Mor og barn i samme barnehage

[Gjest Erfaringer?]

Noen som har erfaringer å dele rundt det å ha barnet sitt i samme barnehage man jobber selv? Eller noen som her erfaring med å jobbe sammen med noen som også er foreldre i barnehagen?

Har dere tips og gode ideer til hvordan å gripe det an? Barn er jo forskjellige, men tenker da særlig på de som foretrekker å henge etter moren i steden for å leke med de andre barna...

[Lillemus]

Det er nok en fordel å ha mor og barn på ulike avdelinger i alle fall. Noen barn synes sikkert det er vanskelig at mor er i hsuet, men ikke sammen med barnet, andre bryr seg ikke om det. Man må nesten prøve seg frem.

[Onsdag1365380628]

Da jeg arbeidet i barnehagen hadde jeg to av mine der.

Det var flere avdelinger og som vikar vekslet jeg mellom avdelingene. På forhånd hadde jeg snakket med personale om hvordan eventuelle problemer skulle løses.

Dette innebar blant annet at ungene skulle være på sin avdeling, uavhengig av hvor jeg jobbet,og at mine unger ikke skulle ha fortrinnsrett på meg ved påkledning etc.

Dette gikk for det meste greit.

Sønnen min på rundt fire hadde i den perioden mye trass og til dels heftige raserianfall. Dette pågikk både hjemme og i barnehagen. Som mor var det innimellom vanskelig å forholde seg nøytral å i bakgrunnen mens andre skulle håndtere dette. Samtidig var det både rett og nødvendig at jeg ikke grep inn, men lot andre av personalet ordne opp.

Etter et års tid fant jeg meg annen jobb, og jeg konkluderte med at det var nok mer fornuftig for min egen del.

Det var deilig å levere ungene i barnehagen og selv være et annet sted, utenfor både syn og hørselsvidde.

Jeg følte meg friere på arbeidsplassen, og fikk mer overskudd til mine egne unger på fritiden.

Ungene synes også dette var greit.

[Gjest forhenværende barnehagemamma]

Jeg har vært i den situasjonen at jeg har hatt eget barn på samme avdeling og at barnet som har vært en mammadalt.

Det var liksom ikke noe alternativ heller siden det var ettavdelings barnehage og langt til neste barnehage....

Øvrig personale sa klart ifra at min unge hadde førsteretten på mammaens fang, og at de syntes jeg skulle ta bleieskift selv på min egen unge... det syntes de var naturlig når jeg var i nærheten.. Og det var greit nok.. på den måten fikk barnet litt kjærkommen mammatid....

Hvis barnet ble for klengete på mammaen sin var det greiest at øvrig personalet tok seg av barnet ei stund for å pense det inn på å bli opptatt av noe annet ei lita stund...

For meg som mamma var det vanskeligste å holde meg nøytral i konfliktsituasjone, og å være rettferdig ovenfor mitt barn i forhold til resten av barnegruppa(forventet bedre oppførsel fra mitt barn enn for resten av gruppa pga at vi hadde andre regler hjemme) eller å la være å svare for barnet når barmet fikk spørsmål om noe, og når personalet tok opp ting med mitt barn hadde jeg visst det siste ordet, jeg støttet personalet i det de sa til barnet (i beste mening, men til irritasjon for de andre ansatte fordi de følte de aldri fikk ordne opp selv... så der måtte jeg anstrenge meg for å ikke blande meg)

For barnet som gjerne ville ha mammaen sin for seg selv var det vanskelig å skulle dele mammaen sin med mange barn. Var mye sjalusi å spore i situasjoner der mammaen tok seg av andre barn. Barnet godttok at mammaen holdt på med barn som var tydelig mye yngre, da forsto barnet at det var nødvendig... Men om en som var eldre eller like gammel som barnet selv trengte litt trøst feks etter et fall sp vår ikke forståelsen på plass... Så i slike situasjoner var det mye sjalusi ute og gikk...

Hadde vi vært på hver vår avdeling hadde barnet vært spart for den påkjenningen det var å være nødt til å dele på mammaen...

I tillegg mistet barnet trening i å være borte fra mammaen og oppleve at mamma går men kommer tilbake igjen som alle de andre barna får trening i....

Så hvis man har mulighet til å unngå å gå på samme avdeling så vil jeg nok anbefale det... Det er jo koselig å tenke tilbake på at jeg har fått delta i såpass mye sammenmed barnet mitt i førskoletiden, og det har jo masse positivt ved seg og, men samtidig er det noen store utfordringer for begge parter, så det beste er nok å unngå det hvis man kan... tror jeg....

[Zelda77]

I den barnehagen mine barn går i er det flere av de ansatte som har egne barn der. Dette går stort sett bra, men det har hendt noen ganger at barna mine har følt seg tilside satt i forhold til de ansatte sine egne barn. Når dette har hendt har jeg alltid tatt det opp med de ansatte. Heldigvis har de hatt forståelse for dette og det er noe nesten ett år siden barna mine har kommet hjem og sakt at de voksne bare hadde tid til egne barn.

Så viss du skal jobbe i samme barnehage som dine barn går i er det viktig å huske at alle barna skal behandles likt og at egne barn ikke har førsterett.

[Persille1365381127]

Jeg har dårlige erfaringer med å ha foreldre og barn i samme barnehage - man klarer bare å skille de rollene til et visst punkt.

[Anka]

I den barnehagen mine barn går i er det flere av de ansatte som har egne barn der. Dette går stort sett bra, men det har hendt noen ganger at barna mine har følt seg tilside satt i forhold til de ansatte sine egne barn. Når dette har hendt har jeg alltid tatt det opp med de ansatte. Heldigvis har de hatt forståelse for dette og det er noe nesten ett år siden barna mine har kommet hjem og sakt at de voksne bare hadde tid til egne barn.

Så viss du skal jobbe i samme barnehage som dine barn går i er det viktig å huske at alle barna skal behandles likt og at egne barn ikke har førsterett.

''Dette går stort sett bra, men det har hendt noen ganger at barna mine har følt seg tilside satt i forhold til de ansatte sine egne barn.''

Jeg har hatt begge mine barn i den barnehagen jeg jobber, og det har flere av min kolleger også hatt opp gjennom årene. Min erfaring er heller motsatt; våre barn blir heller tilsidesatt, nettopp for at ungene våre ikke skal ha noen "fordeler".

Det har forøvrig fungert veldig greit å ha egne unger i barnehagen. Har hatt begge to på egen avdeling, den ene bare et år. Førstemann var det ikke noe problem å ha på egen avdeling, andremann valgte jeg å ha kortest mulig på egen avdeling. Unger er forskjellige og trigger oss som foreldre på ulike måter, noen ganger er det da greit med litt avstand.

Men som voksen i en barnehage burde man kunne forlange en viss grad av objektivitet i forhold til egne barn.

[Gjest både positivt og negativt.]

Et av barna på småbarnsavd. har mor på jobb som deltid. Disse dagene er barnet mer sutrete og gråter mer enn når mor har fri.

Selv har jeg mitt barn på en annen avdeling og vi treffes noen ganger i løpet av dagen. Barnet trenger da litt fangkos i 5 minutter før det løper videre i leken.

Samtidig er vi veldig priviligerte som får lov til å jobbe og samtidig få se være unger i løpet av arbeidsdagen. Det hjelper meg til å ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg jobber mye, i forhold til om jeg skulle sett barnet mitt bare noen få timer morgen og kveld.