Om å ikke kjenne igjen folk..

[Gjest kjenner ikke igjen mitt eget speilbilde snart]

Begynner å lure om jeg har samme sykdommen som svenskeprinsesse Victoria, hun kjenner ikke igjen ansikter - eller navn.

Selv har jeg alltid hatt litt problemer med å kjenne igjen folk jeg kun har sett en gang, eller ang. navn. hvis noen presenterer seg glemmer jeg navnet med en gang med mindre det er så spesielt navn eller det minner meg om noen jeg kjenner.

Folk jeg kjenner derimot, arbeidskolleger osv. kjenner jeg som regel igjen da

Har hatt opplevelser der folk har kommet bort til meg som de kjente meg og pratet i vei. Jeg har ikke turt å sagt at jeg ikke visste hvem de var men bare spilt med. Kanskje stilt et par spørsmål helt uskyldig sånn at jeg kanskje fikk et hint om hvem de var... Så har jeg gått hjem etterpå og tenkt og tenkt hvem i all verden det var, var det en kollega? Tidligere klassekamerat? Tidligere nabo? Eller kanskje personen tok feil av meg og en annen?

Jeg tør jo ikke spørre vedkommende selv, eh hvem er du`?

Tror jeg selv hadde blitt en smule fornærmet om jeg tok kontakt med noen og de bare så rart på meg, eh hvem er du liksom?

Snufs, er jeg så ubetydelig at du ikke husker meg?

husker en episode ute en gang, typen til en venninne av meg sa han kjente meg og prata masse med meg, men jeg bare hmmm hvem i all verden er du? Kan ikke huske å ha møtt deg. Så kom han med historien om at han var broren til den og den. Men jeg kunne ikke huske å ha møtt han og bla bla...

men så kom jeg på senere en historie om at venninna mi var så betatt av en, hun fortalte meg senere at vi møtte på dem en gang vi var ute, men jeg glemte jo helt av greiene... kan hende han ikke klarte å glemme meg da. Kompliment for meg, men ikke for ham stakkars... han ble i alle fall kjempefornærma for at jeg ikke huska han hehe

En annen gang ute var det en fyr som begynte å prate og kjente meg, men jeg ante ikk e hvem han var. Så jeg spurte han hvor han hadde meg fra... så viste det seg at han var en tidligere nabo! Aha, da gikk det opp et lys for meg hvor jeg hadde han fra ja... jaja... men han hadde aldri pratet med meg noe særlig før, så jeg hadde jo ikke tenkt noe på han de siste åra.. ikke rart jeg ikke kjente ham igjen.

En episode til må jeg ha med. Jeg var på butikken, så kommer en fyr bort til meg, neimen er det deg! Står til med deg da? Bor du ute i byen? Ja, vi har bodd i byen og trives og bla bla bla...

Jeg måtte bare spille med for der og da klarte jeg ikke å huske hvem han var hehe

Ikke før jeg kom hjem. Aha, han måtte være han ja, en tidligere nabogutt Forandret seg en del, så litt derfor jeg ikke kjente ham igjen.

Og en episode til: Jeg var på Rema og handlet, så kom ei dame bort til meg og prata bla bla, jeg bare spilte med og spurte hvor hun bodde nå osv.. men klarte ikke å huske hvem hun var. Ikke før jeg kom hjem og dusja... da gikk det opp et lys for meg - en tidligere klassevenninne!

Jaja mange rare historier.: Jeg burde kanskje vært mann nok (dvs dame haha) til å innrømme at jeg ikke kjente vedkommende igjen,

men er så redd for at de skal bli fornærma... var bare de to episodene ute jeg tørte å si jeg ikke kjente igjen vedkommende. Han siste ble ikke fornærma da, men han flørta noe sånn innigranskauen selv om jeg hadde med type.. angret liksom på at han ikke hadde blitt bedre kjent med meg da og bla bla...

Har dere noen episoder å dele?

[Gjest face blind]

Hei.

Ja, jeg kjenner meg igjen. Har akkurat lignenede historier å komme med. Der f.eks. jeg en hel kveld satt med venner + ei jente som jeg ikke hadde truffet før og pratet. Det var ikke alkohol med i bildet.

En måned sener treffer jeg tilfeldigvis på denne jenta, som jeg da hadde brukt sikkert 5 timer den aktuelle kvelden med å prate med. Hun kjente meg stoppet opp og begynte å prate, men det var helt blankt i hodet mitt. Jeg kunne ikke engang si at jeg kjente igjen fjeste hennes, men ikke klarte å plassere hvor jeg hadde møtt henne, som mange kan forklare med. Det var som om jeg møtte henne for aller første gang i mitt liv.

Klart det er flaut. Og det er jo så klart ikke noe rart at jeg opp gjennom årene har blitt tatt for å være både arrogant og overlegen. Saken var jo bare at jeg ikke kjente dem igjen, ikke det at jeg ikke ville kjenne igjen folk.

Og ja, det gikk opp et lite lys for meg da jeg leste artikkelen om kronprinsesse Viktoria. Jeg har lest endel om det, og komme frem at jeg er langt fra så plaget med ansiktsblindhet som mange mennesker kan være. Mange med serdeles sterk ansiktsblindhet kan til og med glemme hvordan sine nærmeste ser ut. Og da blir det til at man må anstrenge seg ekstra, for å bruke andre kjennetegn enn ansiktet for gjennkjennelse. Som f.eks klær, lukt og stemme.

Her er en link, du kan teste deg selv. Selv konsentrerte jeg meg så mye på testen, at jeg gjorde det relativt bra, så jeg tviler på at jeg noen gang får en diagnose. Men, til mine nærmeste har jeg nå begynt å fortelle om mitt lille problem, og det virker som jeg får en større forståelse rundt meg.

Lett er det ikke, men jeg ønsker deg lykke til.

http://www.faceblind.org/facetests/index.php

[AneM1365380603]

Ja, jeg har det sånn. Jeg har store problemer med å huske igjen endel av dem jeg møter. Sønnen min går på 5. trinnet nå, og jeg tror ikke jeg kjenner igjen halvparten av foreldrene.

Datteren min var nylig hos en ny venninne. Venninna hadde fortalt meg at mora venter baby snart. Jeg henta datteren min der og slo av en prat med mora. Etterpå kunne jeg ikke huske om hun var mørk eller blond. Jeg hadde ikke engang registrert om hun var gravid. Nå viste det seg senere da at det med graviditeten var oppdikta

Da vi flytta hit tok det en tid å kjenne igjen naboene. Det gikk egentlig greit når de var utenfor huset sitt, men traff jeg dem på butikken kjente jeg dem ikke igjen.

På min tidligere arbeidsplass var vi en gang en gjeng samlet fra flere avdelinger. Noen av dem kunne fortelle at de ofte så meg på butikken og andre steder, men jeg bare så rett forbi dem. Litt flaut. Et par av dem kunne jeg ikke huske å ha sett før heller.

Nå er jeg blitt veldig bevisst på problemet, så jeg prøver å kopiere til netthinnen mennesker jeg regner med å se igjen, slike jeg burde hilse på hvis jeg treffer dem.

Noen husker jeg lett igjen, og det går greit om jeg snakker med folk 2-3 ganger. Da har de en personlighet koblet til sitt utseende

Navn synes jeg det er lettere å huske.

[Gjest Kjenner ikke igjen mitt eget speilbilde snart]

Hei.

Ja, jeg kjenner meg igjen. Har akkurat lignenede historier å komme med. Der f.eks. jeg en hel kveld satt med venner + ei jente som jeg ikke hadde truffet før og pratet. Det var ikke alkohol med i bildet.

En måned sener treffer jeg tilfeldigvis på denne jenta, som jeg da hadde brukt sikkert 5 timer den aktuelle kvelden med å prate med. Hun kjente meg stoppet opp og begynte å prate, men det var helt blankt i hodet mitt. Jeg kunne ikke engang si at jeg kjente igjen fjeste hennes, men ikke klarte å plassere hvor jeg hadde møtt henne, som mange kan forklare med. Det var som om jeg møtte henne for aller første gang i mitt liv.

Klart det er flaut. Og det er jo så klart ikke noe rart at jeg opp gjennom årene har blitt tatt for å være både arrogant og overlegen. Saken var jo bare at jeg ikke kjente dem igjen, ikke det at jeg ikke ville kjenne igjen folk.

Og ja, det gikk opp et lite lys for meg da jeg leste artikkelen om kronprinsesse Viktoria. Jeg har lest endel om det, og komme frem at jeg er langt fra så plaget med ansiktsblindhet som mange mennesker kan være. Mange med serdeles sterk ansiktsblindhet kan til og med glemme hvordan sine nærmeste ser ut. Og da blir det til at man må anstrenge seg ekstra, for å bruke andre kjennetegn enn ansiktet for gjennkjennelse. Som f.eks klær, lukt og stemme.

Her er en link, du kan teste deg selv. Selv konsentrerte jeg meg så mye på testen, at jeg gjorde det relativt bra, så jeg tviler på at jeg noen gang får en diagnose. Men, til mine nærmeste har jeg nå begynt å fortelle om mitt lille problem, og det virker som jeg får en større forståelse rundt meg.

Lett er det ikke, men jeg ønsker deg lykke til.

http://www.faceblind.org/facetests/index.php

Uff, det ser ikke så bra ut for min del nei:

Out of 72 faces, you correctly identified 42.

In other words, you got 58% correct.

--------------------------------------------------------------------------------

On our previous version of this test, the average person with normal face recognition was able to recognize about 80% of the faces. If you correctly identified less than 65% of the faces, this may indicate face recognition difficulties.

For more information about face blindness and other face recognition difficulties, please go to www.faceblind.org.

Ikke rart jeg har vansker med å huske enkelte da

Får prøve å bli flinkere til å legge merke til detaljer hos folk...

Jeg er i alle fall lett å gjenkjenne.

Klassiske skjønnheter tror jeg er lettere å glemme enn folk som har særegne trekk, f.eks. stor nese, store øyne, ekstra pene øyne, ekstre høy og tynn, tykk, veldig liten,

osv...

[mrxx]

Fortell med en gang at du har store vanskeligheter med å huske navn og ansikter og kanskje har en sykdom, det forklarer ganske mye og folk forstår jo det at de da må presentere seg. Det beste er å ta tyrene ved hornene:-)

[fresja]

Uff, det ser ikke så bra ut for min del nei:

Out of 72 faces, you correctly identified 42.

In other words, you got 58% correct.

--------------------------------------------------------------------------------

On our previous version of this test, the average person with normal face recognition was able to recognize about 80% of the faces. If you correctly identified less than 65% of the faces, this may indicate face recognition difficulties.

For more information about face blindness and other face recognition difficulties, please go to www.faceblind.org.

Ikke rart jeg har vansker med å huske enkelte da

Får prøve å bli flinkere til å legge merke til detaljer hos folk...

Jeg er i alle fall lett å gjenkjenne.

Klassiske skjønnheter tror jeg er lettere å glemme enn folk som har særegne trekk, f.eks. stor nese, store øyne, ekstra pene øyne, ekstre høy og tynn, tykk, veldig liten,

osv...

Jeg klarte 79%, ikke så verst når ca 80% er normalt.

[Gjest GA]

Hei.

Ja, jeg kjenner meg igjen. Har akkurat lignenede historier å komme med. Der f.eks. jeg en hel kveld satt med venner + ei jente som jeg ikke hadde truffet før og pratet. Det var ikke alkohol med i bildet.

En måned sener treffer jeg tilfeldigvis på denne jenta, som jeg da hadde brukt sikkert 5 timer den aktuelle kvelden med å prate med. Hun kjente meg stoppet opp og begynte å prate, men det var helt blankt i hodet mitt. Jeg kunne ikke engang si at jeg kjente igjen fjeste hennes, men ikke klarte å plassere hvor jeg hadde møtt henne, som mange kan forklare med. Det var som om jeg møtte henne for aller første gang i mitt liv.

Klart det er flaut. Og det er jo så klart ikke noe rart at jeg opp gjennom årene har blitt tatt for å være både arrogant og overlegen. Saken var jo bare at jeg ikke kjente dem igjen, ikke det at jeg ikke ville kjenne igjen folk.

Og ja, det gikk opp et lite lys for meg da jeg leste artikkelen om kronprinsesse Viktoria. Jeg har lest endel om det, og komme frem at jeg er langt fra så plaget med ansiktsblindhet som mange mennesker kan være. Mange med serdeles sterk ansiktsblindhet kan til og med glemme hvordan sine nærmeste ser ut. Og da blir det til at man må anstrenge seg ekstra, for å bruke andre kjennetegn enn ansiktet for gjennkjennelse. Som f.eks klær, lukt og stemme.

Her er en link, du kan teste deg selv. Selv konsentrerte jeg meg så mye på testen, at jeg gjorde det relativt bra, så jeg tviler på at jeg noen gang får en diagnose. Men, til mine nærmeste har jeg nå begynt å fortelle om mitt lille problem, og det virker som jeg får en større forståelse rundt meg.

Lett er det ikke, men jeg ønsker deg lykke til.

http://www.faceblind.org/facetests/index.php

kult

jeg fikk 86%

altså ikke ansiktsblind.

[Gjest minnah]

Hei.

Ja, jeg kjenner meg igjen. Har akkurat lignenede historier å komme med. Der f.eks. jeg en hel kveld satt med venner + ei jente som jeg ikke hadde truffet før og pratet. Det var ikke alkohol med i bildet.

En måned sener treffer jeg tilfeldigvis på denne jenta, som jeg da hadde brukt sikkert 5 timer den aktuelle kvelden med å prate med. Hun kjente meg stoppet opp og begynte å prate, men det var helt blankt i hodet mitt. Jeg kunne ikke engang si at jeg kjente igjen fjeste hennes, men ikke klarte å plassere hvor jeg hadde møtt henne, som mange kan forklare med. Det var som om jeg møtte henne for aller første gang i mitt liv.

Klart det er flaut. Og det er jo så klart ikke noe rart at jeg opp gjennom årene har blitt tatt for å være både arrogant og overlegen. Saken var jo bare at jeg ikke kjente dem igjen, ikke det at jeg ikke ville kjenne igjen folk.

Og ja, det gikk opp et lite lys for meg da jeg leste artikkelen om kronprinsesse Viktoria. Jeg har lest endel om det, og komme frem at jeg er langt fra så plaget med ansiktsblindhet som mange mennesker kan være. Mange med serdeles sterk ansiktsblindhet kan til og med glemme hvordan sine nærmeste ser ut. Og da blir det til at man må anstrenge seg ekstra, for å bruke andre kjennetegn enn ansiktet for gjennkjennelse. Som f.eks klær, lukt og stemme.

Her er en link, du kan teste deg selv. Selv konsentrerte jeg meg så mye på testen, at jeg gjorde det relativt bra, så jeg tviler på at jeg noen gang får en diagnose. Men, til mine nærmeste har jeg nå begynt å fortelle om mitt lille problem, og det virker som jeg får en større forståelse rundt meg.

Lett er det ikke, men jeg ønsker deg lykke til.

http://www.faceblind.org/facetests/index.php

Morsom test!

Out of 72 faces, you correctly identified 66.

In other words, you got 92% correct.

[Gjest er visst også face blind]

Uff, det ser ikke så bra ut for min del nei:

Out of 72 faces, you correctly identified 42.

In other words, you got 58% correct.

--------------------------------------------------------------------------------

On our previous version of this test, the average person with normal face recognition was able to recognize about 80% of the faces. If you correctly identified less than 65% of the faces, this may indicate face recognition difficulties.

For more information about face blindness and other face recognition difficulties, please go to www.faceblind.org.

Ikke rart jeg har vansker med å huske enkelte da

Får prøve å bli flinkere til å legge merke til detaljer hos folk...

Jeg er i alle fall lett å gjenkjenne.

Klassiske skjønnheter tror jeg er lettere å glemme enn folk som har særegne trekk, f.eks. stor nese, store øyne, ekstra pene øyne, ekstre høy og tynn, tykk, veldig liten,

osv...

Du er visst ikke alene her er mitt resultat

Out of 72 faces, you correctly identified 40.

In other words, you got 56% correct.

Og jeg gjorde så godt jeg kunne, men følte det ble mye gjetting. Og jeg gjettet altså feil...

Jeg visste jeg hadde problemer med å koble navn til ansikt.. Men trodde ikke det var så ille....

[Gjest Forferdelig slitsomt problem]

Det er litt "lettende" å lese at flere sliter med dette, jeg er nemmelig veldig plaget.

Har veldig vanskelig med å kjenne igjen personer utenfra som jeg egentlig har både snakket med, og sett mange ganger i løpet av flere års periode. Jeg sliter med navn også.

Det verste var vel når jeg kom hjem og fortalte min mann at jeg hadde møtt en god bekjent av ham på treningssenteret, pratet med ham og greier, så viser det seg at det var faren til en svært god annen bekjent, både faren og den bekjente er naboer av oss.

For bare noen dager siden sto jeg på apoteket og pratet i veg med moren til et eller annet barn på mitt eldste barns alder.(hun tok kontakt med meg) Hun kjente meg veldig bra for hun kaklet i veg, og jeg kjenner igjen ansiktet hennes men klarer ikke plassere det. Det er som er ille at jeg klarer aldri å plassere det, ikke etterpå når jeg har kommet hjem og fått tenkt litt en gang.

Eller jeg kan kjenne igjen et ansikt og ha for meg at det var hun eller han fra den jobben eller den tingen, og det er nok sant at jeg kjenner igjen ansiktet men som regel er personen fra en helt annen setting eller plass enn jeg hadde 100 prosent for meg at han/hun var.

Jeg synes dette er veldig slitsomt, for jeg har attpåtil jobbet på legekonoret i byen her, og vært litt i avisen for noe annet, og jeg har flere barn på skole, så når folk hilser veldig blidt på meg, eller setter i gang med en samtale så vet jeg aldri om de bare kjenner meg, om de kjenner meg sånn passe eller om de kjenner meg veldig. Vi pleier jo å legge opp samtalen etter hvor godt kjent vi er mennesker, men det har jeg problemer, jeg vet ikke om de vet godt det vi prater om eller om det er nytt for dem (ting om ungene el) Kjenner jo ikke igjen mange av forldrene til klassekameratene heller.

Jeg tør ikke si til folk om problemet mitt heller, nå etter mange år boende på samme sted med de samme folka.

Det er plagsomt dette og det gjør meg nesten litt folkesky innimellom. Og jeg hilser og er blid i alle retninger som regel for å ikke gjøre noe feil.

Jeg skal ta den testen i linken her når jeg er motivert, lurer på hva svaret blir på den