Om å ha navn og bilde av ungene i avis etc.

[Anka]

Men hvis du kan eliminere en veldig liten risiko med et tiltak som i praksis ikke merkes, så vil du droppe tiltaket? Jeg vil ikke det. Jeg bruker feks bilbelte om jeg bare skal kjøre to kilometer.

Alle må selvfølgelig eliminere de muligheten de vil, poenget er at det nytter ikke å eliminere bort alle tenkelige muligheter, og sannsyneligheten for at mitt barn skal bli utsatt for en overgriper ved at det feks. var bilde og navn av h*n sammen men noen klassekamerater i en lokal hendelse er mye mindre enn sannsynligheten for at jeg skal bli utsett for en trafikkulykke.

Men som med alt annet; en kalkulert risiko.

[sant å si]

Men hvis du kan eliminere en veldig liten risiko med et tiltak som i praksis ikke merkes, så vil du droppe tiltaket? Jeg vil ikke det. Jeg bruker feks bilbelte om jeg bare skal kjøre to kilometer.

Hvis vi skal sikre oss maksimalt mot alt, hvordan blir livet da?

Jeg "unner" ungene mine å være med på bilder i avisa, har ikke lyst til at de skal bli bedt om å flytte seg unna de andre, hvis nå engang lokalavisen skulle lage en reportasje fra SFO.

På samme måte får de lov å leke ute alene her vi bor, mens jeg holder på med mitt - og sjekker med jevne mellomrom. Jeg vet at det er en mikroskopisk sjanse for at de kan bli kidnappet, men det er nettopp det den er - mikroskopisk.

Risikoen er nok adskillig større for at de skal bli skadd eller drept i trafikken, enten de sitter godt sikret i bilen min eller de går den korte strekningen til og fra skolen.

De kan sette fruktbiter i halsen og kveles. De kan stikkes av veps (sønnen til ei venninne er kjempeallergisk mot vepsestikk, noe som ble oppdaget da han ble stukket som treåring og holdt på å stryke med). De kan falle av sykkelen og brekke ett eller annet. Eller klatre i et tre, falle ned og knekke nakken.

For noen år siden var det ei jente som ble hengende etter sykkelhjelmen i et lekestativ, og omkom. Mine bruker fremdeles hjelm, selv om det er en mikroskopisk sjanse for at det kan skje på nytt.

Det nytter ikke å beskytte barn mot alt uten å pakke dem inn i bomull og holde dem under oppsyn innendørs. Når jeg tenker meg om, tror jeg ikke man kan helgardere seg da heller.

Denne uka fikk niåringen min for første gang sykle hjem fra ei venninne, en strekning på litt over en kilometer. Jeg må innrømme at tankene mine streifet borti Engla da, men jeg velger å ikke krisemaksimere mer enn nødvendig.

Det gikk da også helt greit.

[Gjest Valnøtt]

Det er en avsporing, men hvorfor omtales han som en pedo, egentlig? Er det ikke stort sett jenter i de øvre tenåra han har kontaktet? Ekkelt er det nå uansett, da.

Det var ned til tiårs alderen.

[Gjest Valnøtt]

Hvis vi skal sikre oss maksimalt mot alt, hvordan blir livet da?

Jeg "unner" ungene mine å være med på bilder i avisa, har ikke lyst til at de skal bli bedt om å flytte seg unna de andre, hvis nå engang lokalavisen skulle lage en reportasje fra SFO.

På samme måte får de lov å leke ute alene her vi bor, mens jeg holder på med mitt - og sjekker med jevne mellomrom. Jeg vet at det er en mikroskopisk sjanse for at de kan bli kidnappet, men det er nettopp det den er - mikroskopisk.

Risikoen er nok adskillig større for at de skal bli skadd eller drept i trafikken, enten de sitter godt sikret i bilen min eller de går den korte strekningen til og fra skolen.

De kan sette fruktbiter i halsen og kveles. De kan stikkes av veps (sønnen til ei venninne er kjempeallergisk mot vepsestikk, noe som ble oppdaget da han ble stukket som treåring og holdt på å stryke med). De kan falle av sykkelen og brekke ett eller annet. Eller klatre i et tre, falle ned og knekke nakken.

For noen år siden var det ei jente som ble hengende etter sykkelhjelmen i et lekestativ, og omkom. Mine bruker fremdeles hjelm, selv om det er en mikroskopisk sjanse for at det kan skje på nytt.

Det nytter ikke å beskytte barn mot alt uten å pakke dem inn i bomull og holde dem under oppsyn innendørs. Når jeg tenker meg om, tror jeg ikke man kan helgardere seg da heller.

Denne uka fikk niåringen min for første gang sykle hjem fra ei venninne, en strekning på litt over en kilometer. Jeg må innrømme at tankene mine streifet borti Engla da, men jeg velger å ikke krisemaksimere mer enn nødvendig.

Det gikk da også helt greit.

Man kan ikke beskytte mot alt. Og mine unger er på ingen måte overbeskyttet. Men akkurat denne karen lette etter unger ned i tiårsalderen gjennom lokalavisen.

Ditt barn trengte ikke gå ut av bildet fra sfo osv. Det trengtes bare at det sto fornavn og ikke etternavn under bildet, og såpass til tiltak kan man gjøre. Det koster jo ingen verdens ting. I motsetning til de andre eksemplene du nevner.

[Gjest Valnøtt]

Alle må selvfølgelig eliminere de muligheten de vil, poenget er at det nytter ikke å eliminere bort alle tenkelige muligheter, og sannsyneligheten for at mitt barn skal bli utsatt for en overgriper ved at det feks. var bilde og navn av h*n sammen men noen klassekamerater i en lokal hendelse er mye mindre enn sannsynligheten for at jeg skal bli utsett for en trafikkulykke.

Men som med alt annet; en kalkulert risiko.

Riktig. Men tiltaket som skal til, ved å bare skrive fornavn, står jo i forhold til risikoen da - det koster jo ikke noen verdens ting.

[Lillemus]

Det er en avsporing, men hvorfor omtales han som en pedo, egentlig? Er det ikke stort sett jenter i de øvre tenåra han har kontaktet? Ekkelt er det nå uansett, da.

Nei, han har kontaktet jentunger helt ned i 10-årsalderen. (

[tonie]

Det var ned til tiårs alderen.

Uffda. Det har jeg ikke fått med meg. De fornærmede jeg har sett i avisene har alle sett ganske voksne ut. Merelig type. Det virker ikke som han skjønner alvoret i det hele tatt. Får inntrykk av at han ser på det som guttestreker nærmest.

[sant å si]

Man kan ikke beskytte mot alt. Og mine unger er på ingen måte overbeskyttet. Men akkurat denne karen lette etter unger ned i tiårsalderen gjennom lokalavisen.

Ditt barn trengte ikke gå ut av bildet fra sfo osv. Det trengtes bare at det sto fornavn og ikke etternavn under bildet, og såpass til tiltak kan man gjøre. Det koster jo ingen verdens ting. I motsetning til de andre eksemplene du nevner.

Jeg bor på et såpass lite sted og med såpass lett gjenkjennelige unger, at hvis en pedofil (eller hvemsomhelst) skulle ønske å få tak på ungene mine måtte det nok hardere lut til enn som så.

At barnet mitt identifiseres "kun" med fornavn, skole og bilde, ville neppe gi beskyttelse i noen grad, med tanke på at etternavnet vårt er temmelig vanlig.

For å si det sånn: Hvis noen hadde sett bilde av ungen min og bestemt seg for å ta kontakt, ville det nok være adskillig enklere å stå utenfor skolen og vente til h*n skal gå hjem fra skolen - enn å stave seg gjennom alle "Hansen" i telefonkatalogen og prøve å gjette hvem foreldrene er.

[puttelulle]

Dette stusser jeg stadig over: På s kolen og i barnehagen blir det hver høst sendt ut skjema, der foreldrene skal "motsette seg/samtykke" i at bilder av barna blir offentlig gjort på internettsider, lokalaviser eller/og i andre media. Mange motsetter seg dette, og det blir jo da notert og tatt hensyn til. Vi sjekker disse listene hver gang noe skal offentliggjøres, og er det bilder med unger som "motsetter" seg offentliggjøring, blir bildet ikke offentliggjort.

MEN- i neste nå er det bursagsbilder av ungene i lokalavisa, med både for- og etternavn. Ja, sågar kallenavn blir offentliggjort! Hvor lett er det ikke _da_ for en syk person å ta kontakt med ungene, når de til og med kan rope kallenavn til ungene!?

Og hva er da vitsen med dette skjemaveldet!`? Jeg bare spør!

Jeg synes det er kjempeskummelt med disse syke personene rundt omkring.

[Gjest mallet]

Riktig. Men tiltaket som skal til, ved å bare skrive fornavn, står jo i forhold til risikoen da - det koster jo ikke noen verdens ting.

Om en person ønsker å komme i kontakt med et barn han har sett bilde av i avisen, så holder det vel lenge med bilde, fornavn og hvilken SFO det er?

[Gjest x-journalist]

Jeg har jobbet lenge i lokalaviser, og synes ikke de pedofile skal vinne. Vet alle barnehager og skoler har møter om navnene til barna skal kunne offentliggjøres i aviser o.l. De flerste sier ja, og der det er tvil el. ikke avklart ber jeg personale avklare med foreldrene først. Året gjennom, uke etter uke fylles avisene med bilder av barn. De er et liktig viktig medieobjekt som andre aldersgrupper. Så tror dette tilfelle er ekstraordniært. Vi er et samfunn med fri ytringsfrihet, og det bør vi fortsatt være.

Alle barn synes det er kjekt å være i avisen. Det er noe de husker lenge... Slik bør det fortsette å være.

[Gjest trafalgar]

Nå er ikke jeg mor, men jeg har bare lyst å meddele noe som jeg synes er litt snodig, men som selvsakt er en utvikling som vi kan se komme i Norge. Jeg bor i England og her er det ikke tillatt å ta bilder av barn på noe vis. Fotografer som skal ta årsbilder har ikke lov før de får samtykke, og heller ikke i en privat barnebursdag har du lov til å ta bilder av barn.

Så skulle du mot formodning holde bursdag for ditt barn, har du teknisk sett ikke lov til å ta bilder av ditt eget selskap. Blir jo selvsakt mye klunder om du bare skal ta bilde av ditt eget barn i selskapet.

Hvorvidt det blir fulgt aner jeg ikke siden jeg ikke er mor selv, og ikke omgås barn. Men loven er der.

Og en annen lov er også at foreldre har ikke lov til å la barnet være hjemme alene før det fyller 12, og søsken av ulik kjønn får heller ikke lov til å dele soverom om en er over 12 år.

Opplever dette landet som ekstremt forsiktig og krisemaksimere alt.

[Gjest mora2]

Nå er ikke jeg mor, men jeg har bare lyst å meddele noe som jeg synes er litt snodig, men som selvsakt er en utvikling som vi kan se komme i Norge. Jeg bor i England og her er det ikke tillatt å ta bilder av barn på noe vis. Fotografer som skal ta årsbilder har ikke lov før de får samtykke, og heller ikke i en privat barnebursdag har du lov til å ta bilder av barn.

Så skulle du mot formodning holde bursdag for ditt barn, har du teknisk sett ikke lov til å ta bilder av ditt eget selskap. Blir jo selvsakt mye klunder om du bare skal ta bilde av ditt eget barn i selskapet.

Hvorvidt det blir fulgt aner jeg ikke siden jeg ikke er mor selv, og ikke omgås barn. Men loven er der.

Og en annen lov er også at foreldre har ikke lov til å la barnet være hjemme alene før det fyller 12, og søsken av ulik kjønn får heller ikke lov til å dele soverom om en er over 12 år.

Opplever dette landet som ekstremt forsiktig og krisemaksimere alt.

OI..Dette hørtes ekstremt ut!..

[Anka]

Man kan ikke beskytte mot alt. Og mine unger er på ingen måte overbeskyttet. Men akkurat denne karen lette etter unger ned i tiårsalderen gjennom lokalavisen.

Ditt barn trengte ikke gå ut av bildet fra sfo osv. Det trengtes bare at det sto fornavn og ikke etternavn under bildet, og såpass til tiltak kan man gjøre. Det koster jo ingen verdens ting. I motsetning til de andre eksemplene du nevner.

''Man kan ikke beskytte mot alt. Og mine unger er på ingen måte overbeskyttet. Men akkurat denne karen lette etter unger ned i tiårsalderen gjennom lokalavisen.

Ditt barn trengte ikke gå ut av bildet fra sfo osv. Det trengtes bare at det sto fornavn og ikke etternavn under bildet, og såpass til tiltak kan man gjøre. Det koster jo ingen verdens ting. I motsetning til de andre eksemplene du nevner.''

I værste fall så holder det ikke at barna ikke navngis hvis man skal beskytte seg. Om denne karen pekte seg ut ditt barn ut fra et bilde i avisa trenger han ikke noe navn. Han kan bare følge med på den aktuelle SFO/idrettsaktivitet, eller hva det måtte være barnet var i avisa i forbindelse med. Der ville han raskt finne ditt barn. Mulighetene er uendelige for de som er besluttsomme nok.

[Anka]

Riktig. Men tiltaket som skal til, ved å bare skrive fornavn, står jo i forhold til risikoen da - det koster jo ikke noen verdens ting.

Hva skal egentlig en overgriper med et navn? Er han bestemt på å forgripe seg klarer han det lett uten at barnet har en kjent identitet.

[Lillemus]

Hva skal egentlig en overgriper med et navn? Er han bestemt på å forgripe seg klarer han det lett uten at barnet har en kjent identitet.

Joda, men det er lettere å lokke med seg et barn om man vet navnet på det.

[sant å si]

Joda, men det er lettere å lokke med seg et barn om man vet navnet på det.

Da faller jo argumentet med å droppe etternavnet fullstendig i fisk. Unger forholder seg først og fremst til fornavnet sitt.

Leste det ett eller annet sted, at man ikke burde gi ungene luer etc. med fornavnet på, fordi "stygge menner" lettere vinner tillit hos barnet når de vet navnet.

[Anka]

Joda, men det er lettere å lokke med seg et barn om man vet navnet på det.

Eller han kan snappe opp navnet ved at han er inærheten og overhører navnet, eller han kan spørre om hjelp til banale ting om han ikke vet navnet.

Mulighetene er så utrolig mange, og en overgriper som er bestemt vet alltids hvordan han skal klare det. Fryktelig å tenke på, men det nytter ikke som foreldre å klare å beskytte mot alt.

Denne ene overgriperen brukte lokalavisa som utgangspunt, mange andre bruker helt andre metoder. Metoder vi rett og sett ikke kan forutse og beskytte oss mot.

[Lisabeth]

Men hvis du kan eliminere en veldig liten risiko med et tiltak som i praksis ikke merkes, så vil du droppe tiltaket? Jeg vil ikke det. Jeg bruker feks bilbelte om jeg bare skal kjøre to kilometer.

Det er ikke sammenlignbare størrelser, mener jeg.

Det er et mikroskopisk antall overgirpere som baserer seg på gratulasjonsspaltene i avisen for å oppnå kontakt med sårbare ukjente barn. Tror man skal sette på varsellampene på andre områder. Og om varsellamepene skal blinke hele tidem mister de sannsynligvis noe av effekten?

[Lillemus]

Eller han kan snappe opp navnet ved at han er inærheten og overhører navnet, eller han kan spørre om hjelp til banale ting om han ikke vet navnet.

Mulighetene er så utrolig mange, og en overgriper som er bestemt vet alltids hvordan han skal klare det. Fryktelig å tenke på, men det nytter ikke som foreldre å klare å beskytte mot alt.

Denne ene overgriperen brukte lokalavisa som utgangspunt, mange andre bruker helt andre metoder. Metoder vi rett og sett ikke kan forutse og beskytte oss mot.

Mine har fått beskjed om at voksne skal spørre andre voksne om hjelp, de trenger ikke spørre barn.