Jeg er så lei..

[fyrlykt]

Jeg kan forsøke den måten.

Det som er vanskelig er at moren er slik gjennomført, det er så slitsomt.

Datteren min var på overnattingsbesøk der for en stund siden, og hun hadde aldri sett henne spise så godt før! Hun vet at jeg sliter med middagsmaten til jenta mi.

Den brukte hun også for alt det var verdt når jeg ba dem på middag og ingen av ungene var spesielt begeistret for det jeg hadde laget.

Jeg er overhodet ikke noe konkurransemenneske og jeg kjenner at dette gjør noe med meg som jeg ikke liker.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å nå inn hos henne så lenge hun har denne holdningen til meg også. ?

Moren er tydelig en krymper som må hevde seg for å føle seg stor. Var jeg deg - og ingenting nytter, ville jeg forsøkt å få datteren min til å velge andre venninner, oppfordre henne til å invitere hjem noen andre fra barnehagen f.eks. Besøke noen dere kjenner med barn på samme alder osv.

Jeg har hatt en oppvekst med bestevenninne med en sånn mor. Hvis jeg var bedre enn venninnen min på skolen måtte min venninne ha husarrest. I terapi oppdaget jeg hvor mye jeg fortsatt sliter med dette, hvor mindreverdig jeg alltid har følt meg.

[fyrlykt]

Ja jeg må forsøke det, jenta mi er så veldig sjenert så det er så vanskelig. Derfor tyr hun seg helst til henne som hun kjenner best, iom at de går i bhg sammen også.

Jeg har faktisk spurt i bhg om jenta mi kan bytte avdeling pga dette her, men de anbefalte ikke det fordi jenta mi er veldig avhengig av venninnen sin.

Hvilket pedagogisk personale er det som synes det er sunt at din datter er avhengig av sin venninne og fraråder en løsrivelse jo før jo heller?

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Hm... Antagelig ikke, for å være helt ærlig. Det er nok en fare for at hun vil se på det som kun et bevis på den endelige seieren.

Men da legger du ned mer innsats i å få ungen din til å få nye venninner. Be barnehagen om å bytte avdeling likevel. Det kan hende datteren din blir bedre av sjenansen når hun finner andre venninner som ikke er like opptatt av å dukke henne.

Og det er lov å si til moren at "Her er greia - enten må du tone ned ditt prestisjejag siden det at du dyrker frem vinnere, fremprovoserer at jeg og mitt skal sees på som tapere, i og med at du konkurrerer med oss. Og det er vi ikke interessert i, så da blir den andre konsekvensen at vi ser oss nødt til å legge ned en innsats for å skille barnet vårt fra ditt barn".

Hvordan er det forresten med andre som kjenner disse? Er det flere som synes de er slik? Har de mange venner ellers?

Ja det er det jeg også føler, at hun vil føle det som en seier.

Hun klarer ikke konkurrere med meg lenger (Hun var ekstrem til å tråkke på meg når jeg var veldig syk og langt nede) og det virker som om hun bruker barna nå i stedet.

Jeg prøver å vise at vi ikke lar oss affisere av det, men det påvirker oss mer enn jeg ønsker.

Jeg tror ikke de vil bytte om noe på avdelingene i bhg nå, det er siste året dems. Jeg har forklart situasjonen.

Jeg må rett og slett få henne til å se etter nye venner som du sier.

Dem har ikke så mange nære venner slik som oss nei, for vi er naboer med faren. (De flyttet fra hverandre for en stund siden, og moren bor heller ikke veldig langt unna)

Jeg vet ikke hva andre mener om dem.

Men hun sliter med arbeidkolleger alle steder hun kommer osv. så jeg skjønner jo at det ikke bare er jeg som mener hun er spesiell.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Moren er tydelig en krymper som må hevde seg for å føle seg stor. Var jeg deg - og ingenting nytter, ville jeg forsøkt å få datteren min til å velge andre venninner, oppfordre henne til å invitere hjem noen andre fra barnehagen f.eks. Besøke noen dere kjenner med barn på samme alder osv.

Jeg har hatt en oppvekst med bestevenninne med en sånn mor. Hvis jeg var bedre enn venninnen min på skolen måtte min venninne ha husarrest. I terapi oppdaget jeg hvor mye jeg fortsatt sliter med dette, hvor mindreverdig jeg alltid har følt meg.

Å herremin!! Det var en ekstrem variant av den type mennesker du har opplevd! Uff!

Venninnen din har sikkert ikke hatt godt av dette hun heller, det kommer en dag hvor de oppdager at andre mennesker overgår dem stort og da er det nok tøft å være oppdratt til å være best!

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Hvilket pedagogisk personale er det som synes det er sunt at din datter er avhengig av sin venninne og fraråder en løsrivelse jo før jo heller?

Jeg tror ikke dem ser hva venninnen gjør og hva det gjør med mitt barn. Det eneste dem har sett er at jenta mi er veldig avhengig av venninnen sin.

[Gjest Valnøtt]

Ja det er det jeg også føler, at hun vil føle det som en seier.

Hun klarer ikke konkurrere med meg lenger (Hun var ekstrem til å tråkke på meg når jeg var veldig syk og langt nede) og det virker som om hun bruker barna nå i stedet.

Jeg prøver å vise at vi ikke lar oss affisere av det, men det påvirker oss mer enn jeg ønsker.

Jeg tror ikke de vil bytte om noe på avdelingene i bhg nå, det er siste året dems. Jeg har forklart situasjonen.

Jeg må rett og slett få henne til å se etter nye venner som du sier.

Dem har ikke så mange nære venner slik som oss nei, for vi er naboer med faren. (De flyttet fra hverandre for en stund siden, og moren bor heller ikke veldig langt unna)

Jeg vet ikke hva andre mener om dem.

Men hun sliter med arbeidkolleger alle steder hun kommer osv. så jeg skjønner jo at det ikke bare er jeg som mener hun er spesiell.

Dette - sammen med at du ser at hun undertrykker datteren din osv sier meg ganske klart at det er lurt å bare jage denne damen - men man kan jo jage henne diskret. (min gamle sjef hadde et bra uttrykk. Han sa: Når vi ber noen dra til helvete så er kunsten å gjøre det så pent at de gleder seg til reisen).

Du kan finne nettverk til datteren din på andre arenaer. Se etter om det er mulighet for ridetimer noe sted, svømming, sjekk ut om dere har venner med barn som driver med noe jenta deres kan bli med på osv.

Og si fra til denne bærta at du ikke vil se din datter tråkket på og derfor vil be om at de kommer i forskjellige klasser neste år. Så ber du skolen om å ikke komme i samme klasse.

Og barnehageåret har jo nettopp begynt - klart barnehagen kan endre avdeling hvis det ellers kan la seg gjennomføre. Ett år er lenge nok til at jenta di blir trygg på seg selv i massevis før hun skal på skolen.

Dessuten - når du gjør dette så ser datteren din at mamma ordner opp og fikser ting - og da lærer hun hvordan hun skal sette grenser for seg selv og for andre senere i livet. Det kan være meget kjekt.

[fyrlykt]

Å herremin!! Det var en ekstrem variant av den type mennesker du har opplevd! Uff!

Venninnen din har sikkert ikke hatt godt av dette hun heller, det kommer en dag hvor de oppdager at andre mennesker overgår dem stort og da er det nok tøft å være oppdratt til å være best!

Nei, venninnne min led under det, hun var jo ikke best i alt, men kravet om å være best var stort.

[Gjest Valnøtt]

Moren er tydelig en krymper som må hevde seg for å føle seg stor. Var jeg deg - og ingenting nytter, ville jeg forsøkt å få datteren min til å velge andre venninner, oppfordre henne til å invitere hjem noen andre fra barnehagen f.eks. Besøke noen dere kjenner med barn på samme alder osv.

Jeg har hatt en oppvekst med bestevenninne med en sånn mor. Hvis jeg var bedre enn venninnen min på skolen måtte min venninne ha husarrest. I terapi oppdaget jeg hvor mye jeg fortsatt sliter med dette, hvor mindreverdig jeg alltid har følt meg.

Herregud! Stakkars små!

Det er utrolig hvor ille vi kan klare å rote det til for ungene våre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror ikke dem ser hva venninnen gjør og hva det gjør med mitt barn. Det eneste dem har sett er at jenta mi er veldig avhengig av venninnen sin.

Snakk med dem på nytt og be dem nok en gang å bytte avdeling. Eller kall inn til en samtale med barnehagen og moren til den andre. Barnehagen skifter kanskje syn når de hører moren legge ut om dyrkning av konkurranseinstinkt på småunger?

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Dette - sammen med at du ser at hun undertrykker datteren din osv sier meg ganske klart at det er lurt å bare jage denne damen - men man kan jo jage henne diskret. (min gamle sjef hadde et bra uttrykk. Han sa: Når vi ber noen dra til helvete så er kunsten å gjøre det så pent at de gleder seg til reisen).

Du kan finne nettverk til datteren din på andre arenaer. Se etter om det er mulighet for ridetimer noe sted, svømming, sjekk ut om dere har venner med barn som driver med noe jenta deres kan bli med på osv.

Og si fra til denne bærta at du ikke vil se din datter tråkket på og derfor vil be om at de kommer i forskjellige klasser neste år. Så ber du skolen om å ikke komme i samme klasse.

Og barnehageåret har jo nettopp begynt - klart barnehagen kan endre avdeling hvis det ellers kan la seg gjennomføre. Ett år er lenge nok til at jenta di blir trygg på seg selv i massevis før hun skal på skolen.

Dessuten - når du gjør dette så ser datteren din at mamma ordner opp og fikser ting - og da lærer hun hvordan hun skal sette grenser for seg selv og for andre senere i livet. Det kan være meget kjekt.

Hehe den sjefen må være kjekk hvis man holder seg inne med'n hvertfall

Det er veldig vanskelig for dem kommer i samme klasse, og den er for liten til å bli delt. Barnehagen er også såpass liten at om hun bytter avdeling så er dem oftest åpne og de vil ha mye kontakt uansett. Det mente ped. leder i bhg da.

En annen ting er at jenta mi er så sjenert at hun har vanskelig for å komme i kontakt med andre barn, det tar ekstremt lang tid.

Vi forsøkte med danseskole en gang, men der var det ingen hun kjente, og det endte med at hun gråt og ville derifra.

Det som er rart er at jeg ser jenta mi i meg akkurat som jeg ser moren til venninnen hennes i jenta si. Det er rart det der.

Men jeg prøver så godt jeg kan å rose og hjelpe henne på å bli mer frempå, men det tar veeeldig lang tid.

Iom at hun er slik så er jo det siste hun trenger en venninne som tråkker henne ned, så ja jeg har en stor jobb å gjøre.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Snakk med dem på nytt og be dem nok en gang å bytte avdeling. Eller kall inn til en samtale med barnehagen og moren til den andre. Barnehagen skifter kanskje syn når de hører moren legge ut om dyrkning av konkurranseinstinkt på småunger?

Ja jeg må forsøke å gjøre noe, men det er den biten med at avdelingene ofte er åpne og at de vil ha mye kontakt likevel.

Jeg får forsøke å skape mer avstand, og finne andre venner til henne

Det blir vanskelig der de MÅ være sammen sånn som bhg og skole, og det er jo der de er mesteparten av tiden så det er jo det som er det største problemet.

Jeg må ihvertfall ta det opp igjen med bhg.

[øverstkommanderende]

Makan til frekkhet! Denne moren oppmuntrer jo sitt barn til å fremstille andre barn som tapere, såre og tråkke på andre. Når jenta di (og du) til og med får sånt i deres eget hjem er grensen nådd, synes jeg.

Jeg har hatt et fosterbarn som var jevngammel med ett av mine egne barn, og konkurransen ville ingen ende ta. Begge hadde stort behov for bekreftelser, men konkurransebehovet var sterkt hos det barnet som kom vingeskutt til oss. Jeg følte at det slukte alt overskudd, hele hverdagen tilslutt... Prøver meg på noen råd, delvis ut fra egen erfaring.

Det er lett å prate, vanskeligere når man står i situasjonen og tross alt har et slags vennskapsforhold også, men jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med moren. Ikke i forbifarten eller når det "passet seg sånn", jeg ville gitt beskjed om at det er noe dere trenger å snakke om. Da har du gitt signal om at det er alvor, og kanskje tar hun til seg det du sier litt mer. Så ville jeg forklart at mitt barn blir lei seg osv, og at de barna som er trygge på seg selv ikke har behov for å hevde deg på den måten. De som kommer seg "opp og frem" er gjerne selvsikre, noe som betyr at de er trygge på seg selv. Noe som betyr at de må føle at de er gode nok! Som de er! Det hun driver med virker mot sin hensikt. Hennes barn kommer til å gå seg på en smell en dag, og den smellen har hun kanskje ikke forutsetninger for å takle.

Vinner du ikke gjennom med dette foreslår jeg å gi beskjed om at ok, hun må gjøre det hun mener er rett, men det må også du, og du ønsker ikke å ha det sånn i ditt hjem. I ditt hus gjelder dine regler, og det vil ikke bli akseptert der. Så hadde jeg snakket med ungene. Skal de leke sammen må det jo være for at de skal ha det kjekt sammen. Snakket litt rundt det... Sånn og sånn er det her, og de som vil være her må følge de reglene. Det er kjekkere å være sammen med noen som sier "så fint du tegner" enn noen som sier "min tegning er finere enn din". Man har lov å si "se så fint jeg har tegnet", men man har også lov å si "du også tegnet fint".

Til slutt hadde jeg snakket med mitt eget barn om hvordan hun kan takle disse situasjonene, at det er naturlig om hun blir lei seg når venninnen hele tiden skal være bedre, og at det er lov å si ifra. "Nå bare skryter du, det gidder ikke jeg å høre på", og gå derfra er en reaksjon man kan foreslå. Kanskje klarer hun å overse litt, og deretter bokstavelig talt ta avstand? Uansett hva du foreslår må det være på barnet ditt sine premisser, realistisk innenfor hva hun kan makte å gjennomføre.

Når jeg hører ungene begynne på "jeg var først/ best"- leksa klipper jeg rett av med en små-skarp kommentar om at det ikke er noen konkurranse. Når ting har begynt å tilspisse seg har jeg ofte gått inn og rolig sagt at hvis dere ikke har det kjekt sammen, er det jo ingen grunn til at dere skal leke sammen. Og BEGGE skal ha det kjekt! (det siste gjerne sagt med øynene i den man vet er synderen) Underforstått, dere blir NEKTET å være sammen om dere ikke blir enige. Også er det jo kjempeviktig å rose ønsket oppførsel!

Om ingenting annet hjelper bør du nok prøve å kutte kontakten så langt det lar seg gjøre, og på en så diplomatisk måte som mulig, siden jentene går i samme klasse og noe kontakt ikke er til å unngå.

Lykke til! =)

[Gjest hushora]

Høres ut som om du har litt mindreverdighetskompleks her. Mulig jeg tar feil, men får det inntrykket.

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Høres ut som om du har litt mindreverdighetskompleks her. Mulig jeg tar feil, men får det inntrykket.

Godt du kun har lest saken her da. De fleste andre rundt meg har sett virkeligheten. Familie, venner, hennes arbeidkolleger og hennes eks. Sier akkurat det samme som meg, så nei det er ikke jeg som har mindreverdighetskomplekser her.

[Gjest hushora]

Godt du kun har lest saken her da. De fleste andre rundt meg har sett virkeligheten. Familie, venner, hennes arbeidkolleger og hennes eks. Sier akkurat det samme som meg, så nei det er ikke jeg som har mindreverdighetskomplekser her.

Jeg tar det tilbake. Svaret var kun etter å ha lest hovedinnlegget ditt, der kunne det virke sånn. Har nå lest hele tråden og jeg har fått et litt annet inntrykk. Lykke til!

[Gjest Konkurranse mellom barn]

Jeg tar det tilbake. Svaret var kun etter å ha lest hovedinnlegget ditt, der kunne det virke sånn. Har nå lest hele tråden og jeg har fått et litt annet inntrykk. Lykke til!

Å takk! Begynte å lure litt nå på om det var noe jeg kunne gjøre annerledes likevel

[Gjest ikke å bry seg...]

Jeg har også følt på at venninner ville konkurrere i alt mulig - men jeg bestemte meg etter hvert at jeg ikke ville bry meg. Jeg så et bilde at jeg har en søyle oppover og venninna en søyle på siden - men vi kan begge nå så langt opp vi vil - det at hun gjør det bedre enn meg påvirker ikke hvor langt opp jeg kan komme og omvendt. Og jeg bestemte meg for ikke å bry meg om om hennes søyle var høyere enn min. Det var en grense mellom oss som hun ikke kunne overskride - om du forstår...

Du må bare lære barna dine noe lignende. Og så kan du jo dryppe litt når venninna er på besøk... Er lov å delta litt i oppdragelsen til nabounger.

[Gjest minnah]

Det virker ikke som dere to mødre har så mye positivt å tilføre hverandre, så dere burde kanskje ikke være venninner..? Om dere bor i samme nabolag og ungene skal begynne i samme klasse er det sikkert ikke så lett å unngå hverandre, men så lenge denne moren har verdier du ikke deler - ikke ha fokus på det da vel. La henne holde på, hold deg til ditt.

[fillolin]

Uff, ja, dette er slitsomt. Og litt flaut har det lett for å bli også, for det er jo så lett å gjennomskue at denne mamma'n ikke tror hun er bra nok som hun er, men hele tiden må prestere og dermed stiller sine mindreverdighetskomplekser ut til allmenn beskuelse. Jeg har selv fått et par koselige overraskelser idag og inspirert av det foreslår jeg at du overrasker dem litt. De trenger sikkert en klem både den store og den lille - slå latterdøra opp (som det står i eventyret), slå armene om dem og si at "det er superflott at du har fått til....... og jeg er så glad på dine vegne!, men det viktigste for meg er at du er du. Fortell meg hvem du er, ikke hva du gjør!". Eller noe sånt. Og så må det helst være uten reservasjoner og hjertelig, så klart og det er ikke så lett hvis en en stressa og flau på deres vegne, men hvis du tenker på noe morsomt samtidig går det kanskje greit

Og dette virker kanskje fjasete, men jeg mener det faktisk. Iallefall nå. Fortell oss hvordan det går, da vel! Lykke til!