Gode venner?

[Gjest søppelbøtta]

Det har gått opp for meg i dag at noen av vennene mine ikke er så gode venner likevel. Vennskapet går ut på at de skal snakke og jeg lytte. De forteller hvordan de har det, og jeg stiller spørsmål og gir kommentarer. Senere følger jeg opp det vi snakket om sist.

I dag sendte en venninne en haug med sms om alt hun har på hjertet av problemer i hverdagen. Jeg kommenterte alt, og la på slutten til om et problem jeg har. Det jeg fikk til svar var - stillhet...

Jeg ble litt skuffet, men så kom jeg på at det er et par andre slike blant mine venninner.

Jeg er lei av å være en lytter uten å bli lyttet til. Fra nå av gidder jeg ikke å engasjere meg i deres liv, uten at de prøver å gi interesse tilbake.

I framtiden skal jeg bruke min dyrebare tid på venninner som både gir og tar

[Gjest GPn]

Støttes!

Noen tror at vebbskap betyr at de kan misbruke andre.

[frk.s]

Dette kjenner jeg igjen!

Utrolig ubehagelig å oppdage at det er sånn, men det er nok bare å brette opp ermene og se hvem du egentlig vil bruke tiden din på...

Jeg hadde tre venninner som var morsomme og søte, men desverre som du beskriver. For litt over ett år siden skulle jeg flytte og tilfeldigvis(?) ville alle de tre gjerne møtes den helgen.

Jeg svarte alle tre at jeg gjerne ville møte dem, men at jeg skulle flytte, så de måtte gjerne komme og hjelpe til!

Ingen av dem svarte med en lyd...

Det var begynnelsen på avslutningen.

[tonie]

Bra at du har bestemt deg:)

Jeg har inntrykk av at veldig mange er sånn. De skal snakke om seg selv, problemene sine, vondtene sine, kjærestene sine og i det hele tatt, men de virker merkelig uinteressert når andre gjør det samme. De trenger noen som lytter og forteller dem at de duger, men de vil ikke gi noe tilbake. Jeg orker ikke å ha "venner" som får meg til å føle meg som en terapeut. Orker bare ikke. Jeg har i grunnen nok med mine egne problemer, og de er dessuten mye mer interessante;)

Det blir selvsagt noe annet med _gode_ venner som har problemer. Dem stiller man selvsagt opp for.

Jeg synes ikke man på død og liv skal tviholde på gamle vennskap. Hvis man ikke lenger får noe ut av det er det like greit å la det dø ut.

[damedamen]

Nå har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om deg på noen måte, men en tanke slo meg da jeg leste innlegget ditt. Kan det være at du ikke formidlet tydelignok at du ønsket å prate om ditt problem - eller at den nye dynamikken i relasjonen deres ble for uvant for henne, slik at hun ikke var klar for å gi noe tilbake?

Håper uansett at du lykkes med dine ønsker om nære vennskap

[Gjest milet]

Hvis du vil vite hvordan du skal få folk til å le av deg bak din egen rygg og endog avsky deg har du oppskriften her:

Hør aldri på noen særlig lenge.Snakk iherdig om deg selv.Hvis du kommer på noe mens den andre snakker, skal du ikke vente til vedkommende har snakket ut,men avbryte midt i setningen.

Trettende, det er det det er, kjedsommelige mennesker som bare er opptatt av seg og sitt.

Så vil du bli veldig godt likt, må du være en god lytter.For å være interessant, må du være interessert.Still spørsmål som den andre har glede av å gi svar på.Oppfordre dem til å snakke om seg selv.

Husk at den du snakker med er hundre ganger mer interessert i seg selv og sine egne ønsker og problemer enn de er i deg og dine problemer.

Så du har alt å vinne på å la andre få snakke om seg selv, du blir bare bedre og bedre likt,og du får mye igjen for det.

[drajaba...]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg var også den som alltid lyttet, spurte og var interessert. Jeg hadde mange venninner og var populær, ble bedt på mye osv.

Et par av mine "beste" venninner kunne ringe meg, prate om seg selv på innpust og utpust i en time eller mer. Helt på tampen av samtalen (når jeg var sliten og drittlei) ble det spurt kort om hvordan jeg hadde det. Men da hadde vi jo snakket så lenge at det var på tide å legge på.

Jeg har blitt mye mer direkte i min tale nå - og jeg har rett og slett "slått opp" med to såkalte "gode venninner". De skjønte ingneting og det var grining og hele pakka. Jeg kan ikke fatte at de ikke forsto, men det eneste de forsto var seg selv og sine egne behov.

Jeg har færre venner nå, men de jeg har er gode og de kan lytte - de også. Det skal gå begge veier!

[Gjest cavin]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg var også den som alltid lyttet, spurte og var interessert. Jeg hadde mange venninner og var populær, ble bedt på mye osv.

Et par av mine "beste" venninner kunne ringe meg, prate om seg selv på innpust og utpust i en time eller mer. Helt på tampen av samtalen (når jeg var sliten og drittlei) ble det spurt kort om hvordan jeg hadde det. Men da hadde vi jo snakket så lenge at det var på tide å legge på.

Jeg har blitt mye mer direkte i min tale nå - og jeg har rett og slett "slått opp" med to såkalte "gode venninner". De skjønte ingneting og det var grining og hele pakka. Jeg kan ikke fatte at de ikke forsto, men det eneste de forsto var seg selv og sine egne behov.

Jeg har færre venner nå, men de jeg har er gode og de kan lytte - de også. Det skal gå begge veier!

mange venninner, er ingens venninner.Har som deg, kuttet ut noen jeg også.To gode venninner har jeg igjen og vi tar godt vare på hverandre!