høyde - veksthormon?

[Gjest @krøll]

Har fått tatt stipulert høyderøntgen for min snart 11 årige datter. Den viser at hun nok kommer til å bli 156 cm. Legen mener at dette er innefor normalen og vil ikke gjøre noe mer med dette. Hva mener andre her inne? Bør jeg gå til en annen lege og få en annen leges synspunkt på dette også? 156 er jo ikke akkurat noen ruvende høyde akkurat. Akkurat nå ser jeg for meg masse problemer. Synspunkter?? Føler meg veldig i villrede nå.

[Gjest mandolina]

Jeg er 160 cm og har levd i 56 år og har aldri hatt noen problemer av noe slag pga høyden min.

Datteren din får det sikkert helt fint.

Hilsen

[Gjest imzedimze]

han har rett, det er innenfor normalen, har selv ei venninne som er 153, og flere som er 157, 158, så tror nok man lever bra med 156 også.

[Lillemus]

Hvilke problemer!?!?! Jeg er 152 cm og har så langt ikke truffet på mer alvorlige problemer enn at det kan være vanskelig å finne kjoler som sitter pent. )

Nei, la henne slippe å ta medisiner og slike ting, hun blir da helt normalhøy.

[Gjest imzedimze]

enig med lillemus, hvilke problemer? er selv 158-159 et sted, hvilke store problemer skulle jeg møtt på om jeg var 2-3 cm lavere?

støtt henne heller ved å vise at hun er normal og bra nok slik hun er, for hun er faktisk normal selv om hun er lav, men det er ikke noe galt med å være lav. Det er vanlig for damer å være på den høyden, selv om mange er høyere...så har de ikke mindre problemer av den grunn.

Be henne heller være stolt av høyden sin og si hun er flott, ikke noe vits i å lage gi folk komplekser for noe en ikke trenger ha komplekser for liksom...

[Gjest mora2]

Jeg er 160, og det har gått greit.

Har vært noen ganger i løpet av årene at jeg skulle ønske jeg var høyere, men alle har vel noe..

Høye hæler er toppen ;0)

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke det at man helt ideelt sett kunne ønske seg en annen høyde er tilstrekkelig grunn til å ta hormoner. 156 er en helt akseptabel og normal høyde.

Er selv ca. 176, og et par år ville jeg nok langt heller vært 156 . Men nå trives jeg godt med min høyde.

[brilleslangen]

Hvilke problemer!?!?! Jeg er 152 cm og har så langt ikke truffet på mer alvorlige problemer enn at det kan være vanskelig å finne kjoler som sitter pent. )

Nei, la henne slippe å ta medisiner og slike ting, hun blir da helt normalhøy.

Jeg har ei søster som er 152 cm. Ho har det greit ho også mener jeg å ha oppfattet:-)

[Gjest @krøll]

Takk for svar. Føler meg kanskje litt beroliget. Syns fremdeles at 156 er i minste laget, men det er vel kanskje bare jeg som overreagerer litt. "Problemene" jeg ser for meg er problemer som jeg har sett min mor slite med, hun er 155. Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker, klatre på stoler for å nå opp i skap, sitte på pute når hun kjører bil, for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen. Er ikke kult å gå i tenåringsklær str 16 år når man er over 50. Men nå har vi diskutert det og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang. Er jo ikke bare positivt med sånne hormoner heller med tanke på vektøkning og lignende.

[Gjest Shira :o)]

Takk for svar. Føler meg kanskje litt beroliget. Syns fremdeles at 156 er i minste laget, men det er vel kanskje bare jeg som overreagerer litt. "Problemene" jeg ser for meg er problemer som jeg har sett min mor slite med, hun er 155. Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker, klatre på stoler for å nå opp i skap, sitte på pute når hun kjører bil, for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen. Er ikke kult å gå i tenåringsklær str 16 år når man er over 50. Men nå har vi diskutert det og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang. Er jo ikke bare positivt med sånne hormoner heller med tanke på vektøkning og lignende.

Svigermoren min er 155-156 og hun har lite av disse problemene din mor har opplevd. Masse flotte klær til sin aldersgruppe, ikke har hun pute i bilen heller. Høye kjøkkenskap løses enkelt ved 2-trinnstrapp. Jeg bruker også en slik, jeg er 162 og når ikke opp i de øverste skapene.

Så det må ikke nødvendigvis bli så ille )

[Lillemus]

Takk for svar. Føler meg kanskje litt beroliget. Syns fremdeles at 156 er i minste laget, men det er vel kanskje bare jeg som overreagerer litt. "Problemene" jeg ser for meg er problemer som jeg har sett min mor slite med, hun er 155. Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker, klatre på stoler for å nå opp i skap, sitte på pute når hun kjører bil, for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen. Er ikke kult å gå i tenåringsklær str 16 år når man er over 50. Men nå har vi diskutert det og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang. Er jo ikke bare positivt med sånne hormoner heller med tanke på vektøkning og lignende.

Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker - har aldri vært noe problem for meg, det er da vel også heller sjeldent man står i timesvis ved kjøkkenbenken nå for tiden )

klatre på stoler for å nå opp i skap - den kjenner jeg til ja, men det er da ikke noe problem? Men blir bare vant til å klatre. )

sitte på pute når hun kjører bil - da har hun bare ikke funnet den riktige bilen, har man en bil hvor man kan heve og senke framsetet (min Baleno fra 99 har det) og/eller heve og senke rattet er det ikke noe problem.

for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen - der har du vel det største problemet, men det er ikke noe stooort problem akkurat, man blir bare vant til at man kjøper 3 bukser om man endelig finner en som sitter pent f.eks. )

[Gjest mandolina]

Takk for svar. Føler meg kanskje litt beroliget. Syns fremdeles at 156 er i minste laget, men det er vel kanskje bare jeg som overreagerer litt. "Problemene" jeg ser for meg er problemer som jeg har sett min mor slite med, hun er 155. Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker, klatre på stoler for å nå opp i skap, sitte på pute når hun kjører bil, for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen. Er ikke kult å gå i tenåringsklær str 16 år når man er over 50. Men nå har vi diskutert det og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang. Er jo ikke bare positivt med sånne hormoner heller med tanke på vektøkning og lignende.

Jeg har nå alltid vært glad for å være liten, med mine 160 cm er jeg bare 4 cm høyere enn den høyden, som er stipulert for datteren din.

Det går an å bestemme høyden på kjøkkenbenken selv, når en setter inn nytt kjøkken, jeg bruker bare de nederste hyllene i overskapene, de øverste er for ting jeg nesten aldri bruker.

Jeg har kjøpt meg en liten trapp med to trinn, den kan enkelt kan brukes, hvis jeg skal høyere opp.

I bilen trekker jeg setet helt frem og retter opp seteryggen, og da går det helt fint å kjøre.

I klesskapet disponerer jeg de nederste hyllene, mannen min må bruke de øverste hyllene og øverste klesstang, han er 190 cm høy og dermed et helt hode høyere enn jeg, men heller ikke dette er noe problem, bare en liten kuriositet, han kan ikke noe for at han er så høy.

Det eneste "problemet" mitt er at alle i familien er høyere enn meg, selv yngstemann ser ned på meg.

I skolen ble jeg litt ertet fordi jeg var så liten, men jeg svarte bare at det var bedre å være liten og våken enn stor og doven, for de som ertet meg var late med skolearbeidet.

Klær har jeg alltid klart å finne, også nå da jeg er 56 år, finner jeg noe som er passende for min alder, det eneste aberet er at de fleste langbukser må legges opp, men også det problemet kan løses på en enkel måte for en kan få bukser i flere forskjellige lengder.

Veksthormoner er ikke noe bra å gi til en jente, som har arvet litenheten fra sin mormor.

Hilsen

[AAA]

For det første kan jeg ikke helt se for meg hvilke uovervinnelige problemer man får av å være 156 cm. Dessuten, såvidt jeg vet, virker bare veksthormoner når det er en hormonell årsak til at man blir kortere enn det ens arvestoffer ellers tilsier at en skulle ha blitt.

[Gjest GA]

Jeg er akkurat 156, og jeg har det helt ok.

*fornærmet*

[waxo]

Hei.

Vil bare si at jeg er 156 akkurat. Jeg har aldri følt meg liten jeg :-)

Jeg fyller meg selv på langs og på tvers, så det går så bra så!!

Hvilke problemer er det du ser for deg det vil bli?

Hvor høy er ho nå i en alder av 11?

MVH

[caprice]

Takk for svar. Føler meg kanskje litt beroliget. Syns fremdeles at 156 er i minste laget, men det er vel kanskje bare jeg som overreagerer litt. "Problemene" jeg ser for meg er problemer som jeg har sett min mor slite med, hun er 155. Vondt i ryggen pga høye kjøkkenbenker, klatre på stoler for å nå opp i skap, sitte på pute når hun kjører bil, for ikke å snakke om problemet med å finne passende klær som passer til alderen. Er ikke kult å gå i tenåringsklær str 16 år når man er over 50. Men nå har vi diskutert det og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang. Er jo ikke bare positivt med sånne hormoner heller med tanke på vektøkning og lignende.

Jeg er selv 157 og tok røntgenundersøkelse av hånden da jeg var liten. De kalkulerte da med en helt akseptabel høyde. Faren min er normalt høy, og moren og søsteren min er 10 cm høyere enn meg. Selv har jeg to jenter som ser ut til at de også blir små. (mannen min er 180). Den minste var på røntgenundersøkelse da hun var 4 år pga lav årlig vekst, men det ble konkludert at hun hadde helt normale veksthormoner. Det er uansett tross alt bedre å være liten jente enn liten gutt.

Jeg synes faktisk det er en del fordeler med å være liten. Bil er ikke noe problem, det blir som Lillemus sier - å finne den rette bilen. Selv har jeg en Audi A2, som jeg sitter kjempefint i. På fly slipper jeg å krøkke meg sammen - som mange andre må. Klær er sjelden et problem. Ofte er det jeg som får de fine klærne på salg - i de sære strls. Ellers er det bare å kjøpe en symaskin, så lærer man seg fort å legge opp bukser. Det er det minste problemet. Sko og undertøy passer alltid. Jeg har faktisk også gjort noen kupp i barnebutikker (med klær opptil 16 år) og kjøpt kule jakker/gensere som mange har misunnet meg - på salg. I utlandet - lengre sydover i Europa er også damene som regel mindre, og der kan man også finne mye fint. Kjøkkenbenken har jeg aldri opplevd som noe problem, og jeg kan strekke meg i alle retninger i sengen min:-)

Det jeg evt ikke rekker på øverste hylle på super'n er det alltid noen som kan hjelpe meg med. Har ennå ikke opplevd annet en positiv tilbakemelding når jeg spør om hjelp til slikt.

[Attekattenoa]

Følger interessert med i tråden her, for vi er i en lignende "situasjon".

Vår sønn ser ut til å bli 158. Dette er IKKE innnenfor normalen, og jeg er veldig usikker på hva vi bør gjøre, eller om vi i det hele tatt kan gjøre noe med det. Det siste jeg ønsker er å lage en "greie" ut av noe vi ikke kan få gjordt noe med.

[Gjest Løveføtter]

Følger interessert med i tråden her, for vi er i en lignende "situasjon".

Vår sønn ser ut til å bli 158. Dette er IKKE innnenfor normalen, og jeg er veldig usikker på hva vi bør gjøre, eller om vi i det hele tatt kan gjøre noe med det. Det siste jeg ønsker er å lage en "greie" ut av noe vi ikke kan få gjordt noe med.

Samme her, følger spent med... Jeg har også gutt som vil bli rundt 160 +/-

Legen vil gjerne følge utviklingen, og evnt veksthormoner. Det må starte før han er ferdig utvokst.

Å være mann og kun 160 cm er jo ikke så stort, men hva er bivirkningene av veksthormoner?

Burde kanskje startet en trå med dette også...?

[Lillemus]

Jeg er selv 157 og tok røntgenundersøkelse av hånden da jeg var liten. De kalkulerte da med en helt akseptabel høyde. Faren min er normalt høy, og moren og søsteren min er 10 cm høyere enn meg. Selv har jeg to jenter som ser ut til at de også blir små. (mannen min er 180). Den minste var på røntgenundersøkelse da hun var 4 år pga lav årlig vekst, men det ble konkludert at hun hadde helt normale veksthormoner. Det er uansett tross alt bedre å være liten jente enn liten gutt.

Jeg synes faktisk det er en del fordeler med å være liten. Bil er ikke noe problem, det blir som Lillemus sier - å finne den rette bilen. Selv har jeg en Audi A2, som jeg sitter kjempefint i. På fly slipper jeg å krøkke meg sammen - som mange andre må. Klær er sjelden et problem. Ofte er det jeg som får de fine klærne på salg - i de sære strls. Ellers er det bare å kjøpe en symaskin, så lærer man seg fort å legge opp bukser. Det er det minste problemet. Sko og undertøy passer alltid. Jeg har faktisk også gjort noen kupp i barnebutikker (med klær opptil 16 år) og kjøpt kule jakker/gensere som mange har misunnet meg - på salg. I utlandet - lengre sydover i Europa er også damene som regel mindre, og der kan man også finne mye fint. Kjøkkenbenken har jeg aldri opplevd som noe problem, og jeg kan strekke meg i alle retninger i sengen min:-)

Det jeg evt ikke rekker på øverste hylle på super'n er det alltid noen som kan hjelpe meg med. Har ennå ikke opplevd annet en positiv tilbakemelding når jeg spør om hjelp til slikt.

''Det jeg evt ikke rekker på øverste hylle på super'n er det alltid noen som kan hjelpe meg med. Har ennå ikke opplevd annet en positiv tilbakemelding når jeg spør om hjelp til slikt.''

) Har vært alene på Ikea flere ganger og skulle hatt ting jeg ikke nådde tak i - mannfolka kommer omtrent løpende for å hjelpe en liten kvinne i nød. ;o)

[Gjest mandolina]

Samme her, følger spent med... Jeg har også gutt som vil bli rundt 160 +/-

Legen vil gjerne følge utviklingen, og evnt veksthormoner. Det må starte før han er ferdig utvokst.

Å være mann og kun 160 cm er jo ikke så stort, men hva er bivirkningene av veksthormoner?

Burde kanskje startet en trå med dette også...?

Jeg har en svoger som er under 165 cm høy og høyden har aldri plaget ham, søsteren min er bittelite grann lavere enn han, men datteren hans er et helt hode høyere. Sønnen er på samme høyde som faren og de er begge meget maskuline å se på og utfører maskulint arbeid.

De lever et fullverdig liv uten komplekser.

Hilsen