konsekvenser av og slutte og amme

[Gjest tobarnsmamma 83]

Ønsker sterkt og slutte og amme, har fått mange fine inlegg fra dere om hva dere synes jeg skal gjøre. Sliter med og slutte da min mann er sterkt imot at jeg skal slutte? Bør jeg presse meg til og fortsette fordi han ønsker det eller skal jeg gjøre hva jeg synest er best? Tror kanskje jeg vil slite med dårlig samvittighet hvis jeg ikke hører på han...

[Gjest Elextra]

Hvor gammelt er barnet, da?

Uansett skal du selvfølgelig ikke la deg presse av din mann til å fortsette, gjør det du mener er best for babyen og deg selv.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Hvor gammelt er barnet, da?

Uansett skal du selvfølgelig ikke la deg presse av din mann til å fortsette, gjør det du mener er best for babyen og deg selv.

barnet mitt er kun 6 uker ...

[Gjest Elextra]

barnet mitt er kun 6 uker ...

Ja, da var det tidlig å slutte.

Men antar du vet at morsmelk er det aller beste og at du har forsøkt alt(?), og det blir faktisk folk av de som ikke ammes særlig lenge også.

[mil1365380270]

Jeg syntes amming var ganske slitsomt, vondt og pyton i alle fall de første 8 ukene. Etter det ble det bedre, og noen måneder senere var det faktisk koselig. Ikke bry deg om mannen din, det er ikke hans kropp. Men jeg syns du skal gi det litt mer tid, la deg selv og kroppen din bli vant med situasjonen. 6 uker er veldig kort tid.

[Lillemus]

barnet mitt er kun 6 uker ...

Hvorfor vil du slutte å amme da?

Poden min fikk utpumpet morsmelk de første 6 ukene (han hadde hjertefeil og var ikke sterk nok til å die rett og slett), etter det fikk han bare mormelkerstatning. Han er en flott straks-10-åring i dag! Frisk og sunn som bare det, så og si aldri syk og en veldig intelligent unge, faktisk langt foran snittet for alderen sin...

Jeg hadde ønsket jeg kunne amme ham, men sånn ble det altså ikke. Det er utrolig praktisk da, når man først får taket på det. )

[Gjest mallet]

Om mannen din skal få et ord med i laget synes jeg avhenger av hvor flink han er til å avlaste deg. Amming er slitsomt, spesielt de første månedene. Hvis han er flink til å ta sin del av arbeidet med babyen synes jeg du bør ta hensyn til hans argumenter - men det siste ordet er jo selvsagt ditt. Det er din kropp, og hvis du sier stopp må han akseptere det uten surmuling.

Du skal ikke få dårlig samvittighet verken overfor ham eller deg selv eller noen andre om du tar beslutningen om å slutte å amme. De første seks ukene er uansett viktigst i forhold til antistoffer og slikt, og den kneiken er du jo over. Det er viktig at du har overskudd til å være mamma, og hvis ammingen bare blir et stort stygt monster som tar kreftene og motet fra deg er verken du eller barnet tjent med at du fortsetter.

Jeg har fullammet selv og trivdes aldri særlig godt med det. Jeg ble ufattelig sliten av det både fysisk og mentalt. Men jeg holdt ut, på grunn av den dårlige samvittigheten jeg ble "presset" med fra helsestasjon og omgivelser. Nå er jeg mer erfaren og avslappet, og om det blir et barn til vil jeg introdusere flaske tidlig slik at barnet kan få erstatning i tillegg til puppen. Med den aller beste samvittighet!

Som førstegangsmor vil man så gjerne gjøre alt riktig, men etterhvert går det opp for en at det blir folk av ungen selv om man ikke følger alle rådene til punkt og prikke. Sett deg ned og snakk med din mann, ikke gjør dette til en kamp mellom dere to men prøv å finne ut hvordan dere kan gjøre det best for familien som helhet. Du trenger ikke nødvendigvis slutte helt å amme heller, du kan også vurdere en mellomting med både amming og erstatning.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Hvorfor vil du slutte å amme da?

Poden min fikk utpumpet morsmelk de første 6 ukene (han hadde hjertefeil og var ikke sterk nok til å die rett og slett), etter det fikk han bare mormelkerstatning. Han er en flott straks-10-åring i dag! Frisk og sunn som bare det, så og si aldri syk og en veldig intelligent unge, faktisk langt foran snittet for alderen sin...

Jeg hadde ønsket jeg kunne amme ham, men sånn ble det altså ikke. Det er utrolig praktisk da, når man først får taket på det. )

Jeg vil slutte fordi jeg rett og slett ikke finner en eneste positiv ting med amming jeg klarer ikke og amme foran andre og blir derfor sittende mye inne jeg synest også det er ubehagelig med lekkinga og brystspreng synes hele greia er ekkelt. Derfor vil jeg slutte, det er egentlig veldig egoistiske grunner bare til at jeg vil slutte.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Om mannen din skal få et ord med i laget synes jeg avhenger av hvor flink han er til å avlaste deg. Amming er slitsomt, spesielt de første månedene. Hvis han er flink til å ta sin del av arbeidet med babyen synes jeg du bør ta hensyn til hans argumenter - men det siste ordet er jo selvsagt ditt. Det er din kropp, og hvis du sier stopp må han akseptere det uten surmuling.

Du skal ikke få dårlig samvittighet verken overfor ham eller deg selv eller noen andre om du tar beslutningen om å slutte å amme. De første seks ukene er uansett viktigst i forhold til antistoffer og slikt, og den kneiken er du jo over. Det er viktig at du har overskudd til å være mamma, og hvis ammingen bare blir et stort stygt monster som tar kreftene og motet fra deg er verken du eller barnet tjent med at du fortsetter.

Jeg har fullammet selv og trivdes aldri særlig godt med det. Jeg ble ufattelig sliten av det både fysisk og mentalt. Men jeg holdt ut, på grunn av den dårlige samvittigheten jeg ble "presset" med fra helsestasjon og omgivelser. Nå er jeg mer erfaren og avslappet, og om det blir et barn til vil jeg introdusere flaske tidlig slik at barnet kan få erstatning i tillegg til puppen. Med den aller beste samvittighet!

Som førstegangsmor vil man så gjerne gjøre alt riktig, men etterhvert går det opp for en at det blir folk av ungen selv om man ikke følger alle rådene til punkt og prikke. Sett deg ned og snakk med din mann, ikke gjør dette til en kamp mellom dere to men prøv å finne ut hvordan dere kan gjøre det best for familien som helhet. Du trenger ikke nødvendigvis slutte helt å amme heller, du kan også vurdere en mellomting med både amming og erstatning.

Jeg tror mannen min er redd for at visst jeg slutter og amme vil han føle at han er nødt til og stå opp om natta han og, jeg kommer ikke til og kreve at han skal det han skal jo tross alt på arbeid, tror han har problem med og forstå egentli hvor mye jeg sliter med dette her. Har prøvd og forklare han hvordan jeg føler meg men synest ikke det ser ut som han forstår meg. En annen ting er at jeg røyker og klarer ikke og slutte, derfor mener jeg at babyen hadde hatt bedre av og innta ikke niktoinholdig melk.

[Gjest Elextra]

Jeg vil slutte fordi jeg rett og slett ikke finner en eneste positiv ting med amming jeg klarer ikke og amme foran andre og blir derfor sittende mye inne jeg synest også det er ubehagelig med lekkinga og brystspreng synes hele greia er ekkelt. Derfor vil jeg slutte, det er egentlig veldig egoistiske grunner bare til at jeg vil slutte.

Hvis det bare er egoistiske grunner til at du vil slutte, og ammingen egentlig går helt bra, synes jeg det er litt sært, ja...

Husk også at amming er kjempepraktisk, du har babymaten alltid med deg og slipper å tenke på flasker og styr. En venninne av meg som måtte slutte å amme tidlig på grunn av noen spesielle problemer undervurderte nettopp denne biten og angret at hun ikke forsøkte enda litt til...

Forsøk å amme litt til - det går gjerne langt enklere etterhvert? Evt. kan du pumpe deg og gi på flaske.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Hvis det bare er egoistiske grunner til at du vil slutte, og ammingen egentlig går helt bra, synes jeg det er litt sært, ja...

Husk også at amming er kjempepraktisk, du har babymaten alltid med deg og slipper å tenke på flasker og styr. En venninne av meg som måtte slutte å amme tidlig på grunn av noen spesielle problemer undervurderte nettopp denne biten og angret at hun ikke forsøkte enda litt til...

Forsøk å amme litt til - det går gjerne langt enklere etterhvert? Evt. kan du pumpe deg og gi på flaske.

Det er netopp det alle sier at det er praktisk og enkelt fordi du har maten med deg men for meg blir det ikke så enkelt fordi jeg vil ikke amme framfor andre og må derfor lete etter plasser der det ikke er folk og sette meg der like mye arbeid med det som å få varmet en flaske.. Jeg reiser egentli ikke ut mer fordi jeg er redd babyen våkner så jeg må gi det mat annen plass en hjemme. Er bare ute når jeg er helt nødt. Nyter ikke denne tiden i det hele tatt og tenker bare på hvor lenge jeg må drive på med dette hele tiden... Er veldig nedtrykt og i dårlig humør stort sett hele tiden på grunn av dette.

[Mirabell]

Jeg vil slutte fordi jeg rett og slett ikke finner en eneste positiv ting med amming jeg klarer ikke og amme foran andre og blir derfor sittende mye inne jeg synest også det er ubehagelig med lekkinga og brystspreng synes hele greia er ekkelt. Derfor vil jeg slutte, det er egentlig veldig egoistiske grunner bare til at jeg vil slutte.

''ikke og amme foran andre og blir derfor sittende mye inne jeg synest også det er ubehagelig med lekkinga og brystspreng synes hele greia er ekkelt''

Ut fra dette og tidligere innlegg fra deg, syns jeg det tyder på at du har ganske store komplekser eller problemer med å godta kroppen din og kroppslige forandringer. Stemmer det? Det høres ut som mye mer enn vanlig sjenanse, i hvert fall. Er det noen du kan snakke med om dette? Lekkasjer og brystspreng blir bedre etterhvert.

Uansett er babyen veldig liten ennå. Hvis du slutter å amme, er det ingen vei tilbake.

Du spør etter fordeler, her er noen:

Du har alltid melk til babyen, uansett hvor du er

Pupp er best for den lille

Du slipper å koke flasker

Pupp er gratis

Amming kan virke slankende (hvis du trenger det, da. Det vet jo ikke jeg)

Lykke til! Og husk at hvis du gir opp, så vokser ungen fint opp på MME også!

[Gjest tobarnsmamma 83]

''ikke og amme foran andre og blir derfor sittende mye inne jeg synest også det er ubehagelig med lekkinga og brystspreng synes hele greia er ekkelt''

Ut fra dette og tidligere innlegg fra deg, syns jeg det tyder på at du har ganske store komplekser eller problemer med å godta kroppen din og kroppslige forandringer. Stemmer det? Det høres ut som mye mer enn vanlig sjenanse, i hvert fall. Er det noen du kan snakke med om dette? Lekkasjer og brystspreng blir bedre etterhvert.

Uansett er babyen veldig liten ennå. Hvis du slutter å amme, er det ingen vei tilbake.

Du spør etter fordeler, her er noen:

Du har alltid melk til babyen, uansett hvor du er

Pupp er best for den lille

Du slipper å koke flasker

Pupp er gratis

Amming kan virke slankende (hvis du trenger det, da. Det vet jo ikke jeg)

Lykke til! Og husk at hvis du gir opp, så vokser ungen fint opp på MME også!

Jeg har veldig problem med meg selv ja det har du rett i, reiser aldri i badebasseng eller går i sommer klær der jeg må vise litt mer av kroppen min derfor er egentlig dette et kjempeproblem for meg og fordi om du sier jeg har maten med meg så har jeg egentlig ikke det fordi jeg planlegger når jeg reiser ut slik at jeg får kommet meg hjem igjen før babyen skal ha mat, så egentlig er det like mye arbeid for meg og amme som og gi flaske, koke flasker er ikke noe problem tar bare noen minutter hver dag, har hatt et flaskebarn før så det går fint, gjør gledelig det framfor ogha det grusomt hver dag...

[Gjest Elextra]

Det er netopp det alle sier at det er praktisk og enkelt fordi du har maten med deg men for meg blir det ikke så enkelt fordi jeg vil ikke amme framfor andre og må derfor lete etter plasser der det ikke er folk og sette meg der like mye arbeid med det som å få varmet en flaske.. Jeg reiser egentli ikke ut mer fordi jeg er redd babyen våkner så jeg må gi det mat annen plass en hjemme. Er bare ute når jeg er helt nødt. Nyter ikke denne tiden i det hele tatt og tenker bare på hvor lenge jeg må drive på med dette hele tiden... Er veldig nedtrykt og i dårlig humør stort sett hele tiden på grunn av dette.

Huff, synd om dette skal ødelegge den koselig barseltiden. Tror du ikke at det går lettere etterhvert? Alle synes det er rart å amme offentlig i begynnelsen.

[Katt-ja]

Om du pumper deg (leier en elektrisk pumpe) så kan du jo både gi flaske til de aller fleste måltider (gi mme hvis du er ute på tur og ikke rekker hjem til kjøleskapet...evt. ha med kjølebag) OG ha verdens beste samvittighet for at du gir ungen ekte vare...

[Gjest mallet]

Jeg tror mannen min er redd for at visst jeg slutter og amme vil han føle at han er nødt til og stå opp om natta han og, jeg kommer ikke til og kreve at han skal det han skal jo tross alt på arbeid, tror han har problem med og forstå egentli hvor mye jeg sliter med dette her. Har prøvd og forklare han hvordan jeg føler meg men synest ikke det ser ut som han forstår meg. En annen ting er at jeg røyker og klarer ikke og slutte, derfor mener jeg at babyen hadde hatt bedre av og innta ikke niktoinholdig melk.

Hva om du ammer om natten og når du er hjemme, og gir barnet flaske når du er ute? Da blir du ikke så hemmet, og du kan også gå ut en tur mens faren mater barnet om ettermiddagen. Lekkasje og brystspreng går over etterhvert, spesielt om du trapper ned litt på ammingen.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Hva om du ammer om natten og når du er hjemme, og gir barnet flaske når du er ute? Da blir du ikke så hemmet, og du kan også gå ut en tur mens faren mater barnet om ettermiddagen. Lekkasje og brystspreng går over etterhvert, spesielt om du trapper ned litt på ammingen.

Stopper ikke produksjonen opp da visst jeg ikke ammer hele tiden? Har prøvd og pumpe meg men får ikke ut noe særlig så jeg tror ikke minsten vil vere fornøyd bare med det.

[Gjest tobarnsmamma 83]

Om du pumper deg (leier en elektrisk pumpe) så kan du jo både gi flaske til de aller fleste måltider (gi mme hvis du er ute på tur og ikke rekker hjem til kjøleskapet...evt. ha med kjølebag) OG ha verdens beste samvittighet for at du gir ungen ekte vare...

Hva med røykinga mi da føler egentlig ikke at jeg gir barnet mitt sunn og god melk med amming når jeg røyker, klarer ikke og slutte...

[Gjest mallet]

Stopper ikke produksjonen opp da visst jeg ikke ammer hele tiden? Har prøvd og pumpe meg men får ikke ut noe særlig så jeg tror ikke minsten vil vere fornøyd bare med det.

Neida, mange fortsetter jo å amme f.eks bare morgen og kveld til barnet er både ett og to år uten at melken forsvinner. Melken stopper ikke opp før du slutter å amme, det som skjer er at produksjonen tilpasser seg mengden barnet drikker. Å erstatte et par måltider med mme går ikke ut over ammingen.

Nikotinen ville jeg ikke vært bekymret for. Helsemyndighetene fraråder ikke røykere å amme. Bare pass på å røyke like etter ammingen, så er nikotinnivået i melken så lav som mulig til neste måltid.

[Katt-ja]

Hva med røykinga mi da føler egentlig ikke at jeg gir barnet mitt sunn og god melk med amming når jeg røyker, klarer ikke og slutte...

Hmm. Det med røykinga vet jeg ikke nok om...

Men så søkte jeg litt, og ser at det likevel anbefales å amme selv om man røyker. Pluss'ene er større enn minusene. Men man bør røyke ETTER ammingen og ikke amme/pumpe seg før det har gått 90 minutter siden siste røyk...

Om du synes det kommer lite når du har prøvd å pumpe deg, så få en nesespray som setter fart i produksjonen (oxytocin eller noe sånt?) og bruk gjerne en elektrisk pumpe...