Jeg er så lei..

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Min datter på 5 har ei bestevenninne, de har vokst opp sammen siden de var babyer.

Denne jenta er ekstremt opptatt av å konkurrere med min datter, og er selvfølgelig best, sterkest, og ja alt det hun opplever er finere og bedre!

Jenta mi er også ganske lei dette for hun kommer til meg ofte og er skikkelig lei seg og sier at "Hun" er så slem!

(Jeg har aldri nevnt noe om dette til min datter, hun har funnet ut av det selv, men jeg har oppservert i lang tid)

Moren til denne jenta er veldig opptatt av å skape konkurranseinnstinkt i og mellom barna sine, det ses tydelig mellom denne jenta og søsteren også.

Jenta mi er ikke opptatt av det i det hele tatt og blir bare lei seg av å få høre hvem som er best hele tiden!

Jeg merker på meg selv at moren er slik også for hun forsøker å skape konkurranse mellom meg og hun også.

Da jenta mi sluttet med bleie, skulle hennes slutte samtidig. Det gikk fint, og nå har begge hennes barn sluttet både på dag og natt. Noe jenta mi ikke har gjort enda, og jeg merker konkurransebehovet både på meg og jenta mi.

En annen ting er at vi snakket litt rundt det at dem begynner å bli så store og skal begynne på skolen neste høst.

Jeg nevnte at det er mye dem burde trene på først, og at jeg skulle kjøpe klokke til jenta mi snart.

Vel hun kom meg i forkjøpet, det gikk ikke mange dagene før begge barna hennes på 5 og 3 kom med klokker!

Og dem er jo selvfølgelig flinkest og hun på 5 kan jo klokka alt!

Jeg er så utrolig lei dette! Hva skal jeg gjøre??

[Lillemus]

Gjenta overfor ungene at poenget ikke er å være best i alt, mrn å være sammen og ha det koselig. Si det gjerne sånn at mora også hører det...

Og neste gang det er noe du tenker på at jenta di skal øve på eller få så sier du ikke noe til denne mora.

[Gjest Valnøtt]

Jeg var en sånn liten jente da jeg var liten. Jog konkurrerte med mine venninner hele tiden - om deres foreldres oppmerksomhet. For å være helt ærlig tror jeg nok jeg var gaaaanske dårlig likt, enda så hardt jeg jobbet for å være flink og søt og blid og bra på skolen.

For meg var det fordi jeg ikke hadde noen sånne fine foreldre hjemme som kunne behandle meg slik jeg så at venninnene mine ble behandlet av sine - så jeg var villig til å gjøre nesten hva som helst for fem minutter med en sånn voksen.

Kanskje de her har noe av det samme? Barna altså - med den mpra høres det ikke så greit ut å være liten der i huset?

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Jeg var en sånn liten jente da jeg var liten. Jog konkurrerte med mine venninner hele tiden - om deres foreldres oppmerksomhet. For å være helt ærlig tror jeg nok jeg var gaaaanske dårlig likt, enda så hardt jeg jobbet for å være flink og søt og blid og bra på skolen.

For meg var det fordi jeg ikke hadde noen sånne fine foreldre hjemme som kunne behandle meg slik jeg så at venninnene mine ble behandlet av sine - så jeg var villig til å gjøre nesten hva som helst for fem minutter med en sånn voksen.

Kanskje de her har noe av det samme? Barna altså - med den mpra høres det ikke så greit ut å være liten der i huset?

Hun kan også være litt tilbakeholden, særlig ovenfor voksne, så det er mest jenta mi som får merke det.

Har ofte overhørt at hun hvisker at hun er sterkest og best osv til jenta mi når det er mange tilstede.

Nei de har det ikke så lett, jeg merker sterkt at moren prøver å konkurrere med meg også men det får hun ikke til så det er vel lettere å overføre det til barna.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Gjenta overfor ungene at poenget ikke er å være best i alt, mrn å være sammen og ha det koselig. Si det gjerne sånn at mora også hører det...

Og neste gang det er noe du tenker på at jenta di skal øve på eller få så sier du ikke noe til denne mora.

Nei jeg har lært meg at jeg ikke skal si for mye nå ja.

Ja jeg prøver å si det, men moren har sagt rett ut til meg at hun er opptatt av å skape konkurranseinnstinkt i barna og det synes.

[Gjest Valnøtt]

Hun kan også være litt tilbakeholden, særlig ovenfor voksne, så det er mest jenta mi som får merke det.

Har ofte overhørt at hun hvisker at hun er sterkest og best osv til jenta mi når det er mange tilstede.

Nei de har det ikke så lett, jeg merker sterkt at moren prøver å konkurrere med meg også men det får hun ikke til så det er vel lettere å overføre det til barna.

Stakkars unger :-(

Di jente også - det er nok ikke lett å ha en sånn venninne.

Jeg tror nok ikke du vil nå gjennom til moren. Men du kan lære denne venninnen at man ikke sier sånn hos dere. Si til henne at når du sier sånn så blir jenta mi lei seg, og det er ikke noe kjekt. Man kan heller si noe så vennene blir glade, for da synes de det er mer gøy å være sammen med en. Si at det er fint at hun kan feks klokka, men man skal ikke alltid være så opptatt av å være best. Du kan evt påpeke at datteren din er flinkest til andre ting, men hun sier ikke det til deg for at du ikke skal bli lei deg fordi du ikke er så flink som henne.

Det er lov å oppdra andres unger litt når foreldrene deres ikke virker.

Skrytet til moren ville jeg nok avvist.

[Gjest Valnøtt]

Nei jeg har lært meg at jeg ikke skal si for mye nå ja.

Ja jeg prøver å si det, men moren har sagt rett ut til meg at hun er opptatt av å skape konkurranseinnstinkt i barna og det synes.

Hvis moren er såpass ille, så er det lov å si rett ut at da vil du helst at hun holder snørrungene sine for seg selv, for du er meget bevisst på å ikke la andre skape seg vinnerfølelser på bekostning av at ditt barn skal påføres taperfølelser.

[Gjest stresslessen]

Jeg tror at noen måler verdien av seg selv på hvor mye de klarer å få til, at de trenger å "vise seg" for å bli lagt merke til. Bare hold på dine vaner, og bær over med de som "kan alt først". Det er nok ganske slitsomt å ha det slik, selv om det så klart er godt med alt en får til. De er ikke kjent med noe annet?

Dere har kjent hverandre lenge, kanskje du kan nevne det for moren at ditt barn synes det er slitsomt? Sånn hint hint med tanke på at barnet hennes skal få venner i skolen og slikt?

Det kan også være lurt å satse på flere gode venner for ditt barn, det kan virke som de kommer til å vokse fra hverandre.

[Gjest Elextra]

Det virker jo som du ikke klarer å heve deg over dette - du har konkurranseinstinktet du også. Det har sikkert også datteren din indirekte merket. Du burde heve deg høyt over hva hun mener! Og vis dette tydelig overfor datteren din.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Det virker jo som du ikke klarer å heve deg over dette - du har konkurranseinstinktet du også. Det har sikkert også datteren din indirekte merket. Du burde heve deg høyt over hva hun mener! Og vis dette tydelig overfor datteren din.

Jeg gidder rett å slett ikke å konkurrere med henne, derfor prøver jeg heller å dysse ting ned. Jeg er ikke et konkurransemenneske, jeg er ikke opptatt av å være best og flinkest, det er ikke slik det skal være i mine øyne.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Stakkars unger :-(

Di jente også - det er nok ikke lett å ha en sånn venninne.

Jeg tror nok ikke du vil nå gjennom til moren. Men du kan lære denne venninnen at man ikke sier sånn hos dere. Si til henne at når du sier sånn så blir jenta mi lei seg, og det er ikke noe kjekt. Man kan heller si noe så vennene blir glade, for da synes de det er mer gøy å være sammen med en. Si at det er fint at hun kan feks klokka, men man skal ikke alltid være så opptatt av å være best. Du kan evt påpeke at datteren din er flinkest til andre ting, men hun sier ikke det til deg for at du ikke skal bli lei deg fordi du ikke er så flink som henne.

Det er lov å oppdra andres unger litt når foreldrene deres ikke virker.

Skrytet til moren ville jeg nok avvist.

Ja jeg har kjempevondt av dem, jeg ser at dem sliter. Det som er vondt er at moren har en veldig dårlig selvtillit, noe hun er opptatt av at hennes barn ikke skal ha. Problemet er at taktikken med å skape konkurranseinnstinktet i dem ikke fungerer, ser de blir akkurat lik moren sin.

Takk for råd, jeg skal forsøke å følge dem

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Hvis moren er såpass ille, så er det lov å si rett ut at da vil du helst at hun holder snørrungene sine for seg selv, for du er meget bevisst på å ikke la andre skape seg vinnerfølelser på bekostning av at ditt barn skal påføres taperfølelser.

Det som er vondt er at barna har kjent hverandre så lenge, ser jo at dem er veldig glad i hverandre også.

Jeg har kun kontakt med moren pga barna. Hun har skapt mange vonde følelser hos meg tidligere også, men hun klarer ikke tråkke på meg nå lenger.

[Gjest Valnøtt]

Ja jeg har kjempevondt av dem, jeg ser at dem sliter. Det som er vondt er at moren har en veldig dårlig selvtillit, noe hun er opptatt av at hennes barn ikke skal ha. Problemet er at taktikken med å skape konkurranseinnstinktet i dem ikke fungerer, ser de blir akkurat lik moren sin.

Takk for råd, jeg skal forsøke å følge dem

Der tror jeg nok du har kjernen - kanskje det går an å appellere til mor likevel? (Så først for meg at du hadde fått hun Linn Skåber spiller i hjerte til hjerte som mor til venninnene...)

Hvis du kjenner henne godt nok til at hun sier hun vil gi ungene konkurranseinstinkt for at de skal bli sikrere i sin omgang med andre enn hun selv er, så er det kanskje håp om å nå frem.

Kanskje du kan forsøke en innfallsvinkel ala "Datteren min reagerer på din unges poengtering av å ha vunnet konkurranser med å trekke seg unn og ikke like henne. Dette vil på sikt gi din datter ulempen ved å være dårlig likt - kanskje det er på tide å tine ned?"

Prøv å nå frem med en forklaring på at når din unge skal få klokke, så kan hennes få vite at når har venninnen deres blitt så stor at hun skal få klokke. Når dere blir så store så skal dere også få - slik viser man at de er like store - ikke at den ene ble stor to dager før ?

[Lillemus]

Nei jeg har lært meg at jeg ikke skal si for mye nå ja.

Ja jeg prøver å si det, men moren har sagt rett ut til meg at hun er opptatt av å skape konkurranseinnstinkt i barna og det synes.

Spør henne hvorfor hun er så opptatt av dette, de fleste av oss er vel mer opptatt av å dempe akkurat det...

[Gjest Valnøtt]

Det som er vondt er at barna har kjent hverandre så lenge, ser jo at dem er veldig glad i hverandre også.

Jeg har kun kontakt med moren pga barna. Hun har skapt mange vonde følelser hos meg tidligere også, men hun klarer ikke tråkke på meg nå lenger.

Men det er lov å sette en grense i blant. Du kan gi det en hyggeligere form, men likevel sette grensen. Du kan jo feks spørre henne om hun er seg bevisst at de vinnerfølelsene hun ønsker hos sine barn da automatisk tufter på at andre barn skal ha taperfølelser og at dette kan gjøre at hennes barn vil finne det ensomt på toppen. Det går jo an å si at datteren din blir lei seg over å hele tiden skulle dyttes nedover, og at det vil påvirke relasjonen etterhvert?

Men jeg ville absoultt tatt rådet oppi tråden her på største alvor - sats på å finne andre venner til datteren din. Så vil hun etterhvert velge å være sammen med de hun har det fint sammen med - ikke sitte med disse som eneste valgmulighet.

Og kanskje vil da etterhvert denne moren forstå at det ikke er mange konkurranser der ute i verden som er så viktige å vinne som den hvor man vinner at folk trives sammen med en.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Der tror jeg nok du har kjernen - kanskje det går an å appellere til mor likevel? (Så først for meg at du hadde fått hun Linn Skåber spiller i hjerte til hjerte som mor til venninnene...)

Hvis du kjenner henne godt nok til at hun sier hun vil gi ungene konkurranseinstinkt for at de skal bli sikrere i sin omgang med andre enn hun selv er, så er det kanskje håp om å nå frem.

Kanskje du kan forsøke en innfallsvinkel ala "Datteren min reagerer på din unges poengtering av å ha vunnet konkurranser med å trekke seg unn og ikke like henne. Dette vil på sikt gi din datter ulempen ved å være dårlig likt - kanskje det er på tide å tine ned?"

Prøv å nå frem med en forklaring på at når din unge skal få klokke, så kan hennes få vite at når har venninnen deres blitt så stor at hun skal få klokke. Når dere blir så store så skal dere også få - slik viser man at de er like store - ikke at den ene ble stor to dager før ?

Jeg kan forsøke den måten.

Det som er vanskelig er at moren er slik gjennomført, det er så slitsomt.

Datteren min var på overnattingsbesøk der for en stund siden, og hun hadde aldri sett henne spise så godt før! Hun vet at jeg sliter med middagsmaten til jenta mi.

Den brukte hun også for alt det var verdt når jeg ba dem på middag og ingen av ungene var spesielt begeistret for det jeg hadde laget.

Jeg er overhodet ikke noe konkurransemenneske og jeg kjenner at dette gjør noe med meg som jeg ikke liker.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å nå inn hos henne så lenge hun har denne holdningen til meg også. ?

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Spør henne hvorfor hun er så opptatt av dette, de fleste av oss er vel mer opptatt av å dempe akkurat det...

Det er for at de skal komme seg frem i verden, og for å unngå at de skal få like dårlig selvtillit som moren.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Men det er lov å sette en grense i blant. Du kan gi det en hyggeligere form, men likevel sette grensen. Du kan jo feks spørre henne om hun er seg bevisst at de vinnerfølelsene hun ønsker hos sine barn da automatisk tufter på at andre barn skal ha taperfølelser og at dette kan gjøre at hennes barn vil finne det ensomt på toppen. Det går jo an å si at datteren din blir lei seg over å hele tiden skulle dyttes nedover, og at det vil påvirke relasjonen etterhvert?

Men jeg ville absoultt tatt rådet oppi tråden her på største alvor - sats på å finne andre venner til datteren din. Så vil hun etterhvert velge å være sammen med de hun har det fint sammen med - ikke sitte med disse som eneste valgmulighet.

Og kanskje vil da etterhvert denne moren forstå at det ikke er mange konkurranser der ute i verden som er så viktige å vinne som den hvor man vinner at folk trives sammen med en.

Ja jeg må forsøke det, jenta mi er så veldig sjenert så det er så vanskelig. Derfor tyr hun seg helst til henne som hun kjenner best, iom at de går i bhg sammen også.

Jeg har faktisk spurt i bhg om jenta mi kan bytte avdeling pga dette her, men de anbefalte ikke det fordi jenta mi er veldig avhengig av venninnen sin.

[Gjest Valnøtt]

Jeg kan forsøke den måten.

Det som er vanskelig er at moren er slik gjennomført, det er så slitsomt.

Datteren min var på overnattingsbesøk der for en stund siden, og hun hadde aldri sett henne spise så godt før! Hun vet at jeg sliter med middagsmaten til jenta mi.

Den brukte hun også for alt det var verdt når jeg ba dem på middag og ingen av ungene var spesielt begeistret for det jeg hadde laget.

Jeg er overhodet ikke noe konkurransemenneske og jeg kjenner at dette gjør noe med meg som jeg ikke liker.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å nå inn hos henne så lenge hun har denne holdningen til meg også. ?

Hm... Antagelig ikke, for å være helt ærlig. Det er nok en fare for at hun vil se på det som kun et bevis på den endelige seieren.

Men da legger du ned mer innsats i å få ungen din til å få nye venninner. Be barnehagen om å bytte avdeling likevel. Det kan hende datteren din blir bedre av sjenansen når hun finner andre venninner som ikke er like opptatt av å dukke henne.

Og det er lov å si til moren at "Her er greia - enten må du tone ned ditt prestisjejag siden det at du dyrker frem vinnere, fremprovoserer at jeg og mitt skal sees på som tapere, i og med at du konkurrerer med oss. Og det er vi ikke interessert i, så da blir den andre konsekvensen at vi ser oss nødt til å legge ned en innsats for å skille barnet vårt fra ditt barn".

Hvordan er det forresten med andre som kjenner disse? Er det flere som synes de er slik? Har de mange venner ellers?

[fyrlykt]

Det som er vondt er at barna har kjent hverandre så lenge, ser jo at dem er veldig glad i hverandre også.

Jeg har kun kontakt med moren pga barna. Hun har skapt mange vonde følelser hos meg tidligere også, men hun klarer ikke tråkke på meg nå lenger.

Jeg synes du skal snakke med jentene sammen en gang du overhører at venninna forsøker å gjøre din jente mindre ved å hevde seg selv.

Si at de helt sikkert er glad i hverandre og liker hverandre, at det er derfor de er venninner. Gode venninner behøver ikke å konkurrere, de skal være like god. Du må også gjerne si at din datter blir lei seg når venninnen stadig sier at hun er så mye bedre.