Så sviktet onkel likevel.

[Mrs. Wallace]

Jeg har bare lest deler av tråden din, så det er mulig at noen alt har foreslått dette:

Jeg syns du skal svare onkelen på mail på denne måten: "Når passer det at du kommer og forteller nevøen din at det ikke blir noe av besøket til faren hans likevel? Det er best at det kommer fra deg, siden det var du som lovte ham det."

Så kanskje onkelen vil oppleve at det ikke er så lett/riktig å vri seg unna løfter til barn.

Det var en god idé, synes jeg.

[PieLill]

"Så var det som jeg fryktet da kanskje - han skulle bare hit for å se seg rundt og se om det var noe å sette fingeren på"

Nå tror jeg du ser ting i verste mening.

Jeg tror onkelen har gjort så godt han kan, men det kan ikke være lett for han heller. Det må være vondt for familiemedlemmer å stå mellom barken og veden på den måten og skal forsøke å ta hensyn til alle parter.

Jeg tror onkelen gjorde et ærlig forsøk.

Det største problemet er at den voksne lovte før han visste han kunne holde. Kunne han ikke bare luftet forsiktig med moren og for øvrig holdt kjeft til han visste om han hadde noe å fare med?

Det er dødssynd av voksne å love om så alvorlige ting uten å ta inn over seg _på_forhånd_ hva løftet innebærer. Og hva det innebærer for barnet om man svikter løftet.

mvh

[PieLill]

"Det spiller ingen rolle hvordan samtalen mellom de to brødrene har vært"

Det der er umulig for oss og vite noe om. I utgangspunktet er jeg enig med deg, men det umulig for oss og sette seg inn i hvordan onkelen tenker.

Sånne saker er ofte kompliserte greier og jeg tror hele familien trenger hjelp for å løse opp i dette.

Det er faren som er voldelig her. De andre rundt er uskyldige, selv om de håndterer situasjonen dårlig akkurat nå.

Onkelen er skyldig i å løpe fra et løfte han aldri skulle gitt. Han burde ikke sagt noen til barnet og skapt en haug med forventninger før han visste han kunne stå inne for det.

I etterkant burde han minimum ryddet opp selv og skaffet plaster på såret overfor barnet.

mvh

[Attekattenoa]

Det er _superbra_ med andre synspunkter. Det hjelper meg å løfte nesen og se litt rundt meg og forsøke å se flere sider av saken enn min egen.

Jeg vil jo det som er best for ungene mine - helst innenfor radiusen av hva jeg klarer å overleve med selv. Og da trengs det flere inputs for å sikre at man ikke roter og ødelegger, men heller klarer å tenke fremover, og helst konstruktivt.

Er derfor jeg pleier å si fra når jeg bare vil furte også - så vet man at det er _den_ dagen med den gamle valnøtta :-)

Jeg må støtte deg litt her Valnøtt. Jeg mener du har god grunn til å furte.

Onkel kan selvfølgelig ikke tvinge far, men som en voksen, ansvarlig person bør det være enkelt å forstå at dine barn har vært igjennom såpass mye at han bør sørge for at skuffelsen blir minst mulig.

Selv hadde jeg nok ikke gitt personen for mange sjanser, men så er jeg heller ikke særlig fan av uttrykket "blod er tykkere enn vann".

Jeg kan ikke se at familie skal ha større rett til å skuffe, såre og svikte en, enn det andre skal ha.

[Gjest Kayia]

Du skriver at onkel hadde "lovt å passe på dersom ungene ble med til far". Betyr det at du kanskje kunne snakke med onkel og forklare at det hadde vært fint for ungene å ha samvær med onkel uavhengig av avtale / ikke - avtale med far? Kanskje onkel kan ha en dobbeltrolle både som "vanlig onkel" og "tilsyn ved besøk hos far", slik at samvær med onkel ikke er avhengig av fars nykker og dagsform?

Uansett: Klem til deg!

[Nikki]

Men hvis far ikke vil ha tilsyn og dropper samværet, så er det vel ikke så mye onkel kan gjøre?

[PieLill]

Men hvis far ikke vil ha tilsyn og dropper samværet, så er det vel ikke så mye onkel kan gjøre?

Man han burde jo latt være og love barnet gull og grønne skoger før han visste om han kunne holde.

Og når han først hadde vært så dum, å love noe han ikke hadde kontroll over, burde han minimum vært mann for å rydde opp i det selv overfor barnet.

mvh

[Gjest mora2]

Man han burde jo latt være og love barnet gull og grønne skoger før han visste om han kunne holde.

Og når han først hadde vært så dum, å love noe han ikke hadde kontroll over, burde han minimum vært mann for å rydde opp i det selv overfor barnet.

mvh

Enig!

[PieLill]

Jeg må støtte deg litt her Valnøtt. Jeg mener du har god grunn til å furte.

Onkel kan selvfølgelig ikke tvinge far, men som en voksen, ansvarlig person bør det være enkelt å forstå at dine barn har vært igjennom såpass mye at han bør sørge for at skuffelsen blir minst mulig.

Selv hadde jeg nok ikke gitt personen for mange sjanser, men så er jeg heller ikke særlig fan av uttrykket "blod er tykkere enn vann".

Jeg kan ikke se at familie skal ha større rett til å skuffe, såre og svikte en, enn det andre skal ha.

Blod er tykkere enn vann...

Det er vel derfor det kladder seg til så ofte.

Vann kan renne mye smidigere.

;-)

mvh

[sola60]

Så synd! Men egentlig ikke helt uventet eller hva? Får håpe onkel sitter med skikkelig dårlig samvittighet. :-( Jeg syns forslaget om at han kan forklare det for onkelungene sine var bra, men tviler på at han tør å vise seg. *stor trøsteklem*

[Gjest minnah]

Det skal jeg faktisk tenke litt over. Om ikke annet så for å lære onkel at talk is cheap ikke gjelder her i huset - her må man sette kraft bak det man forplikter seg til :-)

Hva med å krydre med ørlite dårlig samvittighet - type "ungene hadde sett fram til å få være litt sammen med onkel også" ..?

Sjarmerende typer, disse to.. :-(

[Nikki]

Man han burde jo latt være og love barnet gull og grønne skoger før han visste om han kunne holde.

Og når han først hadde vært så dum, å love noe han ikke hadde kontroll over, burde han minimum vært mann for å rydde opp i det selv overfor barnet.

mvh

Er ikke uenig i det - for all del - og jeg kjenner ikke onkel i denne saken, så jeg skal la være å spekulere i hvorfor han lovet, hvorfor far ikke vil og hva den enkelte tenker.

Mitt poeng var bare at det ikke nødvendigvis er onkel sin skyld at det ikke blir samvær.

[PieLill]

Er ikke uenig i det - for all del - og jeg kjenner ikke onkel i denne saken, så jeg skal la være å spekulere i hvorfor han lovet, hvorfor far ikke vil og hva den enkelte tenker.

Mitt poeng var bare at det ikke nødvendigvis er onkel sin skyld at det ikke blir samvær.

Nei, far er ansvarlig for at det ikke blir samvær.

Onkel er ansvarlig for å uvettig skru opp barnets forventninger for så å sende dem rett i dass. Onkel er også ansvarlig for å feige ut at situasjonen han har skapt.

Hva var vitsen med å si noe som helst til barnet før det hele var i boks?

mvh

[Elis31]

Du skriver at onkel hadde "lovt å passe på dersom ungene ble med til far". Betyr det at du kanskje kunne snakke med onkel og forklare at det hadde vært fint for ungene å ha samvær med onkel uavhengig av avtale / ikke - avtale med far? Kanskje onkel kan ha en dobbeltrolle både som "vanlig onkel" og "tilsyn ved besøk hos far", slik at samvær med onkel ikke er avhengig av fars nykker og dagsform?

Uansett: Klem til deg!

Det var et godt forslag, hvis onkel er interessert

[Persille1365381127]

Onkelen er skyldig i å løpe fra et løfte han aldri skulle gitt. Han burde ikke sagt noen til barnet og skapt en haug med forventninger før han visste han kunne stå inne for det.

I etterkant burde han minimum ryddet opp selv og skaffet plaster på såret overfor barnet.

mvh

Mitt poeng også.

[Persille1365381127]

Synes Wita har noen poenger her. Det er pappaen som ikke vil ha samvær under tilsyn. Jeg tror heller ikke at det blir så lett for onkelen da, selv om jeg skjønner at du er dritskuffa. Men jeg tenker at onkelen ikke sier at han ikke vil ha noe med dine barn å gjøre, han sier at han trekker seg som tilsynsperson siden barnefaren ikke vil. Det er jo faren som egentlig ikke vil, ikke broren. Broren har jo derfor lovt noe på en tredjeparts sin vegne(faren) og det er ikke alltid så lurt.

Og ja jeg tror ofte blod er tykkere enn vann.....

Jeg er usikker på om du det er lurt å sende en hyggelig e-post og høre om han kan snakke med barna, eller om det er lurest på å ta tiden til hjelp. Du får kjenne på mavefølelsen.

Masse oppmuntringsklemmer....

Poenget her er jo ikke at han ikke får gjennomført samværet, det hadde ungene skjønt også.

Poenget er at han har lovt noe han ikke klarer å overholde, og for det første er han da ikke mann nok til å si det til ungene selv - han overlater det til moren. For det andre kunne han enkelt gjort et forsøk på å kompensere dette, så ungene skjønte at det ikke var deres skyld at far ikke ville treffe dem. Han kunne tatt ungene med på noe annet uten far - eller i det minste besøkt dem.

Med hånden på hjertet; jeg hadde ikke avskrevet noe barn i familien med bakgrunn i at foreldrene deres er idioter. Det er ALDRI ungenes skyld, og man bør som voksen gjøre en alvorlig innsats for at ungene ikke skal oppleve det slik heller.

Jeg kan ikke fatte og begripe at verken onkler, tanter eller besteforeldre vil snakke med eller besøke barna i det hele tatt bare fordi de er sure på mor. Det er helt latterlig.

[PieLill]

Mitt poeng også.

Om ikke annet, så for mitt eget velbefinnende, er jeg svært forsiktig med hvilke forventninger jeg skaper hos barn.

mvh

[Nikki]

Nei, far er ansvarlig for at det ikke blir samvær.

Onkel er ansvarlig for å uvettig skru opp barnets forventninger for så å sende dem rett i dass. Onkel er også ansvarlig for å feige ut at situasjonen han har skapt.

Hva var vitsen med å si noe som helst til barnet før det hele var i boks?

mvh

Enig - men det er lett å være ubetenksom. Han har vel hatt større tro på sin bror enn det var grunnlag for.

Jeg har gjennom jobben min gjentatte ganger opplevd at nær familie har et veldig lite realistisk bilde av hvordan en person er. Man vil gjerne tro at de er bra, og overser de negative tegnene. Videre har de gjerne overdreven tro på egen evne til å få familiemedlemmet til å "se fornuft" når de begynner å se hvordan virkeligheten er! Onkel er forhåpentligvis på vei til å våkne, men den veien kan være lang...

[PieLill]

Enig - men det er lett å være ubetenksom. Han har vel hatt større tro på sin bror enn det var grunnlag for.

Jeg har gjennom jobben min gjentatte ganger opplevd at nær familie har et veldig lite realistisk bilde av hvordan en person er. Man vil gjerne tro at de er bra, og overser de negative tegnene. Videre har de gjerne overdreven tro på egen evne til å få familiemedlemmet til å "se fornuft" når de begynner å se hvordan virkeligheten er! Onkel er forhåpentligvis på vei til å våkne, men den veien kan være lang...

Det er nok mye i det du skriver. Men jeg ville nok hudflettet den som hadde skrudd opp forventningene til mine barn om noe så sårbart for så å løpe fullstendig fra alt ansvar. Det blir omtrent som å overbevise en voksen med store økonomiske problemer at h*n har vunnet i lotto, for så å si at det likevel ikke stemmer.

Alt blir så mye smidigere om man først sikrer at man kan gjennomføre og deretter annonserer det for barna, hva det nå måtte gjelde. Så jeg skjønner nok ikke helt vitsen med å gå motsatt vei.

mvh

[Nikki]

Det er nok mye i det du skriver. Men jeg ville nok hudflettet den som hadde skrudd opp forventningene til mine barn om noe så sårbart for så å løpe fullstendig fra alt ansvar. Det blir omtrent som å overbevise en voksen med store økonomiske problemer at h*n har vunnet i lotto, for så å si at det likevel ikke stemmer.

Alt blir så mye smidigere om man først sikrer at man kan gjennomføre og deretter annonserer det for barna, hva det nå måtte gjelde. Så jeg skjønner nok ikke helt vitsen med å gå motsatt vei.

mvh

Nei det kan du si.. er desverre ikke alle som forstår!