PieLill Skrevet 13. august 2008 Del Skrevet 13. august 2008 Jepp - det der er viktig. For ikke engang en som har begått voldtekt ser ofte selv hva han har gjort. Eller klarer ofte å fraskrive seg ansvaret for hva han har gjort. Den overbevisningen om egen uskyld sitter såpass dypt i vedkommende at den smitter av på omverdenen - som igjen gjerne mangler forståelse for at noen mennesker er i stand til å gjøre de mest ufattelige handlinger og likevel ikke føle at de har gjort noe galt. Min eksmann har aldri vedkjent at det var galt å slå meg. Han mener den dag i dag at når en mann kommer til kort i en diskusjon er det kvinnens ansvar å la ham vinne diskusjonen slik at han ikke tvinges til å ty til vold for å vinne. Sånn er det altså kvinnens ansvar at han slår. Er vanskelig mekanikk det der. Jeg forventer ikke at folk flest skjønner den, men jeg krever av de som skal ha ansvar for ungene mine i møte med deres overgriper at de setter seg inn i hva det handler om. Nå blir jo ikke det aktuelt - så da får de ha livsløgnen sin i fred for meg. Men en prøvelse for min egen tålmodighet med andre - det hender det at det er ja. Løgn er no' kiipe og kompliserte greier. De må stadig utvides og videreutvikles for å tåle møtet med virkeligheten. Livsløgn er en oppskrytt størrelse. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Valnøtt Skrevet 13. august 2008 Del Skrevet 13. august 2008 Løgn er no' kiipe og kompliserte greier. De må stadig utvides og videreutvikles for å tåle møtet med virkeligheten. Livsløgn er en oppskrytt størrelse. mvh Jepp. Etter å ha levd i en illusjon hvor jeg ble diktert at jeg var heldig som hadde en sånn flott mann mens jeg døde mer og mer på innsiden uten å greie å ta konsekvensen av brist i logikken er jeg opptatt av sannhet. Jeg foretrekker å stirre dårlige nyheter i hvitøyet selv fremfor å lulle meg inn i tepper av løgn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 13. august 2008 Del Skrevet 13. august 2008 Jepp. Etter å ha levd i en illusjon hvor jeg ble diktert at jeg var heldig som hadde en sånn flott mann mens jeg døde mer og mer på innsiden uten å greie å ta konsekvensen av brist i logikken er jeg opptatt av sannhet. Jeg foretrekker å stirre dårlige nyheter i hvitøyet selv fremfor å lulle meg inn i tepper av løgn. Det er noe frigjørende med sannhet. ;-) mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sola60 Skrevet 13. august 2008 Del Skrevet 13. august 2008 Å hui og hei - fikk mail fra barnas far. Med kopi til samboeren min og onkel. Han er i humør kan man si... Og nederst i den - alle mailene (ikke at det var så mange da - men likevel), som jeg hadde skrevet til onkel. Far driter i om jeg vil ha tilsyn ved samvær, for det kan bare barnevernet forlange, dessuten vil han si at jeg er utro, var uvenner med min svigermor (som døde i 2001) og generelt er teit. Til det som sto om volden han har drevet med sier han bare at det var undøvendig å dra opp gammalt grums. Mitt spørsmål om hva man kan gjøre for å få en bedre relasjon mellom far og barn oghva man kan gjøre for at barna skal føle seg og være trygge under samvær gikk i bolken han "ikke gidder å kommentere". Da vet vi to ting: Far er sinna. Onkel klarer å videresende mailer. Uten å høre om det er greit først forøvrig. Hehe - for en gjeng... *risterpåhodet - begynner å få et bra galgenhumoristisk humør nå* Jeg tenker jeg tar ungene på kino selv jeg. I morgen den dag - her skal vi se star wars :-) Vil onkler og tanter treffe ungene mine, så skal jeg nok heller steke et sett til med vafler så får de komme på besøk og te seg som folk. Enig med deg, disse hadde ikke fått treffe mine barn uten at jeg, eller noen jeg stolte 100% på var der. Dessuten tror jeg neppe ungene føler seg trygge sammen med dem heller - unger senser utrolig fort hva som skjer. Men kanskje onkel og tante får seg en liten vekker når de ser at far avslører seg så totalt?? Stå på Valnøtt! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tillyfilly Skrevet 13. august 2008 Del Skrevet 13. august 2008 Å hui og hei - fikk mail fra barnas far. Med kopi til samboeren min og onkel. Han er i humør kan man si... Og nederst i den - alle mailene (ikke at det var så mange da - men likevel), som jeg hadde skrevet til onkel. Far driter i om jeg vil ha tilsyn ved samvær, for det kan bare barnevernet forlange, dessuten vil han si at jeg er utro, var uvenner med min svigermor (som døde i 2001) og generelt er teit. Til det som sto om volden han har drevet med sier han bare at det var undøvendig å dra opp gammalt grums. Mitt spørsmål om hva man kan gjøre for å få en bedre relasjon mellom far og barn oghva man kan gjøre for at barna skal føle seg og være trygge under samvær gikk i bolken han "ikke gidder å kommentere". Da vet vi to ting: Far er sinna. Onkel klarer å videresende mailer. Uten å høre om det er greit først forøvrig. Hehe - for en gjeng... *risterpåhodet - begynner å få et bra galgenhumoristisk humør nå* Jeg tenker jeg tar ungene på kino selv jeg. I morgen den dag - her skal vi se star wars :-) Vil onkler og tanter treffe ungene mine, så skal jeg nok heller steke et sett til med vafler så får de komme på besøk og te seg som folk. Tror neppe ungene har noe godt av å ha samvær med noen som har så lite godt å si om moren deres. Hvem unge koser seg i bilen med onkler og tanter som sikkert har masse negative kommentarer allerede på vei ut av innkjørselen. Paranoid på dine vegne her. ;-) Samme f... egentlig om onkler og tanter har behov for samvær. Så lenge ungene ikke maser og savner dem veldig så kan familien til eksen bare sitte hjemme uten ungene dine å fantasere om hvor fæl du er/har vært. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 Jeg vet ikke hva som har bitt tante. Men jeg vet at eksen min har ganske stor påvirkningskraft - spesielt overfor kvinner. Han pleier å dra et lite show med seg selv i rollen som bedratt ektemann av tidenes mest utro kvinne siden Mata Hari og høste stooor forståelse som er fratatt alt - kona, verdigheten, ungene, pengene etc etc. Bare seeee så lite han har i verden nå - og se hva han hadde før med bil, hus, penger etc. Er egentlig ganske interessant å se hvordan mange sluker dette rått. Uten å ofre en tanke på hvor jeg får pengene fra og hvor han får pengene sine fra (han har ingen utdannelse, jeg har både det og en godt betalt jobb, naturlig nok tjener jeg da en god del mer enn ham) og ikke minst - hvordan dette voldtatte damevraket på nesten 150 kg skal ha ligget seg gjennom tilværelsen med en horde menn år etter år... Ok - jeg er ikke fet nå lenger, men jeg var faktisk det nesten hele tiden da jeg var gift. Samt slet tungt med angst og migrene. Aldri var jeg ute noe sted heller - jeg satt hjemme foran tv med strikketøyet mitt og sjokoladen de årene der. Men - verden vil bedras, og folk liker sex-skandaler. Eksen serverer både bedrag og sex-skandaler så da er det vel jackpot da. Han sendte sågar en mail til samboeren min og sa at han hadde hatt en kjønnssykdom mens han var gift med meg. For liksom å underbygge Mata Hari imaget mitt. Jeg tilbød meg jo å ta ham med til legen min for å få bekreftet at jeg aldri har hatt noe slikt selv så jeg vet ikke hvor det kom fra jeg. Hehe - helt rart, men mange tror altså på dette. Jeg pleier ikke å gidde å bry meg jeg. Etter en stund pleier folk å gi opp å forholde seg til ham - så kommer de til meg og skal liksom fortelle alt av hva han driver med - dermed har jeg plukket opp litt underveis, og tror jeg har en viss peiling på hva det går i. Jeg er ikke så opptatt av det. Folk får tenke hva de vil rundt meg. Jeg vet at jeg ikke har gjort annet mot denne tosken enn å kaste ham ut etter femten års terror. Og det skal jeg jammen stå for :-) Men før onkel skal ha mine unger et eller annet sted hvor deres sikkerhet er i hans hender, så skal han pent lese rettsdokumentene som ligger her ja. Og se hva broren hans sier når han står i retten og ikke sitter over kaffekoppen. Eksen ble ikke dømt til noen straff - det var en sak om han skulle ilegges besøksforbud eller ikke og ikke noen straffesak. Men han ble ilagt besøksforbud da. Og jeg lever tross alt fremdeles med voldsalarm et par år etter. Hvis dette hadde vært en såpeserie, ville jeg ha ment at den var altfor ekstrem / overdrevet. Men jeg har selv erfart at Bergman ikke overdriver i sine skildringer av mørke sinn, så jeg antar det finnes -eh - spesielle varianter av andre typer også. Tror ikke det er noe særlig annet å gjøre enn å selv bevare fornuften så godt man kan, slik det virker som om du gjør. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariaflyfly Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 Jeg vet ikke hva som har bitt tante. Men jeg vet at eksen min har ganske stor påvirkningskraft - spesielt overfor kvinner. Han pleier å dra et lite show med seg selv i rollen som bedratt ektemann av tidenes mest utro kvinne siden Mata Hari og høste stooor forståelse som er fratatt alt - kona, verdigheten, ungene, pengene etc etc. Bare seeee så lite han har i verden nå - og se hva han hadde før med bil, hus, penger etc. Er egentlig ganske interessant å se hvordan mange sluker dette rått. Uten å ofre en tanke på hvor jeg får pengene fra og hvor han får pengene sine fra (han har ingen utdannelse, jeg har både det og en godt betalt jobb, naturlig nok tjener jeg da en god del mer enn ham) og ikke minst - hvordan dette voldtatte damevraket på nesten 150 kg skal ha ligget seg gjennom tilværelsen med en horde menn år etter år... Ok - jeg er ikke fet nå lenger, men jeg var faktisk det nesten hele tiden da jeg var gift. Samt slet tungt med angst og migrene. Aldri var jeg ute noe sted heller - jeg satt hjemme foran tv med strikketøyet mitt og sjokoladen de årene der. Men - verden vil bedras, og folk liker sex-skandaler. Eksen serverer både bedrag og sex-skandaler så da er det vel jackpot da. Han sendte sågar en mail til samboeren min og sa at han hadde hatt en kjønnssykdom mens han var gift med meg. For liksom å underbygge Mata Hari imaget mitt. Jeg tilbød meg jo å ta ham med til legen min for å få bekreftet at jeg aldri har hatt noe slikt selv så jeg vet ikke hvor det kom fra jeg. Hehe - helt rart, men mange tror altså på dette. Jeg pleier ikke å gidde å bry meg jeg. Etter en stund pleier folk å gi opp å forholde seg til ham - så kommer de til meg og skal liksom fortelle alt av hva han driver med - dermed har jeg plukket opp litt underveis, og tror jeg har en viss peiling på hva det går i. Jeg er ikke så opptatt av det. Folk får tenke hva de vil rundt meg. Jeg vet at jeg ikke har gjort annet mot denne tosken enn å kaste ham ut etter femten års terror. Og det skal jeg jammen stå for :-) Men før onkel skal ha mine unger et eller annet sted hvor deres sikkerhet er i hans hender, så skal han pent lese rettsdokumentene som ligger her ja. Og se hva broren hans sier når han står i retten og ikke sitter over kaffekoppen. Eksen ble ikke dømt til noen straff - det var en sak om han skulle ilegges besøksforbud eller ikke og ikke noen straffesak. Men han ble ilagt besøksforbud da. Og jeg lever tross alt fremdeles med voldsalarm et par år etter. ''Han pleier å dra et lite show med seg selv i rollen som bedratt ektemann av tidenes mest utro kvinne siden Mata Hari og høste stooor forståelse som er fratatt alt - kona, verdigheten, ungene, pengene etc etc. Bare seeee så lite han har i verden nå - og se hva han hadde før med bil, hus, penger etc. '' Gud, det er nesten så jeg trodde din og min eks var samme sjarmtroll... Er det ikke rørende? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Valnøtt Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 ''Han pleier å dra et lite show med seg selv i rollen som bedratt ektemann av tidenes mest utro kvinne siden Mata Hari og høste stooor forståelse som er fratatt alt - kona, verdigheten, ungene, pengene etc etc. Bare seeee så lite han har i verden nå - og se hva han hadde før med bil, hus, penger etc. '' Gud, det er nesten så jeg trodde din og min eks var samme sjarmtroll... Er det ikke rørende? De er veldig søte ja... Det fascinerende er jo egentlig ikke at han prøver seg - det kan man jo forstå. Det som er fascinerende er hvordan så mange mister enhver kritisk sans og alt av gangsyn. Men - når de så gjerne glemmer alt av egen tenkeevne allerede på et så tynt grunnlag, så tenker jeg at de neppe vil være i stand til å fange opp under et samvær at ungene mine føler seg presset og vil hjem. Så da er det best for alle at de slipper det ansvaret også. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pusi Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 Jeg synes faktisk at du skal slutte å bry deg om slekta. Ihvertfall for en periode. Jeg er selv oppvokst med hele slekta på en annen kant av landet, så hjemme hos oss var det mor, far og 2 barn. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn hadde vi bare to uker i året, og dette var normalen for oss. Nå har jeg funnet en mann med masse slekt, og merker at jeg savner å ha bedre kontakt med mine, men siden vi fortsatt bor på hver vår kant av landet blir ikke det så naturlig heller. For dine barn kan jo denne kontakten komme litt mer naturlig, ved at de treffer hverandre tilfeldig gjennom årenes løp. Så mitt råd til deg er å ikke bry deg så mye om blod, og heller sørge for at ungene har det godt hjemme, og hos venner og deres familier. Det er tross alt mest hverdager i livet. Forøvrig tror jeg kanskje tante skammer seg litt over å ikke tørre å ta ditt parti, og derfor ikke vil møte deg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Valnøtt Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 Jeg synes faktisk at du skal slutte å bry deg om slekta. Ihvertfall for en periode. Jeg er selv oppvokst med hele slekta på en annen kant av landet, så hjemme hos oss var det mor, far og 2 barn. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn hadde vi bare to uker i året, og dette var normalen for oss. Nå har jeg funnet en mann med masse slekt, og merker at jeg savner å ha bedre kontakt med mine, men siden vi fortsatt bor på hver vår kant av landet blir ikke det så naturlig heller. For dine barn kan jo denne kontakten komme litt mer naturlig, ved at de treffer hverandre tilfeldig gjennom årenes løp. Så mitt råd til deg er å ikke bry deg så mye om blod, og heller sørge for at ungene har det godt hjemme, og hos venner og deres familier. Det er tross alt mest hverdager i livet. Forøvrig tror jeg kanskje tante skammer seg litt over å ikke tørre å ta ditt parti, og derfor ikke vil møte deg. Er nok sant at denne slekta ikke fortjener så mye energi som de har fått av meg. Jeg tror det skyldes at jeg er vokst opp uten noen kontakt med familien min selv - bare mora mi med psykosene hennes, fatter'n som aldri var der og meg. Også vet jeg hvor fint jeg syntes det var når venninnene mine fikk være med tantene sine på ting, eller øvelseskjøre med onkel og sånt. Sånt skulle jeg så gjerne sett mine unger ha. Men... Det er grenser, nok er nok og nå er vi ferdige med å bruke kreftene på akkurat dette for en stund. Aktiviteter med ungene skal jeg heller ordne selv, og jeg har nære venner som kan gjøre tante og onkel jobber like bra som noen. Hva som har stukket tante vet jeg ikke. Jeg bestemt meg for å ikke bry meg døyten om det heller. Min forbrytelse er at jeg har valgt en ektemann en gang i tiden som ikke var god. Og den forbrytelsen har jeg tatt ansvar for ved å skille meg fra ham igjen og forsøke å beskytte ungene mine så godt jeg kan. Og har tante problemer etter det - hennes problem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lotte :o) Skrevet 14. august 2008 Del Skrevet 14. august 2008 Len deg tilbake, og drit i den slekta. Ikke faen om jeg hadde orket å gå med på dette tullet. Du har mer enn èn grunn til å bli paranoid. Lykke til, UTEN mas fra din gale eks-familie. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest hilsen en mamma Skrevet 16. august 2008 Del Skrevet 16. august 2008 Hvis de ønsker kontakt med barna, syns jeg heller du kan invitere onkel og tante hjem til deg på besøk. Da er de nødt til å forholde seg til deg også, og det bør de. Jeg ville ikke latt dem få ta med barna dine hjem til seg i et slikt tilfelle, hvis ikke du kan stole 100 prosent på dem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Valnøtt Skrevet 16. august 2008 Del Skrevet 16. august 2008 Hvis de ønsker kontakt med barna, syns jeg heller du kan invitere onkel og tante hjem til deg på besøk. Da er de nødt til å forholde seg til deg også, og det bør de. Jeg ville ikke latt dem få ta med barna dine hjem til seg i et slikt tilfelle, hvis ikke du kan stole 100 prosent på dem. Det er ikke aktuelt å stole på dem - jeg har sendt dem en mail og sagt de er hjertelig velkommen hit, siden jeg synes det er kjempeflott at de vil holde kontakten med barna. Har ikke hørt noe mer etter det, så jeg regner med at de har fått det de var ute etter og da er ikke ungene så interessante mer. Eller så har de vett på å være flaue kanskje. Samme for meg så lenge det er fred og ro her :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.