Folk som ikke forstår ironi...

[Gjest Føler av og til vi er fra forskjellige planeter]

men tar det personlig og blir fornæmet eller går i forsvar -uten at det hadde vært nødvendig, de fleste andre ville skjønt det var en spøk og ledd med, men neida, ikke denne venninnen. Jeg tror hun har veldig dårlig selvtillit og tror at alle er ute etter å "ta" henne, trolig pga hun ble mobbet før? Jeg har jo en ironisk humor og de fleste venna mine skjønner humoren, men ikke henne, derfor har det ofte blitt misforståelser.

Hvis man skal si noe til henne må man gi det til henne med teskje så ingenting kan misforstås...

Er flere som har klaget over at hun ikke tar ironi og at hun misforstår lett om man ikke sier helt klart og tydelig hva man mener.

Er hun litt dum eller er hun bare paranoid? Hun burde jo kjenne meg såpass nå at hun vet at jeg er en spøkefugl, men neida... så jeg prøver å huske på å ikke "mobbe" henne eller komme med ironi, og skal jeg forklare noe må jeg si det så tydelig og nøyaktig som mulig så hun ikke misforstår.

[Lillemus]

Da slutter du bare å behandle henne på den måten, men snakker skikkelig til henne, det er ikke verre enn det.

[Gjest Føler av og til vi er fra forskjellige planeter]

Da slutter du bare å behandle henne på den måten, men snakker skikkelig til henne, det er ikke verre enn det.

Det er jo det jeg har prøvd, men tror du ikke jaggu hun klarer å misforstå da? Hun er liksom innstilt på at alle er ute etter henne.

Nå skal det og nevnes at hun har psykiske problemer fra før... så det er jo synd i henen. Men litt dumt at folk må liste seg på tå liksom for at hun ikke skal bli lei seg og misforstå. De som ikke kjenne henne så godt vet jo ikke at hun alltid tolker ting i verste mening... Hun sier selv til meg at hun tror "alle" hater henne, men jeg tror det rett og slett er fordi hun misforstår alle. Snakker liksom ikke samme "språk".

[willow]

Dette er nesten som å lese om meg selv. Desverre. Ironi er ingen lett sak for alle. Ikke ta det for gitt at alle forstår humoren din. Ja, kanskje du må være mer forsiktig med henne. Men du er forhåpentligvis glad nok i henne til å ikke tøyse like mye som ellers, fordi du vet hvordan hun har det? Min bakgrunn for å ikke forstå ironi er akkurat det du nevner med mobbing og dårlig selvtillit. Det blir ikke bedre av at familien min faktisk bruker ironi til å mobbe. Selv om ikke du bruker ironi til å mobbe, så betyr ikke det at andre rundt henne ikke gjør det, og at det dermed faktisk er begrunnet at hun blir såret. Du kan godt gjøre deg flid med å over-ironisere så hun skjønner at du bare tuller, det kan faktisk hjelpe. Eller sjekke hvordan hun faktisk har det den dagen. Tune into her needs. Om dere klarer å kommunisere bedre og forstå hverandre mer, kan faktisk ironien blomstre til slutt. Bare ikke kall henne dum. Vi har alle våre måter å forstå på. Ikke alle snakker alle språk

[Gjest typsisk]

Det er jo det jeg har prøvd, men tror du ikke jaggu hun klarer å misforstå da? Hun er liksom innstilt på at alle er ute etter henne.

Nå skal det og nevnes at hun har psykiske problemer fra før... så det er jo synd i henen. Men litt dumt at folk må liste seg på tå liksom for at hun ikke skal bli lei seg og misforstå. De som ikke kjenne henne så godt vet jo ikke at hun alltid tolker ting i verste mening... Hun sier selv til meg at hun tror "alle" hater henne, men jeg tror det rett og slett er fordi hun misforstår alle. Snakker liksom ikke samme "språk".

Det der høres fryktelig slitsomt ut, uansett hva du sier vil det jo bli tatt opp i værste mening. Ille at hun har problemer så klart, men man kan ikke gå rundt og veie sine ord hele tiden, i frykt for at den andre skal bli såret. Prøv å ikke tenk så mye på det, hun får ta deg som du er, spar litt på ironien din, men ikke vær noen annen enn den du tross alt er. Sånt blir bare slitsomt i lengden, og du vil gå lei. Gi litt f...om du skjønner.

[Gjest mest for hennes egen del]

Det der høres fryktelig slitsomt ut, uansett hva du sier vil det jo bli tatt opp i værste mening. Ille at hun har problemer så klart, men man kan ikke gå rundt og veie sine ord hele tiden, i frykt for at den andre skal bli såret. Prøv å ikke tenk så mye på det, hun får ta deg som du er, spar litt på ironien din, men ikke vær noen annen enn den du tross alt er. Sånt blir bare slitsomt i lengden, og du vil gå lei. Gi litt f...om du skjønner.

Det er mest det at jeg syns synd på henne da. Jeg kjenner henne nå så jeg vet omtrent hvor jeg kan "tråkke", men hun har problemer med mennesker generelt pga hun tolker ting i verste mening, derfor mistrives hun ofte på jobb osv. og har problemer med kjærligheten. har jo prøvd å fortelle henne at hun ikke alltid må tolke ting i verste retning, men det er jo ikke så lett alltid heller sikkert.

Det er jo ikke noe mer jeg kan gjøre enn å veie mine ord og gi henne positiv oppmerksomhet så hun kanskje får bedre selvtillit, men andre mennesker kjenner jo henne ikke så godt - så da har hun det jo ikke så greit når de sier ting hun tolker på en annen måte enn ment.

[Gjest vil jo hjelpe henne og da]

Dette er nesten som å lese om meg selv. Desverre. Ironi er ingen lett sak for alle. Ikke ta det for gitt at alle forstår humoren din. Ja, kanskje du må være mer forsiktig med henne. Men du er forhåpentligvis glad nok i henne til å ikke tøyse like mye som ellers, fordi du vet hvordan hun har det? Min bakgrunn for å ikke forstå ironi er akkurat det du nevner med mobbing og dårlig selvtillit. Det blir ikke bedre av at familien min faktisk bruker ironi til å mobbe. Selv om ikke du bruker ironi til å mobbe, så betyr ikke det at andre rundt henne ikke gjør det, og at det dermed faktisk er begrunnet at hun blir såret. Du kan godt gjøre deg flid med å over-ironisere så hun skjønner at du bare tuller, det kan faktisk hjelpe. Eller sjekke hvordan hun faktisk har det den dagen. Tune into her needs. Om dere klarer å kommunisere bedre og forstå hverandre mer, kan faktisk ironien blomstre til slutt. Bare ikke kall henne dum. Vi har alle våre måter å forstå på. Ikke alle snakker alle språk

Ja jeg har lært meg etterhvert å veie mine ord bedre og jeg prøver så tydelig jeg kan å vise at jeg tuller, om jeg ser hun misforstår prøver jeg å si til henne at jeg bare tullet, men ikke alltid hun tror meg da. Og det er ikke alltid ironi heller hun misforstår, men jeg kan snakke om helt vanlige ting og plutselig får hun det for seg at det var noe negativt myntet på henne. Slitsomt men... Jeg har holdt ut med henne i mange år hehe

Så det er mest det at jeg har lyst til å hjelpe henne å takle andre mennesker bedre, hun møter jo folk på jobb osv, og hun mistrives der.... muligens pga hun er på et annet plan enn dem? Problemer med typer har hun og hatt, sikkert mange krangler som er startet pga hun misforstår de. Jeg har prøvd å sagt til henne at hun ikke må tolke ting i verste mening, alle er ikke ute etter å ta henne.. men det virker som det går inn det ene øret og ut det andre.

[Lillemus]

Det er jo det jeg har prøvd, men tror du ikke jaggu hun klarer å misforstå da? Hun er liksom innstilt på at alle er ute etter henne.

Nå skal det og nevnes at hun har psykiske problemer fra før... så det er jo synd i henen. Men litt dumt at folk må liste seg på tå liksom for at hun ikke skal bli lei seg og misforstå. De som ikke kjenne henne så godt vet jo ikke at hun alltid tolker ting i verste mening... Hun sier selv til meg at hun tror "alle" hater henne, men jeg tror det rett og slett er fordi hun misforstår alle. Snakker liksom ikke samme "språk".

Hun misforstår vel ikke i den forstand, det er vel de psykiske problemene hennes som gjør det vil jeg tro. Får hun behandling?

[Gjest heller selvironi]

Hva slags ironi er det snakk om? Jeg synes man skal være forsiktig med å spøke på andres vegne. Langt bedre og heller ha masse selvironi. Prøv det så får hun seg sikkert en latter hun også.

[Gjest heller selvironi]

Det er jo det jeg har prøvd, men tror du ikke jaggu hun klarer å misforstå da? Hun er liksom innstilt på at alle er ute etter henne.

Nå skal det og nevnes at hun har psykiske problemer fra før... så det er jo synd i henen. Men litt dumt at folk må liste seg på tå liksom for at hun ikke skal bli lei seg og misforstå. De som ikke kjenne henne så godt vet jo ikke at hun alltid tolker ting i verste mening... Hun sier selv til meg at hun tror "alle" hater henne, men jeg tror det rett og slett er fordi hun misforstår alle. Snakker liksom ikke samme "språk".

Da sier du at hun må være rask å si i fra hvis hun er redd for at du ville såre henne. Velger hun og ikke si noe så får det bli hennes ansvar. Så lenge du opptrer i beste mening med normal folkeskikk og hun ikke sier noe på det så er det ikke noe mere å tenke over.

[willow]

Ja jeg har lært meg etterhvert å veie mine ord bedre og jeg prøver så tydelig jeg kan å vise at jeg tuller, om jeg ser hun misforstår prøver jeg å si til henne at jeg bare tullet, men ikke alltid hun tror meg da. Og det er ikke alltid ironi heller hun misforstår, men jeg kan snakke om helt vanlige ting og plutselig får hun det for seg at det var noe negativt myntet på henne. Slitsomt men... Jeg har holdt ut med henne i mange år hehe

Så det er mest det at jeg har lyst til å hjelpe henne å takle andre mennesker bedre, hun møter jo folk på jobb osv, og hun mistrives der.... muligens pga hun er på et annet plan enn dem? Problemer med typer har hun og hatt, sikkert mange krangler som er startet pga hun misforstår de. Jeg har prøvd å sagt til henne at hun ikke må tolke ting i verste mening, alle er ikke ute etter å ta henne.. men det virker som det går inn det ene øret og ut det andre.

Høres ut som du er en god venninne Det er desverre ikke så lett å ikke tolke ting i verste mening. På det beste kan man lære det seg litt ved å gå til en dyktig psykolog. Å tolke er noe man har lært gjennom oppvekst, og disse mønstrene kan sitte ekstremt hardt i...så hardt i at de kan være en vesentlig stor del av henne og derfor store å forandre. Vet du om hun får noe hjelp? Høres ut som hun kanskje burde det, av en terapeut som kan lære henne hvordan å snu følelser og reaksjoner...det er ikke så lett...so keep hanging in there for her

[Gjest Hun får hjelp tror jeg]

Høres ut som du er en god venninne Det er desverre ikke så lett å ikke tolke ting i verste mening. På det beste kan man lære det seg litt ved å gå til en dyktig psykolog. Å tolke er noe man har lært gjennom oppvekst, og disse mønstrene kan sitte ekstremt hardt i...så hardt i at de kan være en vesentlig stor del av henne og derfor store å forandre. Vet du om hun får noe hjelp? Høres ut som hun kanskje burde det, av en terapeut som kan lære henne hvordan å snu følelser og reaksjoner...det er ikke så lett...so keep hanging in there for her

Jeg vet hun går til psykolog, om akkurat for dette vet jeg ikke, men hun sliter en del psykisk, deprimert, angst osv... Merker hun har gode og dårligere perioder og da. Lurer av og til på om hun er manisk depressiv? En periode prøvde hun å kutte ut medisinen sin, da ble hun veldig vanskelig å ha med å gjøre, mer paranoid enn noen sinne og støtt sur og deppa....

[Gjest deg er ikke deg, det er henne.. men du kan skjerpe deg du og]

Jeg er som deg, tuller mye og bruker mye ironi. Det jeg har måttet innse er at enkelte rett og slett ikke skjønner min form for humor. Noen blir fornærma og lei seg eller begynner å gruble over hva jeg mente med det jeg sa. Jeg fikk for litt siden høre en flåsete kommentar jeg kom med for over ett år siden! Jeg hadde bare forsøkt å være morsom, men hadde såret og tråkket på vedkommende som dette gjaldt. Jeg fikk meg en liten vekker..

Din venninne har kanskje en annen form for humor. Kanskje er hun ikke noen tilhenger av ironisk humor og trolig har depresjonen mye å si for hvordan hun tolker morsomme/ironiske utsagn.

[willow]

Jeg vet hun går til psykolog, om akkurat for dette vet jeg ikke, men hun sliter en del psykisk, deprimert, angst osv... Merker hun har gode og dårligere perioder og da. Lurer av og til på om hun er manisk depressiv? En periode prøvde hun å kutte ut medisinen sin, da ble hun veldig vanskelig å ha med å gjøre, mer paranoid enn noen sinne og støtt sur og deppa....

manisk depressiv/bipolar er ikke så lett å vite. mange følsomme mennesker har opp og nedturer uten at de er bipolare. får krysse fingra for at hu får den hjelpen hu trenger, og blir bedre etterhvert.

[Gjest vil hjelpe henne]

Jeg er som deg, tuller mye og bruker mye ironi. Det jeg har måttet innse er at enkelte rett og slett ikke skjønner min form for humor. Noen blir fornærma og lei seg eller begynner å gruble over hva jeg mente med det jeg sa. Jeg fikk for litt siden høre en flåsete kommentar jeg kom med for over ett år siden! Jeg hadde bare forsøkt å være morsom, men hadde såret og tråkket på vedkommende som dette gjaldt. Jeg fikk meg en liten vekker..

Din venninne har kanskje en annen form for humor. Kanskje er hun ikke noen tilhenger av ironisk humor og trolig har depresjonen mye å si for hvordan hun tolker morsomme/ironiske utsagn.

Men hva med alle andre da? Jeg har skjerpet meg jeg, men det er lett å glemme seg... og det er ikke alltid bare ironi hun blir fornærmet over, jeg kan si helt vanlige ting jeg, tror jeg da - så plutselig blir hun fornærmet - og jeg må forklare hva jeg egentlig mente... Det er jo litt slitsomt.

Hun har dette problemet med alle, jeg er sikkert omtrent den eneste som "forstår" henne, jeg pleier å forsvare henne når andre klager over hvor hårsår hun er.

Husker ei på jobben, hun var av den spydige typen, hun mente ingenting vondt med det, men fikk rykte på seg å være sur og frekk... i starten likte ikke jeg heller henne, men så lærte jeg meg at dette var hennes humor så jeg tok meg ikke nær av hennes spøker men lo med henne. Andre på jobben opplevde jeg ikke tålte hennes måte å være på, de visste liksom ikke om det hun sa var spøk eller alvor..

En bør ha litt "følelse" for hva en kan si og ikke si og se på folk om de forstår humoren. Det er veldig greit å vise tydelig at en spøkte, ved f.eks. å flire etterpå og si "bare tull"... (men med hun venninnen min har jeg opplevd at hun ikke forstår at det var tull da heller, hun er overbevist om at jeg "tullet" med dette pga jeg egentlig mente det og blir dritsur).