er greit med noen synspunkter fra noen som bare ser det utenfra:-)

Lykke til!

[Gjest Wita]

Jeg har bare lest deler av tråden din, så det er mulig at noen alt har foreslått dette:

Jeg syns du skal svare onkelen på mail på denne måten: "Når passer det at du kommer og forteller nevøen din at det ikke blir noe av besøket til faren hans likevel? Det er best at det kommer fra deg, siden det var du som lovte ham det."

Så kanskje onkelen vil oppleve at det ikke er så lett/riktig å vri seg unna løfter til barn.

En vedig god ide, synes jeg:-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg forstår at du har det tøft og for all del, jeg forstår reaksjonen din.

Men håper likevel det er greit med noen synspunkter fra noen som bare ser det utenfra:-)

Lykke til!

Det er _superbra_ med andre synspunkter. Det hjelper meg å løfte nesen og se litt rundt meg og forsøke å se flere sider av saken enn min egen.

Jeg vil jo det som er best for ungene mine - helst innenfor radiusen av hva jeg klarer å overleve med selv. Og da trengs det flere inputs for å sikre at man ikke roter og ødelegger, men heller klarer å tenke fremover, og helst konstruktivt.

Er derfor jeg pleier å si fra når jeg bare vil furte også - så vet man at det er _den_ dagen med den gamle valnøtta :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg har bare lest deler av tråden din, så det er mulig at noen alt har foreslått dette:

Jeg syns du skal svare onkelen på mail på denne måten: "Når passer det at du kommer og forteller nevøen din at det ikke blir noe av besøket til faren hans likevel? Det er best at det kommer fra deg, siden det var du som lovte ham det."

Så kanskje onkelen vil oppleve at det ikke er så lett/riktig å vri seg unna løfter til barn.

Det skal jeg faktisk tenke litt over. Om ikke annet så for å lære onkel at talk is cheap ikke gjelder her i huset - her må man sette kraft bak det man forplikter seg til :-)

[Gjest Ulvinnen]

Det skal jeg faktisk tenke litt over. Om ikke annet så for å lære onkel at talk is cheap ikke gjelder her i huset - her må man sette kraft bak det man forplikter seg til :-)

Flott! Det hender at voksne trenger litt oppdragelse også

[Gjest Valnøtt]

Flott! Det hender at voksne trenger litt oppdragelse også

Ja - det skal mine eks-svigerforeldre virkelig ha - å skape anstendige mannfolk ut av bøllefrøene sine kom de ikke i nærheten av engang *s*

[Elis31]

Det er _superbra_ med andre synspunkter. Det hjelper meg å løfte nesen og se litt rundt meg og forsøke å se flere sider av saken enn min egen.

Jeg vil jo det som er best for ungene mine - helst innenfor radiusen av hva jeg klarer å overleve med selv. Og da trengs det flere inputs for å sikre at man ikke roter og ødelegger, men heller klarer å tenke fremover, og helst konstruktivt.

Er derfor jeg pleier å si fra når jeg bare vil furte også - så vet man at det er _den_ dagen med den gamle valnøtta :-)

Synes Wita har noen poenger her. Det er pappaen som ikke vil ha samvær under tilsyn. Jeg tror heller ikke at det blir så lett for onkelen da, selv om jeg skjønner at du er dritskuffa. Men jeg tenker at onkelen ikke sier at han ikke vil ha noe med dine barn å gjøre, han sier at han trekker seg som tilsynsperson siden barnefaren ikke vil. Det er jo faren som egentlig ikke vil, ikke broren. Broren har jo derfor lovt noe på en tredjeparts sin vegne(faren) og det er ikke alltid så lurt.

Og ja jeg tror ofte blod er tykkere enn vann.....

Jeg er usikker på om du det er lurt å sende en hyggelig e-post og høre om han kan snakke med barna, eller om det er lurest på å ta tiden til hjelp. Du får kjenne på mavefølelsen.

Masse oppmuntringsklemmer....

[Gjest mora2]

Uff, dette var trist for ungene....

Tenker på dere! *klem*

[jubalong70]

Man kan vel trygt si at barna dine virkelig får lære seg at ikke alle er til å stole på.

Godt de har en trygg og sterk mor!

Synes forøvrig at Ulvinnen sitt forslag var veldig bra! Ikke at jeg hadde hatt særlig tro på at han vil komme, men så får han kanskje litt dårlig samvittighet i alle fall.

[Gjest ViViola]

Vet du, det hadde jeg nesten forventet... Og det er helt jævlig!

Støtter Ulvinnens forslag, men som jubalong70 sier - h an gjør det neppe, men i det minste kan det hende det stikker litt i samvittigheten.

[PieLill]

Triste saker.

Synes godt onkelen på en eller annen måte kan konfronteres med at man ikke lover noe man vet man ikke kan holde. Kanskje en påminnelse om at han nå risikerer og gå inn i barnets statestikk over voksne som lover, lyver og stikker.

Hva med et forbud mot å komme med flere svulstige løfter. Heretter får onkelen snakke med handlinger, eller holde kjeft.

Styrkeklem til deg.

mvh