Til dere som e ferdig m å få barn..

[Gjest GA]

Jeg skulle veldig gjerne hatt et tredje barn, men pappa'n la ned veto mot det. Jeg har brukt ganske lang tid på å forsone meg med at jeg aldri skal gå gravid og ha nyfødt baby igjen, siste runde var faktisk nå i våres da to i omgangskretsen fikk baby.

Nå er minstejenta 1.klassing, og størstemann 4. klassing, og jeg innser at det blir vel tøft å starte på nytt med baby, våkenetter og bleieskift. Får nøye meg med å låne ungene til søstrene mine (foreløpig bare en, men jeg har tre søstre, så det blir nok fler)

-tror nok alltid det vil ligge litt sorg/vemod der, men jeg har bestemt meg for å kose meg med de to flotte ungene jeg faktisk har!

[pekkaline]

Ja, planen er å vente til minsten e rundt 4 år og eldste 6 år, tenkte det kunne være greit å være hjemme det første året når eldste går første året på skole.. Mannen mener vel egnetlig at vi har nok med de to vi har, men går vel kanskje med påen til. men jeg er jo redd jeg vil føle at jeg vil ha enda en til etter det, men vi får vel bare vente litt å se hva som skjer =) og håpe jeg klarer stoppe før jeg har et helt fotballag

hehe, lykke til!

[black wealch]

Jeg var veldig ferdig etter to barn, og var/er heeelt sikker på at jeg ikke skal ha flere.

[Anonym 82]

Åhh, sånn tenker jeg også!

Før jeg fikk barn, var jeg fast bestemt på at jeg ville ha to barn! Ikke bare fordi en ikke holdt, men fordi jeg vil at de skal ha søsken.

Men så - noen timer etter at jenta mi var født - forandret det seg gett! Nå har jeg lyst på mange! Tenker faktisk at det hadde vært innmari fint med 4 - 5! Men det går gubben ALDRI med på! Har fått ham til å love at dersom vi en dag plutselig blir mangemillionærer, så hjem, arbeid og tid ikke er noe problem, så skal vi få fler enn to... Han har ei fra før også da!

Nå er jenta mi bare 5 mnd da, så det er jo mulig at jeg forandrer mening når hverdagen blir litt tøffere;-) Og det hadde jo egentlig vært greit, siden sjansen for å vinne i lotto er relativt liten...!

[Gjest EvyM]

Vi hadde alltid tenkt å få to og det har vi. Men hadde det ikke vært for bekkenløsning og skade under fødsel nr. 2 så kan det jo være at vi hadde fått en til... Men jeg har sterilisert meg så jeg ikke skulle bli fristet :-)

Pga skaden så følte jeg meg faktisk helt ferdig mentalt også da jeg hadde fått nr 2.

[j83!]

Åhh, sånn tenker jeg også!

Før jeg fikk barn, var jeg fast bestemt på at jeg ville ha to barn! Ikke bare fordi en ikke holdt, men fordi jeg vil at de skal ha søsken.

Men så - noen timer etter at jenta mi var født - forandret det seg gett! Nå har jeg lyst på mange! Tenker faktisk at det hadde vært innmari fint med 4 - 5! Men det går gubben ALDRI med på! Har fått ham til å love at dersom vi en dag plutselig blir mangemillionærer, så hjem, arbeid og tid ikke er noe problem, så skal vi få fler enn to... Han har ei fra før også da!

Nå er jenta mi bare 5 mnd da, så det er jo mulig at jeg forandrer mening når hverdagen blir litt tøffere;-) Og det hadde jo egentlig vært greit, siden sjansen for å vinne i lotto er relativt liten...!

Min eldste er blitt over 3 år og hverdagen HAR blitt tøffere, men ønsket om mange barn har ikke forandret seg enda gitt... men får satse på at det gjør det etter tredje, man skal jo ha tid og penger til de barna man setter til verden også, men det er jo så utrolig herlig og spennende m både graviditeten og den første tiden sammen med en liten baby =)

[AneM1365380603]

Jeg var også redd for at babysuget aldri ville forsvinne, men heldigvis forsvant det etter den siste. Det var faktisk en lettelse )

[j83!]

Jeg var også redd for at babysuget aldri ville forsvinne, men heldigvis forsvant det etter den siste. Det var faktisk en lettelse )

Deilig å høre, da er det håp for meg også

[miia]

Synes det høres litt rart ut at du kun snakker om graviditeten og den første tiden med nyfødt; husk at det ikke er kattunger vi snakker om her da...

[mamma til ni]

Følte meg ferdig etter den niande ;-) Då var eg 38 år, og kjente at eg ikkje hadde takla ein fødsel til.

Vi hadde gardsbruk, så eg hadde muligheit til å vere heime og jobbe. Eg angrar ikkje på at eg har valgt å få så mange barn. Ser på det som mi jobbkariere.

Eg elsker barn, så nå jobber eg i skulen. Mest med reinhald (kjempefin anledning til å gå rundt og prate med barna. For eg er over alt, og "ser" alt :-) Både på barne og ungdomsskulen. Og så jobber eg i SFO.)

I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.

[Gjest Shira :o)]

Jeg vingler mellom å være ferdig med å få barn, til og ville ha ett barn til ;o)

Guttungen er 7 år, og det er utrolig deilig hvor selvstendig han har blitt, ting er rett og slett enklere, samtidig som det kreves det andre ting av meg nå enn før. Han krever mer oppfølging utenfor hjemmet.

Nå var det jo egentlig ikke meg du spurte, siden jeg ikke kan si med sikkerhet at jeg er ferdig. For oss er det ikke bare bare og gjennomføre ett svangerskap. Sambo vingler like mye som meg, men han vil gjerne ha flere barn enn meg da, jeg har aldri sett for meg at jeg har en stor barneflokk.

Foreløpig er ikke vi klare for alt det vil innebære og få barn, og det vet vi innerst inne begge to.

Ofte vil vi vel vite innerst inne om vi er klare for det eller ferdige?

[Gjest Shira :o)]

Følte meg ferdig etter den niande ;-) Då var eg 38 år, og kjente at eg ikkje hadde takla ein fødsel til.

Vi hadde gardsbruk, så eg hadde muligheit til å vere heime og jobbe. Eg angrar ikkje på at eg har valgt å få så mange barn. Ser på det som mi jobbkariere.

Eg elsker barn, så nå jobber eg i skulen. Mest med reinhald (kjempefin anledning til å gå rundt og prate med barna. For eg er over alt, og "ser" alt :-) Både på barne og ungdomsskulen. Og så jobber eg i SFO.)

I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.

''I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.''

Gratulerer som Mormor!

[mamma til ni]

[quote name=Shira )' timestamp='1219041017' post='3936040]

''I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.''

Gratulerer som Mormor!

Tusen takk :-) Det er så nydeleg at.. Det dumme er at dei bor så langt unna. Men eg skal ha meg ein snartur dit i slutten av mnd. og lukte på.

[Anonym 82]

Synes det høres litt rart ut at du kun snakker om graviditeten og den første tiden med nyfødt; husk at det ikke er kattunger vi snakker om her da...

Hun har jo en på over 3 også da, så hun veit vel hva hun tar på seg...! Men de fleste vil vel si at det er babytiden som frister mest tror jeg!

[Glimtipper]

Sjansene er store for at jeg stopper på ett barn, selv om det betyr at samboeren min ikke får biologiske barn. Han er svært fornøyd med sønnen "vår" og vi synes i grunnen det er nok. Han er en gutt som vil kreve mye oppfølging i årene som kommer.

Jeg hadde en tøff graviditet og ønsker på ingen måte å gå gravid igjen. Jeg hadde selvfølgelig gjort det om barn nummer to var noe vi begge ville. Fødselen var også hard, men man kan jo ta keisersnitt.

Vi tenker litt i adopsjonsbanene, men vi er så unge (25 og 26 år gamle). Det vi vet helt sikkert er at tanken på å "starte på nytt" i en alder av 30-35 år (når vi eventuelt blir klare for et barn til) er lite fristende. Blir vi gravide ved uhell, så beholder vi mest sannsynlig allikevel.

Ingen av oss er hva man vil kalle barnekjære, selv om jeg gjerne jobber i barnehager og trives med det. Det er noe helt annet med ansvaret for et menneske i 18-20 år. Vi har karriereplaner og drømmer som begrenser mulighetene for mange barn.

I tillegg, på toppen av alt det andre, bor vi nå i England og kostnadene for barnepass og gode skoler er skyhøye. Vi ønsker å gi sønnen vår det beste og med mindre vi har ressursene til det i framtiden, så har vi ikke råd til et barn nummer to.

For oss er det altså i hovedsak en praktisk vurdering, i tillegg til at barn er så mye mer enn babyer.

Men den som venter, får se Du er også ung, så du kan slappe av angående denne problemstillingen en stund til.

[Anonym 82]

Følte meg ferdig etter den niande ;-) Då var eg 38 år, og kjente at eg ikkje hadde takla ein fødsel til.

Vi hadde gardsbruk, så eg hadde muligheit til å vere heime og jobbe. Eg angrar ikkje på at eg har valgt å få så mange barn. Ser på det som mi jobbkariere.

Eg elsker barn, så nå jobber eg i skulen. Mest med reinhald (kjempefin anledning til å gå rundt og prate med barna. For eg er over alt, og "ser" alt :-) Både på barne og ungdomsskulen. Og så jobber eg i SFO.)

I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.

Gratulerer som bestemor:-) Med ni barn blir det vel en drøss med barnebarn å skjemme bort etterhvert også tenker jeg!

[Glimtipper]

Hun har jo en på over 3 også da, så hun veit vel hva hun tar på seg...! Men de fleste vil vel si at det er babytiden som frister mest tror jeg!

Uff, nei! Jeg gleder meg mest til 8-10 års alderen, jeg To barn rundt der hadde vært fint, to småbarn er nærmest lik helvete på jord for meg

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Følelsen kom da jeg hentet minstejenta på hennes aller siste dag i barnehagen. En veldig klar følelse av at jeg nå ikke er småbarnsmor lenger, og at det egentlig er veldig godt med store og i økende grad uavhengige barn.

Men så er jeg da også 39 år, mamma til fire og småbarnsmor siden jeg var 22... )

[mamma til ni]

Gratulerer som bestemor:-) Med ni barn blir det vel en drøss med barnebarn å skjemme bort etterhvert også tenker jeg!

Dei begynner å få kjærester dei andre også nå, så rekner med det blir fleire barnebarn etter kvart. Har eit ungt par frå Polen i nabolaget, som venter baby, som eg har tilbudt meg å vere bestemor til :-)

[Gjest Valnøtt]

Følte meg ferdig etter den niande ;-) Då var eg 38 år, og kjente at eg ikkje hadde takla ein fødsel til.

Vi hadde gardsbruk, så eg hadde muligheit til å vere heime og jobbe. Eg angrar ikkje på at eg har valgt å få så mange barn. Ser på det som mi jobbkariere.

Eg elsker barn, så nå jobber eg i skulen. Mest med reinhald (kjempefin anledning til å gå rundt og prate med barna. For eg er over alt, og "ser" alt :-) Både på barne og ungdomsskulen. Og så jobber eg i SFO.)

I går vart eg mormor til ei lita jente igjen.

Wow...

Noen mammaer imponerer bare noe så helt utrolig...