Ishakkefolket - avklaringenes dag

[Mrs. Wallace]

Jepp. Jeg har alltid fått "bevis" på at jeg ikke var utsatt for mishandling fordi jeg fikk til mange ting veldig bra. Derfor gjaldt det ikke meg liksom. Alt man ser av film og litteratur fra før Bjørnen sover - ihvertfall som jeg fikk med meg - var om stakkarslige kvinner. Ikke sånne som meg. Nå i dag tenker jeg at kanskje de ble fremstilt som stakkarslige før fordi man da ikke kunne godta at en kvinne kan være en tøff forhandler, politiker, ha karriære, være morsom i selskaper - men likevel mishandlet hjemme. For sånne damer ville jo fikset en sånn mishandler så lett som bare det?

Dermed bidrar styrken man har til å bygge muren til verden rundt og hjelpen som kanskje hadde vært der enda høyere. Det er ikke så lett å forstå at de mekanismene som får en til å godta mishandling er noen helt andre sider ved et menneske enn de som får en til å være morsom og smart. Og at begge deler fint kan eksistere samtidig i samme menneske.

Dermed ble historien til hun som ble ordfører etterhvert veldig sterk for meg. Hun hadde deltatt på grupper om hvordan man som lege kan hjelpe mishandlede kvinner mens hun var sammen med sin overgriper. Ironien i at hun skulle hjelpe andre uten å kunne hjelpe seg selv og slik den ble fortalt i boken sier meg noe om at det er flere enn jeg der ute som greier å ha et humoristisk syn når det begynner å komme litt på avstand.

Jeg kjenner et par knalltøffe, morsomme, veltalende og oppegående damer (jeg kjenner forsåvidt flere sånne, men nå er det altså to av dem jeg tenker spesielt på). Den ene har vært utsatt for overgrep i oppveksten og den andre har levd flere år med en voldelig ektemann. Selv var jeg i et veldig destruktivt forhold da jeg var yngre, og jeg har mange ganger prist meg lykkelig for at jeg slapp unna.

Så jeg synes det er viktig å få fram at denslags opplevelser ikke nødvendigvis betyr at man taper på alle områder, at man er "ødelagt for livet" (huff, for et grusomt uttrykk) eller at det bare er såkalt ressurssvake som utsettes for slike ting. Og jeg er veldig, veldig glad for at det finnes mennesker, både på nett og i RL, som bidrar med sine historier og stemmer.

[org]

Jeg svarer deg litt her og der i dag jeg :-)

Lenge oppdaterte damen min på krisesenteret historien min etter hver time jeg hadde der. Det var så viktig for meg at den dagen eksen kommer og dreper meg så skal noen vite hva jeg hadde hatt å fortelle hvis jeg hadde overlevd.

Men alt dette forandret seg idet ungene sto der og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg er ikke redd ham mer etter det. Jeg er sterk som en okse. Jeg er heldig og har et godt nett rundt meg, og ressurser nok til å sikre oss ganske bra uten at det tar over hele hverdagen.

Jeg må bare stole på at jeg greier å håndtere resten av livet, for jeg nekter å leve i den frykten jeg har levd i. Jeg nekter å la meg ordbinde og å sitte stille. Jeg har en historie som jeg lever i, som jeg tror det er viktig - for meg om ikke annet - å fortelle. Kanskje det sitter noen der ute som trenger hjelp. Kanskje de får det av det de leser her inne. Da er det verdt ganske mye for meg.

Å, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjort noe for deg og barna dine, Valnøtt!

[Gjest Valnøtt]

Å, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjort noe for deg og barna dine, Valnøtt!

Det kan du :-)

Se rundt deg i nærmiljøet ditt. Hvis noen der har noen av kjennetegnene på at de er utsatte - ta dem på alvor hvis de en dag trenger deg. :-)

[org]

Det kan du :-)

Se rundt deg i nærmiljøet ditt. Hvis noen der har noen av kjennetegnene på at de er utsatte - ta dem på alvor hvis de en dag trenger deg. :-)

Ja, jeg har flere venninner som har blitt mishandlet av ektefelle/ kjæreste. Felles for dem, er at det er avsluttede kapitler nå, men det hender de bringer det på bane.