Ishakkefolket - avklaringenes dag

[Gjest Psyk av alt]

Rette instans er barnevernet, og som du ser at jeg skriver synes de ikke onkel skal føre tilsyn.

Hva tror du ville skjedd hvis ungene vil hjem fordi de er utrygge, mens onkel ikke synes pappa har gjort eller sagt noe som er "ille nok" til å dra? Eller hvordan tror du onkel stiller seg til å komme hjem med barna før avtalt tid fordi samværet ikke kunne gjennomføres etter planen - og dermed svekke saken til sin egen bror?

Det er litt mye å kreve at en bror skal klare å se helt bort fra slektskapet med broren sin og kun holde fokus på slektskapet til nevøene sine. Ihvertfall i dette tilfellet.

Jeg skal være forsiktig med å mene noe som helst...selv om jeg har lest en god del av det du har skrevet. Mange spørsmål jeg har lyst å stille, men skal ikke gjøre det :-) Historien er for lang.

En ting vil jeg likevel si. Du er anonym her. Selvsagt. Men du kommer med ganske mange opplysninger som jeg overhodet ikke ville lagt ut på nett. Jeg har i ti år vært i et helvete med voldsalarm og besøksforbud. Og barn midt i krigssonen. Aldri i livet om jeg hadde lagt ut så mange detaljer på nett. Jeg hadde vært redd for meg selv og ikke minst mine barn!!

Og det er noe med den humoristiske, lekne måten du forteller på...jeg begriper ikke at du klarer å beskrive et slikt helvete på en slik måte.

Et velmenende råd fra meg...vær forsiktig! Jeg skjønner ikke at du tør..

[Gjest Valnøtt]

Jeg skal være forsiktig med å mene noe som helst...selv om jeg har lest en god del av det du har skrevet. Mange spørsmål jeg har lyst å stille, men skal ikke gjøre det :-) Historien er for lang.

En ting vil jeg likevel si. Du er anonym her. Selvsagt. Men du kommer med ganske mange opplysninger som jeg overhodet ikke ville lagt ut på nett. Jeg har i ti år vært i et helvete med voldsalarm og besøksforbud. Og barn midt i krigssonen. Aldri i livet om jeg hadde lagt ut så mange detaljer på nett. Jeg hadde vært redd for meg selv og ikke minst mine barn!!

Og det er noe med den humoristiske, lekne måten du forteller på...jeg begriper ikke at du klarer å beskrive et slikt helvete på en slik måte.

Et velmenende råd fra meg...vær forsiktig! Jeg skjønner ikke at du tør..

Jeg prøver å ha en god balansegang mellom personlige opplysninger vi kan kjennes igjen på og hva jeg skriver. Det vil overraske meg meget stort om naboen min hadde kjent meg igjen på disse innleggene for å si det sånn.

Ellers kjenner jeg det personlige helvetet der meget godt fra innsiden. Hvis du leter litt bakover i tid så vil du se at det slett ikke er alltid jeg greier å ta alt som skjer med humor nei... Jeg kjenner til følelsen av både sinne, panikk, redsel, matthet og gråhet godt. Men jeg lander hver gang på at den måten dette er lettest å håndtere på er med humor og med å stå for det mennesket jeg er. Hadde jeg aldri klart å le av det som skjer så hadde jeg ikke hatt noe liv.

Jeg har tilbrakt nok netter med redsel. Jeg har sluttet med det. Jeg fant en løve i magen min den dagen det kom frem at barnas far har rørt mine deilige, fantastiske barn og skadet tryggheten deres. Den løven jaget vekk redselen for meg.

Og du må jo innrømme at en eksmann som reiser seg midt i et møte, hytter med fingeren og erklærer at jeg skal brennes på bål ikke fortjener å tas alvorlig?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg prøver å ha en god balansegang mellom personlige opplysninger vi kan kjennes igjen på og hva jeg skriver. Det vil overraske meg meget stort om naboen min hadde kjent meg igjen på disse innleggene for å si det sånn.

Ellers kjenner jeg det personlige helvetet der meget godt fra innsiden. Hvis du leter litt bakover i tid så vil du se at det slett ikke er alltid jeg greier å ta alt som skjer med humor nei... Jeg kjenner til følelsen av både sinne, panikk, redsel, matthet og gråhet godt. Men jeg lander hver gang på at den måten dette er lettest å håndtere på er med humor og med å stå for det mennesket jeg er. Hadde jeg aldri klart å le av det som skjer så hadde jeg ikke hatt noe liv.

Jeg har tilbrakt nok netter med redsel. Jeg har sluttet med det. Jeg fant en løve i magen min den dagen det kom frem at barnas far har rørt mine deilige, fantastiske barn og skadet tryggheten deres. Den løven jaget vekk redselen for meg.

Og du må jo innrømme at en eksmann som reiser seg midt i et møte, hytter med fingeren og erklærer at jeg skal brennes på bål ikke fortjener å tas alvorlig?

Jeg vet ikke. Hvis han har rørt dine barn, jeg leser da at han har slått dem, vært fysisk over det normale, hadde jeg ikke tatt sjansen på noe gitt.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg prøver å ha en god balansegang mellom personlige opplysninger vi kan kjennes igjen på og hva jeg skriver. Det vil overraske meg meget stort om naboen min hadde kjent meg igjen på disse innleggene for å si det sånn.

Ellers kjenner jeg det personlige helvetet der meget godt fra innsiden. Hvis du leter litt bakover i tid så vil du se at det slett ikke er alltid jeg greier å ta alt som skjer med humor nei... Jeg kjenner til følelsen av både sinne, panikk, redsel, matthet og gråhet godt. Men jeg lander hver gang på at den måten dette er lettest å håndtere på er med humor og med å stå for det mennesket jeg er. Hadde jeg aldri klart å le av det som skjer så hadde jeg ikke hatt noe liv.

Jeg har tilbrakt nok netter med redsel. Jeg har sluttet med det. Jeg fant en løve i magen min den dagen det kom frem at barnas far har rørt mine deilige, fantastiske barn og skadet tryggheten deres. Den løven jaget vekk redselen for meg.

Og du må jo innrømme at en eksmann som reiser seg midt i et møte, hytter med fingeren og erklærer at jeg skal brennes på bål ikke fortjener å tas alvorlig?

Jeg kjenner jeg blir redd for dere.

Jeg vet ikke om det er riktig å ikke ta dette på alvor.

Og jeg er smertelig klar over at det er spesielt etter slike runder dere har hatt med BV, og han får motstand, at det virkelig kan smelle...

[Gjest Psyk av alt]

Jeg prøver å ha en god balansegang mellom personlige opplysninger vi kan kjennes igjen på og hva jeg skriver. Det vil overraske meg meget stort om naboen min hadde kjent meg igjen på disse innleggene for å si det sånn.

Ellers kjenner jeg det personlige helvetet der meget godt fra innsiden. Hvis du leter litt bakover i tid så vil du se at det slett ikke er alltid jeg greier å ta alt som skjer med humor nei... Jeg kjenner til følelsen av både sinne, panikk, redsel, matthet og gråhet godt. Men jeg lander hver gang på at den måten dette er lettest å håndtere på er med humor og med å stå for det mennesket jeg er. Hadde jeg aldri klart å le av det som skjer så hadde jeg ikke hatt noe liv.

Jeg har tilbrakt nok netter med redsel. Jeg har sluttet med det. Jeg fant en løve i magen min den dagen det kom frem at barnas far har rørt mine deilige, fantastiske barn og skadet tryggheten deres. Den løven jaget vekk redselen for meg.

Og du må jo innrømme at en eksmann som reiser seg midt i et møte, hytter med fingeren og erklærer at jeg skal brennes på bål ikke fortjener å tas alvorlig?

Naboen hadde kanskje ikke kjent deg igjen. Og om så var...ikke farlig.

Men jeg tenker på eksen, hans familie eller onkel. Du forteller en del detaljerte ting som eksen din vil kunne kjenne igjen.Det skjønner jeg ikke at du tør....i en slik situasjon.

Dette er ikke ment som kritikk, kun velmenende råd. Jeg kjenner oppriktig at jeg blir uggen og redd.

[Gjest Valnøtt]

Jeg kjenner jeg blir redd for dere.

Jeg vet ikke om det er riktig å ikke ta dette på alvor.

Og jeg er smertelig klar over at det er spesielt etter slike runder dere har hatt med BV, og han får motstand, at det virkelig kan smelle...

Eksen kan fint kjenne oss igjen her.

Jeg vil ikke gå i detalj her, jeg vil bare si at sikkerheten til meg og familien min er mer enn vanlig godt ivaretatt - alle momenter vurdert inn. Men takk for at du bryr deg om oss :-)

[Linnea78]

Håh - gressklipper med fremdrift... Nei, sånn luksus er det ikke i nøttestad :-) Her står vi for fremdriften selv - hehe ;-)

Har bratt tomt da, med n par mål (ca 2000kvm) med plen.... ;-) Og for tiden står vi selv for fremdrifta altså. God trim da.

[Elis31]

Jeg kjenner jeg blir redd for dere.

Jeg vet ikke om det er riktig å ikke ta dette på alvor.

Og jeg er smertelig klar over at det er spesielt etter slike runder dere har hatt med BV, og han får motstand, at det virkelig kan smelle...

Jeg drister meg innpå med noen tanker her. Jeg tror det kan smelle uansett på en måte, og da får man ikke gjort noe uansett, men det er heldigvis svært sjelden. . Jeg tror det også kan være farlig å stenge seg helt inne, og ikke våge noe, kun kjenne på redselen sin. Jeg tror at det å vise seg uredd og sterk kan ta litt av makten fra overgriperen.

Selv har jeg opplevd noe som ikke inngikk fysisk vold, men det var vondt nok psykisk med sjikane. Jeg brukte år på å forstå det, og være redd. Men en dag fikk jeg nok. Jeg bestemte meg for at det ble politet neste og alt annet bare jeg fikk satt stopper fordet! Da stoppet det merkelig nok helt av seg selv. Det hender selvfølglig x-en oppfører seg som en dust fortsatt, men rammer meg aldri mer på samme måte som før.

Tror alle må føle seg fram hva som er riktig for en selv. Og hente styrke der man finner styrke.

[Gjest Valnøtt]

Har bratt tomt da, med n par mål (ca 2000kvm) med plen.... ;-) Og for tiden står vi selv for fremdrifta altså. God trim da.

Det er super trim :-) Og det hørtes slitsomt ut ja :-)

[fillolin]

Jeg kjenner jeg blir redd for dere.

Jeg vet ikke om det er riktig å ikke ta dette på alvor.

Og jeg er smertelig klar over at det er spesielt etter slike runder dere har hatt med BV, og han får motstand, at det virkelig kan smelle...

Men da er det vel isåfall farlig, enten hun skriver om det her eller ikke? Og skal frykten styre? Det er vel ikke slik at de som har opplevd forferdelige ting selv er skyld i det? Ergo er det heller ikke riktig å "begrense" seg her, med mindre en selv ønsker og føler for det? Jeg har ikke så mye erfaring eller kunnskap om disse tingene egentlig, men jeg har for ikke så lenge siden lest boka "Bjørnen sover" som Knut Storberget har redigert. Det gjorde vondt! Men viktig lesning, tror jeg. Valnøtt gir flere perspektiver, enda en personlighet og stemme til den virkeligheten jeg ble kjent med i den boka. Når jeg leser innleggene hennes må jeg le, samtidig som jeg kjenner på beundring for henne - og en smerte i magen for det som skjer og som hun går igjennom. Sånn kan det virke og virker det på meg. Likevel ville jeg aldri selv kunne skrive på den måten om noe vanskelig. Vi er alle forskjellige og når hverandre på forskjellige måter.

Ønsker deg alt godt!

[Gjest Psyk av alt]

Eksen kan fint kjenne oss igjen her.

Jeg vil ikke gå i detalj her, jeg vil bare si at sikkerheten til meg og familien min er mer enn vanlig godt ivaretatt - alle momenter vurdert inn. Men takk for at du bryr deg om oss :-)

Det var godt å høre!

Som sagt, jeg mener ikke å kritisere, men kjenner at gammel frykt velter opp i meg. Vet så altfor godt hva du snakker om. Og blir oppriktig redd.

Men det virker som om du har kontroll.

Ønsker dere alt godt og lykke til! Jeg sitter på sidelinja og følger med :-)

[Gjest Psyk av alt]

Men da er det vel isåfall farlig, enten hun skriver om det her eller ikke? Og skal frykten styre? Det er vel ikke slik at de som har opplevd forferdelige ting selv er skyld i det? Ergo er det heller ikke riktig å "begrense" seg her, med mindre en selv ønsker og føler for det? Jeg har ikke så mye erfaring eller kunnskap om disse tingene egentlig, men jeg har for ikke så lenge siden lest boka "Bjørnen sover" som Knut Storberget har redigert. Det gjorde vondt! Men viktig lesning, tror jeg. Valnøtt gir flere perspektiver, enda en personlighet og stemme til den virkeligheten jeg ble kjent med i den boka. Når jeg leser innleggene hennes må jeg le, samtidig som jeg kjenner på beundring for henne - og en smerte i magen for det som skjer og som hun går igjennom. Sånn kan det virke og virker det på meg. Likevel ville jeg aldri selv kunne skrive på den måten om noe vanskelig. Vi er alle forskjellige og når hverandre på forskjellige måter.

Ønsker deg alt godt!

Tja, frykten skal vel styre i enn viss grad...om det virkelig er fare på ferde. Dessverre.

Men dette er mine personlige tanker, ingen fasit :-)

Alt godt til deg og!

[Gjest Psyk av alt]

Jeg drister meg innpå med noen tanker her. Jeg tror det kan smelle uansett på en måte, og da får man ikke gjort noe uansett, men det er heldigvis svært sjelden. . Jeg tror det også kan være farlig å stenge seg helt inne, og ikke våge noe, kun kjenne på redselen sin. Jeg tror at det å vise seg uredd og sterk kan ta litt av makten fra overgriperen.

Selv har jeg opplevd noe som ikke inngikk fysisk vold, men det var vondt nok psykisk med sjikane. Jeg brukte år på å forstå det, og være redd. Men en dag fikk jeg nok. Jeg bestemte meg for at det ble politet neste og alt annet bare jeg fikk satt stopper fordet! Da stoppet det merkelig nok helt av seg selv. Det hender selvfølglig x-en oppfører seg som en dust fortsatt, men rammer meg aldri mer på samme måte som før.

Tror alle må føle seg fram hva som er riktig for en selv. Og hente styrke der man finner styrke.

Det er mulig du har rett. Jeg er usikker...

[Gjest Valnøtt]

Tja, frykten skal vel styre i enn viss grad...om det virkelig er fare på ferde. Dessverre.

Men dette er mine personlige tanker, ingen fasit :-)

Alt godt til deg og!

Nei, jeg skal ikke la frykten styre meg. Risikovurdering skal jeg gjøre, og jeg skal leve ut fra den risikoen som er der. Men ikke ut fra frykt. Det orker jeg ikke mer.

[Gjest Valnøtt]

Men da er det vel isåfall farlig, enten hun skriver om det her eller ikke? Og skal frykten styre? Det er vel ikke slik at de som har opplevd forferdelige ting selv er skyld i det? Ergo er det heller ikke riktig å "begrense" seg her, med mindre en selv ønsker og føler for det? Jeg har ikke så mye erfaring eller kunnskap om disse tingene egentlig, men jeg har for ikke så lenge siden lest boka "Bjørnen sover" som Knut Storberget har redigert. Det gjorde vondt! Men viktig lesning, tror jeg. Valnøtt gir flere perspektiver, enda en personlighet og stemme til den virkeligheten jeg ble kjent med i den boka. Når jeg leser innleggene hennes må jeg le, samtidig som jeg kjenner på beundring for henne - og en smerte i magen for det som skjer og som hun går igjennom. Sånn kan det virke og virker det på meg. Likevel ville jeg aldri selv kunne skrive på den måten om noe vanskelig. Vi er alle forskjellige og når hverandre på forskjellige måter.

Ønsker deg alt godt!

Bjørnen sover er en veldig sterk bok. Og man får et nytt inntrykk av den sangen også - før var den morsom, nå reiser hårene seg på ryggen av den...

Jeg satt og gråt da jeg leste noen av kapitlene i den - det var som å lese min egen historie noen steder. I den boken gikk det opp for meg for første gang at man kan være både mishandlet _og_ ressurssterk. Det tok fra meg mye av stigma følelsen ved å være i den situasjonen jeg var i.

[Gjest Valnøtt]

Det er mulig du har rett. Jeg er usikker...

Jeg svarer deg litt her og der i dag jeg :-)

Lenge oppdaterte damen min på krisesenteret historien min etter hver time jeg hadde der. Det var så viktig for meg at den dagen eksen kommer og dreper meg så skal noen vite hva jeg hadde hatt å fortelle hvis jeg hadde overlevd.

Men alt dette forandret seg idet ungene sto der og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg er ikke redd ham mer etter det. Jeg er sterk som en okse. Jeg er heldig og har et godt nett rundt meg, og ressurser nok til å sikre oss ganske bra uten at det tar over hele hverdagen.

Jeg må bare stole på at jeg greier å håndtere resten av livet, for jeg nekter å leve i den frykten jeg har levd i. Jeg nekter å la meg ordbinde og å sitte stille. Jeg har en historie som jeg lever i, som jeg tror det er viktig - for meg om ikke annet - å fortelle. Kanskje det sitter noen der ute som trenger hjelp. Kanskje de får det av det de leser her inne. Da er det verdt ganske mye for meg.

[fillolin]

Jeg svarer deg litt her og der i dag jeg :-)

Lenge oppdaterte damen min på krisesenteret historien min etter hver time jeg hadde der. Det var så viktig for meg at den dagen eksen kommer og dreper meg så skal noen vite hva jeg hadde hatt å fortelle hvis jeg hadde overlevd.

Men alt dette forandret seg idet ungene sto der og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg er ikke redd ham mer etter det. Jeg er sterk som en okse. Jeg er heldig og har et godt nett rundt meg, og ressurser nok til å sikre oss ganske bra uten at det tar over hele hverdagen.

Jeg må bare stole på at jeg greier å håndtere resten av livet, for jeg nekter å leve i den frykten jeg har levd i. Jeg nekter å la meg ordbinde og å sitte stille. Jeg har en historie som jeg lever i, som jeg tror det er viktig - for meg om ikke annet - å fortelle. Kanskje det sitter noen der ute som trenger hjelp. Kanskje de får det av det de leser her inne. Da er det verdt ganske mye for meg.

Jeg er helt sikker på at innleggene dine betyr mye for mange! Og gir innsikt og innlevelse. Og det er viktig og nødvendig hvis vi etterhvert skal lære oss å håndtere slike ting annerledes, som samfunn.

[Mrs. Wallace]

Bjørnen sover er en veldig sterk bok. Og man får et nytt inntrykk av den sangen også - før var den morsom, nå reiser hårene seg på ryggen av den...

Jeg satt og gråt da jeg leste noen av kapitlene i den - det var som å lese min egen historie noen steder. I den boken gikk det opp for meg for første gang at man kan være både mishandlet _og_ ressurssterk. Det tok fra meg mye av stigma følelsen ved å være i den situasjonen jeg var i.

''I den boken gikk det opp for meg for første gang at man kan være både mishandlet _og_ ressurssterk. ''

Akkurat det er et veldig viktig poeng som dessverre altfor ofte kommer i bakgrunnen.

[Gjest Valnøtt]

''I den boken gikk det opp for meg for første gang at man kan være både mishandlet _og_ ressurssterk. ''

Akkurat det er et veldig viktig poeng som dessverre altfor ofte kommer i bakgrunnen.

Jepp. Jeg har alltid fått "bevis" på at jeg ikke var utsatt for mishandling fordi jeg fikk til mange ting veldig bra. Derfor gjaldt det ikke meg liksom. Alt man ser av film og litteratur fra før Bjørnen sover - ihvertfall som jeg fikk med meg - var om stakkarslige kvinner. Ikke sånne som meg. Nå i dag tenker jeg at kanskje de ble fremstilt som stakkarslige før fordi man da ikke kunne godta at en kvinne kan være en tøff forhandler, politiker, ha karriære, være morsom i selskaper - men likevel mishandlet hjemme. For sånne damer ville jo fikset en sånn mishandler så lett som bare det?

Dermed bidrar styrken man har til å bygge muren til verden rundt og hjelpen som kanskje hadde vært der enda høyere. Det er ikke så lett å forstå at de mekanismene som får en til å godta mishandling er noen helt andre sider ved et menneske enn de som får en til å være morsom og smart. Og at begge deler fint kan eksistere samtidig i samme menneske.

Dermed ble historien til hun som ble ordfører etterhvert veldig sterk for meg. Hun hadde deltatt på grupper om hvordan man som lege kan hjelpe mishandlede kvinner mens hun var sammen med sin overgriper. Ironien i at hun skulle hjelpe andre uten å kunne hjelpe seg selv og slik den ble fortalt i boken sier meg noe om at det er flere enn jeg der ute som greier å ha et humoristisk syn når det begynner å komme litt på avstand.

[Gjest også anonym]

Jepp. Jeg har alltid fått "bevis" på at jeg ikke var utsatt for mishandling fordi jeg fikk til mange ting veldig bra. Derfor gjaldt det ikke meg liksom. Alt man ser av film og litteratur fra før Bjørnen sover - ihvertfall som jeg fikk med meg - var om stakkarslige kvinner. Ikke sånne som meg. Nå i dag tenker jeg at kanskje de ble fremstilt som stakkarslige før fordi man da ikke kunne godta at en kvinne kan være en tøff forhandler, politiker, ha karriære, være morsom i selskaper - men likevel mishandlet hjemme. For sånne damer ville jo fikset en sånn mishandler så lett som bare det?

Dermed bidrar styrken man har til å bygge muren til verden rundt og hjelpen som kanskje hadde vært der enda høyere. Det er ikke så lett å forstå at de mekanismene som får en til å godta mishandling er noen helt andre sider ved et menneske enn de som får en til å være morsom og smart. Og at begge deler fint kan eksistere samtidig i samme menneske.

Dermed ble historien til hun som ble ordfører etterhvert veldig sterk for meg. Hun hadde deltatt på grupper om hvordan man som lege kan hjelpe mishandlede kvinner mens hun var sammen med sin overgriper. Ironien i at hun skulle hjelpe andre uten å kunne hjelpe seg selv og slik den ble fortalt i boken sier meg noe om at det er flere enn jeg der ute som greier å ha et humoristisk syn når det begynner å komme litt på avstand.

Kjente eg blei sint her ein dag.

Hadde besøk av ei veninne. Plutseleg sa datra mi på 12; "Pappa er ikkje snill". (vi snakka ikkje om faren) Då utbraut veninna mi; "Det må du ikkje sei til han. Då blir han lei seg".

Eg tenkte; Typisk. Korleis skal eit offer greie å forklare seg, når det blir møtt med ei haldning om at det er_ho_ som er slem.

Eg blei heller ikkje trudd, fordi eg greidde å halde hjula i gang. Det var ingen synlege problem. - Anna enn at eg "klaga".