Ønskebrev

[KaVa]

Jeg skrev visst et brev en gang - men husker ikke hva det sto i det eller om det ble fulgt. Det jeg derimot gjorde, som fungerte for oss - var at jeg fortalte mannen min om hva jeg ville og ikke, og så var han min "advokat" på fødestua. Det fungerte utmerket :-)

[laban]

Som jeg skrev i et annet svar her, så forelsket jeg meg iløpet av dagene på barsel, og nå er det heller andre veien: Samboeren har ikke fått ha henne aleine i 5 min engang, og hun nærmer seg 6 mnd! Har ALDRI vært uten henne jeg, ikke dratt i butikken, ikke vært hjemme mens samboeren triller tur... Kankje jeg har dårlig samvittighet enda og prøver å gjøre opp for det;-) Må ta meg sammen litt nå tror jeg, og slippe ham til...!

Det skal komme tider da hun ikke er noen puppeavhengig liten baby lenger.

Du kommer til å angre på dette monopolet når hun er ett år og kjempeslitsom. Det blir vanskeligere å DA prøve å overbevise faren om at han bør ha henne alene litt.

[Gjest Shira :o)]

Det skal komme tider da hun ikke er noen puppeavhengig liten baby lenger.

Du kommer til å angre på dette monopolet når hun er ett år og kjempeslitsom. Det blir vanskeligere å DA prøve å overbevise faren om at han bør ha henne alene litt.

Helt enig.

Jeg har sett hos flere, og tilslutt er mammaen så sliten, og trenger virkelig et avbrekk.

[Lillemus]

Det skal komme tider da hun ikke er noen puppeavhengig liten baby lenger.

Du kommer til å angre på dette monopolet når hun er ett år og kjempeslitsom. Det blir vanskeligere å DA prøve å overbevise faren om at han bør ha henne alene litt.

Nå har hun jo gått med på å la pappan trille en tur alene over helga. ;o)

Men du har helt rett - et slikt monopol på en baby hører egentlig ingensteds hjemme om pappan skal føle at han er en likeverdig omsorgsperson med mamman. For det er jo bare ammingen mamma kan som pappa ikke kan.

[Anonym 82]

Det skal komme tider da hun ikke er noen puppeavhengig liten baby lenger.

Du kommer til å angre på dette monopolet når hun er ett år og kjempeslitsom. Det blir vanskeligere å DA prøve å overbevise faren om at han bør ha henne alene litt.

Ok ok, jeg har gitt meg nå jo! Og lovet alle Dol-mammaene at samboeren skal få trille tur helt aleine til uka, mens mamma skal ta seg et bad og få av all den møkka som ikke har gått av gjennom snart 6 mnd med 5min-dusjer;-)

[Lillemus]

Ok ok, jeg har gitt meg nå jo! Og lovet alle Dol-mammaene at samboeren skal få trille tur helt aleine til uka, mens mamma skal ta seg et bad og få av all den møkka som ikke har gått av gjennom snart 6 mnd med 5min-dusjer;-)

Og la det nå ikke bli med en eneste gang - slipp pappan til masse! La ham skifte på Snuppa hver dag, gi henne mat om hun ikke fullammes, stikk bort til en venninne en tur eller på butikken mens far og datter koser seg hjemme og blir kjent med hverandre uten deg. )

Mamman er kjempeviktig altså, det er ikke det, men pappan er ikke av veien han heller sjø. ;o) Om han bare får slippe til litt.

[Anonym 82]

Og la det nå ikke bli med en eneste gang - slipp pappan til masse! La ham skifte på Snuppa hver dag, gi henne mat om hun ikke fullammes, stikk bort til en venninne en tur eller på butikken mens far og datter koser seg hjemme og blir kjent med hverandre uten deg. )

Mamman er kjempeviktig altså, det er ikke det, men pappan er ikke av veien han heller sjø. ;o) Om han bare får slippe til litt.

Åhh, men han er veldig flink med henne når han er hjemme altså!

Han har henne oppe en time på morgenen før han drar på jobb, mens jeg sover litt til:-) Da skifter han bleie, gir henne litt most banan, synger og ligger på gulvet og leker med henne!

På ettermiddagene skifter han så og si alle bleiene, legger henne, er smokkedytter, tar henne opp når hun våkner... Han gjør nesten alt da, også på oppfordring fra meg! Jeg ønsker jo at de skal ha tid for seg selv og bli kjent de også! Ofte setter jeg meg på kontoret og lar dem styre aleine en time eller to...

Det er bare det å dra noe sted, eller at hun drar uten meg - som er skummelt!

[Lillemus]

Åhh, men han er veldig flink med henne når han er hjemme altså!

Han har henne oppe en time på morgenen før han drar på jobb, mens jeg sover litt til:-) Da skifter han bleie, gir henne litt most banan, synger og ligger på gulvet og leker med henne!

På ettermiddagene skifter han så og si alle bleiene, legger henne, er smokkedytter, tar henne opp når hun våkner... Han gjør nesten alt da, også på oppfordring fra meg! Jeg ønsker jo at de skal ha tid for seg selv og bli kjent de også! Ofte setter jeg meg på kontoret og lar dem styre aleine en time eller to...

Det er bare det å dra noe sted, eller at hun drar uten meg - som er skummelt!

Men dette høres jo helt flott ut! )))) Tror vi så for oss en mor som nærmest snerret til far om han prøvde å ta opp lillejenta si. ;o)

[Anonym 82]

Men dette høres jo helt flott ut! )))) Tror vi så for oss en mor som nærmest snerret til far om han prøvde å ta opp lillejenta si. ;o)

Neida, fult så gæli er det ikke se:-) De koser seg masse sammen de, og han er veldig flink!

Men hvis jeg er i nærheten så har jeg lett for hele tiden å komme med "gode råd"! Jeg har henne jo hele dagen, og veit hva som er praktisk og hvordan hun vil ha det. Men dette bør jeg jo la pappaen finne ut av selv...! Dette jobber jeg litt med, og det bedrer seg nok når jeg bare makter å la ham ta henne med seg på ting uten meg:-)

[Gjest Shira :o)]

Åhh, men han er veldig flink med henne når han er hjemme altså!

Han har henne oppe en time på morgenen før han drar på jobb, mens jeg sover litt til:-) Da skifter han bleie, gir henne litt most banan, synger og ligger på gulvet og leker med henne!

På ettermiddagene skifter han så og si alle bleiene, legger henne, er smokkedytter, tar henne opp når hun våkner... Han gjør nesten alt da, også på oppfordring fra meg! Jeg ønsker jo at de skal ha tid for seg selv og bli kjent de også! Ofte setter jeg meg på kontoret og lar dem styre aleine en time eller to...

Det er bare det å dra noe sted, eller at hun drar uten meg - som er skummelt!

Sambo tok også guttungen om morgenen, det var deilig for mammaen som er B-menneske ;o)

Høres veldig fint ut ) Jeg tror dere også vil ha utbytte av at han tar henne med en liten tur. Så kan du pleie deg selv litt. Da vil jenta få en opplagt mamma.

Nesten så det raslet i eggstokkene mine her *piler ut av tråden* ;o)

[Gjest Aimabel]

Før min første fødsel skrev jeg ønskebrev. Jeg var ganske så redd og veldig bestemt på at jeg skulle ha epidural for i det hele tatt å våge å føde ;-)

Pga ønskebrevet mitt med dette ønsket, så fikk jeg epidural. Jordmor sa hun hadde sett brevet mitt og skjønte at dette var viktig for meg, så derfor skulle hun gjøre alt hun kunne for at jeg skulle få epidural

Andre og tredje gang skrev jeg ikke ønskebrev fordi jeg følte meg trygg på at jeg ville fikse en fødsel også uten epidural.

Siden du har født med og uten epidural, kan du forklare forskjellen? Mister man all følelse med epidural, blir smertene svakere, eller tar den bort kun smerte på enkelte områder?

[Gjest ViViola]

he he, ja men blir ikke det litt vel opplagt da? Føler jeg må komme med noe mer ala musikkønsker, stearinlys, egen massasjeolje eller stillinger eller noe sånt? Egentlig ønsker jeg bare at jordmor kan overta hele fødselen og si ifra når det er er overstått:)

Akkurat det der skrev jeg i mitt ønskebrev første gangen, at jordmor skulle være bestemt og ta styringen siden jeg aldri hadde gjort det før.

Nå ble det keisersnitt på meg, da, så det ønskebrevet kunne jeg jo bare spart meg. :-/

[Anonym 82]

[quote name=Shira )' timestamp='1220092671' post='3945805]

Sambo tok også guttungen om morgenen, det var deilig for mammaen som er B-menneske ;o)

Høres veldig fint ut ) Jeg tror dere også vil ha utbytte av at han tar henne med en liten tur. Så kan du pleie deg selv litt. Da vil jenta få en opplagt mamma.

Nesten så det raslet i eggstokkene mine her *piler ut av tråden* ;o)

Det er sant det du sier der! At jeg trenger noe tid til å tenke på noe annet innimellom... Da kommer jeg sterkere tilbake, men lyst og energi til å leke og være en flott mamma:-) Skal huske på det jeg!

[Gjest togli]

Som jeg skrev i et annet svar her, så forelsket jeg meg iløpet av dagene på barsel, og nå er det heller andre veien: Samboeren har ikke fått ha henne aleine i 5 min engang, og hun nærmer seg 6 mnd! Har ALDRI vært uten henne jeg, ikke dratt i butikken, ikke vært hjemme mens samboeren triller tur... Kankje jeg har dårlig samvittighet enda og prøver å gjøre opp for det;-) Må ta meg sammen litt nå tror jeg, og slippe ham til...!

Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg veldig godt igjen:)

I starten hadde jeg bare en enormt sterk følelse av at jeg hadde ansvar for dette nurket, men jeg "kjente" liksom ikke babyen skikkelig ennå. Ettersom dagene/ukene gikk, ble kjærligheten bare større og større

Med eldstejenta hadde jeg store problemer med å la andre slippe til. Jeg følte meg vel nesten som en løvemamma ;-)

Med andre- og tredjemann var jeg heldigvis litt mer avslappa

[Gjest togli]

Siden du har født med og uten epidural, kan du forklare forskjellen? Mister man all følelse med epidural, blir smertene svakere, eller tar den bort kun smerte på enkelte områder?

Den epiduralen man får idag skal fungere slik at man kjenner når man skal presse osv. Dvs. at man ikke skal bli lammet i beina osv. Problemet mitt var at fødselen plutselig gikk kjemperaskt etter at jeg fikk epiduralen, så effekten av bedøvelsen rakk ikke å reduseres (slik den skal gjøre pga at man skal kunne kjenne at man presser). Jeg fødte derfor uten å kjenne noe som helst og jordmor måtte ligge på magen min og presse ungen ut. Jeg kunne nok lest avisa samtidig, så elementært var det ;-)

Under denne fødselen mistet jeg endel blod og jeg var plaget av hodepine de første par døgnene etterpå. Dessuten var formen min dårligere enn etter de to siste fødslene (aner ikke om dette hadde sammenheng med epiduralen).

Andre gang var det setefødsel og dermed obligatorisk med epidural (så vidt jeg skjønte iallefall), men pga styrtfødsel rakk de ikke å gi meg noe som helst. Det var selvsagt mye vondere, men allikevel likte jeg følelsen av å kjenne hvordan det virkelig var å føde (høres sikkert snålt ut, men...)

Tredje gang ønsket jeg ikke epidural og heller ikke lystgass (var redd for å bli kvalm slik min mor ble det). Jeg fikk akupunktur, men det er vanskelig å vurdere om det hjalp eller ikke. På slutten av utdrivningsfasen tok jeg allikevel gladelig imot lystgassen og det hjalp meg til å puste mye bedre!

Etter andre og tredje fødsel kom jeg meg veldig kjapt. Jeg var oppe rett etterpå og følte jeg kunne løpt maraton ;-)

Etter første fødsel var jeg slapp og litt uvel (men dette kan like gjerne komme pga blodtapet).

Basert på egne erfaringer vil jeg vel si at epidural er veldig bra å ha dersom man føler at man er helt utslitt og ikke orker mer. Går fødselen raskt og ikke er helt uutholdelig (slik mine fødsler var), så tenker jeg at man kanskje med fordel kan prøve uten epidural.

Hmm, ikke lett dette her, men jeg tror man kan prøve å slippe kontrollen (vet det ikke er lett!) og ta ting som det kommer

[Anonym 82]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg veldig godt igjen:)

I starten hadde jeg bare en enormt sterk følelse av at jeg hadde ansvar for dette nurket, men jeg "kjente" liksom ikke babyen skikkelig ennå. Ettersom dagene/ukene gikk, ble kjærligheten bare større og større

Med eldstejenta hadde jeg store problemer med å la andre slippe til. Jeg følte meg vel nesten som en løvemamma ;-)

Med andre- og tredjemann var jeg heldigvis litt mer avslappa

Du beskriver mine følelser! :-) Det er akkurat slik det føles og har føltes siden hun blei født! Enda synes jeg det er ille at hun alltid blir "stjålet" av ett eller annet familiemedlem hver gang vi er noe sted. Skulle gjerne hatt henne på fanget mitt eller hos samboeren hele tiden jeg!

Men jeg tror også at jeg kommer til å føle det litt annerledes med nestemann! Derfor tillater jeg meg selv å tviholde på denne første:-) Men jeg skal la samboeren slippe til altså, æresord!

[Gjest Aimabel]

Den epiduralen man får idag skal fungere slik at man kjenner når man skal presse osv. Dvs. at man ikke skal bli lammet i beina osv. Problemet mitt var at fødselen plutselig gikk kjemperaskt etter at jeg fikk epiduralen, så effekten av bedøvelsen rakk ikke å reduseres (slik den skal gjøre pga at man skal kunne kjenne at man presser). Jeg fødte derfor uten å kjenne noe som helst og jordmor måtte ligge på magen min og presse ungen ut. Jeg kunne nok lest avisa samtidig, så elementært var det ;-)

Under denne fødselen mistet jeg endel blod og jeg var plaget av hodepine de første par døgnene etterpå. Dessuten var formen min dårligere enn etter de to siste fødslene (aner ikke om dette hadde sammenheng med epiduralen).

Andre gang var det setefødsel og dermed obligatorisk med epidural (så vidt jeg skjønte iallefall), men pga styrtfødsel rakk de ikke å gi meg noe som helst. Det var selvsagt mye vondere, men allikevel likte jeg følelsen av å kjenne hvordan det virkelig var å føde (høres sikkert snålt ut, men...)

Tredje gang ønsket jeg ikke epidural og heller ikke lystgass (var redd for å bli kvalm slik min mor ble det). Jeg fikk akupunktur, men det er vanskelig å vurdere om det hjalp eller ikke. På slutten av utdrivningsfasen tok jeg allikevel gladelig imot lystgassen og det hjalp meg til å puste mye bedre!

Etter andre og tredje fødsel kom jeg meg veldig kjapt. Jeg var oppe rett etterpå og følte jeg kunne løpt maraton ;-)

Etter første fødsel var jeg slapp og litt uvel (men dette kan like gjerne komme pga blodtapet).

Basert på egne erfaringer vil jeg vel si at epidural er veldig bra å ha dersom man føler at man er helt utslitt og ikke orker mer. Går fødselen raskt og ikke er helt uutholdelig (slik mine fødsler var), så tenker jeg at man kanskje med fordel kan prøve uten epidural.

Hmm, ikke lett dette her, men jeg tror man kan prøve å slippe kontrollen (vet det ikke er lett!) og ta ting som det kommer

Jeg hadde tenkt akkurat det på forhånd, at jeg skulle prøve å klare meg uten epidural hvis det gikk fort og jeg ikke var utslitt. Fødslen gikk veldig raskt, jeg bestemte meg for å ikke ta den, men jeg hadde sikkert ikke rukket det heller. Jeg er egentlig glad jeg ikke tok det både fordi jeg og babyen kom oss så fort etterpå, og fordi som du sa så at jeg kunne kjenne hvordan det er å føde.

[Gjest togli]

Du beskriver mine følelser! :-) Det er akkurat slik det føles og har føltes siden hun blei født! Enda synes jeg det er ille at hun alltid blir "stjålet" av ett eller annet familiemedlem hver gang vi er noe sted. Skulle gjerne hatt henne på fanget mitt eller hos samboeren hele tiden jeg!

Men jeg tror også at jeg kommer til å føle det litt annerledes med nestemann! Derfor tillater jeg meg selv å tviholde på denne første:-) Men jeg skal la samboeren slippe til altså, æresord!

Hehe, godt han får slippe til snart iallefall ;-P

[jubalong70]

Jeg skrev ønskebrev til føden før alle mine fødsler.

Tok med at jeg ønsket Tempurmadrass i senga mi, at de ikke skulle gi f.eks. sukkervann eller mme til barnet uten mitt samtykke, at jeg ikke ønsket medikamentell smertelindring unde fødselen...også var det en god del mer, men det husker jeg jammen ikke nå...

[Gjest Elextra]

Jeg skrev ønskebrev til føden før alle mine fødsler.

Tok med at jeg ønsket Tempurmadrass i senga mi, at de ikke skulle gi f.eks. sukkervann eller mme til barnet uten mitt samtykke, at jeg ikke ønsket medikamentell smertelindring unde fødselen...også var det en god del mer, men det husker jeg jammen ikke nå...

'' at jeg ikke ønsket medikamentell smertelindring unde fødselen...''

Det er vel nettopp på grunn av slike ønsker mange jordmødre er skeptiske til ønskebrev. Enkelte vil kanskje tro sykehuset på noen måte er bundet til å følge ønskene i brevet, og det kan være vanskelig f.eks. når enkelte bastant sier at de VIL eller IKKE VIL ha smertelindring.

Husk at medikamentell smertelindring ofte gis for å få fødselen unna på tryggest og sikrest måte - medikamentene brukes ikke kun for å gjøre fødselen lettere for mor.