Når storken svikter - fem år etter

[avidi]

Dere som så programmet- hva synes dere?

Det var litt artig å se hvor store barna var blitt og hvordan de hadde utviklet seg. Men jeg synes det var litt mye fokus på at barna var annerledes, at de var brune og foreldrene hvite.

Jeg stusset litt på faren til den indiske jenta som var veldig opptatt av at hun ikke var deres biologiske barn og at de da kanskje ikke var en ordentlig familie selv om han konkluderte med at de var jo en familie.

Ellers synes jeg programmet var bra, det viste at de var helt vanlige danske familier.

[Hugmee]

Ja jeg synes også det var litt mye fokus på utseende.

Men det kan jo være slik de som har laget dokumentaren ønsket å legge vinklingen. Hudfarge og biologi er jo ikke noe man snakker om hver dag - så jeg vil tro de har stilt foreldrene noen spørsmål om akkurat dette under opptakene.

Men det var moro å se de igjen, og se at de var blitt familier. Det er først når man stopper opp litt at man skjønner hvor mye endringer som har skjedd over årene. Jeg og mannen min måtte nesten le litt av det i sommer - her var vi voksne, med to barn alene på ferie i utlandet. Nesten rart å "plutselig" ha ansvaret for en hel familie og gjøre slike ting som man bare har opplevd at foreldrene våre har gjort før. Men utrolig deilig å endelig være i den situasjonen selv også!

[Gjest tror det er et stort fokus for mange]

Morsomt å se de igjen ja

''Det var litt artig å se hvor store barna var blitt og hvordan de hadde utviklet seg. Men jeg synes det var litt mye fokus på at barna var annerledes, at de var brune og foreldrene hvite.''

Det virket som om den ene familien iallfall hadde fått mange spørsmål fra barna sine om dette. Dette er garantert et stort fokus fra mange.

Husker jeg hørte på radioen en gang, det var en adoptivmor, hun var ute etter et bilde av en farget/brun engel. For den engelen barnet hadde bilde av over senga si var hvit, og barnet var usikker på om engelen passet like godt på henne som var brun. En kunstner tok på seg oppdraget for familien, malte et bilde med en farget engel, adoptivbarnet ble så fornøyd .

[nedtelling]

Jeg savnet en familie. de som hadde adoptert en gutt fra Colombia, og som var i prosess nummer to, men ble gravid og jeg tror de avbrøt adopsjonsprosessen. mener å huske at de ventet lenge før de sa ifra??

Og så var det jo den ene familien som ikke ble godkjente..

[Gjest tv-tittern]

Jeg savnet en familie. de som hadde adoptert en gutt fra Colombia, og som var i prosess nummer to, men ble gravid og jeg tror de avbrøt adopsjonsprosessen. mener å huske at de ventet lenge før de sa ifra??

Og så var det jo den ene familien som ikke ble godkjente..

Kanskje de kommer neste gang. Ett program til.

[nedtelling]

Kanskje de kommer neste gang. Ett program til.

jeg håpet på det. Men begynte å tvile da de viste klipp fra neste episode.. og da var de ikke med.

De kan jo ha trekt seg. det er vel lovlig det og :-)

[flosshatt]

Er det noen som har en link slik at det går an å se dette på webtv?

[drajaba...]

Jeg tror dette med at barna ser annerledes ut en resten av familien blir et tema for barna - når de først oppdager det. Jeg synes det var naturlig at det ble snakket en del om, det er jo noe barna er opptatt av. Det kom jo tydelig fram!

Jeg synes det var fint at faren til den indiske jenta satte ord på det han hadde tenkt. Det er helt sikkert mange, mange adoptivforeldre der ute som har tenkt mange "rare" tanker - og som liksom ikke er "riktig" å tenke.

[Gjest mammaen til to brune barn]

Jeg tror dette med at barna ser annerledes ut en resten av familien blir et tema for barna - når de først oppdager det. Jeg synes det var naturlig at det ble snakket en del om, det er jo noe barna er opptatt av. Det kom jo tydelig fram!

Jeg synes det var fint at faren til den indiske jenta satte ord på det han hadde tenkt. Det er helt sikkert mange, mange adoptivforeldre der ute som har tenkt mange "rare" tanker - og som liksom ikke er "riktig" å tenke.

Enig med deg angående tankene til den pappaen(indiskfødte jenten) Sunne og modne tanker spør du meg. Hvorfor skulle han ikke få lufte de følelsene han hadde den gang? Han er jo kjempetrygg på dem nå.

Hvorfor er det ofte slik her at når noen ytrer seg om det som kan være vanskelig,så blir det reaksjoner på at vedkommende er litt rar?

Foreldrefølelsene kan komme veldig forskjellig. Vi har to forskjellige erfaringer med de to barna vi har fått.Men jeg føler meg absolutt ikke unormal for det.Av og til trenger man litt tid,andre ganger kommer den med en gang.Eller man kan få de sterkeste følelsene ved tildelingen som blir forsterket når man får bilder og rapport på barnet. Slik var det for oss.

Ved første møte med barna var det beskyttelsesinnstinktet som kom umiddelbart.Kjærligheten og følelsen om at man elsket barnet over all forstand kom først senere.

Heldigvis snakket jeg om tanker og følelser omkring barnet med venner,i samme situasjon.Det trygt og godt å få lufte seg uten at man nødvendigvis skulle føle at man hadde "rare" følelser og tanker omkring barnet, og om det å føle på at man faktisk var en ordentlig familie, selv om man ikke hadde født barnet.

Nå er det ikke så mye aktivitet her inne lenger,men tenker nok at de som er i startsgropen er her inne og kikker av og til. Jeg brukte forumet flittig i min tid,og hadde stort utbytte av det.

[soc1365380848]

Er det noen som har en link slik at det går an å se dette på webtv?

http://www.dr.dk/Dokumentar/tv/DR1/2007/1204134739.htm

[soc1365380848]

http://www.dr.dk/Dokumentar/tv/DR1/2007/1204134739.htm

Program 1: http://www.dr.dk/Dokumentar/tv/DR1/2007/1204134739.htm

Program 2: http://www.dr.dk/Dokumentar/tv/DR1/2007/1204134739_1.htm

[Gjest Black and White mom]

Æsj! Jeg har ikke fått med meg programmet, jeg.. Er det på nrk?

-Noen familier er tydeligere enn andre på at barnet/barna er forskjellige fra de egenfødte, mens andre prøver å dysse ned dette med forskjellene.

Vi har forsøkt å lande et sted midt mellom. Har et egenfødt og et adoptert barn. Adoptivbarnet oppdaget tidlig at det var "gult" og at det ville ha samme nesa som vi andre og ikke en flat en..

Tror da det er viktig å være åpen i forhold til at ja, vi er forskjellige, men ja, vi er også alle norske.. nå.. (vanskelig å uttrykke seg korrekt her, men jeg prøver).

Det jeg synes har vært mye verre for oss, er min svigermor, som gjør veldig tydelig forskjell på barnebarna sine. Dette gjelder ikke bare vår adopterte, men generelt. 3 av barnebarna er mer "verdt" enn andre (har jeg fått midt i fleisen).

Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".

Da stod det mange rundt og hørte på, inkl. adoptivbarnet vårt, og DA kan man begynne å snakke om forskjeller!...

Litt utenom tema? Kanskje, men jeg måtte få det ut!!

[Attekattenoa]

''Men jeg synes det var litt mye fokus på at barna var annerledes, at de var brune og foreldrene hvite.''

Her i huset er farge ett tema hver eneste deg. 3 åringen er generelt opptatt av farger, og når vi er inne på farger spør han ofte om hvilken farge han er, og hvilken farge jeg (eller faren er). Han er nok i ferd med å oppdage at det ikke er så mange rundt han som har den samme fargen som han.

Inntil videre er hans egen konklusjon at han er brun som en kvist i parketten, og en kamel. Jeg er beige som en tortillalefse.

[avidi]

Æsj! Jeg har ikke fått med meg programmet, jeg.. Er det på nrk?

-Noen familier er tydeligere enn andre på at barnet/barna er forskjellige fra de egenfødte, mens andre prøver å dysse ned dette med forskjellene.

Vi har forsøkt å lande et sted midt mellom. Har et egenfødt og et adoptert barn. Adoptivbarnet oppdaget tidlig at det var "gult" og at det ville ha samme nesa som vi andre og ikke en flat en..

Tror da det er viktig å være åpen i forhold til at ja, vi er forskjellige, men ja, vi er også alle norske.. nå.. (vanskelig å uttrykke seg korrekt her, men jeg prøver).

Det jeg synes har vært mye verre for oss, er min svigermor, som gjør veldig tydelig forskjell på barnebarna sine. Dette gjelder ikke bare vår adopterte, men generelt. 3 av barnebarna er mer "verdt" enn andre (har jeg fått midt i fleisen).

Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".

Da stod det mange rundt og hørte på, inkl. adoptivbarnet vårt, og DA kan man begynne å snakke om forskjeller!...

Litt utenom tema? Kanskje, men jeg måtte få det ut!!

Synes det var en drøy uttalelse å komme med når ungene står og hører på. Har du tatt det opp med henne?

Ellers har jeg, som du, en egenfødt og en adoptert. Minstemann som nå er 10 år var litt opptatt av at han var annerledes enn storesøster da han var 5-6 år men nå bryr han seg ikke om det.

Vi har hele tiden presissert at de er "like" selv om de ser forskjellige ut. Nå er de mest opptatte av hvem som blir brunest om sommeren og konkrurerer seg i mellom.

[avidi]

''Men jeg synes det var litt mye fokus på at barna var annerledes, at de var brune og foreldrene hvite.''

Her i huset er farge ett tema hver eneste deg. 3 åringen er generelt opptatt av farger, og når vi er inne på farger spør han ofte om hvilken farge han er, og hvilken farge jeg (eller faren er). Han er nok i ferd med å oppdage at det ikke er så mange rundt han som har den samme fargen som han.

Inntil videre er hans egen konklusjon at han er brun som en kvist i parketten, og en kamel. Jeg er beige som en tortillalefse.

Den var fin.

[morsan]

Æsj! Jeg har ikke fått med meg programmet, jeg.. Er det på nrk?

-Noen familier er tydeligere enn andre på at barnet/barna er forskjellige fra de egenfødte, mens andre prøver å dysse ned dette med forskjellene.

Vi har forsøkt å lande et sted midt mellom. Har et egenfødt og et adoptert barn. Adoptivbarnet oppdaget tidlig at det var "gult" og at det ville ha samme nesa som vi andre og ikke en flat en..

Tror da det er viktig å være åpen i forhold til at ja, vi er forskjellige, men ja, vi er også alle norske.. nå.. (vanskelig å uttrykke seg korrekt her, men jeg prøver).

Det jeg synes har vært mye verre for oss, er min svigermor, som gjør veldig tydelig forskjell på barnebarna sine. Dette gjelder ikke bare vår adopterte, men generelt. 3 av barnebarna er mer "verdt" enn andre (har jeg fått midt i fleisen).

Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".

Da stod det mange rundt og hørte på, inkl. adoptivbarnet vårt, og DA kan man begynne å snakke om forskjeller!...

Litt utenom tema? Kanskje, men jeg måtte få det ut!!

Herrejemini for en kjerring!!

[Gjest prust]

''Men jeg synes det var litt mye fokus på at barna var annerledes, at de var brune og foreldrene hvite.''

Her i huset er farge ett tema hver eneste deg. 3 åringen er generelt opptatt av farger, og når vi er inne på farger spør han ofte om hvilken farge han er, og hvilken farge jeg (eller faren er). Han er nok i ferd med å oppdage at det ikke er så mange rundt han som har den samme fargen som han.

Inntil videre er hans egen konklusjon at han er brun som en kvist i parketten, og en kamel. Jeg er beige som en tortillalefse.

Brun som en kvist og en kamel - og beige som en tortillalefse - ja det var konkret :-D

[Gjest Black and White mom]

Synes det var en drøy uttalelse å komme med når ungene står og hører på. Har du tatt det opp med henne?

Ellers har jeg, som du, en egenfødt og en adoptert. Minstemann som nå er 10 år var litt opptatt av at han var annerledes enn storesøster da han var 5-6 år men nå bryr han seg ikke om det.

Vi har hele tiden presissert at de er "like" selv om de ser forskjellige ut. Nå er de mest opptatte av hvem som blir brunest om sommeren og konkrurerer seg i mellom.

) Dette med brunfargen er det flere av oss som misunner minsten, ja ;o)

Nei, jeg har ikke tatt det opp med henne (de er for lite begavet til å skjønne noe likevel), men ei som stod der kommenterte det.. Jeg har vært av den mening at mannen min kunne ta opp slike ting med sin familie, men det har han ALDRI gjort..

Vi bor ikke lenger sammen, så kan hende jeg nå får anledning til å si et par sannhetens ord til henne...

[Mrs. Wallace]

Æsj! Jeg har ikke fått med meg programmet, jeg.. Er det på nrk?

-Noen familier er tydeligere enn andre på at barnet/barna er forskjellige fra de egenfødte, mens andre prøver å dysse ned dette med forskjellene.

Vi har forsøkt å lande et sted midt mellom. Har et egenfødt og et adoptert barn. Adoptivbarnet oppdaget tidlig at det var "gult" og at det ville ha samme nesa som vi andre og ikke en flat en..

Tror da det er viktig å være åpen i forhold til at ja, vi er forskjellige, men ja, vi er også alle norske.. nå.. (vanskelig å uttrykke seg korrekt her, men jeg prøver).

Det jeg synes har vært mye verre for oss, er min svigermor, som gjør veldig tydelig forskjell på barnebarna sine. Dette gjelder ikke bare vår adopterte, men generelt. 3 av barnebarna er mer "verdt" enn andre (har jeg fått midt i fleisen).

Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".

Da stod det mange rundt og hørte på, inkl. adoptivbarnet vårt, og DA kan man begynne å snakke om forskjeller!...

Litt utenom tema? Kanskje, men jeg måtte få det ut!!

''Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".''

Å fyda. Så vanvittig dumt sagt, og særlig med ungene til stede. Da ville jeg nok vært fristet til å fnyse noe sånt som: "Det sier bare bestemor fordi hun aldri har fått adoptere selv, stakkar", men det er selvsagt til mer skade enn gavn.

[katrine69]

Æsj! Jeg har ikke fått med meg programmet, jeg.. Er det på nrk?

-Noen familier er tydeligere enn andre på at barnet/barna er forskjellige fra de egenfødte, mens andre prøver å dysse ned dette med forskjellene.

Vi har forsøkt å lande et sted midt mellom. Har et egenfødt og et adoptert barn. Adoptivbarnet oppdaget tidlig at det var "gult" og at det ville ha samme nesa som vi andre og ikke en flat en..

Tror da det er viktig å være åpen i forhold til at ja, vi er forskjellige, men ja, vi er også alle norske.. nå.. (vanskelig å uttrykke seg korrekt her, men jeg prøver).

Det jeg synes har vært mye verre for oss, er min svigermor, som gjør veldig tydelig forskjell på barnebarna sine. Dette gjelder ikke bare vår adopterte, men generelt. 3 av barnebarna er mer "verdt" enn andre (har jeg fått midt i fleisen).

Vel, det ho sa da det hadde kommet en ny baby i familien og min egenfødte sa at "jeg skal adoptere, jeg" var: "Synes dere skal føde barn selv, jeg. Det er mere stas det..".

Da stod det mange rundt og hørte på, inkl. adoptivbarnet vårt, og DA kan man begynne å snakke om forskjeller!...

Litt utenom tema? Kanskje, men jeg måtte få det ut!!

Da jeg overraskende ble gravid var folk rund meg opptatta av at jeg endelig skulle bli MAMMA. Men det ble jeg da hentet ønskebarnet noen år tidligere.

Min kloke far svarte de som var tankeløse nok til å si dette så fint: Ja ja, jeg håper vi grier å bli like glade i den nye babyen som vi allereder er i X. Da ble det stille.

Foreldrene mine har 4 barnebarn som betyr like mye for dem. Et kom med fly, et er bonusbarnebarn og to er magebarn. Og alle er like verdifulle for de stolte besteforeldrene.

Hun går glipp av mye, svigermora di...