Å tatovere barnas navn...

[Gjest togli]

Men det er jo en gavepakke for svigerdøtre som vil argumentere for eller sende spydigheter om at det er for tette bånd mellom svigermor og sønn.... :-)

Hehe, sant nok

Jeg har heldigvis bare døtre, så jeg slipper vel mest sannsynlig å få svigerdøtre. Uansett fikk du meg til å tenke her ;-P

[Gro123]

Tatoveringer er teit uansett motiv.

[Speak]

Tatovering er Harry - uansett. Og tenkt om et av barna skulle dø da. Da hadde du fått en påminnelse om det hver dag for resten av ditt liv....

[Gjest togli]

Tatovering er Harry - uansett. Og tenkt om et av barna skulle dø da. Da hadde du fått en påminnelse om det hver dag for resten av ditt liv....

Hadde et av barna mine dødd, så hadde jeg satt enormt stor pris på å ha navnet (eller et bilde) av barnet mitt på kroppen. Det er faktisk den eneste grunnen til at jeg kunne hatt en tatovering

Har du barn? Tror egentlig nesten alle foreldre vil tenke at det i et slikt tilfelle hadde vært fint å ha en tatovering som minne?

[Gjest har lyst på tattis med ungenes navn]

Hadde et av barna mine dødd, så hadde jeg satt enormt stor pris på å ha navnet (eller et bilde) av barnet mitt på kroppen. Det er faktisk den eneste grunnen til at jeg kunne hatt en tatovering

Har du barn? Tror egentlig nesten alle foreldre vil tenke at det i et slikt tilfelle hadde vært fint å ha en tatovering som minne?

Enig.

Og ang. det å bli minnet på: de fleste har vel bilde av barna sine framme om slikt skulle skje...eller andre minner om barnet.

[Lotte :o)]

Hver sin smak, men ikke min.

[Gjest Elextra]

Jeg tenker bare hvordan jeg hadde følt det i dag som 40-åring om min mor på 70 hadde navnet mitt tatovert på seg. Jeg hadde absolutt ikke syntes det var noe kult. Og jeg tipper det hadde vært enda mindre kult om jeg var mann. Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.

''Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.''

Hehe, godt poeng.

[løvinne71]

Tatovering er Harry - uansett. Og tenkt om et av barna skulle dø da. Da hadde du fått en påminnelse om det hver dag for resten av ditt liv....

Den påminnelsen ville du nok hatt hver dag, resten av livet, uansett om du hadde barnets navn tatovert eller ikke..

[løvinne71]

Jeg synes ikke noe om å tatovere barnas navn, men andre får jo gjøre som de vil.

Å tatovere kærestens navn er bare teit, uansett...

[Speak]

Hadde et av barna mine dødd, så hadde jeg satt enormt stor pris på å ha navnet (eller et bilde) av barnet mitt på kroppen. Det er faktisk den eneste grunnen til at jeg kunne hatt en tatovering

Har du barn? Tror egentlig nesten alle foreldre vil tenke at det i et slikt tilfelle hadde vært fint å ha en tatovering som minne?

Ja, jeg har barn. For meg hadde det definitivt blitt veldig feil.

[malu]

Jeg tenker bare hvordan jeg hadde følt det i dag som 40-åring om min mor på 70 hadde navnet mitt tatovert på seg. Jeg hadde absolutt ikke syntes det var noe kult. Og jeg tipper det hadde vært enda mindre kult om jeg var mann. Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.

''Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.

''

Hallooo - - men det ER de jo ! De små dutteluttene. ;-)

Men - har nok likevel ikke sansen for tatoveringer.

[Gjest Elextra]

''Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.

''

Hallooo - - men det ER de jo ! De små dutteluttene. ;-)

Men - har nok likevel ikke sansen for tatoveringer.

''Hallooo - - men det ER de jo ! De små dutteluttene. ;-) ''

Tror jeg er glad du ikke er min svigermor

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tenker bare hvordan jeg hadde følt det i dag som 40-åring om min mor på 70 hadde navnet mitt tatovert på seg. Jeg hadde absolutt ikke syntes det var noe kult. Og jeg tipper det hadde vært enda mindre kult om jeg var mann. Da ville jeg følt at jeg var mammas lille duttelutt for evig og alltid.

Jeg spurte nå min tenåringsdatter om hun ville synes det var pinlig hvis jeg hadde en tatovering med navnet hennes på meg.

Svaret var klart og entydig: JA!

[Gjest togli]

Ja, jeg har barn. For meg hadde det definitivt blitt veldig feil.

Men hadde du ikke følt at det var godt å minnes dette barnet så ofte du kunne?

Jeg har en venninne som mistet et barn for mange år siden. Hun er aller mest redd for å "glemme" barnet (å ikke tenke på barnet ofte nok). Jeg tror jeg ville følt det godt å bære med meg navnet/bildet et sted på kroppen. Men her tenker nok folk ulikt

[Gjest togli]

Jeg spurte nå min tenåringsdatter om hun ville synes det var pinlig hvis jeg hadde en tatovering med navnet hennes på meg.

Svaret var klart og entydig: JA!

Jeg spurte min 11-åring (som virker ganske pubertal for tiden) om det samme isted og hun sa at det var helt greit for henne ;-))

Lurer på hva hun sier om et par års tid

[Mrs. Wallace]

Hadde et av barna mine dødd, så hadde jeg satt enormt stor pris på å ha navnet (eller et bilde) av barnet mitt på kroppen. Det er faktisk den eneste grunnen til at jeg kunne hatt en tatovering

Har du barn? Tror egentlig nesten alle foreldre vil tenke at det i et slikt tilfelle hadde vært fint å ha en tatovering som minne?

Jeg er helt enig - det er det eneste grunnen jeg kan se for meg at jeg kunne tatovert navnet til et av barna mine på kroppen.

[Sofline]

Harry!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg spurte min 11-åring (som virker ganske pubertal for tiden) om det samme isted og hun sa at det var helt greit for henne ;-))

Lurer på hva hun sier om et par års tid

Du får prøve å huske å spørre på nytt da

[miia]

Jeg syntes det var en kul idè første gang jeg så det... Men nå har jo gud-og-hvermann gjort det, så da er det bare harry...

Dessuten synes jeg ikke det er noe fint på kvinner uansett - det er liksom en mannegreie... (Ikke tatoveringer generelt altså...)

[Gjest togli]

Du får prøve å huske å spørre på nytt da

Det skal jeg jammen gjøre