en far spør

[Gjest En far]

Håper det er ok jeg skriver her, selv om jeg er mann. Kjæresten min sitter dagen lang og pumper ut melk. Nå har ho holdt på en god del uker, og ho er helt utslitt, alt dreier seg om mating av babyen, han vil ikke drikke av brystet. Jeg mener at vi skal gi erstatning. Akkurat nå er ho heilt fortvila for det er ikke mer melk igjen

Det er jo flott at ho orker, men. Det må vel gå an å gi brystmelk og erstatning annenhver gang. Kan noen råde/hjelpe oss?

[moniq]

Klart det går ann og gi morsmelk og erstatning annen hver gang, men hvis hun ikke har mer melk, ja da er det vel ikke et valg og ta da!

Men hvorfor skal hun absolutt pumpe seg, erstatning er vel så bra det!

Mine to er oppfostra på erstatning, og de er friske og fine de.

Men i allefall, det ble vel ikke så mye råd dette her, men lykke til likevell.

[Lillemus]

Hun kan med god samvittighet gå over til bare erstatning! Poden min er oppflasket på erstatning og med en mors veeeeldig obejktive syn kan jeg jo si at makan til unge finnes ikke! ;o) Unger her i denne delen av verden tar ikke skade av å få erstatning!

[nimmi]

Klart det går ann og gi morsmelk og erstatning annen hver gang, men hvis hun ikke har mer melk, ja da er det vel ikke et valg og ta da!

Men hvorfor skal hun absolutt pumpe seg, erstatning er vel så bra det!

Mine to er oppfostra på erstatning, og de er friske og fine de.

Men i allefall, det ble vel ikke så mye råd dette her, men lykke til likevell.

Det er vel noe med at vi så veldig gjerne ønsker at barna våre skal få morsmelk de første mnd........

Jeg pumper selv til den store gullmedaljen, og ja det er slitsomt ! Jeg ønsker veldig gjerne å komme opp i en produksjon slik at små`n bare får morsmelk, men jeg må gi 1-2 flasker med erstatning.

Det er tross alt viktigst at gullet får nok mat og er fornøyd !

Melkeproduksjonen påvirkes også av stress, bekymringer og utslitthet.

Kanskje mor får opp produksjonen dersom hun greier å bli fortrolig med at det er ok å gi litt tillegg ????

Ellers så er det jo ganske vanlig at spebarnstiden går med til nettopp spedbarnet......

Lykke til !

[ironmaid]

Kjære bekymrede far...

Jeg må si at jeg er litt sjokkert over noen av de svarene du har fått. Det er jo selvfølgelig ikke noe galt med å gi erstatning til et barn hvis det er forhold som tilsier at barnet ikke har tilgang på morsmelk,det skal jo få mat!

Men det virker jo som at mor her har melk.

Det beste for barnet med tanke på både allergier, spesielle næringstoffer , er jo å få i seg de dyrebare dråpene som bare mor kan produsere.

Når du sier at det ikke er mere melk igjen, så er det ikke helt riktig... kanskje i helt spesielle tilfeller kan melken forsvinne helt, men som regel kan melkeproduksjonen variere endel fra tid til annen.

Mor kan øke intervallene med pumpe for å få opp produksjonen, kanskje prøve ammete eller faktisk ta en øl eller to...det kan hjelpe. eller så ville jeg ha tatt kontakt med en ammeklinikk(aker sykehus) for å få hjelp.

Den lettvinte veien er selfølgelig å gi erstatning, men det aller beste er jo morsmelk, og selv om den første tiden blir veldig-"mor,barn og mat", så er det faktisk slik det er, og selv om det er slitsomt så får man igjen for det siden.

Lykke til.

[Gjest Lion]

Ja, hun kan gi brystmelk/erstatning annenhver gang, men da vil nok produksjonen hennes gå ned. Hvis det virker som hun har lite melk er det igrunnen ikke så lurt. Jeg gjorde dette med det resultat at jeg måtte gå helt over til erstatning. Men selvfølgelig kan dere jo gjøre det sånn og så bare se det an hvor lenge dere skal holde på:-)

[Atene]

Det er vanskelig for oss å gi konkrete råd om hva dere bør gjøre. Amming er viktig, men det blir selvfølgelig fine unger med erstatning også.

Men jeg ble litt minnet om tiden med min første. Pappaen forsøkte å presse meg til å slutte å amme "du klarer det jo ikke likevel...". Jeg har aldri tilgitt ham, vi er skilt idag.

Vær klar over at kjæresten din er veldig sårbar nå. Hun trenger først og fremst støtte fra deg på at hun er bra nok. De første ukene med amming er slitsomme, press henne ihvertfall ikke til å slutte hvis hun virkelig ønsker å forsøke.

[Bertha]

Kjære bekymrede far...

Jeg må si at jeg er litt sjokkert over noen av de svarene du har fått. Det er jo selvfølgelig ikke noe galt med å gi erstatning til et barn hvis det er forhold som tilsier at barnet ikke har tilgang på morsmelk,det skal jo få mat!

Men det virker jo som at mor her har melk.

Det beste for barnet med tanke på både allergier, spesielle næringstoffer , er jo å få i seg de dyrebare dråpene som bare mor kan produsere.

Når du sier at det ikke er mere melk igjen, så er det ikke helt riktig... kanskje i helt spesielle tilfeller kan melken forsvinne helt, men som regel kan melkeproduksjonen variere endel fra tid til annen.

Mor kan øke intervallene med pumpe for å få opp produksjonen, kanskje prøve ammete eller faktisk ta en øl eller to...det kan hjelpe. eller så ville jeg ha tatt kontakt med en ammeklinikk(aker sykehus) for å få hjelp.

Den lettvinte veien er selfølgelig å gi erstatning, men det aller beste er jo morsmelk, og selv om den første tiden blir veldig-"mor,barn og mat", så er det faktisk slik det er, og selv om det er slitsomt så får man igjen for det siden.

Lykke til.

Ble litt irritert over innlegget ditt. Du sier at det ikke er riktig at hun er fri for melk. Hva hvet du om det? Jeg hadde faktisk IKKE melk til noen av mine 3 barn så alle er oppfostret på erstatning å de er sunne å friske alle 3. Er nesten ALDRI syke.(Bank i bordet.) Jentungen min lå i over 1 m.n.d. på sykehuset etter fødselen før jeg fikk henne hjem å jeg lånte elektrisk pumpe fra sykehuset å jeg pumpet å pumpet flere ganger for dagen men jeg fikk nesten ikke melk. Det var langt fra nok til at hun ble mett i allefall. Så hvis hun føler for å slutte å amme så må hun selvfølgelig gjøre det.Det er like greit å gi erstatning som å amme.

Mvh

[Lillemus]

Kjære bekymrede far...

Jeg må si at jeg er litt sjokkert over noen av de svarene du har fått. Det er jo selvfølgelig ikke noe galt med å gi erstatning til et barn hvis det er forhold som tilsier at barnet ikke har tilgang på morsmelk,det skal jo få mat!

Men det virker jo som at mor her har melk.

Det beste for barnet med tanke på både allergier, spesielle næringstoffer , er jo å få i seg de dyrebare dråpene som bare mor kan produsere.

Når du sier at det ikke er mere melk igjen, så er det ikke helt riktig... kanskje i helt spesielle tilfeller kan melken forsvinne helt, men som regel kan melkeproduksjonen variere endel fra tid til annen.

Mor kan øke intervallene med pumpe for å få opp produksjonen, kanskje prøve ammete eller faktisk ta en øl eller to...det kan hjelpe. eller så ville jeg ha tatt kontakt med en ammeklinikk(aker sykehus) for å få hjelp.

Den lettvinte veien er selfølgelig å gi erstatning, men det aller beste er jo morsmelk, og selv om den første tiden blir veldig-"mor,barn og mat", så er det faktisk slik det er, og selv om det er slitsomt så får man igjen for det siden.

Lykke til.

Jeg er skjønt enig med Bertha her...! Forrige gang fullpumpet jeg i 5 - 6 uker med blødende brystvorter og lite melk som resultat. Maset fra pleierne på barneklinikken om at jeg måtte prøve litt til førte til at poden ble mye lengre på sykehuset enn nødvendig fordi jeg aldri fikk opp produksjonen noe særlig.

Husker godt jeg gråt omtrent da vi omsider traff på en pleier som hørte på oss da vi sa at nå var det slutt på å gi pupp så gutten skulle kun få flaske heretter - hun svarte greit at det var vårt barn og at de skulle rette seg etter de ønsker vi hadde.

Ammepresset har gått for langt når mødre sitter og gråter fordi de ikke klarer å amme sine unger tross harde og mange forsøk!

[isbe]

Du spør om noe vi også tok opp da vår lille datter ikke ville ta pupp. Jeg pumpet og pumpet, og samboeren min så hvor sliten jeg ble, og ville gi erstatning. Mens jeg VILLE gi morsmelk. Bl.a. er det allergi i familien, + at jeg følte vel at det ville være et enormt ta å "gi opp" noe som "alle andre" fikk til sånn helt uten videre. Det å amme var jeg bestemt på FØR jeg fødte, og jeg hadde overhodet ikke tenkt på at det kunne hende at vårt lille barn rett og slett ikke tok puppen.

Vi diskuterte det, og jeg syntes at samboeren min var urettferdig som ikke støttet meg i min avgjørelse - det var iallefall slik jeg opplevde det -mens han mente at han støttet meg ved at han ville hjelpe meg ved å si at det ikke var noe galt i å gi erstatnig - hvilket det selvfølgelig ikke er - det er jo ikke det denne diskusjonen er om - erstatning er jo ikke gift!! Men jeg som mor følte et enormt tap dersom jeg hadde sluttet....

Vet ikke om det ble klarere. Jeg tror at det er viktig at dere prater om det, men at moren får være den som bestemmer hvor lenge hun orker.. Jeg ville ikke engang ha en pakke med erstatning i huset....

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære "en far".

Selvfølgelig kan du stille spørsmål i dette forum! Du er en viktig støttespiller , noe som de andre her allerede har sagt endel om. Min erfaring etter møte med mange kvinner med ammeproblemer er at de fleste vil stå på til det siste og det er mor som selv må få bestemme slik at hun ikke får dårlig samvitighet for at hun vil fortsette på tross av problemer.Samtidig er det da viktig å få konkret hjelp fra helsestasjonen eller andre i helsevesenet med å løse problemene. Du sier ikke noe om når problemet startet, alder på barnet og hva dere har fått av hjelp. Jeg vil anbefalle deg å ta kontakt med helsestasjonen eller ta kontakt igjen i dette forum med flere opplysninger , slik at det kanskje er mulig å gi dere litt flere konkrete råd.

Informasjon via internett erstatter ikke

konsultasjon med lege eller annet kvalifisert

medisinsk personell. For en sikker vurdering av

problemstillingen du tar opp ibrevet bør du

rådføre deg med din kontaktperson i det

offentlige helsevesen.

[Gjest gamla]

Du spør om noe vi også tok opp da vår lille datter ikke ville ta pupp. Jeg pumpet og pumpet, og samboeren min så hvor sliten jeg ble, og ville gi erstatning. Mens jeg VILLE gi morsmelk. Bl.a. er det allergi i familien, + at jeg følte vel at det ville være et enormt ta å "gi opp" noe som "alle andre" fikk til sånn helt uten videre. Det å amme var jeg bestemt på FØR jeg fødte, og jeg hadde overhodet ikke tenkt på at det kunne hende at vårt lille barn rett og slett ikke tok puppen.

Vi diskuterte det, og jeg syntes at samboeren min var urettferdig som ikke støttet meg i min avgjørelse - det var iallefall slik jeg opplevde det -mens han mente at han støttet meg ved at han ville hjelpe meg ved å si at det ikke var noe galt i å gi erstatnig - hvilket det selvfølgelig ikke er - det er jo ikke det denne diskusjonen er om - erstatning er jo ikke gift!! Men jeg som mor følte et enormt tap dersom jeg hadde sluttet....

Vet ikke om det ble klarere. Jeg tror at det er viktig at dere prater om det, men at moren får være den som bestemmer hvor lenge hun orker.. Jeg ville ikke engang ha en pakke med erstatning i huset....

Med meg var det omvendt. jeg pumpet og pumpet - jeg var helt deprimert og skulle gjerne ha sett at mannen min syns det var "greit" å gi tillegg. Tror ikke han helt forstod hvor sliten jeg var - før jeg bare knakk sammen og bare grein og grein. Og da var det greit. Tror du skal støtte henne i hennes valg, enten hun mener det eller det! :-)